Dette nymotens blogge-greiene


Man kan jo ikke holde på å redde verden sånn i all evighet, så i dag har jeg vært på kartleggingssamtale hos Manpower. I følge damen gjorde jeg et godt intervju, virker selvstendig og har antagelig lederambisjoner. Jaså.

Selv var hun opptatt av å fortelle meg om Manpowers verdier, som blant annet omfatter det å gjøre et godt inntrykk og å komme presis. Bare så synd at hun selv var ti minutter for sein (uten å be om unnskyldning) og at det var totalt kaos med møteromsbookingen deres sånn at vi brukte ti minutter ekstra på å finne et ledig rom.

På spørsmål om hva jeg bruker fritiden min til så kom jeg jo ikke utenom denne bloggingen, noe hun åpenbart aldri hadde hørt om før i sitt liv. Nei, det er ikke Facebook jeg snakker om og ja, blogg skrives med to g-er.

Og du bør faktisk ha hørt om blogging når arbeidsgiveren din har et uttrykkelig ønske om at du skal være innovativ og følge med på det som skjer (nok en MP-verdi). Vi snakker tross alt ikke om et sært fenomen for spesielt interesserte; det fins over hundre millioner blogger på verdensbasis og det er snart ti år siden ordet blogg ble brukt for første gang. Grmpf.



Beth Orton: Conceived


Det var en tidligere date som introduserte meg for Beth Orton (og det er vel sånn ca det eneste positive han huskes for..). Hun er en sånn gullartist hvis sanger bare blir bedre og bedre jo mer man hører på dem. Så langt har hun gitt ut sju album siden debuten i 1993 og Conceived var den første singelen fra hennes nyeste album Comfort of Strangers (2006).

Og har dere sett sånn en koselig video da!



Jinxa


Hvor mye skal egentlig til for å jinxe bryllupet sitt?

Sett at man kjøper en brukt brudekjole og har den på seg fest. Sett at man glemmer å bære den med ærefrykt og i stedet starter med å spjære den i ryggen, fortsetter med å søle rødvin på den og avslutter med å grine i den.

Sett at man videre lar være å bruke flekkfjerningsspray på den og angrer to minutter etter at man har levert den til rens fordi man syns det ble for dyrt. Sett at man så løper tilbake til renseriet og ber mannen der om å ikke bare glemme å rense kjolen, men også å kaste den fordi man ikke for sitt bare liv kan skjønne hvorfor man skal ha en brukt, rødvinsflekkete brudekjole hengende i skapet.

Sett at man til slutt går ut fra renseriet med en vond klump i magen og en sterk følelse av at dette aldeles ikke er sånn man burde behandle en brudekjole. Har man jinxa sitt eventuelt fremtidige bryllup da?



Frøkna spammes


Jeg er jo jente (åpenbart) og har dermed særdeles lite behov for en lengre snopp. Likevel får jeg til stadighet tilbud om dette på e-post, i tillegg til nyttige tips om hvordan jeg kan forhindre for tidlig sædavgang og hvordan jeg best mulig kan tilfredsstille jentekjæresten min.

Aldri - aldri - har jeg fått et eneste tilbud på mail om større pupper eller tips om hvordan jeg kan unngå å måtte fake orgasme, enda jeg vil tro at det faktisk er et langt større marked for brystforstørrende operasjoner enn det er for snoppforlengende operasjoner.

Jeg kan ikke skjønne at det er mulig å være så elendig på markedsanalyse som det ved første øyekast kan virke som disse folka er, så jeg forsøker meg herved på noen mer plausible forklaringer:

1. Alle disse ukjente menneskene tror at mitt navn er et mannsnavn. (Fornærmet)
2. De syns at det er unødvendig å sende meg brystforstørrende mailer (Ikke fullt så fornærmet lengre)
3. De mener at jeg har et problem med for tidlig sædavgang (Hallaisen!)
4. De syns at jeg nå har dummet meg ut såpass mange ganger i forhold til menn at det er på tide å bli lesbisk (Fornærmet igjen)

Hva mener dere folkens? Hadde jeg gidda å brukt litt mer tid på bloggteknisk dilldall hadde jeg laget en poll, men siden jeg har bedre ting å bruke tiden min på så får dere heller fortelle meg hva dere mener i kommentarfeltet.

Visste dere forresten at ordet spam i dagens betydning antagelig stammer fra en Monty Python-sketsj? Dere kan se den her.



Frøken-kuriosa


Jeg har blitt tagget av Örn og Tonita og skal avsløre sju fascinerende kuriosa om meg selv. Advarer herved om at denne posten er for spesielt interesserte.

