Eartha Kitt hadde orginalen til denne sangen som, i motsetning til hva de fleste tror, aldri ble spilt inn av Marilyn Monroe. Eartha spilte den inn i 1953 og den var en av hennes aller største meritter. En annen ting hun gjerne huskes for er sin rolle som Catwoman i tv-serien Batman fra sekstitallet.
Og med dette er det vel ikke annet å si enn god jul og sånt, håper nissen gir deg akkurat det du har ønsket deg! Og hvis du - som jeg - ikke har klart å hoste opp den helt store ønskelisten i år, er det sikkert ikke for seint å sende teksten til Santa Baby på epost til julenissen@nordpolen.com
Santa baby, I wanna yacht, And really that’s not a lot, Been an angel all year, Santa baby, so hurry down the chimney tonight
Kan ikke noen andre enn Mariah Carey skynde seg å synge inn en versjon av All I want for Christmas is you? Love the song, ikke like glad i artisten.
Ok, så er det ikke kjempelurt å dra på julegaveshopping iført sine aller høyeste hæler. Men jeg så temmelig smashing ut da, det skal jeg ha.
Hvordan kan det ha seg at de presangene som alltid er både vanskeligst og kjedeligst å kjøpe (les; far og svoger) i år har vært reneste barnematen - og tilsvarende; at de som pleier å være enklest og morsomst å kjøpe (les; mor og søster) i år har bydd på store problemer? Er det denne kosmiske balansen som homovennen snakker om (alt jevner seg ut i det lange løp) som nå også har spredd seg til julegaveinnkjøp?
Hvor er julekalenderen min?
Hvor er snøen?
Jammen er det ganske praktisk å ikke tåle melk når man har kontor fem skritt fra resepsjonsdisken hvor all julegavesjokoladen står (i fem minutter, før kollegaene har gumlet den i seg). Uten intoleransens velsignelse hadde det vel vært en viss fare for at klærne mine hadde sittet ørlite trangt på kroppen i januar.
Å lage juleplate tar ufattelig mye tid når man først må finne ut hvilke sanger man vil ha med, og så laste dem ned fra nettet. Etterpå viser det seg at man nesten like gjerne kunne kjøpt en ferdig juleplate med Bing Crosby, men det ville jo ikke gitt meg i nærheten av like mye kred som det jeg regner med at jeg får for den jeg har laget selv.
Feist oppdaget jeg først via den nå nedlagte bloggen Oppvekst, og hvordan kan man la være å like henne når hun har laget en sånn fest av en video? Dessuten er musikken vel verdt å lytte til på egen hånd og plata The Reminder som denne sangen er hentet fra ble nylig kåret til årets beste av Musikbyrån.
Leslie Feist var tidligere medlem av indiegruppa Broken Social Scene og har gitt ut tre soloalbum så langt. Hun bidro også på Kings of Convenience sin plate Riot on an Empty Street.
En telefonsamtale med en entusiastisk og julestemt Makeløs Niese i forrige uke viste overraskende nok at hun og jeg ønsker oss det samme til jul, nemlig en prins. Riktignok er hennes favoritt laget av plast, kommer i en eske og kan kjøpes i butikk, men hei - minor details.
Ved nærmere ettersyn viser det seg at det faktisk ikke er så vrient å skaffe seg en hel familie til jul som man kanskje skulle tro. Dressmann lurer på om jeg ikke ønsker meg en ny mann (til forandring fra den gamle jeg ikke har da, kanskje?) og til slike tilbud kan jo ikke en single pike si nei såklart. Dessuten kan man søke etter “barn og baby” på QXL, noe som antagelig er en både rimeligere og raskere måte å skaffe seg en unge på enn de metodene jeg tidligere har hørt om.
Forøvrig er det liksom ikke måte på hvordan ting ordner seg for tiden, man rekker jo knapt å rope “flere bryllup vær så snill” på sin egen blogg før det dukker opp gifteklare folk som inviterer til fest. I januar allerede! Det er jo ikke lenge til i det hele tatt (iiih, hva skal jeg ha på meg?).
Så hvis det fortsetter på denne måten skal man jammen ikke se helt bort fra at det dukker opp en prins til jul heller - og da ikke engang en av den plasttypen Niesen synes å foretrekke, men en helt ordentlig en. Enn det!
Enkelte ting er vanskeligere enn andre ting; lamper, perleringer og julepynt. Lamper er vanskelige fordi de generelt sett ikke er fine men likevel ikke kan unnværes, perleringer er vanskelige av omtrent samme grunn, og julepynt får jeg liksom ikke til. Jeg er ikke glad i å ha dill og fjas stående fremme overalt i leiligheten, men det er jo strengt tatt litt vanskelig å unngå når man skal pynte til jul. Ikke har jeg vinduskarmer som egner seg som utstillingsplass for nisser og engler, juletre har jeg på ingen måte plass til og alt annet ender opp som irritasjonsmomenter etter bare en dag eller to. Og før det ser de bare malplasserte ut.
Men nå tror jeg at jeg har funnet løsningen på julepynt-problemet (for man kan jo ikke bare la være å pynte til jul, det er tross alt litt for stusselig), nemlig å kun fokusere på opphengbar julepynt. For den er ikke i veien, det ser ikke rotete ut og alle hvite flater kan fortsette å være fri for dill. Hurra! Så nå blir det julestjerne i vinduet, engler som kan henges opp på veggen og kanskje jeg til og med slår til med en krans på døren (det er jeg dog litt skeptisk til, det er noe med å plante en spiker i en splitter ny dør). Dessuten går det an å ramme inn et bilde av et juletre og henge det på veggen, for tenk. Det er også mulig å vurdere å legge en juleduk på kjøkkenbordet (men noe sier meg at den også kommer til å begynne å irritere meg på et eller annen tidspunkt).
