Jeg har tenkt litt på dette med finanskrise, noe annet er jo nær sagt umulig i disse tider. Ta boligmarkedet for eksempel. Hvem er det egentlig som taper på at boligene synker i verdi? Du har selvsagt en del stakkarer som har kjøpt nytt før de har solgt det gamle og for dem er det jo ingen lystig situasjon. Men utover det så må det vel stort sett være boligspekulanter og denslags folk som syns at dette er trist. For selv om jeg bare er sånn passe god i prosentregning, så mener jeg at et gjennomsnittlig verdifall på ti prosent faktisk er gunstig for de fleste - ettersom man stort sett kjøper seg oppover i markedet, og ti prosent jo utgjør mer penger på en stor bolig enn på en liten. Eller er det noe jeg har gått glipp av her?
En annen ting er dette med shopping. Jeg har ikke helt troa på at det løser seg bare vi alle går og flanerer litt opp og ned på Karl Johan med handleposene våre, selv om det er helt åpenbart at mye handler om psykologi i dette greiene. Lavere forbruk er jo bra, men full stopp i markedet er ikke så bra - så derfor tenkte jeg at jeg kunne slå et slag for å kjøpe lite og dyrt. Norsk design for eksempel. Det ser jo fint ut, har god kvalitet og er i tillegg (forhåpentligvis) kortreist - og så støtter vi lokalt næringsliv i samme slengen. Miljø og marked, hånd i hånd på en måte. Det er jo hur bra som helst.
De eneste som nok sliter litt med denne modellen er de kinesiske barnearbeiderne, som - når du slutter å kjøpe alle disse billige genserne fra kjedebutikkene - plutselig ikke tjener de femti ørene hver dag som de har pleid å gjøre på sine tolvtimers skift. Derfor syns jeg at når du kjøper én genser til 700 kroner i stedet for fire gensere til 200 kroner stykket, så kan du gi de siste 100 kronene til noen bra folk som sender de arbeidsledige barnearbeiderne på skole.
Simsalabim - alle vinner!
(Bildet er stjålet fra GFXArtist)
Jeg liker denne posten!Det finnes ingen relaterte poster.
12 kommentarer, Legg igjen kommentar eller Ping
Jo, for mange av oss som har økonomien på stell så vil jeg si at gunstig med en justering av markedet. Man kan jo ikke akkurat si at vi har hatt en sunn utvikling de siste 10 årene.
Negative effekter som kan kjipt inntreffe sånn jeg har sett på det er hvis man er litt godt belånt og f.eks bankene justerer verdien av boligen din, de gjør ikke det enda, men hvis først en starter med det så vil alle følge opp. Hvis boligens verdi blir nedjustert med f.eks 15-20% så vil veldig mange som nylig har kjøpt bolig eller har bygd på eller pusset opp plutselig sitte med usikret gjeld med en helt annen rente på.
Videre så er det veldig mange som mister jobben om dagen, og det slår spesielt dårlig ut for f.eks personer som tjener greit der arbeidsledighets trygd betales ut som en viss prosent sats av inntekt opp til maks 6G, dvs hvis du da tjener en god del over 6G så vil du få enda lavere inntenkt enn den prosentvise nedgangen som blir opplyst til arb.ledig.trygd. (korriger meg hvis jeg har oppfattet dette feil)
Ref. G sats http://www.nav.no/1073750254.cms
Men ja, jeg tro at billigere varer, opphørs salg andre tilbud er fine. ;-)
[Svar]
December 7th, 2008
De som taper er de som har kjøpt seg inn i boligmarkedet de siste årene, på veldig høye priser. Førstegangsetablererne, altså. De er jo belånt til pipa, med høye renter og risiko for å miste jobben.
[Svar]
December 7th, 2008
Ser man der ;-) Nå må jeg teipe igjen munnen min for nå kommer min store økonomiske mentor innom.
Kanskje Iskwew kan kaste litt lys på det andre poenget mitt? Jeg er som sagt litt usikker, men hvis dette stemmer så vil det si at fler hundre tusen normenn får nedjustert en evnt. arb.ledig.trygd i forhold til hva de tror de får.
[Svar]
December 7th, 2008
Men er renta så høy da? De snakker jo om å kjøre den under torva og langt ned i helheim. Jeg syns ikke det var mange årene siden vi snakket om “lave renter” på seks prosent, nå ligger vel renta under det og skal kappes enda mer?
Nei, dette skjønner jeg ikke - og er helt enig med Frøken Makeløs.