1. Jeg har et godt utviklet og særdeles ubrukelig talent for å underkommunisere min interesse til menn jeg liker. Det kommer antagelig av at min interesse er så åpenbar for meg selv at jeg ikke skjønner at jeg må vise det eksplisitt for at den utkårede også skal få det med seg. Men til syvende og sist koker det ned til at jeg syns at kjærlighet er grusomt stort og grusomt skummelt.

2. Som en bieffekt av å være langtidssingle har jeg blitt fryktelig selvstendig. Det er på mange måter veldig kjekt å klare allting (nesten) selv, men noen ganger bikker det litt over. For eksempel er det å sitte alene på legevakten i timevis uten å si fra til noen på ingen måte nødvendig når man har flust av venner og familie som garantert ville stilt opp.

3. Jeg lærte å lese da jeg var fem. Da jeg var åtte skrev jeg min første “bok” og oppfølgeren kom et år senere. Fengslende historier, I tell you. Ikke lenge etter skrev jeg det første av i alt tre skuespill som alle ble behørig oppsatt i den teaterklubben jeg hadde med vennene mine. I følge min mor var jeg klubbsjef og teaterdirektør i en alder av sju men jeg tror hun overdriver bittelitt.

4. På folkehøyskolen fikk jeg tilnavnet Frøken Kreativ og det hender fortsatt at jeg glimter til. For eksempel er jeg er racer på å rime.

5. Jeg har ikke hatt en bestevenn siden jeg var tjue år. Å rangere venner på den måten klarer jeg visst ikke lengre, men det betyr jo ikke at jeg ikke har mange gode venner. De beste, faktisk.

6. Jeg er glad i å gi mennene jeg dater tilnavn. Altså, ikke koselige klengenavn som jeg bruker når jeg snakker med dem, men beskrivende navn jeg bruker når jeg omtaler dem. For eksempel har jeg datet Arkitekten, Skimannen, Eksen, Scootermannen og Naboen. Retrospektivt kan jeg ane en begynnelse til det hele da jeg og en venninne likte en gutt på videregående som vi ikke visste hva het. For enkelhets skyld kallte vi han “han med rumpa” siden han hadde en fantastisk bakende. Uansett, tilnavnene er aldri vondt ment og de gjør det veldig mye enklere for vennene mine å holde styr på mine romantiske forbindelser.

7. Jeg er et ordentlig murmeldyr og elsker å sove. Sengen min er best i hele verden; madrassen er akkurat passe myk, sengen er stor nok til at jeg kan være sjøstjerne, sengetøyet er alltid helt hvitt og over hodet mitt henger tre malerier av fashionable damesko. Det som skaper problemer er at jeg ikke er glad i å sove bort dagen, sånn at aller helst vil jeg sove til tolv og stå opp sju. Det er mildt sagt vanskelig å gjennomføre i praksis.



Frøkna gifter seg


I går var den tidligere omtalte Halloween-festen, og her får dere som lovet bilder av frøkna i brudekjole. Dessverre har jeg ikke noe bilde av slepet, men det går fra livet og ned og laangt ut bak meg. Og så syns det kanskje ikke helt, men kjolen går helt opp til halsen, veldig victoriansk. Planen var å bære kjolen med en viss ærefrykt, det er jo tross alt temmelig sannsynlig at noen faktisk har giftet seg i den en eller annen gang. Men det viser seg at når ølen går inn så går ærefrykten ut, og nå er kjolen full av rødvinsflekker og noen grønne streker som jeg strengt tatt ikke aner hva er eller hvordan de havnet der.

Det var kåring av kveldens beste kostyme og han som vant var rett og slett en busk. En prydbusk faktisk, antagelig en tuja. Utrolig bra. På en velfortjent andreplass kom min kollega (mannlig) som var en særdeles spretten og pr-kåt Pippi. Mens vi andre fikk vise oss frem en gang hver i konkurransens første runde så rakk Pippi å stjele oppmerksomheten tre ganger med hoppetauet sitt. Forøvrig viser det seg at de på taxisentralen har mer humor enn man kanskje skulle tro, det var hvertfall ikke noe problem å bestille taxi i Pippi Langstrømpes navn.

Og så var det Norgesmesterskap i stein, saks, papir og til min store forbauselse vant jeg faktisk! Premien var en usaklig mengde svarte svettebånd med logo fra stein, saks, papir-NM i 2005. Noen som vil ha? Jeg har sikkert tjue, minst.

