En av de tingene jeg har savnet etter at jeg fant ut at jeg ikke tåler laktose og gluten, er potetsalat. Ikke den kjipe majonessuppa som du kjøper på boks i butikken, men den hjemmelagde som ingen grillkveld egentlig er komplett uten. Men en sommerdag i hagen til Frøken Fräken så tryllet hun plutselig frem en oppskrift som gjorde at ingen så mye som tenkte på å savne hverken rømme eller kefir eller majones (som ikke inneholder laktose men som bare ikke smaker særlig godt..). Og siden dere er verdens søteste lesere, så får dere selvsagt vite oppskriften:

♥ En god bolle kokte poteter
♥ Litt godt med olivenolje
♥ Masse ferske urter, særlig koriander
♥ Så mye hvitløk du orker
♥ Noen verv pepper
♥ En dæsj sterk sennep (dijon)
♥ Et halvt passe stort syrlig eple
♥ En purre eller noen vårløk
♥ En skvulp eplecidereddik

(Det halve eplet er dedikert til alle dere som friker ut når dere ser en oppskrift som ikke inneholder andre mål enn slumper og passelige mengder).

Illustrasjon: Memyselfandkai

# 3 kommentarer
|| Av Frøken Makeløs | Friday 3 July, 2009 | Gamle og nye perler | Tags: Frøken Fraken, glutenfri, laktosefri, potetsalat.

Kjole fra Oasis. Merkelig misfornøyd fjes. Nuf said.

# 4 kommentarer
|| Av Frøken Makeløs | Thursday 2 July, 2009 | Mote og sånn |

En dag under tropevarmen kom Frøken Fräken på spontant grillbesøk. Etter å ha fortært kylling, salat og maiskolber overlot vi Helten til fotballkampen på tv og kjørte en tur ut på Ormøya (eller deromkring.. jeg er - host - ikke så kjent utenfor ring 2). Og der tok jeg jammen mitt første bad for i år. Frøken Fräken er en knalltøff badeengel og hadde selvsagt hoppet uti under langt kjøligere forhold en ukes tid tidligere.

Her sitter den fine damen og speider utover solnedgangen. Jeg har sagt det før altså, men.. sommer i Oslo. Det er bare greia liksom.

# 6 kommentarer
|| Av Frøken Makeløs | Tuesday 30 June, 2009 | Livet liksom |

For en måneds tid siden var jeg faktisk på jobbintervju på selveste Slottet. Ja, det var den der Twitter-stillingen du vet; jobbe tett med Håkon og Mette-Marit for å se hvordan og hvorvidt de burde forholde seg til sosiale medier. I forlengelsen av dette så jeg selvsagt for meg hvordan gårsdagens antrekk-postene her på bloggen ville få en helt ny schwung over seg etter et par klesbyttekvelder med kronprinsessen. Det er jo sånt venninner gjør, ikke sant? For henne er jo sikkert en kjole fra H&M like eksklusivt som en fra Valentino er for oss andre.

Intervju på Slottet er ikke som andre intervjuer. Man spør en snill gardist om hvor man skal gå, må levere inn legitimasjon i bytte for et sånt ID-kort som skal klipses fast på den skjortelomma jeg aldri har (kan noen snarest utvikle slike kort som kan festes på dametøy?) og får beskjed om at man vil bli hentet nøyaktig tre minutter før intervjuet skal starte.

Imidlertid var det slik at venterommet den dagen var helt fullt av menn og etter å ha takket pent nei til deres tilbud om å sitte på fanget, så fikk jeg lov til å bli geleidet gjennom Slottets korridorer av en ny gardist opptil flere minutter tidligere enn planlagt. Hodet mitt var så konsentrert på hva jeg skulle si på intervjuet at jeg nesten mistet gardisten, som strente av gårde som om det var en helt vanlig dag. Hallais!

Innenfor førti meter høye dører fikk jeg nøyaktig tretti minutter til å overbevise om at jeg var rett person for jobben – eller i det minste rett person til å få komme på et andregangsintervju. Dit ville bare et par-tre kandidater få komme, fikk jeg vite – men både søkerliste, antall søkere og antall kandidater innkalt til førstegangsintervju var visst unndratt offentligheten. Man kan saktens lure på hvorfor denne informasjonen ikke var offentlig tilgjengelig – og i tillegg (selv om de helt sikkert har retten på sin side i denne saken) hvor åpne Slottet egentlig er for sosiale medier når de velger å hemmeligholde noe så trivielt som antall søkere til en stilling?

