Mirakel har tagget meg med en nyttårsliste som hun mente var alt for lang. Jeg er imidlertid ikke plaget av beskjedenhet, så jeg lette like godt opp hele den opprinnelige listen. I dag er det jo nyttårsaften og greier, så da passer det veldig bra med en oppsummering av året som gikk.

* Hva gjorde du i 2008 som du aldri har gjort før? Var toastmaster på julebordet med jobben, kjøpte mitt helt eget domene, moteblogga, kjeftet på folk som burde bli kjeftet på. 2008 var visst ikke året for de helt store merittene.

* Holdt du nyttårsforsettene dine og vil du lage nye? Kan ikke huske at jeg hadde noen nyttårsforsetter jeg. Lage nye? Det er da helt unødvendig, hoho.

* Ble noen som står deg nær mor eller far? Ja, to av mine venninner ble mamma for første gang. Sikkert noen flere også som jeg ikke kommer på i farten - det er jo liksom tiden for det nå.

* Døde noen som sto deg nær? Nei.

* Hvilke land har du besøkt det siste året? Nederland, Irland, Island. Den planlagte jobbturen til Bangkok ble utsatt og blir forhåpentligvis gjennomført en gang før sommeren. Nudelsuppe og nye kjoler, here I come! Er jeg riktig heldig får jeg en tur tilbake til Kampala i 2009 også.

* Hva ønsker du deg neste år som du har savnet? Større leilighet.

* Hvilke datoer i 2008 vil du aldri glemme, og hvorfor? Jeg er ikke så flink til å huske datoer.

* Hva er det største du har oppnådd i år? Igjen; 2008 var ikke året for de store bragdene.

* Hva var din største nedtur? Å oppdage at forhold som er påbegynt etter fyllte 30 ikke nødvendigvis er meant to be.

* Har du vært syk eller skadet? Ja, var syk hele våren omtrent.

* Hva var dine beste kjøp? Servise fra Egersund, ny laptop med Photoshop Elements og en drøss med kjoler.

* Hvem fortjener din hyllest for oppførselen sin? Vennene mine. Bedre folk finnes ikke.

* Hvem sin oppførsel gjorde deg nedstemt/lei deg? Åh, det er så mange kjipinger i verden, jeg vet ikke hvor jeg skal begynne.

* Hva gikk mesteparten av pengene dine til? Bolig og mat. Det er dyrt å leve med matintoleranser gitt.

* Hva gjorde deg veldig veldig veldig oppspilt og glad? Blogg på eget domene var veldig stas. Ny ekteskapslov også. Hurra for rettferdighet og kjærlighet og homoer som gifter seg!

* Hvilken sang vil alltid minne deg om 2008? Noah and the Whale: 5 years time

* Sammenlignet med denne tiden i fjor, er du:

- Gladere eller mer nedstemt? Gladere
- Tynnere eller tykkere? Tynnere
- Rikere eller fattigere? Litt mer lønn + litt høyere rente = omtrent like rik

* Hva skulle du ønske du gjorde enda mer av? Reise. Sri Lanka, Sør-Afrika, Rwanda, Zanzibar og Frankrike frister. Blant annet. Kongo må nok vente en stund, dessverre.

* Hva skulle du ønske du gjorde mindre av? Hm, prate om bloggen kanskje?

* Hvordan vil du tilbringe julen? Julaften tilbragte jeg sammen med mor og far, søster og svoger, samt Makeløs Niese og Nevø.

* Ble du forelsket i 2008? Ja!

* Hva var ditt favorittprogram på TV? Jeg fikk nylig Get-boks og tenkte at nå skal jeg ta opp alle de tingene jeg alltid går glipp av. Foreløpig har det stort sett begrenset seg til South Park – som jeg tar opp, men ikke ser. Jo, og så The Hills og Gossip Girl. Førstnevnte for glamouren, sistnevnte for de fine klærne.

* Hater du noen nå som du ikke hatet på denne tiden i fjor? Jeg hater ingen, hverken nå eller i fjor.

* Hvilken bok er den beste du har lest i år? Likte The meaning of sunglasses – og boken om Kennedyklanen som jeg fant i bokbyen Fjærland i fjor sommer. Og så gleder jeg meg til å lese Charlotte Isabel Hansen som jeg fikk til jul.

* Hva var årets beste musikalske oppdagelse? Vampire Weekend og Laura Marling kommer høyt opp på listen.

