Det fins folk jeg lurer på hvor har blitt av, det virker som de bare har forsvunnet uten at noen har lagt merke til det. Jeg er litt usikker på hvem de egentlig er – eller var – men likevel føles mange av dem som gamle kjente.
Den første som herved meldes savnet er Guri Malla. Guri var ofte til stede der det skjedde noe overraskende og uventet. Litt som en proaktiv journalist med ekstreme talenter innenfor det å forutse hvor det kom til å skje noe, var Guri alltid på pletten og hjalp folk når de trengte å få uttrykk for beundring eller forbauselse.
Den neste i savnet-rekka er Søren Klype. Søren var ikke like positiv innstilt til livet som Guri, han dukket ofte opp når noe hadde gått litt skeis og folk var sinna. Han var ikke venn med de tøffeste gutta men trivdes godt i selskapet til eldre kvinner og Montebellianere.
Duste Mikkel var ikke særlig populær, er jeg redd. Folk så på han som litt av en tomsing og han ble ofte observert sammen med mennesker som nok ikke akkurat var de skarpeste knivene i skuffen. Innimellom hang han også sammen med folk som gjorde ukloke ting eller som dummet seg ut.
Viktig Per var av et helt annet kaliber. Han var i grunnen en ganske oppblåst type som alltid trodde at han var bedre enn alle andre. Som regel hadde ikke disse antagelsene noen særlig forankring i virkeligheten og Per var dermed dessverre en fyr med svært få venner.
Den siste som etterlyses er Gutten i Røyken. Det er uvisst om han faktisk vokste opp i Røyken men det som hvert fall er sikkert er at han alltid opptrådte med en sky av røyk rundt seg. Hvem han egentlig var er høyst usikkert, og enkelte vil nok hevde at han selv var svært bevisst på å opprettholde en viss mystikk rundt sin egen person.
Hvor ble de av, alle sammen? De kan verken ses eller høres lengre og det virker ikke som de er særlig dypt savnet heller. Har de gått under jorden og mens de venter på at nye eller gamle venner skal finne dem igjen? Er de døde? Sover de? Har noen kidnappet dem? Eller lever de herrens glade dager der ute et sted sammen med Ruskomsnusk, Nifs og Sosekopp?
27 Comments | In: Ting jeg ikke visste | | # | By Frøken Makeløs on August 30, 2007
Som kjent var jeg og prøvesang for et kor på tirsdag. Jeg antar at dere nærmest dør av spenning etter å få vite om jeg blir korjente eller ei og jeg skal ikke være kjip og la være å fortelle hvordan det gikk.
Det gikk dårlig. Eller, jeg kom ikke med men jeg er ikke så sikker på om det egentlig er så ille. En ting er jo at det etter mange år med totalt fravær av forpliktende fritidsaktiviteter virker litt skummelt å måtte prioritere faste ukentlige korøvelser, øvelseshelger og konserter. Kanskje jeg ikke hadde taklet presset?
Dessuten var jeg samme dag på den første av det som forhåpentligvis blir en lang rekke av pubquizer med mine eksellente venner. Ettersom jeg dessverre (foreløpig?) ikke er særlig god på å være to steder på en gang så ville quiz måttet ryke hvis jeg hadde kommet med i koret og det ville vært ganske leit.
(Og sist men ikke minst så hadde korøvelsene kommet i veien for So you think you can dance som er mitt favoritt-tv-program, men det tør jeg ikke si høyt.)
5 Comments | In: Livet liksom | | # | By Frøken Makeløs on
Det er ikke meg det er noe galt med, det er alle de andre. Noen dager er verden befolket av idioter og alt og alle er plagsomme. Her er topp ti-listen over de verste jobbirritasjonene:
1. Når alle penisforlengende mailer havner i innboksen min i stedet for i spamfilteret
2. Når de jeg trenger å snakke med stadig sitter og skravler inne på en annens kontor. ”Møte” du liksom – du lurer ikke meg!
3. Når telefonen ringer og vedkommende i den andre enden av linja er sinna før jeg har rukket å si hallo. Å snakke i telefon med noen som tygger tyggis rett inn i røret er heller ingen höjdare
4. Når noen har spist opp all frukten
5. Samtalesnyltere i lunsjen. En samtalesnylter er en som bare sitter og hører på det som blir sagt uten å bidra til at lunsjen blir et hyggelig avbrekk i arbeidsdagen
6. Når man blir forstyrret midt i en viktig kaffepause
7. Når kopimaskinen ikke virker, selv etter at jeg har (forsøkt å) reparert den. Særlig hvis feilen oppstod da den som var før meg holdt på å kopiere, og vedkommende bare har gått fra problemene
8. Møteplagere. De snakker masse om irrelevante ting som de har opplevd og er kritiske til alle nye ideer uten å komme med noen forslag selv. Skaper dårlig stemning og ekstremt lange møter
9. Når det er tomt for kaffe. Det er mer enn en irritasjon forresten – det grenser mot krise
10. Folk som ombestemmer seg tusen ganger og gir en million beskjeder og kontrabeskjeder i løpet av en planleggingsfase
12 Comments | In: Dette vil jeg gjerne ha sagt | | # | By Frøken Makeløs on August 29, 2007
Dagens lunsjsamtale var sykere enn på lenge. Det liker jeg.
