For ett år siden var jeg i Dhaka, Bangladesh med jobb. Det gjorde inntrykk - dere kan lese om opplevelsene mine her og her. På den tiden hadde jeg ikke for vane å legge ut bilder på bloggen, så jeg tenkte jeg kunne gjøre det nå i stedet. Jeg får helt vondt i magen når jeg ser på disse bildene - Bangladesh er så usigelig vakkert, så uendelig fattigslig, og (jada, det er en klisjé) menneskene man møter så utrolig blide og nysgjerrige, tross alt.
Alt, både mennesker og varer, blir transportert med sykkel.
Rismarker.
Utsikt fra hotellrommet.
Det er mye i Dhaka som er grått og trist og fattigslig
- men klærne gjør bybildet fargerikt likevel, også når de henger til tørk!
Alle lastebilene så ut som denne.
Det er eierne selv som dekorerer bilene sine bare fordi de syns det er fint.
Jeg og en kollega dro på båttur på Meghna river. Ingen andre turister noe sted -
bare øyboere på vei hjem fra byen og en masse lokale fiskere.
Lyset gjorde turen til det mest magiske jeg har vært med på noen gang.
Fiskefangst.
Utenfor flyplassen stod det til enhver tid en masse folk som ventet på noen de kjente. De fikk ikke lov til å komme innenfor gjerdet. Vi ble tilbudt å gå ut av køen på vei til innsjekking fordi vi var hvite, men som ordentlige representanter for redde-verden-bransjen takket vi selvsagt nei.
Jeg liker denne posten!Hvis du likte denne posten, så liker du kanskje også:
12 kommentarer, Legg igjen kommentar eller Ping
Så fine bilder. Synes det er bra du har begynt å legge ut slikt :-) Du er i det hele tatt veldig flink til å utvikle bloggen din og jeg er mektig imponert over bloggfrekvensen for tiden!
[Svar]
November 22nd, 2008
Hvorfor du ikke legger ut flere bilder her er jo uforståelig, for du tar veldig fine bilder og har interessant billedtekst. :)
[Svar]
November 22nd, 2008
En venninne av meg er i Bangladesh for tiden, hun har en egen Banglablogg og legger ut en del fine bilder :) Tenkte kanskje du vil like tipset :) http://banglaheidi.blogspot.com/
God helg!
[Svar]
November 22nd, 2008
Erru sikker på at de pynter bilene sine bare fordi de har lyst til at de skal se fine ut? I India, Pakistan og Afghanistan (og sikkert mange av de andre stan-landene) så pyntes lastebilene og henger på jingles som lager lyd. Dette blir gjort for å skremme onde ånder og få lykke på veien. Noen av dem er så pynta at det var upraktisk å benytte dem til våre oppdrag…
Ellers vare fine bilder og jeg syns det så ut som et spennende sted å besøke :-)
[Svar]
November 23rd, 2008
Mr Walker: Så hyggelig å høre, tusen takk!
Frk Smilla: Enda flere bilder? Jeg som syns jeg legger ut så masse bilder for tiden.. Hm. Men takk takk!
Kapten Graaskjegg: Nei, helt sikker kan man jo ikke være, men det var den forklaringen vi fikk fra de lokale vertene våre.. Hva slags oppdrag snakker vi om?
[Svar]
November 23rd, 2008
Transportoppdrag vel… Det er jo det man bruker lastebiler til ;-)
[Svar]
November 23rd, 2008
Samt utløp for kreative årer, tydeligvis :-)
[Svar]
November 23rd, 2008
Hehe… Der hvor vi er benyttes ofte jingles til å transportere ugradert materiell på strekninger hvor det er hensiktsmessig med sivile fremkomstmidler. Vi slipper å utsette egne for unødvendig risiko og bidrar samtidig til å bedre den lokale økonomien. NATO er flinke sånn!! Nei, jeg er ikke hjernevasket ;-)
[Svar]
November 24th, 2008
Du jobber i NATO? Det visste jeg ikke. Hm. Men hjernevasket blir man visst hvorenn man jobber..
[Svar]
November 24th, 2008
Jeg har jobba i NATO de gangene jeg har vært ute på langtur. Akkurat nå er jeg selvstendig næringsdrivende som fritidsforsker til over jul. Det er helt konge! (ref finanskrisen in persona) Var på tide å puste ut litt fra 11 år med krig, fred og poilitikk og sånt :-)
[Svar]
November 24th, 2008
Fritdsforsker! Fantastisk ord :-)
[Svar]
November 25th, 2008
Ithil: Sorry, kommentaren din havnet i spamfiltere mitt og det er jeg ehm, litt dårlig til å sjekke.. Men takk for link, jeg har faktisk vært inne på bloggen hennes før en gang. Fin blogg - og jeg kjenner bittelitt til prosjektet hun deltar i også :-)
[Svar]
November 27th, 2008
Skriv en kommentar til “Et år siden Dhaka”