Kvelden endte dessverre ikke så bra er jeg redd, det ble grining og høy drama queen-faktor. Da er det bra at man har verdens aller beste venner som først trøster, så tar meg med hjem, trøster litt til, tar av meg brudekjolen, kler på meg en litt for liten joggedress, trøster enda mer, fjerner sminken min og putter meg til sengs. Takk dere vidunderlige mennesker, jeg lover å aldri mer si at dere er ubrukelige!



Oslo for dummies


  • Narkomane er ikke farlige. Hvis du ikke plager dem så plager ikke de deg.
  • Du trenger ikke stoppe og snakke med alle som vil snakke med deg. De aller fleste er uansett ute etter å verve deg eller få deg til å kjøpe noe. Smil, rist på hodet og gå videre. Soleklart unntak for folk som spør om veien; da er man selvsagt både høflig og hjelpsom
  • Ikke stirr på kjendiser, det gjør alle andre svært ille berørt. Vil du blende inn med hovedstadsbefolkningen er det viktig å være ørlite nonchalant og avmålt, på en hyggelig måte. Forvirrende? Neida, dette klarer du fint.
  • Ikke subb rundt alene når du er full. Taxi hjem fra byen kan være en god investering, særlig for jenter.
  • Karl Johan er ikke den beste gaten i byen og Majorstua er ikke den eneste bydelen det er verdt å besøke. Kom deg på en trikk og kjør rundt omkring, da får du sett mye.
  • Folk som spør deg om penger til bussen hjem skal ikke ta bussen hjem. De skal kjøpe dop og det trenger du ikke støtte. Kjøp heller =Oslo
  • Aker Brygge er for turister og nyrike businessfolk. Ingen ordentlige Oslo-beboere henger der og det bør ikke du heller gjøre.
  • Grünerløkka heter Løkka. Det er ikke hipsterspråk, det er Oslo-språk.
  • Det er ikke lov til å gå på byen med fotballshorts.
  • Det er sant at det er rotter overalt, det er fordi du kaster kebaben din på gaten når du har spist halvparten. Slutt med det.


Om å møte seg selv


Frøkna 97: Hei! Jøss, jeg kjente deg nesten ikke igjen jeg!
Frøkna 07: Halla, sorry at jeg er sein - jeg ramla på fylla i går.
Frøkna 97: Du? Ute på byen? Du er da alt for gammel til det!
Frøkna 07: Hei, hvis det er sånn du skal være så gidder jeg ikke det her, da bare går jeg.
Frøkna 97: Greit, unnskyld da.

Frøkna 07: Så hvordan står det til på nittitallet da?
Frøkna 97: Det er ok. Jeg har akkurat gjort det slutt med kjæresten og angrer så det gjør helt vondt.
Frøkna 07: Ja, jeg husker det der. Tøff periode.
Frøkna 97: Men.. går det bra til slutt?
Frøkna 07: Bra og bra. Jo, det gjør jo det. Du kommer over han, men det tar mye lengre tid enn du tror nå.
Frøkna 97: Hvor lang tid da?
Frøkna 07: Nei, det kan jeg ikke si, da ville du blitt ganske deprimert. Men det kommer andre menn, bare vent.
Frøkna 97: Så.. vi blir ikke sammen igjen?
Frøkna 07: Nei. Beklager.

Frøkna 97: Men seriøst, hva er det som har skjedd med deg’a?
Frøkna 07: Skjedd? Hva mener du nå?
Frøkna 97: Du ser jo så sinnsykt streit ut! Når ble du sånn? Kåpe og kjole og høyhælte sko.. klarer du virkelig å gå på de der?
Frøkna 07: Visst klarer jeg det, jeg er ekspert i å gå på høye hæler. Du har da faktisk et par høyhælte sko du også, om jeg ikke husker helt feil.
Frøkna 97: Du husker ikke helt feil. Og du ser slett ikke så verst ut må jeg si, til tross for at du har blitt ganske gammel. Men hva i h.. har du gjort med øyebrynene mine?!
Frøkna 07: Nappet, kjære deg. Og det trengtes. Du ser jo ut som Thomas Alsgaard!

