Blogging får fram det verste i meg


I går så jeg den nye filmen om Harry P, stor stas! Jeg ga opp å lese bøkene ca 350 sider inn i bok nummer fire, så det er mulig at jeg roter litt med persongalleriet, men så vidt jeg kan huske er det Sirius som forteller Harry at ingen mennesker er bare snille eller slemme, alle har litt av begge sider i seg. Og det er hva du handler ut fra som avgjør hva slags menneske du er. Flott.

Jeg er også både litt snill og litt slem, forhåpentligvis mest snill. Men i det siste har jeg begynt å lure på om denne bloggingen er bra for meg, for den får virkelig frem de kjipe sidene i meg. For eksempel slenger jeg med bloggleppa litt innimellom, både til folk som har fortjent det og til folk som ikke har fortjent det. Jeg generaliserer og moraliserer med løftet pekefinger, overbevist om jeg har monopol på sannheten. Noen ganger kamuflerer jeg det jeg skriver så det skal se ut som det er en generell observasjon, mens inspirasjonen egentlig kommer direkte fra folk jeg har møtt. Ikke så trivelig i grunnen.

Men det verste er ikke det jeg selv skriver, det er all luskingen jeg bedriver rundt på andres blogger. Hvorfor får han flere kommentarer enn meg, og hvorfor ligger hennes post blant de mest leste på bloggrevyen - hun skriver da ikke særlig bra? Misunnelse og smålighet er enormt lite sjarmerende, selv om jeg (til nå) har holdt det for meg selv. Jeg har til og med lusket rundt på andres blogger og sett hvor mange besøkende de har, for så å sammenligne det med hvor lenge de har blogget og selvsagt blitt grinete hvis jeg har skjønt at de har flere lesere enn jeg. Ikke blir jeg særlig blid om jeg vinner disse innbillte konkurransene heller, hvertfall ikke lenge av gangen. I grunnen er det en håpløs kamp som aldri kan ende med annet enn misnøye og grønn sjalusi. Men så klarer jeg liksom ikke å slutte heller.

Kjære vene, jeg vet ikke om jeg tør å poste dette - da mister jeg vel de få leserne jeg har. Eneste håpet nå er at noen av dere står frem som like usympatiske som meg. Inntil videre stikker jeg på roadtrip og blir borte fra bloggverden i en ukes tid. Det har jeg nok godt av. Og dere også.
Nei vent, jeg har ombestemt meg!

22 Comments | In: Blogging og andre sosiale medier | | # | By Frøken Makeløs on July 30, 2007



Feriebilder


Øverste rad fra venstre:
1. Ferievennen klatret opp sykt mange trappetrinn til toppen av Stephansdomen og tok bilde av Wien ovenifra
2. Fra parken ved Schloss Schönbrunn, hvor alt var gigantisk stort.
3. Ferievennen ved Schloss Schönnbrunn. Yaaahh.
4. Gamlebyen i Bratislava
5. Himmelen i Slovakia var så blå, så blå!

Nederste rad fra venstre:
1. Vi besøkte en halvskummel krypt
2. Slovakiske statuer på rad og rekke
3. Frøkna is striking a pose ved fontenen der Julie Andrews synger I have confidence (infoen kommer selvsagt fra min eksellente SoM-guidebok)
4. Utsikt over vakre Salzburg fra byens fort
5. Hadde bare alle McDonald’s-skilt vært like fine som denne!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

5 Comments | In: Diverse | tags: , , , . | # | By Frøken Makeløs on July 28, 2007



Frøkna sjarmeres i senk


Makeløs niese (snart fem år): Du bor helt alene du, tante.

Frøken M: Mhm, det vet du jo. Du har jo vært på besøk hos meg mange ganger.
Makeløs niese: Det er dumt at du må bo alene.
Frøken M: Ja, men det går jo fint. Jeg klarer meg jeg.
Makeløs niese (tenker): Men.. du kan få meg hvis du vil? Vil du det?

