Ting man kan tenke på i januar


♥ Det burde være forbudt å ha sekk på ryggen på overfulle busser og trikker. Medfører garantert plagsomme sekk-i-ansiktet-episoder.

♥ Når jeg går forbi et par på gaten, kaster ett blikk på han og så tenker for meg selv at jeg jammen har en mye kjekkere kjæreste enn henne - er jeg da usjarmerende arrogant eller sjarmerende nyforelsket?

♥ Jeg savner sommerkjolene mine, særlig de fotside, blomstrete. Lurer på hvordan de fungerer under vinterkåpe?

♥ Er det ikke litt lysere denne morgenen enn det var i går? Er det ikke vår snart?

♥ Hvor bortskjemt er man egentlig når man ikke lenger er fornøyd med å bli fortalt at man er pen hundre ganger om dagen?

♥ Ny kjæreste betyr blant annet at man lærer nye ting. Jeg har for eksempel lært definisjonen på smugkikking; det er å se på noen fra bak en avis hvor alle (?) o-ene er klippet ut og kan brukes som kikkehull. Oh jess - samtalene våre er av den dype, eksistensielle typen.

(Bildet er stjålet fra Feathered Fibers)



Kan Snåsamannen redde verden?


Jeg registrerer at det pågår en debatt om hvorvidt Bjarne Håkon Hansen bør gå av som helseminister etter at det har kommet frem at han fikk hjelp av Snåsamannen (SM) til å bli kvitt sønnens kolikk. Den diskusjonen skal jeg ikke ta her - det fins nemlig et mye viktigere poeng i denne saken og det ser ut til at dette har gått de fleste fullstendig hus forbi.

Greia er jo at Bjarne Håkon ringte SM og snakket med han på telefonen og vips så var sønnen til BH kolikkfri. Med andre ord; en eller annen person forteller SM om en annen persons sykdomsplager og vips så blir vedkommende (som ikke har vært i kontakt med SM overhodet) kurert. Dette er jo helt fabelaktig!

Kan vi nå ringe SM og fortelle han om alle som er syke og lider rundt omkring i verden og så kan han kurere dem ved hjelp av telepati eller hva det nå er han bruker? Og hvorfor gjør han det ikke allerede? Er han en usolidarisk kjiping eller kan det være at det fins en slags kosmisk balanse som tilsier at det til enhver tid skal være et visst antall syke mennesker i verden – og at SM vet om dette og derfor vegrer seg for å heale folk i stor global skala? Er det da sånn at når jeg blir syk så er det i bunn og grunn SM skyld (note to self; fort deg å bli venn med SM)?

Er det rett og slett Snåsamannen som kontrollerer hele verden?

(Bildet er stjålet fra Marisa Bogg)



Blogg-anbefalinger


Jeg har fått en pris! Hurra! Det er Neglecta som har gitt meg en Kreativ blogger-award med begrunnelsen “fordi hun skriver makeløst bra og kombinerer med kreative illustrasjoner (selv om de er lånt), og kjolene da, kjolene…!!” Sånt blir man jo blid som en sol av såklart og så må jeg bare beklage at det tok nesten tre uker før jeg klarte å takke pent og sende den videre. Jeg er virkelig helt skandaløst dårlig på sånne ting.

Ettersom jeg har en uggen følelse av at jeg linker til de samme folkene hele tiden, så tenkte jeg å bevege meg bittelitt ut av allerede opptråkkete linkespor. Jeg sender derfor kreativprisen videre til disse:

Hjartesmil. Åh. Såh. Fin. Blogg! Jeg er helt forelsket. Og det er hun også - i Han Der Fine. Nydelige bilder, nydelig tekst, nydelig jente. Den som hadde vært atten og skrevet på nynorsk og hatt en langhåret kjæreste og en skuff full av hårsløyfer. Dessuten har hun satt i gang en norsk versjon av Post Secret, så hvis du har en hemmelighet på lur er Hjartesmil rett adresse å sende den til.

An Aesthetic Feast. Denne oppdaget jeg gjennom bloggen over, det er jo det som er så fabelaktig med dette internettet. Link på link på link! Nydelige bilder, vakker dame med fin stil, litt nostalgisk feeling på hele bloggen. Sjekk også ut hennes andre blogg: The rulebook for my unborn daughter.

Tjuvlyssnat er en svensk (doh) samleblogg hvor folk kan sende inn små historier som de har plukket opp mens de har, vel - tyvlyttet på andres samtaler. Vittig vittig. Fins også i norsk utgave - som jeg hadde gitt opp på grunn av sjeldne oppdateringer men nå ser det (litt) ut som de er i gang igjen.

Niotillfem er nok en svensking. De kan dette med blogging altså, svenskene. Litt synd at hun flyttet over til metrobloggen - estetisk sett ingen höjdare, men likevel. Fine bilder her også, lever hun virkelig i 2009 mon tro? Får sterk femtitallsfølelse der inne - og det liker vi jo. Bildet over er stjålet fra denne bloggen.

Book of Miri er den siste svensken i dag. Snål jente med personlig stil og helt egenartet sinnaposering.  Dessuten har hun verdens fineste kjøkken som av og til dukker opp på bildene. Jeg er veldig fascinert!

Og siden ingen av disse kommer til å lese denne posten så er det helt unødvendig å ramse opp reglene for denne awarden (link til sju blogger du liker og sånn). Men dere derimot; løp og les!



