Se for deg Afrika. Hvilke bilder får du i hodet? Tynne barn med store mager, soldater med fillete uniform og gamle kalashnikover, tørke og hungersnød, korrupte ledere og mennesker som er avhengig av godvilje fra de tre vennlige B’ene; Bob, Bill og Bono. Eller noe i den retning?

Afrika er så mye mer enn det våre vestlige medier velger å vise oss. 900 millioner mennesker i over 50 land rommer like mange ressurser og like mange utfordringer. Det sier seg selv at det ikke fins èn løsning som passer for alle, og løsninger kan heller ikke eksporteres som ferdige pakker fra andre land.

Alt dette vet vi jo, når vi bare tenker oss om. Men så er det så deilig av og til å se helt ordentlige, konkrete bevis på det man vet, og derfor ble jeg så hoppende glad da jeg oppdaget Facebook-gruppen “The Africa they never show you”. Den har foreløpig drøyt 53 000 medlemmer, 222 ulike temaer blir diskutert, nesten 100 videoer og over 950 bilder. Ta deg tid til å gå inn der og ta en kikk på det Afrika du ikke får se ellers. Det er antagelig langt mer variert og sammensatt enn du kan forestille deg.

Jeg liker denne posten!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

14 Comments | In: Dette vil jeg gjerne ha sagt, Resten av verden | | # | By Frøken Makeløs on February 27, 2008

Jammen har jeg kommet videre til semifinalen i Bloggidol. Og det var ikke med et nødskrik en gang; jeg vant visstnok hele kvartfinalen! Jeg tror aldri jeg en gang har deltatt i en kvartfinale i noe som helst før noen gang, så dette er jo stas. Detaljer som at jeg strevde både lenge og vel med teksten og til slutt sendte inn noe jeg bare var sånn passe fornøyd med, er nå glemt og fokuset ligger selvsagt på neste oppgave. Det er å skrive den minst fristende kontaktannonsen, maksimum 400 ord.

Så mens jeg skriver kontaktannonse (akk, trodde den tiden var over nå!), så får dere lese bidraget som sendte meg avgårde til semifinalen:

Fra VGs intranett

Viktig melding til alle nyansatte journalister: Vi kjører nå i gang skrivekurset «Kunsten å lage ordspill», som er en del av den obligatoriske innføringspakka «Nyansatt i VG». Kurset går over tre dager og inneholder blant annet følgende moduler:

-Ordspill i overskrifter
-Ordspill i bildetekster
-Humor i ordspill
-Ordspill og etikk

Nyansatte sports- og kulturjournalister vil seinere få muligheten til å ta kurset «Kunsten å lage ordspill , trinn 2», da ordspill vurderes som særlig viktig for disse avdelingenes journalistiske profil.

Vi minner med det samme om de andre kursene i innføringspakka:

-Kunsten å lage overskrifter som inneholder ordene sjokk/sex/skandale/drap, uansett hva artikkelen handler om (4 dager)
-Kunsten å skrive folkelig (2 dager)
-Kunsten å lokalisere nordmenn når man skriver om store, internasjonale saker (2 dager)
-Kunsten å skrive om været (2 dager)

For påmelding, send mail til kurs@vg.no Velkommen!

Jeg liker denne posten!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

16 Comments | In: Livet liksom | | # | By Frøken Makeløs on February 26, 2008

Onde tunger vil ha det til at når man får seg kjæreste, så legger man på seg. Foreløpig har jeg strengt tatt gått litt ned i vekt siden jeg sluttet å være single, men dette er visstnok bare en forbigående fase. “Bare vent, du kommer til å legge på deg du også.” Det er jo på ingen måte oppløftende nyheter.

Litt googling avslører kjapt at den største grunnen til at folk får et slikt samboertillegg er at når man får seg kjæreste så skal man liksom kose seg så veldig hele tiden. Og da må man visst spise masse usunn mat også. For kos er det samme som mat. Eventuelt; skal man kose seg skal man spise. Og man skal spise usunt. Som en mannlig nettdebattant sier: “Livet er til for å nytes, og godteri, pizza og hamburgere hører med til denne nytelsen og er minst like viktig som sex.” Jaså.

I sin sedvanlige “dameblader-klarer-ikke-å-bestemme-seg-for-hva-de-mener”-stil (kakeoppskrifter den ene uken, slankeoppskrifter den neste) forteller KK deg både hvor viktig det er å kose seg - med mat - når man skal finne plass til romantikk i hverdagen (januar 2008), og hvorfor du blir tjukk av å være i forhold samt hva du kan gjøre med det (”dere må klare å finne noe annet fint som kan erstatte kosen maten gir dere”, september 2007).