2 lesere liker denne posten
Nei vent, jeg har ombestemt meg!

8 Comments | In: Stolt tante | tags: , . | # | By Frøken Makeløs on



Kan man komme for sent til en begravelse?


Jeg våkner med stressa hjertebank etter å ha drømt at jeg kommer for sent til dagens begravelse. Tøysedrøm, jeg er riktignok litt sent ute til avtaler av og til men aldri når jeg skal noe viktig. Og det å begrave faren til en venninne er viktig. Dessuten skal ikke begravelsen begynne før klokken to, så jeg har god tid.

Hører t-banen skramle inn på perrongen akkurat litt tidligere enn beregnet. Løper så fort jeg kan på høye hæler bort til stemplingsautomaten og småstormer bort til vogna. Trykker febrilsk på døråpneren mens banen skramler ut fra perrongen på vei til neste stasjon. Fuck! Neste bane går ikke før om 12 minutter, den har jeg ikke tid til å vente på.

Strener ut av stasjonen og ned mot bussene og rekker akkurat å se 31-bussen kjøre forbi. Tramper sinna den ene hælen hardt ned i asfalten - hvor mye uflaks er det mulig å ha? Heldigvis skimter jeg trikken der oppe i gata, ok så stopper den ikke utenfor Oslo S men den bringer meg hvertfall til byen.

Lystavlene på Oslo S forteller meg at de bygger nytt dobbeltspor og at det derfor blir buss for tog fra Skøyen og vestover. Erfaring forteller meg at dette kan komme til å ta tid. Klokken på mobilen stemmer ikke med armbåndsuret som ikke stemmer med NSB sin lysklokke, så det er umulig å si akkurat hvor dårlig tid jeg har til begravelsen men jeg vet at sjansen for å komme for sent øker med hvert minutt. Og man kommer virkelig ikke for sent til en begravelse.

Jeg sitter på toget og tripper. Jeg sitter på bussen og tripper. Jeg forbanner alle som skal av og på, jeg ser stygt på alle som kan utgjøre den minste forsinkelse. Klokken i bussen tilsier at jeg bare har veldig dårlig tid, min egen klokke tilsier at jeg har kritisk dårlig tid. Hva gjør jeg hvis jeg kommer for sent? Står utenfor kirken og venter? Lister meg respektløst inn?

Jeg beiner ut av bussen med retning taxiholdeplassen så fort det overhodet er mulig å løpe med ni og en halv ekstra cm under hælene. Holdeplassen er tom, ikke en taxi i sikte. Jeg klikker snart lunatic av dette, hva har jeg gjort for å fortjene så mye uflaks på en og samme dag? Jeg småløper nedover gaten, og hell og lykke - 100 meter lengre nede kommer en bil kjørende med lys på taket. Jeg praier taxien, setter ett ben inn i baksetet og ber han kjøre meg til kirken. Det går ikke, sier sjåføren, han må kjøre bort til holdeplassen. Det er ingen der! sier jeg - sikkert alt for høyt. Joda, det er det, sier han. VÆR SÅ SNILL, roper jeg fortvilet. Jeg skal i en begravelse, den begynner klokken to! “Du må gå bort til holdeplassen, sier han.

Jeg moser bildøra igjen med all min desperasjon og begynner å jogge tilbake til holdeplassen. Sjåføren begynner å kjøre og idet han passerer meg ruller han ned vinduet og sier “Du hakke noe å være sur på meg for”. Frekke satan! Er det ikke mulig å være litt fleksibel?!

Tilbake på taxiholdeplassen er det selvsagt ingen mennesker, tre ledige taxier og sadistjævelen sitter i den forrerste bilen. Jeg gir blanke, akkurat nå orker jeg ikke forholde meg til noe annet enn å komme meg til kirken. Han gir ikke blanke - når jeg for andre gang prøver å sette meg inn i bilen hans sier han at jeg får ta taxien bak, jeg som er så sur. Herregud - hvem er det som er blid når man skal i begravelse - og i tillegg er sykelig sent ute fordi universet har bestemt seg for å fucke opp?