* Hva ønsket du deg – og fikk? Nytt kamera og iPod, hurra!

* Hva ønsket du deg – og ikke fikk? Hello Saferide-plate og nye votter. Men jeg er stor jente og kan kjøpe selv.

* Hva var årets beste film? Mamma Mia. De som ikke liker den filmen har en svart klump inni brystet sitt der hvor hjertet skulle vært. Men Mannen som elsket Yngve var også fabelaktig. Og Across the Universe. Og Once. Og..

* Hva gjorde du på bursdagen din? Var på Ekebergrestauranten og på fest. Og så feiret jeg dagen etter sammen med Frøken Fräken, med nok en fest. Storartet. Å ha en bestevenninne med bursdag omtrent samtidig som en selv kan anbefales!

* Hvilken enkeltting/-person har gjort året mye mer tilfredsstillende? Bloggen. Den er blitt rene deltidsjobben, but I luv it.

* Hvordan vil du beskrive klesstilen din? Feminin, casual, moderne – med en dæsj sekstitall. Ish.

* Hva har holdt deg i mental balanse? Yoga er bra for den mentale balansen men jeg hadde ikke kommet langt uten verdens beste venner. Frøken Fräken, Homovennen, Beate og Ferievennen blant andre. Dessuten er Makeløs Niese og Nevø solstrålene i livet mitt, de gjør meg alltid glad – selv når de synger skjærende falskt eller bruker meg som turnstativ.

* Hva husker du fra nyhetsåret 2008? Kongokrisen var nok det som engasjerte meg mest, men husker selvsagt også presidentvalget i USA, finanskrisa, incestsaken i Østerrike, ambulansesaken i Sofienbergparken, demonstrasjonene i Bangkok, valget i Zimbabwe og terrorangrepet i Mumbai.

* Hvem savner du? Kan ikke komme på noen.

* Hvem var den beste nye personen som kom inn i livet ditt? Den Skjegget Mannen virker lovende.

* Fortell en viktig livsvisdom du har lært i år? Man må stille opp for seg selv. Gjør man ikke gjør det, kan man ikke regne med at noen andre gjør det heller.

Og med dette ønsker jeg dere alle et fantastisk godt nytt år, håper dere får en like fabuløs nyttårsfeiring som jeg skal ha; Frøken Fräken og jeg skal virkelig leve opp til vårt rykte som fag hags i kveld. Men først skal jeg gå på skøyter og tenne bål og grille pølser med Den Skjeggete Mannen. Er dere heldige får dere se bilder.

(Bildet er stjålet fra FiLife)

Jeg liker denne posten!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

7 Comments | In: Gamle og nye perler, Livet liksom, Makeløs musikk, Resten av verden | | # | By Frøken Makeløs on December 31, 2008

Jeg fikk en mail fra Vibeke i dag hvor hun tipset meg om at denne bloggen er nevnt i en kronikk i BT. Igjen. Hva er det med den avisen, egentlig? Anyways.

Denne gangen er det bibliotekaren Aud Gjersdal som uttrykker sin skepsis mot dette internettet hvor hvem som helst bare kan skrive i vei om akkurat hva de vil. Sjokkerende! Mangelen på sensur fører visstnok til at den

..offentlige arena blir fylt med informasjon av lav kvalitet, og bidrar mer til tåkelegging, enn til belysning av saker i den offentlige diskusjon. Dette kan føre til at den offentlige samtale forfaller og oppmerksomheten vendes i noen tilfeller bort fra våre felles anliggender. Vi risikerer å fortape oss i det ubetydelige, slik at selve demokratiet svekkes.

Intet mindre. Og her kommer altså denne bloggen inn og tjener som eksempel på det moralske og demokratiske forfallet. Jeg mistenker Gjersdal for å ikke være en spesielt ivrig bloggleser og tviler i grunnen på at hun har mer enn sneiet innom her etter at hun leste om Frøkna i Morten Strøknes sin kronikk i BT i 2007, som hun også siterer i sin kronikk. Jeg skal la være å gjengi den her, men Hjorthen hadde en finfin post om den i fjor.