Hvorfor må vi ha mat når vi skal kose oss? Og hvorfor må denne kosematen være dyppet i fett og sukker? Trenger vi - som nettdebattanten sier - junkfood for å nyte livet, eller er tvert i mot nettopp denne tankegangen i ferd med å ødelegge vår mulighet til å nyte livet? Handler ikke mat først og fremst om næring, når alt kommer til alt?

Jeg liker denne posten!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

15 Comments | In: Dette vil jeg gjerne ha sagt | | # | By Frøken Makeløs on February 24, 2008

Her er bidraget som ga meg wildcard til finalen i Bloggidol:

Aftenposten melder at 1971 elg er drept av biler og tog det siste året. «Stakkars elg!» tenker du, for du er politisk korrekt og tar alltid det du antar er de svakes parti.

Men jeg kan fortelle deg hvordan det egentlig henger sammen - det hele er nemlig en velfundert politisk strategi fra elgens side. De sitter inni skauen og kukelurer og holder politiske møter mens de pønsker på hva de skal gjøre med alle bilveiene og togskinnene som så frekt har invadert territoriet deres. «Vi var her først!» sier elgen, taktfast og i kor. For noen år siden fant de ut at den mest effektfulle metoden for å markere sitt standpunkt var å møte døden uten frykt. «Alt for saka!» roper elgen og kjenner massesuggesjonen knurre i magen.

Etter den dagen har det vært mange elgmordsbombere som har vært villige til å ofre liv og helse for det de tror på. De kaster seg foran tog og løper foran biler, og håper at menneskene snart tar hintet og drar tilbake til byene der de kommer fra.

Ekstremistisk-konservativ elg som mener at innvadering utgjør en alvorlig trussel mot deres artsmessige egenart er ingen spøk.

Jeg liker denne posten!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

7 Comments | In: Ting jeg ikke visste | | # | By Frøken Makeløs on February 22, 2008

Det går så det suser her i bloggen om dagen. Poster som er inspirert av mine poster dukker opp både her og der og rundtomkring og jeg har på et eller annet vis tilsynelatende havnet på en slags abonnementsliste hos Sonitus. Hva annet kan forklare at i løpet av en eneste uke ble seks av sju poster fra denne bloggen valgt ut til å figurere blant de Ferske finskårne fileetene der inne? All denne medgangen gjør meg selvsagt grusomt stolt.

Og så er jeg blitt Idolfinalist også. For dere som ikke har fått det med dere så pågår det i disse dager et Bloggidol, hvor alle bloggere har blitt oppfordret til å skrive en tekst bestående av maks 200 tegn innenfor ulike kategorier. Det store poenget med Bloggidol er at bidragene publiseres anonymt slik at ingen får drahjelp fra sine trofaste lesere eller har mulighet til å mobilisere slekt og venner.

Som i vanlig Idol teller både publikums og juryens stemmer, og juryen har dessuten gitt seg selv sjansen til å plukke ut to wildcards blant dem som kom på andreplass i de innledende rundene (bare førsteplassene gikk rett videre til finalen). Og denne frøkna er et av disse wildcardene.

Intervju med - samt et psycho stort bilde av - yours truly ligger tilgjengelig for allmennheten her. Bidraget som sendte meg til finalen skal jeg legge ut til dere i morgen. Nå må jeg bruke all min kreative energi på å pønske ut hva i all verden jeg skal skrive som relaterer seg til ordet “skrivekurs”, som er stikkordet for første finalerunde. Ai, ai.

Jeg liker denne posten!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

18 Comments | In: Livet liksom | | # | By Frøken Makeløs on February 21, 2008

Man trenger ikke drive og redde verden på daglig basis for å gni seg forskrekket i øynene når man leser Fridtjof Frank Gundersens innlegg i dagens Aftenposten (det fins dessverre ikke på nett.) (Update: Joda, det gjør det, du kan lese det her. Takk Erlend). Der har det i det siste pågått en diskusjon om rasebegrepet og i dag har den tidligere stortingsrepresentanten for Frp kastet seg inn i debatten. Han refererer til et eksempel Thomas Hylland Eriksen brukte i sitt inlegg den 13. februar som gikk ut på at en ung mann på boligjakt som snakket perfekt svensk i telefon, stadig fikk beskjed om at boligen var utleid da han møtte opp personlig og huseier oppdaget at han var svart.