Jeg kommer meg inn i bilen bak og sjåføren der lurer på hva som skjedde med han i bilen foran. Ville han ikke kjøre deg? sier han. Hikst. Snufs. Hikst. Nei, sier jeg. Jeg er så sinna, så stressa og så desperat at jeg sitter i taxien på vei til kirken og griner. Vel pleier jeg å tørke mye tårer i begravelser, men ikke før seremonien begynner.

Jeg er lister meg som soleklart sistemann inn i kirken - men jeg rekker det, de har ikke begynt ennå. Og på vei tilbake har jeg betraktelig mer flaks med transporten.
Nei vent, jeg har ombestemt meg!

11 Comments | In: Livet liksom | | # | By Frøken Makeløs on July 26, 2007



Sommer, det er det som er bra!


Da er jeg tilbake fra vakre og varme (38 grader) Wien og rekker såvidt en snartur innom bloggen før jeg klyver ombord på toget til vestlandet og familieidyll i morgen.

Jeg har hatt en særdeles hyggelig byferie, og det viser seg at jeg er langt mindre trollete på tur når jeg bare ikke spiser sånn mat jeg ikke tåler. Jeg har nemlig vært en liten kjiping på ferie før, noe som kanskje ikke er så rart ettersom jeg har drasset rundt på en misfornøyd kropp. Men nå!
Wien var altså vakker og varm med hyggelige folk og mye kokt kjøtt som vi unngikk etter beste evne (kjøttet, ikke folkene). På mandag tok vi båten til Bratislava og brukte pinlig mange hjerneceller på å finne ut at det er hovedstaden i Slovakia. Slovakisk Cola kan visstnok ikke anbefales men ellers er det et storartet land med helt sykt mange vindmøller.
I går flyktet vi fra heten i Wien og tok toget til Salzburg. Utrolig nok er folk der åpenbart ikke særlig stolte av at die wunderschöne Sound of Music ble spilt inn i og rundt byen, alt turistfokus er på han der semikjente Mozart-fyren. Det fins en (èn!!) Sound of Music-tour daglig som tar fire timer og som vi aldeles ikke rakk på dagsturen vår. Men min snille ferievenn kjøpte SoM-guidebok til meg så da var alt i grunnen ganske fint likevel.
Ellers har det vært to røde tråder i denne ferien; den ene er keiser Franz Josef som poppet opp både her og der (ikke i levende live altså) og den andre er Frøken Fotomodell. Tror det fins noe sånt som 150 bilder av meg på min ferievenns kamera og dere skal vel ikke se helt bort fra at et par av dem muligens dukker opp her. O lykke..?
I morgen stoler jeg altså på at NSB sender meg rett i armene på storfamilien Makeløs som oppholder seg på en hytte en god del lengre vest enn Oslo. Sommer altså! Det er så bra!
Nei vent, jeg har ombestemt meg!

15 Comments | In: Livet liksom | tags: , , . | # | By Frøken Makeløs on July 19, 2007



Leaving on a jet plane


Frøkna forlater nå landet og setter kursen mot Wien. Skal henge rundt der en liten uke med en kompis, det blir enormt bra! Har booket oss inn på en fancy suite faktisk, og mast meg til en dagstur til Salzburg. Alle kultiverte mennesker vet jo at Sound of Music ble spilt inn der og siden jeg er blodfan skal jeg selvsagt på SoM-tour. The hills are alive!