Oppsummeringsvis konkluderer den godeste Gjerstad med at

Det er jo ingen som tvinger noen til å lese noe de selv ikke vil. Kanskje dreier det seg heller om å vite hvem en er. Dersom en oppfatter seg selv som en borger i et demokrati, så havner en neppe i bloggen til Frøken Makeløs, men heller hos mer opplysende informasjonskilder.. det viktig å ikke bli hypnotisert av denne pirrende usaklige offentlighet, slik at vi ikke vet hva som ellers skjer rundt oss.

Jeg vet liksom ikke helt om jeg skal le eller gråte. Aner hun hva hun snakker om? Hun kan ikke ha lest særlig langt her inne for å komme med en slik konklusjon - eller mener hun at informative og meningsbærende tekster om Kongo, Zimbabwe, rasebegrepet, homodebatten og tabu knyttet til psykisk sykdom ikke er av offentlig interesse? Og hvem er det egentlig som bestemmer hva som er av offentlig interesse? Gjerstad? Bibliotekarene? Sportsjournalistene? Det er ganske mye som får passere gjennom en redaksjon uten at det har offentlighetens interesse av den grunn - noe blant annet domstolene ved flere anledninger har slått fast.

Jeg tror ikke denne bloggen er interessant for alle. På ingen måte. Men takk og lov for at det ikke finnes noe oppnevnt utvalg som skal sitte og bestemme hva som er bra nok til å få lov til å bli publisert på internett. Det er jo her demokratiet kommer inn - folket bestemmer. Jeg kan nesten ikke tenke meg noe mer demokratisk enn internett, hvor alle har noenlunde samme mulighet til å la sin stemme bli hørt. Dessuten er jeg i høyeste grad av den oppfatning at oppegående mennesker er fullt i stand til å ha to tanker i hodet samtidig; de fleste har ingen problemer med å lese dyptpløyende samfunnsanalyser ett sted og lettlest underholdning et annet - og sette stor pris på begge deler.

Om Gjerstad syns at Frøken Makeløs har en så hypnotisk effekt på henne at hun ikke klarer å la være å lese - mot sin vilje - så får det heller være hennes eget problem.

Andre skriver også om denne saken:
Vibeke: Bloggsuppe
Hjorthen: Er jeg kjendis nå?
Fr. Martinsen: But he said he loved me!

Illustrasjon:Natalie Dee

1 person liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

32 Comments | In: Blogging og andre sosiale medier, Dette vil jeg gjerne ha sagt | tags: Blogging og andre sosiale medier, Dette vil jeg gjerne ha sagt, gjerstad, strøksnes. | # | By Frøken Makeløs on December 30, 2008

Det hender jeg blir litt imponert over min egen musikksmak som liten fjortis. I engelsktimen på ungdomsskolen en gang ble vi bedt om å presentere en sang vi likte og fortelle litt om hva den handlet om. Alle de andre jentene valgte Another Day in Paradise med Phil Collins (den der sørgelige om han fyren som bare går rett forbi den fattige jenta på gaten) mens en ung og lovende Frøken Makeløs valgte We Seem to Vanish med Matchstick Sun, som handler om miljøvern. Veien mot redde-verden-bransjen og kommentarer som “du har ganske bra musikksmak - for å være jente” var staket ut.

Matchstick Sun var et band fra Oslo som ble startet under navnet Diamond Dogs i 1984. Fire år senere byttet de navn og debuterte med singelen You and Me - som senere ble med på soundtracket til Pelle og Proffen-filmen Giftige Løgner.

I 1989 kom debutplaten Flowerground og bandet vant Spellemannsprisen for beste nykommer. Mic.no beskriver musikken deres som farget av bakgrunnen fra pønk, nyveiv og post-pønk, og kombinert med litt rock, litt glam og litt 60-talls psykedelia var det en melankolsk mer enn lystig pop.. Recknagels tekster var også preget av alvor, ettertanke og samfunnsanalytiske betraktninger.

I 1990 kom oppfølgeren Itchy Bitchy og så ble bandet dessverre oppløst og medlemmene gikk over til å spille i andre band. Matchstick Sun beskrives gjerne som et av Norges mest undervurderte band.

(Klikk på bildet for å høre musikken)

1 person liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

5 Comments | In: Makeløs musikk | | # | By Frøken Makeløs on December 29, 2008

På juleaften hadde Aftenposten en artikkel om språk og da kunne man ta en test for å finne sin egen språklige alder. Jeg kom ut som 47 år, adskillig yngre enn ventet faktisk. Riktignok skriver jeg ikke “ham” men er man opptatt av rettskriving og gramatikk, får man nesten akseptere at man oppfattes som noe utdatert. Dessuten var jeg ganske happy med at jeg ikke ante hva Msn-forkortelsen PBS står for (parent behind shoulder), selv om jeg muligens kunne hatt bruk for den da jeg snakket med Den Skjeggete Mannen fra barndomshjemmet i julen.