Oh well. Det blir ikke mitt problem, jeg var ikke blant de heldige få som fikk komme tilbake. Og selv om det hadde vært en unik sjanse og sikkert stor stas, så gråter jeg ikke. Kan hende fikk de til slutt somlet seg til å kikke innom Frøken Makeløs og konkluderte derfra med at et menneske som skriver en blogg som denne på ingen måte ville passet inn i en royal sammenheng. Det er for så vidt helt greit. Så får dere heller tåle at gårsdagens antrekk neppe noen gang vil være en kjole fra Valentino. Sukk.

(Og hvis du - hvem enn du er - som faktisk fikk jobben slumper til å lese dette, så vil jeg gjerne få gratulere. Heia deg, du er helt sikkert strålende flink og kan glede deg til massevis av utfordrende og morsomme dager på jobb!)

Illustrasjon: Picture Books

# 7 kommentarer
|| Av Frøken Makeløs | | Blogging og andre sosiale medier, Livet liksom | Tags: jobbintervju, kronprinsparet, slottet, twitter.

Det spilles Michael Jackson overalt i hele byen for tiden, og nå også her på bloggen. I denne videoen er han en ung mann på tretten år og aner neppe hva slags liv som venter på han. Det er jo så trist så trist alt sammen. Enhver generasjon har liksom sitt kjendisdødsfall; jeg husker da Kurt Cobain døde, førtiåringene husker John Lennon, femtiåringene husker Marvin Gaye og sekstiåringene husker John F Kennedy.

Hm, det ble jo en liste full av bare menn. Er det noen av dere som har sterke minner til da en kjent kvinne døde - unntatt Diana selvsagt?

Du verden, dette må være den mest morbide posten jeg har skrevet noen gang. Det må være tropevarmen som har tatt meg. Beklager det altså, lover å bli litt lystigere til neste gang.

# 14 kommentarer
|| Av Frøken Makeløs | Sunday 28 June, 2009 | Makeløs musikk |

I begynnelsen var alt veldig enkelt, den gang vi bare akkurat hadde blitt enige om å kjøpe leilighet sammen. De eneste kravene vi stilte var at det skulle være en treroms med balkong som lå sentralt i byen. Det var før vi begynte å se på boligannonsene. Jo mer vi så, jo mer kresne ble vi. Den ene leiligheten hadde en dårlig planløsning, den andre en skyggefull balkong. Og plutselig var det ikke nok å bo sentralt, vi ville flytte til et hyggelig strøk med trivelig utsikt også.

Det er omtrent som dating. Som fjortis er man temmelig ukritisk; er han sånn passe kjekk og i tillegg interessert så er man brått dødelig forelsket. Så møter man etterhvert flere menn, noen er snille, noen pene, noen rike og noen morsomme - og til slutt vil man ha alle gode egenskaper herfra og derfra komprimert sammen i en eneste mann. Det er mildt sagt en utfordring.

Men hei, jeg fant jo mannen jeg lette etter, da må det vel gå an å finne leiligheten også?

Illustrasjon: Panteropinco

# 1 kommentar
|| Av Frøken Makeløs | Friday 26 June, 2009 | Livet liksom | Tags: flytte, kjøpe leilighet.

Det slår meg hvor utrolig klumpete ting har en tendens til å være. Skjer det gode ting så skjer det bare gode ting, og skjer det kjipe ting så skjer det liksom bare kjipe ting. Yin og yang er visst fullstendig fraværende på dette området.

I fjor var et temmelig miserabelt år for min del. Jobbsituasjonen var traurig og deprimerende, prosjektene mine stoppet opp, den ene leverandøren vår gikk konkurs og ingen visste hvilken retning vi gikk i. Jeg gråt nesten daglig i månedsvis, ingenting gikk etter planen, forholdet jeg var i fungerte ikke og jeg var delvis sykmeldt store deler av året. Alt stod liksom i stampe, det føltes som jeg svømte i gjørme og ikke klarte og komme noe steds hen.