Dette handler ikke om rasisme, i følge Gundersen. Huseier var nok bare bekymret for at naboene skulle bli eksponert for “en annen kultur og adferd enn nordmenn flest liker”. For eksempel at mange barn herjer og bråker i oppgangen, at det er rot i fellesvaskeriet, sterk krydderlukt og sjenerende klestørk. Alle vet jo at disse tingene henger sammen med hudfarge. Svarte mennesker roter nesten alltid i fellesvaskeriene og svarte barn bråker mye mer enn hvite barn. Hvite mennesker bruker aldri krydder.

Gundersen påpeker også det faktum (!) at markedsverdien av boliger synker etterhvert som fremmedkulturelle innvandrere blir mer dominerende, og derfor var huseieren i eksempelet selvsagt bare opptatt av naboenes økonomi og ve og vel. Han var rett og slett en real kar.

Pussig at Gundersen vet hva nordmenn flest liker. Pussig også at han kjenner den svenske mannens matvaner og vet hvor høylydte barn han har, ut fra hvilken farge svensken har på huden.

Rasebegrepet er forkastet av biologer for lenge siden, fordi de morfologiske og genetiske forskjellene mellom raser er mindre enn de som fins innenfor hver rase. Det blir rett og slett en meningsløs inndeling. I tillegg har man det historiske perspektivet; at rasebegrepet har blitt misbrukt for å hevde at noen mennesker er mer verdt enn andre. Det i seg selv er god nok grunn til å unngå begrepet.

Den eneste sammenhengen rase kan ha noe for seg, er som et rent deskriptivt begrep. Hvis overgriperen var hvit er det meningsløst at politiet i jakten på han bruker ressurser på å avhøre negre. Men rase kan aldri si noe som helst om noe annet enn hvordan en person ser ut utenpå.

Jeg liker denne posten!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

12 Comments | In: Dette vil jeg gjerne ha sagt, Resten av verden | | # | By Frøken Makeløs on February 20, 2008

Test: Hvor mange av disse fins på din arbeidsplass?

- Møteplageren: Insisterer på å diskutere alle detaljer i plenum, dreper ethvert initiativ og spolerer alle idémyldringer med frasen “det der har vi prøvd før”. Enten svært påståelig og ufleksibel eller endrer mening idet vedkommende oppdager at andre er uenige, uten å være villig til å innrømme at h*n har skiftet standpunkt.

- Lunsjsnylteren: Bidrar aldri med å holde samtalen i gang i lunsjen eller i andre pauser. Lytter og forventer å bli underholdt av andres prat. Svarer kort på direkte tiltale, noe som gjør det umulig å ha pause med vedkommende alene. Tar aldri initiativ til et samtaleemne.

- Festfylliken: Blir alltid overstadig beruset på personalfester og benytter alltid anledningen til å ta opp ubehagelige temaer med kollegaer og overordnete i fylla. Skaper dårlig stemning, tilsynelatende uten å skjønne det selv.

- Kontorsladrehanken: Mer opptatt av sladder om kollegaer enn av å gjøre jobben sin. Observeres stadig ved kaffemaskinen eller i en-til-en-samtale med kollegaer på deres kontor - med lukket dør. Det er deg de snakker om.

- Hjemmekontoristen: Er aldri på kontoret fordi vedkommende stadig enten har hjemmekontor, er på tjenestereise, på kurs eller seminar. Har i tillegg gjerne barn som stadig er syke og avspaserer ofte i vanlig arbeidstid fordi h*n av ukjent årsak foretrekker å jobbe helg og/eller natt. Stort sett umulig å få tak i.

0-2: Hurra for deg og dine kollegaer, for noen gullebra folk dere er!
3-4: En helt gjennomsnittlig norsk arbeidsplass
5: Bytt jobb så fort som overhodet mulig (med mindre vi snakker om en klassisk mann/nisse/flytte-situasjon)

For videre lesning om demotiverende krefter på arbeidsplassen, klikk her.

Jeg liker denne posten!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

16 Comments | In: Dette vil jeg gjerne ha sagt | | # | By Frøken Makeløs on February 19, 2008

Alle snakker om hvor ille det er at kidsa nå til dags vil bli kjendiser for enhver pris. Det spiller visst ingen rolle hva de blir kjente for, så lenge de bare blir kjente. Men det er jo ikke fordi de drømmer om å bli gjenkjent på t-banen at de vil bli kjendiser. Neida, dagens ungdom er smartere enn vi tror!