Først snakket vi om alternative karriereveier for en fotointeressert kollega. Etter å ha slått fast at det er mulig å overleve som matfotograf og dessuten fått vite at det fins folk som er eksperter på å lage erotiske kaker, ble konklusjonen selvsagt at hennes fremtidige nisjebaserte karriere vil være å jobbe som erotisk matfotograf. (Om det da er fotografen som er erotisk eller om det er maten som er det, kan jo diskuteres).
Videre snakket vi om amming (for diskret offentlig amming, mot å legge igjen bæsjebleier på kafebordet når man går). Fascinerende nok viser det seg at amming aldeles ikke er reservert kvinner som har født. Ikke bare kan kvinner som ikke (nylig) har født begynne å produsere melkefremkallende hormoner ved å være mye sammen med nybakte mødre og/eller deres barn, men menn kan også klare å klemme ut en melke-lignende substans fra de tidligere antatt ubrukelige brystvortene sine. Det er bare snakk om nok stimuli over et par uker eller store nok mengder anabole steroider.
Jeg skulle ønske alle lunsjer var like underholdende.
5 Comments | In: Livet liksom | | # | By Frøken Makeløs on
Jeg er flink i jobben min. Noen ganger er jeg strålende genial og andre ganger litt lat, men sånn stort sett er det ingen som har noe å klage på. Det er det heller ingen som gjør. Samtidig er det i grunnen svært sjelden at noen sier at jeg er flink eller at jeg gjør en bra jobb.
Det de tvertimot sier er at jeg har fin kjole. At jeg har en søt te-kopp og at de vil at jeg skal lære dem å sette opp håret sitt sånn som jeg gjør. “Så fin du er i dag” er en gjenganger. Og det er hyggelig det altså, men det føles jo litt pussig å få de samme tilbakemeldingene på jobb som man får ute på byen.
Så da lurer jeg på om jeg bruker opp positiv tilbakemeldingskvoten min på jobben på fine klær og sko eller om det ikke hadde vært noe hyggelig å høre i det hele tatt hvis jeg begynte å kle meg som en slubbert. Burde jeg være glad for at kollegaene mine syns jeg har en fin garderobe eller burde jeg være grinete fordi ingen sier at jeg er dyktig i jobben min?
14 Comments | In: Livet liksom | | # | By Frøken Makeløs on August 28, 2007
I dag skal jeg prøvesynge for et kor. Korjenter har kanskje ikke det tøffeste imaget i verden men når jeg nå engang har lyst til å synge og definitivt ikke er keen på hverken Idol-audition eller popstjernekarriere så er det liksom ikke så mange alternativer igjen.
Jeg har prøvesunget for kor to ganger før. Første gang var jeg sju år og seilte forbi åtteårsgrensa i jentekoret hjemme fordi jeg var en smart liten kid som lærte å lese som femåring. Det er jo åpenbart viktig å kunne lese sangtekster når man skal synge i kor og frem til min entré trodde ikke dirigenten at sjuåringer kunne det.
Andre gangen gikk det skikkelig dårlig. Det var femten-seksten år senere og ingen av kor-representantene var påtagelig imponerte over mine leseferdigheter. De var ikke imponerte over min klokkeklare sangstemme heller, men heldigvis har jeg selektiv hukommelse og har glemt hele prøvesyngingen.
Det er flaks for hvis ikke hadde jeg vært skikkelig nervøs i dag. Nå er jeg bare skikkelig cool lissom. Trala!
8 Comments | In: Livet liksom | | # | By Frøken Makeløs on
Hva er det med all denne syklingen som folk har begynt med? I fjor visste jeg ikke bedre enn at jeg trodde at Birken var noe man tilbakela på ski og i år kjenner jeg opptil flere som faktisk sykler disse 91 kilometrene.
Som jeg har beskrevet i et par poster nå så er jeg ikke så veldig glad i sykkelen min for tiden. Det er en møkkasykkel (og det har ingenting med mine reparasjonstalenter å gjøre) som jeg hater intenst etter å ha tråkket de få kilometrene hjem fra jobb. Hvorfor gidder folk å sitte på et sånt treskeverk i mange mil - for moro skyld?
Dessuten har jeg hørt at menn kan bli sterile av sykling. Eller var det impotente? Uansett, på sykkelen min er det et hull midt i setet. Dette skal visstnok gjøre underverker for spermiene men jeg mener - det sitter på en jentesykkel.
Og egentlig skrev jeg denne posten bare for å kunne skrive Birkebeinerrittet i tittelen. Når Bloggrevyen svikter må jeg ty til Google, sånn er det blitt. Jeg er ei lita hore. Knis.
