Dette året har jeg vært mye syk og mye sliten. Jeg har grått bøttevis med tårer og fått kjent på hele følelsesregisteret mitt, jeg har gått fra å være stormende forelsket til en erkjennelse av at det forholdet jeg befant meg i, ikke fungerte slik det burde.
Når man gråter flere ganger i uka i månedsvis, når man er utslitt og tviler på seg selv, når man kjenner at man har kommet inn i en negativ spiral hvor én del av livet trekker andre deler med seg nedover til man til slutt føler seg som en grå klump av usikkerhet og håpløshet. Når man er kvalm daglig og når man kjenner at man ikke lenger har kontrollen over sitt eget liv, når man merker at man ikke når fram, ikke blir forstått, ikke blir sett. Når man strekker seg så langt for å møte andres behov at man nesten ryker på midten. Da er det lett å miste seg selv og glemme at man faktisk pleide å være glad nesten bestandig.
Nå har jeg sluttet å gråte - nå har jeg begynt å le. Jeg ler høyt og hjertelig og spontant, gjerne flere ganger om dagen, fordi verden er bra og menneskene er fine og jeg har mye å glede meg over. Jeg er blid når jeg våkner og blid når jeg legger meg, blid når jeg jobber og blid når jeg har fri. Jeg danser av pur glede på kjøkkenet og kjenner lykken kile i magen. Jeg har overskudd til vennene mine og jeg finner meg ikke i hva som helst.
Jeg skjønte at jeg var sliten da det sto på som verst, men det er først i ettertid at jeg tydelig kan se hvor utrolig utmattende det er å være i et forhold som ikke fungerer.
(Bildet er stjålet fra I’m not sure yet)
Hvis du likte denne posten, så liker du kanskje også:
18 kommentarer, Legg igjen kommentar eller Ping
Så utrolig godt beskrevet! Livet har jo sine ups and downs, men det er ikke lett å se lyset i enden av tunellen når man er nede, og kanskje heller ikke så lett å se at man kan havne på bunn igjen, mens man koser seg på toppen. Men med erfaring, så kommer visdom, så nå kan man jo si til seg selv at det ordner seg alltid til slutt om man er nede, og kan være takknemlig og sette pris på det man har, når man er på toppen.
Veldig glad du er glad igjen, og klar for en dans! :)
[Svar]
November 7th, 2008
I hear ya! Så bra du er på opptur. Ha en super fredag og helg!
[Svar]
November 7th, 2008
Deilig med oppturene :-)
Vær glad for at du har både oppturer og nedturer. Du blir blir bedre kjent med deg selv og man lærer seg å nyte oppturene bedre og verdsette de gode tingene. Når de tunge dagene er der så får man heller se på det som en læring og at det alltid vil gå oppover etter det.
Og ikke minst man lærer seg å kjenne igjen som du beskriver over forhold som man ikke har det bra i, slik at man kan komme seg ut av disse.
Jeg liker i allefall bedre å ha oppturer og nedturer i livet enn ett gjennomsnittelig grått liv.
[Svar]
November 7th, 2008
også får du andre til å le og være glad også :) - iallefall meg!!!
[Svar]
November 7th, 2008
Eller som min bestefar sa; personer endrer karakter kun ved dype kriser og stor sorg. Utover det er man og forblir man den man er.
Derfor kan man benytte tunge tider til å forbedre dårlige sider ved seg selv, noe som enhver opplyst person burde kjenne ved seg selv.
[Svar]
November 7th, 2008
Astrid: Ja, og ikke minst så er det lett å miste litt begrep om hva som er normalt og ikke normalt når man er midt oppe i ting. Jeg mistet litt perspektivet her og selv om jeg gjentok for meg selv (og andre) at jeg er en jente som nesten alltid pleier å være glad, så var det til tider vanskelig å tro helt på det selv.
Frøken Detektiv: I like måte!
Tja: Det er veldig sant at man lærer mye om seg selv i kjipe perioder og vet å sette bedre pris på at man har det bra ellers. Forøvrig trodde jeg at det bare folk med barn som har livserfaring? ;-)
Frøken Fräken: Søta! Sammen er vi dynamitt :-)
Ano: Klok bestefar! Kanskje derfor personer som bare har seilt gjennom livet har en tendens til å være litt uinteressante?