De har nemlig skjønt at kjendiser får holde på med det de vil, uansett om de har talent for det eller ei. Så lenge man er kjent for et eller annet, åpnes alle andre dører også. Hvis man for eksempel lirer av seg noen grisevitser og løfter litt på en mulla eller to, så får man massevis av plass til å skrive om meningene sine i en avis. Eller hvis man i stedet sørger for at noen av ens slektninger gifter seg inn i en sånn passe kjent familie, så kan man gi ut en bok. Eller man kan ha litt sex på direktesendt tv og vips så er man både modell og programleder.

Kidsa har rett og slett tatt rotta på oss. De har fulgt med i timen og sett hva som funker. De har skjønt at selv om de er fullstendig talentløse på det de har mest lyst til å holde på med, så er det bare å smøre seg med tålmodighet og bli kjendis. Når man har blitt det kan man gjøre hva man vil etterpå. For noen smarte drittunger.

Jeg liker denne posten!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

6 Comments | In: Ting jeg ikke visste | | # | By Frøken Makeløs on February 18, 2008

Hurra, her får dere enda et kapittel i den tilsynelatende endeløse historien om min skrantende helse og råtne immunforsvar.

Som kjent er jeg nå på min andre tidagers antibiotikakur i løpet av en treukersperiode. Det du imidlertid kanskje ikke visste er at antibiotika i sin iver etter å hive ut de slemme bakteriene fra kroppen din også rasker med seg de snille bakteriene. Og de snille bakteriene trenger du blant annet for å ha et fungerende immunforsvar i tarmen din.

Hvor finner man snille bakterier hen da? I Biola for eksempel. Men siden jeg ikke tåler melk og det (så vidt jeg vet) ikke fins Biola-soya-melk, så måtte jeg finne på noe annet i stedet. Og da fant jeg på probiotiske melkesyrebakterier i pilleform (som koster skjorta).

Så nå tar jeg både antibiotika og probiotika på en gang og det føles i grunnen ganske weird. For at ikke antibiotikaen skal drepe probiotikaen så kan jeg ikke ta dem samtidig, og siden antibiotikaen skal tas tre ganger daglig, helst på fastende mage, så burde jeg helt sikkert følge denne rigide dagsplanen slavisk:

0700: Stå opp
0705: Første dose antibiotika
0800: Frokost
1200: Lunsj
1400: Andre dose antibiotika
1800: Tredje dose antibiotika
2000: Middag
2300: Probiotika

Men alle skjønner jo at det opplegget der ikke kommer til å ryke allerede før frokost den første dagen. Piller fire ganger daglig, og tre av dem skal tas en time før mat eller to timer etter mat? Yeah right, jeg har et liv også, liksom. (På en måte, hvertfall).

Som om ikke dette var nok så har all denne sykdommen også gjort meg utålelig fornuftig hva gjelder økonomi. Jeg har ikke shoppet på hur lenge som hälst og bruker i stedet pengene mine på prektige ting som ekstern harddisk, ulltrøye og kosttilskudd. Samt selvsagt allergipiller, antibiotika og legebesøk. Dette, kombinert med all rosafargen som omgir meg nå om dagen, gjør at jeg begynner å frykte at jeg aldri kommer til å bli et hyggelig menneske igjen noen gang.

2 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

8 Comments | In: Livet liksom | | # | By Frøken Makeløs on February 14, 2008

Ønsker å kjøpe et velfungerende og solid immunforsvar som passer til en kvinne i sin beste alder. Optimalt sett bør det være såpass robust at man kan isbade i snøstorm med klærne på og så gå hjem i femten minusgrader i våte klær uten å bli syk etterpå, men jeg er villig til å vurdere alle objekter som tåler å bli hostet på uten at innehaver må tilbringe fjorten dager til sengs.

Både nytt og brukt kan være aktuelt, hovedsaken er at kvaliteten er god. Pris kan diskuteres. Dersom det er interessant kan en byttehandel vurderes - dette kan særlig anbefales for dem som ønsker seg en serie korte og lange avbrekk fra jobb eller studier.

Bill.mrk. “Lei nå”

Jeg liker denne posten!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

17 Comments | In: Livet liksom | | # | By Frøken Makeløs on February 12, 2008