For noen år siden hadde noen kolleger av meg funnet en annen test på det store internettet hvor man kunne finne sin mentale alder. Jeg havnet i gruppen “60 år eller eldre”. Jeg må nok bare innse at jeg er en sånn gamlisungdom. On the bright side så må jeg stadig vise leg når jeg er ute på byen og i sommer måtte jeg bevise min alder da jeg ville kjøpe Ibux på Rimi. Den historien kommer jeg til å fortelle igjen og igjen helt til jeg dør, tror jeg.

Det er litt som å handle klær; det ene øyeblikket kjøper du strålende fornøyd en topp som sitter som et skudd i størrelse XS og i det neste henger du fornærmet tilbake på plass en bukse som passet i Large.

Jeg er nok veldig kompleks av meg. Og dyp og sånn, liksom.

(Og for dere som lurer på hvordan det gikk med Gul Enke-tradisjonen i år så ble det nok en bekreftelse på min status som gamlisungdom; Frøken Fräken og jeg gikk ikke ut i det hele tatt men satt hjemme hos henne og drakk rødvin og spilte scrabble. Brikkene faller på plass, bokstavelig talt. Vel, i det minste vant jeg).

Jeg liker denne posten!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

13 Comments | In: Livet liksom | | # | By Frøken Makeløs on December 27, 2008

Rosaverden og Mr Walker har ønsket seg en post om gledene ved å være single i jula. Jeg er sikker på at de fins - ikke minst i romjulen - men nå sitter jeg her første juledag og klarer ikke å komme på noe som helst. Julaften er og blir mest for barn og siden jeg er så heldig at jeg får feire jul med verdens nydeligste unger så tenkte jeg å fortelle om det i stedet. I know - definitivt ikke det dere ønsket dere, men jeg får heller komme sterkere tilbake om noen dager. I morgen skal jeg jo gjennomføre Gul Enke-tradisjonen med Frøken Fräken og hvem vet hva som skjer da?

Ettersom søsteren min er høygravid med mitt tredje tantebarn så ble Makeløs Niese og Nevø sendt ned til tante Makeløs mens deres mormor hjalp sin datter med å vaske hus. Vi skulle alle være der på julaften, og min mor kunne aldeles ikke tenke seg å feire jul på uvasket gulv. Barne og jeg gikk i gang med å pynte treet til mormor og morfar og det gikk raskt opp for meg hvorfor alle julehistorier handler om at foreldrene pynter treet mens barna sover. Å forsøke å unngå at gammel julepynt med affeksjonsverdi ender i tusen knas samtidig som man prøver å pynte, holde styr på to juleyre barn og opprettholde god stemning er ikke bare lett. Men det gikk ganske bra, bortsett fra da Makeløs Nevø skulle legge glitter øverst på treet og sto litt for langt unna på tripptrappstol. Han gikk på nesa inn i treet i skikkelig Donald Duck-stil, men slapp heldigvis unna uten hverken skrammer eller blåmerker. Etterpå så vi Reisen til Julestjernen sammen; jeg i midten med Makeløs Niese i den ene armkroken og Makeløs Nevø i den andre. Det blir nesten ikke mer kos enn det.

Senere på dagen hadde vi julequiz mens vi ventet på middagen. Makeløs Niese mente at det nok var Jens som passet på når noen hadde hull i tennene og på spørsmål om hvem Sølvguttene var foreslo Makeløs Nevø seg selv. Etter middagen hadde vi ikke tid til å spise dessert for da holdt barna på å gå fullstendig bananas av spenning og sukkersjokk. Det er noe temmelig usjarmerende og samtidig både forståelig og gjenkjennelig med unger som knapt har revet av papiret på den ene presangen før de spør etter den neste.

I morgen blir det juleselskap hos mine foreldre med tanter og onkler og kusiner og fettere og barn og kjærester i alle retninger. Så er familiejulen over for min del og jeg skal reise hjem til meg selv. Det blir veldig bra. Og kanskje det er nettopp det som er det beste med å være single i jula - å få lov til å reise hjem til en tom og stille leilighet etter noen dager med hektisk og intens familielykke.

