Jeg ble litt nostalgisk her om dagen og begynte å tenke på da jeg var en liten bloggejente uten hverken bloggevett eller -forstand, sånn ca april 2007. Jeg var en ferskis som ikke ante noe som helst om hverken Bloggerby eller intriger eller outing eller at det gikk an å være fornærmet over at det ikke var noen som kommenterte hos meg. For det var det ikke. Virkelig ikke.
Men jeg skrev på likevel, rabla i vei om dette og hint uten særlig tanke på at noen andre kanskje ville slumpe til å lese det. Bloggstatistikk og bloggkåringer og blogger som legges ned i protest mot andre - alt dette var helt ukjent for meg på den tiden. Jeg sullet rundt i min egen lille boble og var i grunnen riktig så fornøyd med det.
Men så begynte folk å lese og plutselig var det blitt en masse hensyn å ta. Ikke kjede leserne, ikke repetere seg selv, ikke poste poengløst svada eller dårlig gjennomtenkte provokasjoner. Ikke si noe som kan såre noen andre, ikke være frekk og bøllete og nedlatende (eller - enda verre - hovmodig og blærete) og husk for all del på at det er mange du kjenner som leser.
Å blogge er litt som å sitte på kafe med gode venner og skravle og fjase og fortelle om livet sitt for så å oppdage etter en stund at det står en mikrofon midt på bordet og at det fins hundrevis av navnløse, ansiktsløse mennesker du ikke vet noenting om og som aldri lar høre fra seg, som sitter og lytter til alt babbelet du lirer av deg.
Så lenge man ikke er oppmerksom på mikrofonen kan man tøyse og fjolle og holde på, skrive poengløst om trivialiteter og slenge litt med leppa hit og dit. Men når man først har oppdaget mikrofonen så kommer prestasjonskravene, ansvarsfølelsen og selvsensuren snikende.
Ja, blogging er gøy. Ja, jeg er utrolig glad i og glad for alle som leser her inne - det vet dere godt. Men jeg tror jeg har mistet noe på veien et sted og så lurer jeg litt på om jeg kanskje burde gå tilbake og prøve å finne det igjen.
(Bildet er stjålet fra Arum Girl)
Jeg liker denne posten!Det finnes ingen relaterte poster.
22 kommentarer, Legg igjen kommentar eller Ping
Hmmm… Det er mulig jeg har faatt dobbelt solstikk her nede i pytonvarmen (i tilegg til en liten grei feber og skallebank uten like) for jeg skjoenner ikke hva du mener… Har du skrevet noe du anger paa? Mista noen venner? Gjort noe gaeaernt? Flere og flere av “mine” leser det du skriver med stor iver, om det saa bare er poster ala “hva skal du i helgen?” Nei du lille venn, staa paa og skriv akkurat det du oensker aa skrive om. Vi ler, snufser, blir provoserte, rister paa hodet, kommenterer og smiler med deg uansett. Jeg gjoer hvertfall det :-)
[Svar]
December 17th, 2008
Og jeg har aldri lagt igjen noen kommentar her før, men vile bare si at selv for en ung dame på 40 er bloggen din gjenkjennelig og morsom og provoserende og opplysende. Så kjære deg, kan du ikke bare fortsette??? Elsker dine litt pussige iaktagelser og måten du skriver på*S*
“slenger over litt positivitet til deg”
[Svar]
December 17th, 2008
Mulig dette ble litt kryptisk ja.. Det jeg mener er at det har blitt stadig flere hensyn å ta; noen av dem må tas og noen pålegger jeg meg selv. Og det gjør at jeg har stadig strengere selvsensur på hva jeg skriver, særlig på innhold. Jo flere som leser, jo større ansvar føler man vel for at man bør produsere gode tekster, pluss at jeg stadig har i bakhodet at jeg ikke må skrive noe som kan såre noen av dem jeg vet leser.
Men hallo, jeg skal ikke klage. Dette er jo luksusproblemer, i den grad det er problemer overhodet. Og når jeg får kommentarer som din så blir jo bloggingen bare morsom uansett. Takk! :-)
[Svar]
December 17th, 2008
(Kommentaren over var til Majoren)
Synne: Takk for at du tok deg tid til å legge igjen en kommentar, det setter jeg utrolig stor pris på! Og takk for gode ord og positivitet, søte du! :-)
[Svar]
December 17th, 2008
Du kan få sagt det!