Frøkna 97: Slutt å klage. Fortell meg heller - er du gift? Barn?
Frøkna 07: Singel, ingen barn.
Frøkna 97: Kjipern.
Frøkna 07: Det kan du si, det er du som akkurat har dumpa han som kanskje var mannen i vårt i liv.
Frøkna 97: Ikke si sånt, det er deprimerende.
Frøkna 07: Sorry. Men søstern har fått barn da. To stykker, de er helt suverene. Og de elsker tanten sin, såklart.
Frøkna 97: Såklart. Vi er verdens kuleste tante. Og jobb og sånn da, hvordan er det med det?
Frøkna 07: Der tror jeg du vil være fornøyd med meg, jeg jobber med å redde verden.
Frøkna 97: Se det! Så bra, skikkelig kult.

Frøkna 97: Shit, jeg må stikke nå, skal på vorspiel. Har du fortsatt kontakt med gjengen eller?
Frøkna 07: Litt med noen av dem. Men langt fra alle, det må innrømmes. Heldigvis har jeg møtt masse nye bra folk de siste årene også. Men du får ha det kult på vorspiel da, og pass på deg selv.
Frøkna 97: Jepp, will do. Kult å møte deg! Hadet!
Frøkna 07: Hadet!

………….

Frøkna 07: Hei, vent litt! Jeg glemte å si deg noe!
Frøkna 97: Hæ, hva da?
Frøkna 07: Bare at.. du må skjønne at du er bra nok som du er. Ikke tenk så mye på hva alle andre mener om alt mulig. Og prøv å slapp av litt, du trenger ikke være best i alt hele tiden. Ok?
Frøkna 97: Skjønner ikke helt hva du mener nå, men ok. Takk da!
Frøkna 07: Vel. Du skjønner det etterhvert. Hils gjengen fra meg da, si at jeg savner dem av og til!

Update: Det fins også en Om å møte seg selv - del 2



Datagutter er ikke som man tror


I dag har jeg vært i møte med noen karer i et datafirma. For å være ærlig så forventet jeg en gjeng unge, bleke menn med tynne armer og litt for stor mage. Så feil kan man ta. Gutta var muligens ikke blant de aller mest fashion forward som fins her i verden, men jeg er ikke strengere motepoliti enn at de definitivt var innenfor akseptable grenser. Dessuten hadde de større hender og bredere skuldre enn meg, samt flate mager og en frisk ansiktsfarge. Man skal faktisk ikke se helt bort fra at de en gang i blant tar med fiskestanga og drar ut på tur, og Sats-medlemmer er de garantert hele gjengen.

Sjokkerende. Jeg er jo slett ikke glad i å ta feil, så jeg lanserer herved følgende teorier i et forsøk på å dra dette i land:

1. Mennene jeg møtte var statister som var blitt briefet godt på forhånd av de egentlige data-gutta
2. Firmaet har nylig spandert “bli ny-dag” på alle sine ansatte
3. De bleke nerdene har gjennomgått en total transformasjon etter at de begynte i dette firmaet, siden det er plassert ute i gokk og bedriften har en knallhard miljøprofil som tvinger dem til å sykle til og fra jobb hver dag
4. Illuminatus har på en eller annen måte skylda

Andre forslag som hindrer meg i å fremstå som fordomsfull og lite oppdatert på utviklingen i samfunnet mottas med takk.



Illuminatus har skylda for alt


I forrige uke var jeg på foredrag om konspirasjonsteorier generelt og Illuminatus spesielt. Det var stas. Illuminatus har skyld i det meste i grunnen; revolusjoner, verdenskriger, kommunisme, nazisme og alt hva man ellers kan komme på. Dessuten er de egentlig aliens som har formert seg med utvalgte mennesker og dermed skapt en hybrid-rase som omfatter blant andre Dronning Elisabeth.

Enn så lenge har jeg funnet ut at Illuminatus garantert er skyld i at det alltid er så rotete både hjemme hos meg og på kontoret, det er på grunn av dem at jeg ikke har noen kjæreste og det er dessuten de som til stadighet bruker opp alle pengene mine. Snakk om irriterende gjeng! Giardia-parasitten, sa du? Nei, det er ikke Illuminatus sin skyld, det er muslimene som syntes at vi andre også burde faste litt i sympati med resten av verden. Derfor forgiftet de drikkevannet vårt og startet kampanje på Facebook for å få Imsdal og gjengen til å gi de siste dagenes overskudd til Darfur.

Forøvrig syns jeg at gutta altfor lenge har fått all pepperen for at det post-røykelov lukter vondt på byens utesteder. På konspirasjonskvelden stod vi så tett at jeg kunne kjenne mens-lukta fra hun som stod ved siden av. Eeuuuh! Så jenter; bruk tampong når dere er ute blant folk!

Update: Jeg har lagt til nye anbefalinger på listen over gode bloggposter. De ligger nede på høyre side i bloggen.