(Bildet er stjålet fra Wallcoo)

Jeg liker denne posten!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

9 Comments | In: Livet liksom | | # | By Frøken Makeløs on December 25, 2008

Desember er en bra måned. Man kan for eksempel spise klementiner, lage julekurver og tenne lys. Eller så kan man tjuvstarte og gå ut på byen den aller siste lørdagen i november, enda man egentlig har tenkt å bare være hjemme den dagen. Så kan man for eksempel danse i timesvis med en venninne på Internasjonalen og når musikken er slutt og lyset skrus på så kommer det kanskje en mann i stripete genser bort og lirer av seg den slagferdige replikken “skal dere gå?”.

Og selv om du i utgangspunktet syns at garderobesjekking er ganske så usjarmerende, så er det noe ved den mannen som gjør at du ikke bare snur på hælen og går - men i stedet blir stående ute i det iskalde novemberregnet med han selv om du har hull i skoen og klissvåte føtter mens dere haler ut tiden fordi ingen av dere vil dra hjem.

Senere kan du for eksempel se en million filmer hjemme hos han og bygge pepperkakehus og kysse under julestjernen i vinduet og høre på at han forteller for tjuefemte gang om den følelsen han hadde den siste lørdagen i november mens han stod og så på at du danset. Den følelsen som gjorde at han bare visste at han var helt nødt til å gå bort, at han ikke på noen måte bare kunne la deg gå. Og for hver gang han forteller den så blir historien enda litt finere og for hver gang han sier at du er pen så føler du deg enda litt penere og så funderer du litt på hva i all verden det kan være som er galt med han - for det er jo noe med alle mennesker og kanskje har du bare oversett det? Så gir du opp og sovner i armene hans og når du våkner oppdager du at du har møtt den eneste mannen i hele Oslo som faktisk ikke drikker kaffe og så tenker du at hvis det er det som er feilen med han så er det jammen til å leve med.

Når han ser på deg så kiler det i magen og når han kysser deg blir du helt ør og svimmel. Han sier så mye fint at du garantert kommer til å bli innbilsk og uspiselig og du gliser så fælt at venninnen din bare ler av deg. Og selv om alt går mye fortere enn det kanskje burde gjort så går det nesten ikke an å bremse og uansett om det hadde gått an så hadde du ikke villet. For han er høy og kjekk og skjeggete og får deg til å le og sier fine og rare ting og holder rundt deg så du ikke trenger være redd for noe som helst.

Og plutselig hører du fuglesang midt på vinteren.

9 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

28 Comments | In: Singlesnakk | tags: forhold, Helten, Livet liksom, romantisk, Singlesnakk. | # | By Frøken Makeløs on December 24, 2008

Geir har bedt meg om å skrive noe om hvorfor jeg blogger om Afrika, så det skal jeg forsøke å svare på. Nå er det jo sånn at jeg blogger om det som interesserer meg og for noen år siden begynte jeg å interessere meg for Kongo. Før jeg begynte i redde-verden-bransjen så var Afrika bare en stor ukjent klump med land som jeg ikke visste noe som helst om. En kollega av meg fortalte meg nylig om en radikal teori han hadde hørt som gikk ut på at hvis man klippet Afrika ut av kartet og sendte det avgårde ut i verdensrommet så ville det ikke spille noen særlig rolle for majoriteten av oss som ble igjen. De økonomiske, sosiale og kulturelle båndene er veldig mye sterkere mellom de andre kontinentene, Afrika er liksom litt for seg selv. Illustrerende nok så blir det jo ofte omtalt som om det var ett land, ikke 53 ulike stater. Man reiser til Afrika liksom, det er visst ikke så viktig akkurat hvilket afrikansk land man skal til.

Min Kongo-interesse startet med en tilfeldighet; jeg fant ut at det fantes to Kongo-land i Afrika og begynte å lure på hvorfor. Jo mer jeg leste om historien til DR Kongo, jo mer fascinert ble jeg. Vi snakker om Belgias eneste koloni, brutalt styrt av den grusomme Kong Leopold II - et land som er like stort som hele Vesteuropa men som bare har 50 mil med skikkelig vei. Kolonitiden, frigjøringen, diktaturet - det er forferdelig og ekstremt fascinerende. Ofte er det jo sånn at når man begynner å fordype seg i et tema så blir det mer og mer interessant jo mer man leser. Og fordelen med å være Kongonerd er at det er så få i Norge som kan noe som helst om temaet at jeg fremstår som en superekspert selv om jeg ikke er det.