Andre gode forslag til hvordan jeg kan ha en ryddig jul uten irriterende dingser og fjas på hyller og bord mottas med takk.
Siden det stakkars hodet mitt fremdeles er ganske tomt, så kjører vi på mer flere julegavetips. Dagens dings er fra Georg Jensen og fås kjøpt blant annet på David-Andersen. Denne elefanten er kanskje den tøffeste øljekken ever og gruser både øyelokk, lightere og sveitserkniver.
Men faktisk, mens jeg skriver dette, så kommer jeg på den der gode gamle flaskeopptrekkeren (heter det det?), den som var flat og nesten litt trekantet og som man kunne sette fast på flasketuten etter at korken var tatt av sånn at flasken var tett likevel. Det var opptrekkeren sin det! Hvor ble den av? Jeg er ikke i stand til å spore opp noen bilder av den på nettet, men det er mulig at “flaskeopptrekker” ikke er helt riktig søkeord.
Hva sier dere, kloke lesere? Var den gode gamle opptrekkeren kanskje til og med norsk mon tro?
For som reklamen sier; Who says mommy should be on maternity leave from style?
Og dessuten: A beautiful bag that makes diapering more fashionable. Jeg må innrømme at jeg ikke har tenkt på at det er for lite fashion i et vanlig bleieskift, men jeg har helt klart observert den bekymringsverdige mangelen på glamour blant nybakte mødre. Og nei - jeg gidder ikke høre på argumenter om at de har andre ting å tenke på enn høye hæler og bleiebag-er i silke. Det er faktisk enhver barnløs kvinnes rett å fnyse høylydt av hvordan tidligere fabulouse medsøstre reduseres til ustilige tidsklemme-ofre med Crocs-sandaler, fett hår og joggebukser med knær i.
Så hvis du kjenner noen som trenger å se at det fins glamourøse veier ut av ammetåka kan bleie-bagen kjøpes blant annet her. Den har en hel haug med praktiske dingser og lommer og kan brukes både som skulderveske og som sekk. (Gisp! Jeg forter meg å anbefale det første).
Det har vært litt stille herfra i noen dager nå, men jeg satser knallhardt på hyppigere poste-frekvens fremover. Akkurat i dag er hodet mitt imidlertid sånn passelig tomt, så da er det jo utrolig flaks at jeg har oppdaget en ny artist som jeg kan presentere for dere.
Säkert! er min gamle svenske favoritt Annika Norlin som tidligere hadde bandet Hello Saferide. I 2007 ga hun ut den svenskspråklige platen Vi kommer att dö samtidigt under navnet Säkert! og dagens makeløse musikk er tittelsporet derfra.
Forøvrig er resten av platen (og utgivelsene til Hello Saferide også) vel verdt å sjekke ut - nydelig musikk og vakre tekster med høy gjenkjennelsesfaktor, hvertfall for denne frøkna.
Det gikk akkurat opp for meg at jeg har vært i flere begravelser enn bryllup i mitt ennå ikke alt for lange liv. Det er da en skam!
Hadde det enda vært sånn at alle vennene mine var single, for det kunne jo vært en riktig så hyggelig situasjon - hvertfall for meg. Men neida, de er ikke det. Men gifte seg skal de liksom ikke likevel. I tillegg til homoer som ikke liker shopping så tror jeg at samboende venner må være noe av det mest ubrukelige som fins. Ikke kan man regne med å rocke byen med dem i helgene og ikke inviterer de til bryllup sånn at man kan få bruke en av de påfallende mange selskapskjolene man tilfeldigvis har hengende i skapet.
Så jeg syns rett og slett at folk burde begynne å gifte seg litt. Og det er jo ikke sånn at jeg bare skal kreve ting sånn helt uten videre, så her er hva jeg føler at jeg kan bidra med:
Makeløs Niese er en knusebedårende blond femåring med prinsessefetisj som garantert stiller svært entusiastisk opp som brudepike
Jeg er ganske god på å rime og skriver gjerne en sang eller to til brudeparet
Dessuten er jeg en racer på logistikk og føler at jeg har mye å bidra med både når det gjelder bryllupsplanlegging og utdrikkingslag. Uselvisk som jeg er forlanger jeg på ingen måte hverken betaling eller status som forlover
Siden jeg har hatt relativt god tid på å planlegge mitt eget bryllup som det strengt tatt kan se litt dårlig ut for, har jeg bøttevis av ideer til hvordan en sånn fest kan gjennomføres
Frøken Fräken (som helt sikkert kan overtales til å bli med) og jeg er vanvittig gode på entusiastisk klapping i kombinasjon med (akkurat passe) høylydt yaaaayy-ing, så vi er utrolig kjekke å ha både når bruden prøver kjoler og når brudgommen insisterer på å vise frem bryllupsvideoen for femogtyvende gang
Sånn, da regner jeg med at mye er gjort. Sett i gang alle sammen!
Note to self: Ikke velg en av favorittsangene som alarm på mobilen. Den lyden som vekker deg hver morgen kommer du til å begynne å hate, uansett hvor mye du likte den i utgangspunktet, så du kan like gjerne la en eller annen fæl panfløytesak gjøre jobben.
Nja, forresten - lyden av kjekk kjæreste som sier god morgen er det nok en god sjanse for at man ikke blir lei av med det første. Men hva vet vel jeg om sånt?
Jeg liker denne posten!