9 Comments | In: Diverse | | # | By Frøken Makeløs on August 27, 2007
I dag har jeg syklet til jobb, hvilket vil si at jeg endelig har fått ordnet sykkelen min. Det tok på langt nær et halvt år å få jobben gjort, slik enkelte har hevdet, og at det ikke faktisk var hull i dekket har ingenting med den saken å gjøre.
Det som feilte sykkelen var at det var hull i toppen på plasthetta som skal sitte over ventilen (slemme naboer?) sånn at plasthetta ikke fungerte som den skulle. Når man skrur den på ventilen så presser den dingsen under nedover og når det er hull i toppen på plasthetta så tyter all luften ut. Hvis du ikke skjønte noe som helst av dette kan du enten håpe at det aldri skjer med din sykkel eller benytte anledningen til å gå ut og sjekke hvordan ventilen på sykkelhjulet ditt faktisk fungerer.
I grunnen er jeg mer enn litt stolt over at jeg fant ut dette helt på egen hånd, hvem trenger vel menn? I det siste har jeg begynt å gå med
stripete genser også. Hva blir det neste?
Update til updaten: Jeg trenger noen å slå. Hardt. Nå. Noen frivillige? Jeg har prøvd å slå sykkelen men det gir den blanke i. Akkurat like mye som jeg gir blanke i at jeg har syklet den på felgen hele veien hjem. Det er overraskende tungt å sykle oppoverbakke uten luft i hjulene. Vel, jeg har i det minste fortsatt den stripete genseren.
10 Comments | In: Livet liksom | | # | By Frøken Makeløs on
Jeg elsker å vite om hemmeligheter, det får meg til å føle meg viktig. Jeg vet at det er barnslig, men sånn er det nå.
Jeg lurer på om det var min barndoms helt Gullars som sa at hemmeligheter er noe man forteller til en om gangen. Det er sant. Og det er best å være den som fikk vite det først.
18 Comments | In: Diverse | | # | By Frøken Makeløs on
Hjelp, jeg får ikke til å pinge Bloggrevyen lengre! Får bare beskjed om at de “Fant dessverre ingen gyldig rss-feed på denne adressen”. Det går helt fint å pinge Bloggarkivet og Kule Sider.
Jeg antar at det har noe å gjøre med at jeg registrerte bloggen på Feedburner her om dagen, men jeg får det ikke til å funke når jeg legger inn rss-adressen min derfra heller.
Jeg trenger Bloggrevyen. Kan noen hjelpe, plis?
11 Comments | In: Blogging og andre sosiale medier | | # | By Frøken Makeløs on August 26, 2007
Det fins folk jeg lurer på hvor har blitt av, det virker som de bare har forsvunnet uten at noen har lagt merke til det. Jeg er litt usikker på hvem de egentlig er – eller var – men likevel føles mange av dem som gamle kjente.
Som kjent var jeg og prøvesang for et kor på tirsdag. Jeg antar at dere nærmest dør av spenning etter å få vite om jeg blir korjente eller ei og jeg skal ikke være kjip og la være å fortelle hvordan det gikk.
Det er ikke meg det er noe galt med, det er alle de andre. Noen dager er verden befolket av idioter og alt og alle er plagsomme. Her er topp ti-listen over de verste jobbirritasjonene:
Dagens lunsjsamtale var sykere enn på lenge. Det liker jeg.
Jeg er flink i jobben min. Noen ganger er jeg strålende genial og andre ganger litt lat, men sånn stort sett er det ingen som har noe å klage på. Det er det heller ingen som gjør. Samtidig er det i grunnen svært sjelden at noen sier at jeg er flink eller at jeg gjør en bra jobb.
I dag skal jeg prøvesynge for et kor. Korjenter har kanskje ikke det tøffeste imaget i verden men når jeg nå engang har lyst til å synge og definitivt ikke er keen på hverken Idol-audition eller popstjernekarriere så er det liksom ikke så mange alternativer igjen.
Hva er det med all denne syklingen som folk har begynt med? I fjor visste jeg ikke bedre enn at jeg trodde at Birken var noe man tilbakela på ski og i år kjenner jeg opptil flere som faktisk sykler disse 91 kilometrene.
I dag har jeg syklet til jobb, hvilket vil si at jeg endelig har fått ordnet sykkelen min. Det tok på langt nær et halvt år å få jobben gjort, slik enkelte har hevdet, og at det ikke faktisk var hull i dekket har ingenting med den saken å gjøre.
Jeg elsker å vite om hemmeligheter, det får meg til å føle meg viktig. Jeg vet at det er barnslig, men sånn er det nå.
Hjelp, jeg får ikke til å pinge Bloggrevyen lengre! Får bare beskjed om at de “Fant dessverre ingen gyldig rss-feed på denne adressen”. Det går helt fint å pinge Bloggarkivet og Kule Sider.
Jeg liker denne posten!