Jeg tror ikke det er mer komplisert enn som så; jeg er interessert i Kongo, derfor blogger jeg om Kongo. Etter noen år i redde-verden-bransjen er det nær sagt umulig å ikke bli opptatt av Afrika - og etter å ha vært der nede på jobbtur (Kenya, Uganda og Zambia) ble jeg enda mer betatt. Det er sant som de sier; etter å ha vært i Afrika så blir man enten forelsket for livet eller så skjønner man aldri helt greia. I’m in luv.

(Bildet er stjålet fra IVG Design)

2 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

7 Comments | In: Blogging og andre sosiale medier, Kongonerd | tags: afrika, Blogging og andre sosiale medier, Kongo, Kongonerd, redde verden-bransjen. | # | By Frøken Makeløs on December 23, 2008

Det er sånn passelig tomt for bloggeting i hodet mitt for tiden. Jeg planlegger å ta hvertfall delvis bloggefri i julen men før det så hadde det passet veldig bra om noen kunne slengt en tag i min retning. Eller for eksempel ønsket seg en post om et eller annet i kommentarfeltet. Eller lurt på noe? Stilt et spørsmål? Jeg er åpen for forslag.

Your wish is my command. Ish.

(Bildet er stjålet fra Fuffernutter)

Jeg liker denne posten!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

9 Comments | In: Blogging og andre sosiale medier | | # | By Frøken Makeløs on December 22, 2008

Jeg har gått rundt og vært litt misunnelig på interiørbloggerne en stund, for de er alltid så snille med hverandre og gir hverandre awards og sender hverandre gaver i et eneste kjør. Og så plutselig har jeg - som på ingen måte skriver om interiør - fått ikke bare én, men to awards i løpet av kort tid. Stas!

Fra Frøken Detektiv har jeg fått en I ♥ your blog-award, som jeg skal gi videre til sju andre blogger jeg liker og fra Serendipitycat har jeg fått en utmerkelse som jeg ikke skjønner helt men som er veldig fin likevel (det står at den skal gis til bloggere som ikke er opptatt av heder og ære og denslags - men det er jeg jo?) Åtte andre sjarmerende og søte bloggere skal jeg gi denne videre til (og dermed utgår alle menn, antar jeg?) Tusen hjertelig takk begge to, jeg ble veldig glad! For enkelhets skyld slår jeg sammen de to utmerkelsene og gir begge videre til følgende blogger:

Alter Ego. Endelig får jeg sjansen til å skryte litt av denne damen som valgte å trekke seg fra Tordenbloggen. Reflektert, klok, morsom - og et unikum i ethvert kommentarfelt.

Amelie78. Sjarmerende, personlig, tankefull.

HG80. Vibeke og Pia har faktisk lykkes i å gjøre en kjøpesenterblogg både morsom og interessant - også for oss som ikke bor i Trondheim.

Sonja. Morsomt og skjevt og rart og snålt. Sonja er en bra dame.

Stranger. Jeg mistenker at det er alt for få som leser julekalenderen om nettdating. Shame on you!

Elenita. En virkelig god moteblogg som jeg er nødt til å lese selv om stilen hennes er milevis unna min.

Kristin. Små festlige anekdoter fra studentlivet, og nå har hun også begynt å lage tegneserier om seg selv og kjæresten Sigurd. Fabelaktig!

Jeg liker denne posten!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

8 Comments | In: Blogging og andre sosiale medier | | # | By Frøken Makeløs on

I går var det julebord for oss som redder verden og da så jeg ut sånn som dette. Kjole fra LeneV (sjokkerende, men sant), bluse fra Lindex.  Jeg var toastmaster for første gang og det gikk riktig så bra; fikk skryt i massevis etterpå. Fine kollegene! Så kommer man hjem og kan konstatere at årets julegave fra jobben er like politisk korrekt, rettferdig og miljøvennlig som den var i fjor. Gavepose av resirkulert papir? Check. Røkelse? Check. Organisk tørket mango? Check. Fairtrade såpe, kaffe og sjokolade? Check, check, check.

1 person liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

4 Comments | In: Mote og sånn | | # | By Frøken Makeløs on December 20, 2008