[Svar]
December 7th, 2008
Geir; Du har så rett så rett, og det er ikke så himla mange år siden det fint var 13-14-15 prosent her i norge. Dog er det en stor forskjell mot den gangen der man stort sett var trygg i jobben sin så lenge man gjorde en god jobb. Markedet (og derav arbeidsplassene) er i så måte mye mer eksponert i dagens samfunn.
[Svar]
December 7th, 2008
Se, et kommentarfelt hvor alle snakker med hverandre! Så fint, det er jo det aller beste :-)
[Svar]
December 7th, 2008
Huff, skal jeg være den første som ikke er helt enig i Frøknas utsagn? Jeg er for så vidt enig i at de som sitter med en bolig de ønsker å fortsatt bo i og med en fast jobb de fortsatt ønsker å beholde - der merker nok ikke finanskrisa sånn på kroppen. Men jeg er ikke enig i at det bare er de som kjøpte seg inn når markedet var på topp, som vil slite. Finanskrisa påvirker oss alle indirekte, fordi den påvirker næringslivet. Bedrifter strammer inn, sier opp folk eller slutter å ansette. Om man plutselig mister jobben sin, så kan det hende man er nødt til å selge sin nåværende bolig, og det er da problemene dukker opp. Bankene er proppen i systemet, slik jeg ser det. De gir nemlig ikke mellomfinansiering lenger, og det gjør at veldig mange ikke tør legge inn bud. Ingen eller få bud gjør noe med en salgspris, og man får dermed mindre for sin leilighet - om man i det hele tatt får solgt.
Å, dette kunne jeg snakket lenge om, merker jeg… :)
Finanskrisen burde ikke kommet som et sjokk for folk, mener jeg - for ingenting vokser inn i himmelen, og eiendomsmarkedet får seg nok en sunn justering nå. Vi får renset litt opp i eiendomsmeglerbransjen, og kjøper og selger man i samme marked, så er jo ting litt enklere enn om man kjøpte på toppen og så sliter med å få solgt sin egen.
Nei, nå gir jeg meg ;)
[Svar]
December 7th, 2008
Det var en vel enkelt analyse av et komplisert problem. Synes ikke den kledde Frøkna helt for “Alle taper” ville vært en mer edruelig tittel på en post om dette temaet. Vi har bare sett toppen av isfjellet når det gjelder finanskrisa i Norge hittil. Når store boligfelter som er bygd ut, der spekulater sitter som kjøpere, ikke blir videresolgt over tid, så er det ikke bare spekulatene som brekker ryggen. De ærlige, godtroende kjøperne i sameiene får problemer fordi fellesgjelda ikke betjenes og til slutt får bankene regninga når det hele går til konkurs, og da er det du og jeg som må bla opp.
En annen ting er at Norge eksporterer 50% av alt vi produserer og når våre handelspartere får problemer med å kjøpe varene våre, som de vil i stadig større grad så vil arbeidsledigheten sprette i været her hjemme. Først da tror jeg folk får øynene opp for hva dette dreier seg om. Dette er bare et par eksempler, slik kan man fortsette å ramse opp kjeder av uheldige effekter finanskrisa har. All erfaring viser at det er de med solid økonomisk ryggrad som klarer seg godt igjennom en slik krise, mens de fattigste er de store taperne. Tror derfor at du ikke er helt fornøyd med denne posten om ett år eller to.
[Svar]
December 7th, 2008
Astrid: Oi, jeg snakket ikke egentlig om finanskrisen generelt - men om at verdien på boligene synker. Og det er klart at det er surt for en del, men i det store og det hele er det vel ikke så dramatisk for de fleste? At bankene er med på å drive krisen videre er jeg helt enig i, og det samme gjelder media. Hvis de bare kunne skrive litt mindre om hvor treigt boligmarkedet var for eksempel, så hadde nok færre sittet så lenge på gjerdet.
Jeg tror egentlig ikke vi er så uenige (eller, jeg er hvertfall ikke uenig med deg) - uten at det betyr at det ikke er lov å være uenig. For det er det! :-)
Mr Walker: Jada, og så har den jo også havnet i kategorien “enkle løsninger”. Er i grunnen overrasket over at denne posten ble så seriøst mottatt, men det får jeg ta på egen kommunikasjons-kappe..
Nå er vel Norge et av de landene som har såpass sterk sentralstat at vi vel skal klare oss rimelig greit gjennom krisen. USA er jo for eksempel rammet av krisen på en helt annen måte, blant annet pga hvordan boligene der borte er finansiert.