Jeg er ganske ny med blogginga, begynte i mai, men blogget ikke mye før i september. Uansett så får jeg av og til litt noia over at det er så mye å ta hensyn til: folk jeg kjenner leser bloggen, folk jeg ikke kjenner leser bloggen, folk som synes jeg er flink leser bloggen… jeg får nesten prestasjonsangst!
[Svar]
December 17th, 2008
Godt sagt, frøken Makeløs. Jeg forstår akkurat hva du mener :)
[Svar]
December 17th, 2008
Hei froekena. Jeg skjoenner veldig godt det du skriver, selv om jeg ikke helt opplever det saann selv. Men jeg har lyst til aa arrestere deg paa en ting.
(Nei, det var ikke en oppfordring til droemmer om damer og haandjern og saann. Jeg mente verbalt arrestere!)
Du sier “at jeg ikke må skrive noe som kan såre noen av dem jeg vet leser”. Den er jeg ikke helt med paa. Misforstaa meg rett: jeg mener ikke at det er ok aa skrive noe med den hensikt aa saare andre, og det er ikke rett aa utlevere andre uten videre. Men hvis det man tenker aa skrive om er noe som angaar en selv og oppleves som ‘viktig’, er det lov aa skrive om det selv om det potensielt kan saare andre. Man kan ikke gaa gjennom livet uten aa saare andre noen ganger - hvis man skal ta hensyn hele tida, vil man ende opp med aa oedelegge seg selv av begrensniner og sensur.
Hvis det er noe som du egentlig vil blogge som handler om DEG og ditt liv og dine foelelser/opplevelser, er det ikke galt aa blogge om det selv om det potensielt kan saare andre. Noe av det viktigste i forhold til andre mennesker er at man er aerlig og tydelig, ogsaa naar det gjoer litt vondt. Hvis du legger baand paa deg av hensyn til (din antakelse om) andres saarbarhet, begrenser du den delen av deg du lar andre faa del i og over tid bidrar det til aa undergrave gode forhold til andre mennesker - uansett hvem de er.
Jeg skal selvfoelgelig ikke fortelle deg hva du skal blogge om og hva ikke, det maa du gjoere selv. Jeg ville bare bringe inn et annet perspektiv paa saken; mitt eget - og det staar jeg for. Hvis jeg hypotetisk visste at broren min leste bloggen min (han vet ikke at den finnes engang!) og foelte for aa blogge om ting jeg noen ganger opplever saart i forhold til familien min og mitt singleliv (f.eks.nyttaarsaften), ville jeg likevel blogge det som var virkelighet for meg. Det viktige er, for meg, hvordan jeg fremstiller meg selv og andre, slik at jeg ikke skriver “familien min er ufoelsom og behandler meg ut fra sine forhaandsoppfatninger i stedet for aa spoerre meg”, men heller sier “jeg opplever dette vanskelig fordi de til tross for aa vaere glad i meg ikke evner aa se min side av saken”. Eller noe.
Jeg tror du skjoenner hvor jeg vil. Og naa ble dette nesten et bloggeinnlegg i seg selv. Jeg skal slutte aa spamme. Men jeg ville bare si det. Noen ganger maa man ta hensyn til seg selv ogsaa, ikke bare til andre.
[Svar]
December 17th, 2008
Tror du skal tillate deg selv å legge selvsensuren på et litt lavere nivå noen uker og se hva som skjer. Tenk konsekvent på det du selv ønsker å formidle og ikke på hva leserne “forventer” av deg. Vær deg selv rett og slett, for da er du så bra! :-)
[Svar]
December 17th, 2008
Blogg for deg selv slik du gjorde før, det er fint med lesere av bloggen men ikke fokuser for mye på det, om man har tusen eller noen hundre lesere hver dag er underordnet. Dette var noe av grunnen til at jeg sluttet å blogge for 2 år siden, alt jeg skrev følte jeg ble kjedelig når jeg skulle ta så mye hensyn.
Nå to år senere har jeg lite og ingenting av lesere og trives godt med å blogge for meg selv og mine nære venner. Hvis andre leser den og synes det er fint så er det kjekt også.
Men i utgangspunktet, blogg for deg selv, da trives man best med det, artiklene blir best og man går ikke så lett lei.
