Noen klemmer setter fysiske spor. Man kjenner den andres kinn inntil sitt eget lenge etter at klemmen er over og klemmeren borte. Jeg vet ikke om det er bra. Hadde det bare vært spor på kinnet hadde det kanskje ikke gjort så mye, men noen klemmer sniker seg inn i hjertet og opp bak øynene. Der sitter de og presser til det gjør vondt og halsen snører seg sammen som skolissene på en altfor trang sko.
Noen klemmer fester seg i magen som en verkende klump som ikke blir borte selv om den burde det. Selv om det er meningsløst at den sitter der og verker. Selv om hodet sier til den at den har å fjerne seg. Sånne verkende klumper hører ikke på noen, de blir der de er til jobben deres er gjort.
Noen klemmer glemmer man ikke, de klistrer seg fast til minnet - i hodet, i magen og i hjertet. Der blir de helt til det kommer en annen klem som trenger plass, som dytter dem vekk og inn i glemselen.
Din klem var sånn.
Jeg liker denne posten!Det finnes ingen relaterte poster.
7 kommentarer, Legg igjen kommentar eller Ping
Er det dette du skal ha trøst for? Stakkar liten Frøken, kom hit nå da. Det går nok bra skal du se.
Mvh Gretten som også er et medmenneske.
[Svar]
August 24th, 2007
Dette var en sånn post som kommer til å forbli i hjernen lenge. Nydelig skrevet.
Egoisten.
[Svar]
August 24th, 2007
Gretten: Kanskje. Litt. Takk. Jeg kommer. Du er snill du :-)
Egoisten: Takk, så veldig hyggelig å høre! :-)
[Svar]
August 24th, 2007
Har du fått en cyber-klem fra Esquil allerede?
[Svar]
August 24th, 2007
Niks, ingen cyberklem fra Esquil. Burde jeg fått det mener du?
[Svar]
August 25th, 2007
Jeg glemte å si at dette var en veldig fin post. Jeg tenkte det første gang jeg leste den, men så glemte jeg skrive kommentar. Men jeg husket på det nå, derfor kom jeg tilbake.
Jeg kjenner godt til den typen klemmer.
[Svar]
August 27th, 2007
Takk Oda! Sånne klemmer både gir og får man noen av gjennom livet tror jeg :-)
[Svar]
August 28th, 2007
Skriv en kommentar til “Noen klemmer setter spor”