[Svar]
November 7th, 2008
[akkurat naa elsker jeg deg litt]
[Svar]
November 7th, 2008
Du beskriver kjærlighetssorg på en veldig god måte. Det er etter min erfaring - noe av det verste man kan gå igjennom..
Men jeg tenker at man innerst skal være glad for at man har alle disse følelsene,og at man er istand til å bli så knyttet til ett annet menneske- og derfor bli så uendelig trist hvis det skulle vise seg å ikke funke. Å leve er å elske-sånn er det bare. Gratulerer med at-det-går -bedre-følelsen:)
[Svar]
November 7th, 2008
Alter Ego: Fordi jeg dytta borti Tja? :-D
Ida: Kjærlighetssorg er fælt ja. I dette tilfellet handlet det nok først og fremst om hvor mye krefter man bruker på å prøve å fikse et forhold som ikke fungerer - og som du sier; hvor vondt det er å merke at man ikke får det til å bli bra selv hvor mye man forsøker.
Takk takk!
[Svar]
November 7th, 2008
Det var nesten litt godt å høre at du også har gråværsdager og det som verre er. Når man leser bloggen din så virker du som om alt går på skinner og slik er jo ikke livet! Ønsker deg selvfølgelig alt godt, men samtidig blir du litt mer menneskelig etter et slikt innlegg som viser at du sliter med ting som alle oss andre.
Uansett var det godt å høre at livet leker igjen :D
[Svar]
November 7th, 2008
Selvsagt, så klart ja, det var det jeg mente.
[Svar]
November 7th, 2008
Mr Walker: Virkelig? Det er mye som ikke går på skinner, men det er jo ikke noe morsomt verken å skrive eller lese om, sånn i lengden. Kan forsikre deg om at jeg er veldig menneskelig, på alle måter :-)
Tja: Hihi, snurt? :-D
[Svar]
November 7th, 2008
Liker godt det positive fokuset ditt på bloggen! Det og at jeg ofte kjenner meg igjen i det du skriver er grunnen til at jeg bare må innom her daglig ;-)
[Svar]
November 7th, 2008
Nei nei, slettes ikke vi har jo hevd på tøffe liv så dere vet jo ikke hva dere snakker om. Jeg kan jo nesten ikke være snurt når dere handler mot bedre vitende.
[Svar]
November 7th, 2008
Fine ord fra deg:)
Er selv inne i en sånn negativ spiral fortiden.. Et langt forhold ble avsluttet brått, og man sitte igjen med masse følelser -og prøver å huske den man engang var..
Du gir meg håp om bedre tider hvor jeg også vil danse mer -og gråte mindre:)
Flott blogg du har -har nettopp begynt å lese her -og kommer til å fortsette!
[Svar]
November 7th, 2008
Mr Walker: Takk takk, veldig stas å høre!
Tja: Tøysemannen :-)
Vibeke: Det er ikke for ingenting at folk sier “heller lykkelig alene enn i et dårlig forhold”. Nå vet jeg jo ikke noe om hvordan ditt forhold var eller hvordan/hvorfor det ble slutt osv, men jeg tror uansett at det er lurt å ikke begrave seg selv i tanker om det som var eller kunne blitt. Sånn helt konkret så pakket jeg sammen alle fysiske minner og samlet bilder, mailer osv på en minnepinne og ga hele sulamitten til Homovennen. Nå ligger det der i varetekt hos han sånn inntil videre - og det kjennes veldig bra!
Takk for fine ord, håper det blir masse dansing på deg fremover! :-)
[Svar]
November 7th, 2008
Du beskriver så veldig godt slutten av mitt forrige seriøse forhold. Det er vanskelig å innse at ting faktisk ikke fungerer lengre når man har en fantastisk fyr og ting har vært så perfekt før. Da tar man frem verktøyskrinet og bruker all tid på å fikse uten at man kommer noen vei med det, og plutselig er man bare sliten og ulykkelig. Det er en utrolig lettelse å ta det endelige valget, selv om det også er av det vanskeligste man kan gjøre. Man ser ting klarere i ettertid.
[Svar]
November 8th, 2008
Minnea: Nå var det du som beskrev slutten på mitt forhold. Takk! Det er vel og bra å snakke med folk som har andre synspunkter og andre meninger enn en selv, men jammen er det deilig når man møter mennesker som har samme erfaringer som en selv også. Å oppdage at man ikke er alene her i verden er noe av det aller beste med blogging!
[Svar]
November 8th, 2008
Skriv en kommentar til “Danse, ikke gråte nå”