[Svar]
December 17th, 2008
Flere ting her:
For det første - kan nesten ikke forstå at du “bare” har blogga siden 2007. Det er jo ikke to år engang.
For det andre - jeg kjenner meg igjen i én ting, og det er hvordan selvsensuren er med på å skape en slags skrivesperre. For meg har eneste måten å komme over det på vært hyppige perioder hvor jeg har vært bevisst på at skal jeg skrive noe, så er det fordi jeg har lyst til.
For det tredje - (Ja, jeg liker punkter), hvis jeg hadde mange faste lesere hadde jeg kanskje slappet av mer. Nå tenker jeg at jeg må skrive litt skikkelig sånn at folk skal gidde lese rælet mitt. Det rare er at jo mer skikkelig jeg srkiver, jo lenger blir det mellom besøkene…
Konklusjon: Fortsett med “rælet” ditt, og ha det gøy!
[Svar]
December 17th, 2008
Kathleen: Prestasjonsangst er skumle greier. På sitt beste får den deg til å yte ditt aller beste, på sitt verste får den deg til å yte absolutt ingenting i frykt for at det ikke er bra nok.
Stranger: Hurra :-)
Alter Ego: Hm, noe sier meg at du vet utmerket godt hva du snakker om her, det er jo nesten litt skummelt. Men så må jeg forte meg å påpeke at selv om det (jeg tror) du snakker om absolutt er en del av problemet, handler det om mye annet også. Og nå skal jeg slutte, for dette blir forferdelig internt og sånn - men først så må jeg si takk for dine alltid like fine tanker, de blir satt stor pris på. Jeg er egentlig enig med deg, jeg må bare la tanken modnes litt først.
Mr Walker: Jeg vurderer å ta deg helt bokstavelig og skrive en post om vaskemaskinen min. Vi får se hva det blir, men kommer den så kan du anse den som din :-)
[Svar]
December 17th, 2008
Man Nerd Legend: Skulle gjerne gjort det, glemme leserne altså, men den skuta tror jeg har seilt for denne frøkna. Det er nesten så det er to ulike måter og blogge på; bare for seg selv eller med å ha leserne i bakhodet. Sånn sett skal man kanskje ikke være så irritert på de som skriver om hva de spiser til middag hver dag - hvis de bare blogger for seg selv så gjør det da ingenting? Og vips så hadde jeg havnet over i et sidespor som ikke har noe som helst med din kommentar å gjøre. Beklager det altså :-)
Geir: Hva da, trodde du jeg hadde holdt på lengre? Jeg syns det er litt lumpent mot leserne å poste veldig uregelmessig - da må man i tilfelle ha en sånn nyhetskommenterende blogg som mottar lesere via Twingly eller noe. Men der ser du; ansvarsfølelsen dukker opp igjen. På den annen side - når jeg er så glad for leserne mine som jeg faktisk er, så er det jo ikke urimelig å ønske å behandle dem bra.
Jeg skal se om jeg klarer å skrive noe ræl, takk for oppmuntringen! :-)
[Svar]
December 17th, 2008
Hva med å ha to blogger? Denne, selvfølgelig (og det sier jeg av helt egoistiske grunner, hehe) og en annen “hemmelig” hvor ingen kjenner deg. Hvor ingen av dine nære og bekjente leser og tolker osv. Da får du fremdeles uttrykk for “private” saker, samtidig som du kan poste mindre private ting her.
[Svar]
December 17th, 2008
Neglecta: Jeg har tenkt på det, men har rett og slett ikke kapasitet. Bruker fryktelig mye tid på denne ene bloggen, kan ikke forestille meg hvordan det vil være med to. Men det er en god idé - i teorien :-)
[Svar]
December 17th, 2008
Hei!
Jeg leser bloggen din nesten hver dag. Jeg koser meg! Noen ganger er jeg ikke helt enig, mens andre ganger treffer du akkurat det jeg tenker selv.. og begge deler er like godt! Da får jeg vite at noen deler mine tanker og meninger, samtidig som jeg i andre situasjoner kanskje får oppleve nye vinklinger eller argumenter som jeg ikke har tenkt på selv… :)
kort sagt; skriv det du vil - for det fungerer så bra! og lesere blir såret, så får de jo komme med tilbakemeldinger som både du og de kan lære av :)
[Svar]
December 17th, 2008
Hei!