Etterpå blir det intens familieidyll på hytta, så det blir svært stille i denne bloggen en stund fremover. God sommer alle sammen!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

7 Comments | In: Livet liksom | tags: , , . | # | By Frøken Makeløs on July 13, 2007



Hvorfor noen gutter ikke lar høre fra seg


Det har jo hendt at jeg har truffet gutter som har sagt at de skal ringe og så har de ikke gjort det. Kanskje de til og med ikke har sagt at de skal ringe, men så har de hatt lyst til å ringe likevel. Poenget er hvertfall at jeg aldri har hørt noe fra dem. Og nå vet jeg hvorfor!

Det viser seg nemlig at en av fjellturjentene jobber sammen med ei som har samme navn som meg. Vi er bare tre stykker i Oslo med likt for- og etternavn, så det er ikke sånn supervanlig. Og denne navnesøsteren har visstnok opptil flere ganger blitt oppringt av menn som har truffet en med navnet vårt og som prøver å få tak i vedkommende. En av gutta var etter sigende ganske så påståelig og ville ikke gi seg da min navnesøster sa han hadde fått tak i feil person, uansett om navnet var riktig.

Dette er jo både oppløftende og deprimerende opplysninger på en gang. Det er jo glimrende å få vite at noen av dem som bare ble borte kanskje faktisk prøvde å få tak i meg. Hvorfor de bare gadd å ringe en av oss tre med samme navn er jo litt mystisk, men likevel. Samtidig er det litt kjipt å tenke på at de faktisk hadde lyst til å møte meg, men så ble det ikke noe likevel.

Men når alt kommer til alt så er dette strengt tatt ikke så mye mer enn en morsom historie, ettersom jeg har glemt alle de som ikke ringte (selektiv hukommelse er skikkelig gull) og jeg kan ikke selv etter å ha anstrengt meg litt komme på en eneste gutt jeg virkelig syns det var synd jeg ikke fikk møte igjen. Vel, lesson learned er hvertfall å huske å gi riktig telefonnummer når man treffer noen av interesse.

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

8 Comments | In: Singlesnakk | | # | By Frøken Makeløs on



Om å sjekke ut et hotell med direktøren


I forbindelse med seminaret omtalt i posten under skal middelaldrende mannlig direktør og jeg sjekke ut det hotellet vi planlegger å la gjestene våre bruke i Oslo. Og det er jo viktig å si fra til resepsjonisten hvor man skal når man forlater kontoret:

Han: Frøken M og jeg skal bare sjekke ut et hotell. Vi er tilbake om en time.

Jeg: Det der hørtes ikke så bra ut.

Han: Nei, det gjorde det virkelig ikke.

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

4 Comments | In: Diverse | | # | By Frøken Makeløs on July 12, 2007



På befaring i Fredrikstad (just another manic Thursday)


0846: Surrer som vanlig med veien fra t-banen på jernbanetorget til Oslo S. Mystisk nok er det aldri noe problem å finne frem motsatt vei.

0923: Er på vei til Fredrikstad med toget. Skal ha møter med diverse folk og sjekke ut hotell, spisesteder osv i forbindelse med seminar i september. Jeg stirrer ut av vinduet og tenker på Nydelig Gutt som jeg datet i vår. Det er latterlig, jeg må snart slutte å drømme om han.

1015: Har møte med sjarmerende ung kjøkkensjef som flørter og blunker og skravler nonstop. Han anbefaler meg en baker oppi gata som selger bra glutenfritt brød. Når jeg skal gå sier han at jeg gjerne må komme innom hotellet senere på dagen hvis det begynner å regne, så skal jeg få låne paraply.

1217: Snakker med ei som jobber på en båt jeg vil leie til seminaret. Hun sier at hvis jeg kommer innom igjen senere på dagen skal hun spandere øl på meg. Folk i denne byen er så hyggelige!

1302: Spiser lunsj på et sted som spiller Elton John. Høyt. Kontinuerlig.

1411: Vandrer gatelangs med god tid. Fredrikstad er en utrolig koselig by - jeg lurer på hvordan arbeidsmarkedet og boligprisene er her?