Helt på slutten av fjoråret møtte jeg Helten og voilá; gode ting begynte å trille i min retning. Jobbprosjektet ble gjenopptatt og en sekretær ble ansatt for å gjøre mine rutineoppgaver sånn at jeg bare kunne konsentere meg om å være  prosjektleder. Jeg har fått en ny liten Makeløs Nevø, jeg har blitt kjent med nye, fabelaktige mennesker, jeg løper på vsininger sammen med den fineste mannen jeg vet om og jeg planlegger jobbreise til både Uganda og Thailand i løpet av høsten. Bare den siste uken har jeg solgt leiligheten min til over takst, fått igjen masse penger på skatten, kommet inn på deltiddstudie i nettjournalistikk i Bodø og hatt kanskje den fineste helgen i mitt liv (bilder derfra kommer senere). Det er så man begynner å lure på om det er virkelig, alt sammen.

Som jeg har skrevet før så tror jeg ikke sånt er helt tilfeldig. Uten at jeg skal påberope meg løsningen på noe som helst, så vet jeg at hvis jeg ikke hadde tatt tak i ting (og i meg selv!) så hadde livet antagelig vært temmelig trist fremdeles. Endringer kommer som regel ikke trillende inn i livet helt av seg selv, det handler om hvilke valg man gjør og hva slags fokus man har. Har man først kommet inn i et positivt spor, så baller det lett på seg med gode ting.

Jada, jeg vet at dette er lett å si når jeg har det så bra og sola skinner og Helten min er den fineste i hele verden - og jeg kan selvsagt ikke garantere deg at drømmejobben eller drømmekjæresten venter deg bak neste sving. Men hvis du ikke tar tak i de kjipe tingene og tar noen nødvendige (men kanskje smertefulle og vanskelige) valg, så er det hvertfall temmelig usannsynlig at at du oppnår det du drømmer om.

Illustrasjon: Scribblesquid

# 9 kommentarer
|| Av Frøken Makeløs | Thursday 25 June, 2009 | Livet liksom |

Luksusfølelsen kommer krypende idet sommeren inntar Oslo, Helten har sommerferie og jeg har en fleksibel arbeidsgiver som tillater en impulsiv fridag i anledning finværet. Så tar man med seg grillmat og vin og bok og tar ferga ut i Hovedøya hvor man tilbringer timevis med å gjøre absolutt ingenting i verdens beste selskap.

Når man så reiser hjem igjen er man lykkelig blitt en leilighet fattigere og er samtidig adskillige skritt nærmere en ny tilværelse som samboer. Det eneste jeg lurer på er når jentene i Oslo begynte å sole seg toppløse igjen. Ble vi ikke ferdige med det på nittitallet liksom?

# 12 kommentarer
|| Av Frøken Makeløs | Wednesday 24 June, 2009 | Livet liksom |

Ny spilleliste på Spotify i dag! Og i den sammenheng passer det jo fint å spørre om dere som ikke bruker Spotify føler dere trakassert og tråkka på av at jeg legger ut noen Spotify-lister fra tid til annen? Vel, som plaster på såret får dere hvertfall videoen til en av de aller fineste sangene på dagens liste, nemlig Norman Palm sin versjon av Boys don’t cry (The Cure).

Spillelisten heter Makeløse coversanger og er laget med finfin hjelp fra gode Twittervenner. For spesielt interesserte googlere så inneholder den disse sangene:

The Ditty Bops: Bye bye love
Jim Stärk: You’re the one that I want
The bird and the bee: How deep is your love
Norman Palm: Boys don’t cry
Nouvelle Vague: Dance with me
Anna Maria Espinosa: Girls just wanna have fun
James Taylor: Everyday
Wanda Jackson: I’m a believer
Timo Räisänen: Didn’t we almost have it all
Willie Nelson: Always on my mind
The Concretes: Back for good
José Gonzales: Love will tear us apart
Bertine Zetlitz: Islands in the stream
Shawn Colvin: Every little thing (he) does is magic
Various artists: Your body is a wonderland
The Cranberries: (They long to be) Close to you
Catherine Feeny: I’m on fire

# 11 kommentarer
|| Av Frøken Makeløs | Tuesday 23 June, 2009 | Makeløs musikk | Tags: cover, spilleliste, Spotify.

Sukkersøt vestkantpike i rosa og hvitt, med perleøredobber og mammas gamle fake Chanelveske. Dessuten har jeg kjole fra S’nob, sko fra Din Sko, armbånd fra Sjarm og cardigan fra H&M.

# 4 kommentarer
|| Av Frøken Makeløs | Monday 22 June, 2009 | Mote og sånn |