Dette var et veldig interessant innlegg.
Vil også slutte meg til “koret” og si at du VIRKELIG har en kjempefin blogg som lyser opp i hverdagen! Skjønner godt hva du mener likevel. Men husk på at grunnen til at folk begynte å lese bloggen din og at leserskaren har vokst jo nettopp er at de liker deg og ditt - sånn som du var og er. Sånn sett er det ikke noen grunn til strengere selvsensur. (Takk for vaskemaskinposten! :-)
Likevel synes jeg det er flott å lese en blogg som er så gjennomført som din. Du har virkelig personlighet i det du skriver og du er flink til å få den frem. Derfor tror jeg leserne vil bli, selv om du prøver deg på noen bloggkrumspring i blant! Dessuten er du til inspirasjon for oss som fortsatt er i “bloggebarndommen” og blogger i en litt mindre sfære og målestokk. For meg er det interessant å lese poster som denne fordi det er mye man ikke har tenkt på når det gjelder blogging - gøy å få satt i gang noen tankeprosesser! For min egen del bærer nok bloggingen preg av ekstremt lite selvsensur, og egentlig føles det litt godt å ha et sted å “øse ut” alt mulig rart. Men det å lese en blogg som din og smake på en litt mer gjennomført og gjennomtenkt stil er inspirerende!
Dette ble visst veldig langt og litt rotete, men jeg tror konklusjonen ble - fortsett som du gjør og er, men ikke vær redd for å være deg selv, det er jo deg folk liker! :-)
[Svar]
December 18th, 2008
IT: Takk for nydelig kommentar, nå ble jeg glad! Ikke noe problem at man er uenige, noen av de beste kommentarfeltene er jo når det oppstår litt diskusjoner - og aller helst at kommentatorene snakker med hverandre, ikke bare med meg :-)
Ingebjørg Sofie: Dette er det store mysteriet jeg aldri helt forstår - hvorfor er dere her alle sammen? Hva liker dere? Hva burde jeg skriver mer av - og mindre av? (Og hvilke postene er disse krumspringene som du snakker om?) Men jeg burde kanskje bare gjøre som flere sier her; skrive om det jeg har lyst til selv. Hm.
Jeg tror at de fleste blogger skifter karakter over tid, både ettersom man oppdager at lesermengden øker og fordi man rett og slett blir flinkere, får bedre tak om blogging som metode og medium. Syns forøvrig det høres ut som du har en veldig sunn holdning til det å være i bloggebarndommen - og som du forhåpentligvis har sett nå så fins det elementer på det stadiet som man kan komme til å lengte tilbake til seinere. Derfor håper jeg du nyter denne fasen og benytter sjansen til å lære og - ikke minst - kaste selvsensuren på båten :-)
[Svar]
December 19th, 2008
Ja, jeg trodde du var en av de gamle traverne. Seriøst.
Og takk for sparket: “Litt lumpent mot leserne å poste uregelmessig”. Det er jo nesten den virkelige undertittelen på min blogg. Den lever og ånder uregelmessighet. Ergo er jeg lumpen mot leserne.
Glad for at du skriver “ræl”. Jeg hadde en liten utfordring, helt på slutten av et alt for langt blogginnlegg for noen dager siden - kan veldig godt hende at du ikke så det. Men spørsmålet mitt var: Hvorfor skrive om Afrika? Du er en av få som av og til gjør det. Hvorfor ikke lese innlegget mitt og så kan du skrive noe “ræl” om temaet. Det hadde jeg lest med interesse. Det også!
[Svar]
December 20th, 2008
Oi, utfordringen er notert. Litt usikker på om jeg har et veldig klokt svar, må tenke litt på det tror jeg :-)
[Svar]
December 22nd, 2008
Utrolig bra skrevet - og så sant sant - kjente meg litt igjen gjorde jeg jaggu også!
BRA!! :) Har liksom ikke mer å komme med, for det var rett og slett BRA:)
[Svar]
February 10th, 2009
Jeg skjønner godt hva du mener men se det som en hyggestund på kafé der gode venner dumper innom fremdeles du :-)
[Svar]
February 11th, 2009
Nina og Veslemøy: Takk for hyggelige kommentarer. Og så stas med besøk fra interiørbloggeverden, da! :-)
[Svar]
February 11th, 2009
Skriv en kommentar til “Min bloggebarndom”