1420: Stikker innom bakeriet og kjøper to frosne glutenfrie brød. Går tilbake på hotellet og spør om jeg kan låne plass i fryseren deres i noen timer så ikke brødene tiner. De er overstrømmende hyggelige og låner villig vekk fryserplass.

1447: Tar båten til Gamlebyen.

1501: Har møte med nok en hyggelig og serviceminded person. Jeg tror jeg elsker denne byen.

1550: Kollega i Bangkok ringer og har akkurat fått vite at jeg snart tar fire ukers sommerferie. Han har derfor mailet meg masse jobbgreier som MÅ gjøres i morgen ettersom det er siste dagen min på kontoret før ferien. Jeg hadde planlagt superkort jobbedag i morgen siden leiligheten ser bomba ut og flyet mitt til Wien går kl sju lørdag morgen og jeg har selvsagt ikke pakket. Bummer.

1600: Sitter ved kanonene på Fredriksten festning og skravler med mamma i telefon. Er så blid og fornøyd at jeg ikke skjønner at hun er ironisk når hun beskriver Fredrikstaddialekten som sjarmerende.

1740: Ringer en jeg skulle møte 1730 som ikke har dukket opp. Hun holder på å pakke til sommerferien og har glemt å følge med på klokka. Jeg begynner å få dårlig tid hvis jeg skal rekke toget hjem til Oslo kl 1835.

1755: Småløper til hotellet for å hente brødene. Småløper til stasjonen.

1825: Fremme på stasjonen. Mannen på Narvesen sier at toget til Oslo går fra perrong nummer 1 - om en time. Fuck.

1840: På vei til busstasjonen i taxi.

1845: Bussen til Oslo har akkurat gått. Neste går kl 1950. Hva slags helvetes sted er dette egentlig??

1855: Kommer heseblesende inn på Peppes og bestiller glutenfri pizza. Leser bandomtalene i Månefestivalens gratisavis. Herregud så dårlig de skriver. Har ikke norske orddelingsregler kommet til denne avkroken av en by?

1920: Rekker ikke å spise opp pizzaen så jeg står utenfor Peppes og venter på taxi mens jeg spiser pizza fra kartongen. Føler meg som hun der grådige jenta som aldri får nok mat og som spiser rester lenge etter at alle andre er ferdige med måltidet. Not so hot.

1930: Står på perrongen og spiser mer pizza fra kartongen. Er utrolig glad jeg ikke kjenner noen i denne byen.

1935: Er så selfobsessed (og fortsatt ganske pissed) at jeg ikke skjønner at dame med barn trenger hjelp for å komme seg ombord på toget. Ender opp med å holde en gentleman sin kaffekopp mens han gjør sine barnevognløftende plikter.

1958: Ser sola som glitrer i sjøen ved Moss. Hvem ante at Østfold var så vakkert?

2001: Tenker på at jeg tenkte på Nydelig Gutt i dag morges. Gleder meg vilt til å møte han som vil få meg til å glemme Nydelig Gutt. Sjekker ut de glutenfrie brødene - de er ikke frosne lengre. Pokker.

2040: Sitter rett overfor vanvittig kjekk mann av typen høy og mørk på t-banen. Vi smugkikker på hverandre. Han går av på samme stasjon som meg. På perrongen snur han seg for å se om jeg ser på han. Det gjør jeg. Vi smiler for oss selv og går hver vår vei.

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

10 Comments | In: Livet liksom | | # | By Frøken Makeløs on



Scootere og sko


Frøken kjekk: Døh, seriøst. Hvor mange scootere har du’a?

Scootergutt: Fem

Frøken frekk: Fem? Hva skal du med alle dem? Du kan jo ikke kjøre mer enn en om gangen uansett!

Scootergutt: Vel. Hvor mange par sko har du?

Frøken kvekk: Eh. I rest my case.
Nei vent, jeg har ombestemt meg!

7 Comments | In: Mote og sånn | | # | By Frøken Makeløs on July 11, 2007



« Previous