Arbeidsmarkedet i Norge har noen buffere (studenter og utlendinger) som gjør at vi er bedre rustet til å takle nedgang enn vi var på åttitallet. Det er klart at det er kjipt for dem som mister jobben, ingen tvil om det, men de aller fleste i Norge klarer seg da ganske greit? Ja, man har strammet inn forbruket (og er det egentlig så ille?) men handler det om at man reelt sett har fått så mye dårligere råd, eller handler det om all oppmerksomheten krisen har fått i media?
[Svar]
December 8th, 2008
Bak enhver god spøk ligger det alvor og det skinte igjennom at du faktisk mente at dette ikke var så alvorlig. Sannheten er at vi hittill bare har sett symptomene, mens sykdommen kommer de neste par årene. Riktignok har Oslo Børs allerede blitt kuttet med 60%, - seksti prosent! - det siste året. Men boligmarkedet, arbeidsledigheten og bankkrisen vil bare ta seg opp i tiden som kommer selv om konjukturene kommer til å svinge på kort sikt slik de alltid gjør i turbulente tider.
Du har helt rett i at arbeidsmarkedet i Norge har bedre buffere enn på 80-tallet, også i at en sterk sentralstat betyr økt trygghet. Men Sverige har også en sterk sentralstat og de kommer til å lide mye mer enn oss. De er avhengig av eksportindustrien, mens vi sitter på de grønneste grena på hele verdenstreet og har en fast inntekt i oljen. Dermed blir det ikke underskudd på handelsbalansen og vi kan sprøyte inn milliarder i offentlig sektor for å oppveie noe av tapet i privat sektor. Uansett vil flere hundre tusen mennesker bli arbeidsledig og flerfoldige tusen vil måtte selge leiligheten sin under tvang. For disse enkeltmenneskene er det en fattig trøst at enda flere hadde det ille på 80-tallet.
For det er slik under en krise at de sterke sitter på gjerdet og ikke foretar seg noe uten at det er gjennomtenkt. Det er de svakeste som normalt blir tvunget fra jobb, som må selge leiligheten sin selv om prisen blir dårlig, og som må innfri lånene sine fordi de ikke får refinansiering dem (dårlig sikkerhet).
Sett i lys av dette virket ikke denne bloggposten så gjennomtenkt. Ta et eksempel: Du skriver “…ettersom man stort sett kjøper seg oppover i markedet, og ti prosent jo utgjør mer penger på en stor bolig enn på en liten.” Faktisk er det det motsatte som skjer i praksis. Ulike markedssegmenter har nemlig ulik prisutvikling når markedet svinger, ut fra beliggenhet, standard, størrelse osv. Attraktive eneboliger klarer seg f.eks. relativt godt mens små leiligheter er en markedstaper på grunn av den enkle sammenhengen tilgjengelighet/etterspørsel. Derfor vil et par som har to leiligheter få en dårlig pris for disse i et presset marked, mens de fortsatt må ut med et relativt sett høyt beløp for drømmeboligen. Nedgangen følger altså ikke vanlig prosentregning.
Nå har jeg vært nok surmaga, du vet jeg synes du skriver drivende godt! I 99 av 100 tilfeller treffer du blinken med et godt poeng, ikke mange gjør det etter deg ;-) Derfor hadde jeg forventet meg mer av deg unge Frøken. Du er kunnskapsrik, reflektert og smart. Da forventer en fast leser som meg at du i hvertfall hadde nyansert et så alvorlig tema eller i beste fall irriterer deg over at den ikke rammer rettferdig ;-) (Det er unge mennesker som har kjøpt sin første leilighet de siste par årene som blir de store taperne om de må selge).
[Svar]
December 10th, 2008
Mr Walker: Takk for lang og innsiktsfull kommentar! Hva kan jeg si? Hjernen min opererer litt på sparebluss for tiden. Det er ikke noen unnskyldning for å skrive unyanserte bloggposter så klart, men sant.
Skal vi være venner likevel? Det er jo snart jul og greier.
[Svar]
December 11th, 2008
Vi er venner! Nå har jeg kommentert hos deg i 1 1/2 år og jeg håper det blir minst 1 1/2 år til for du skriver jo som en gudinne ;-)
Og husk, at litt uenighet er bare sunt: Where everybody thinks the same, noone thinks at all…
[Svar]
December 11th, 2008
Skriv en kommentar til “Alle vinner”