Gluten- og laktosefritt brød


Jeg bakte brød her om dagen og ble så fornøyd med resultatet at jeg tenkte å skryte litt av det på bloggen. Se så høyt det er! Sånn gjør man:

Ta en pakke glutenfri melblanding (grov) fra Toro og hell oppi en bakebolle. Hiv oppi en klype sukker og salt. Så tar du 3 dl varmt vann og 1 dl (sukkerfri) soyamelk i et desilitermål sånn at det til sammen blir 4 dl lunka væske. Løs opp en halv pakke (fersk) gjær og en teskje fiberhusk, for det gjør deigen saftigere. La guffa stå i desilitermålet i noen minutter, helst til den begynner å bli litt tyktflytende og gummiaktig. Så heller du den oppi bakebollen og elter kraftig i tre-fire minutter.

Forhåndsheving er ikke nødvendig, bare smør deigen/røra oppi en brødform. Det er lurt å putte bakepapir nedi, så er du sikker på at ikke brødet blir sittende fast i formen. Hev på et lunt sted i ca 20 minutter - varmekabler på badet er gull! Så steker du nederst i ovnen på 210 grader i en drøy halvtime. Og voilá!

2 lesere liker denne posten


OFW-magasinet: en språklig katastrofe


9. - 14. februar er det igjen tid for Oslo Fashion Week. Jeg ser til min store glede at de langt fleste visningene igjen er blitt åpne for hvem-som-helst og planlegger selvsagt å få med meg noen av dem. Inne på OFW sine sider leste jeg at de hadde laget sitt eget magasin som skulle innholde “artikler som omhandler mote og klesdesign, samt viktige nyheter om moteprosjekter som er med å fremme norsk klesdesign internasjonalt”. Strålende. 99 kroner kostet vidunderet - litt dyrt, men hei - norske fagblader om mote er jo ikke hverdagskost akkurat. (Btw; er det noen som har lest Personae? Mulig jeg ikke har lett godt nok, men jeg har ikke sett det til salgs noe sted).

Men du store verden for et katastrofalt og eksepsjonelt elendig blad! Bildene skal jeg ikke uttale meg om, de er sikkert fine nok - men teksten! Teksten! Den ene skribenten skriver så ustrukturert at det er umulig å følge med på hvor teksten hennes hopper, langt mindre få noe fornuftig ut av den. Synd, for temaet er interessant nok (motemagasinenes historie). Den andre skribenten har en så vanvittig tegnsetting og så pinlig elementære skrivefeil at jeg til slutt ikke klarte å konsentrere meg om noe annet enn fortløpende mental språkvask. Nei, det skal faktisk ikke være komma foran og på norsk. (Og dette gjør hun helt konsekvent. Utrolig!)

Etter en halv times lesing var jeg blitt oppriktig deprimert og ikke så rent lite sinna. Ikke bare hadde jeg brukt 99 kroner på en trykksak som sved i øynene på meg, men jeg syns oppriktig talt at motebransjen har et såpass overfladisk og uintelligent rykte i utgangspunktet at dette virkelig ikke var hva de trengte. Trøsten er vel at det ikke er noen andre enn de som allerede er interesserte som kjøper et sånt blad.

(Bildet viser det eneste positive som kom ut av å ha lest bladet. De hadde en artikkel om gjenbruk av bokser og flasker og det viser seg at en tom Rosebud Salve-boks fungerer utmerket til oppbevaring av flisespenner)



Romantiske forventninger


På lørdag ble jeg behørig vist frem for Heltens foreldre for første gang. Der ble vi servert intet mindre enn fire fabelaktige gluten-og laktosefrie retter (føler man seg ørlite vanskelig i matveien da? Ja, det gjør man) og ble dessuten marinert sånn passelig deilig i rødvin. Vel tilbake i Oslo segnet vi hen på sofaen og overga oss til lørdagsunderholdningen på tv. Det vil si; jeg så romantisk film og Helten latet som han leste bok mens han stadig smugkikket bort på det han, straks den var ferdig, veldig raskt konkluderte med at var en temmelig dårlig film.

“Men det er jo kjærlighet i den”, argumenterte jeg. “Kjærlighet gjør alltid en film bedre og mer interessant” (merk at dette var klokka to natt til søndag, det er mulig jeg ville vært noe mindre bombastisk i disse utsagnene på et annet tidspunkt av døgnet). “Hvorfor det?” spurte Helten. “Fordi det er koselig!” sa jeg. “Og så gir det oss jenter fantastisk urealistiske forventninger til romantikk i våre egne liv..”

Men gjør det egentlig det? Jeg har sett pinlig mange romantiske filmer i mitt liv, men jeg går jo ikke rundt og innbiller meg at disse tingene kommer til å skje i mitt eget liv. Og til tross for at jeg har hatt svært mye single-tid som jeg kunne brukt til å bygge meg opp enorme forventninger om hvor ufattelig romantisk alt skulle bli når jeg endelig møtte Mannen I Mitt Liv, så blir jeg oppriktig talt veldig fornøyd når han lager egg og bacon til meg på søndag morgen. Kan det være at mine medsøstre som har levd et helt liv i forhold har høyere romantiske forventninger enn oss langtidssingle, simpelthen fordi de er bedre vant enn oss?

3 lesere liker denne posten


Fine mannen


Som Kongonerd og Afrika-entusiast begynner det så smått å gå opp for meg akkurat hvor bra kjæreste jeg har klart å kapre. På torsdag denne uken lot han seg først overtale til å bli med på dokumentarkino på Parkteateret og se film om hvordan Liberias kvinner bragte fred og demokrati til landet (Pray the devil back to hell - se den om du får mulighet!) og etterpå gikk vi hjem til meg og så dokumentaren Kongo i Kaos som jeg hadde tatt opp fra Nrk. Den fine mannen sier at han har begynt å interessere seg for Kongo etter at han møtte meg - og det er sånn ca det vakreste noen har sagt til meg noen gang.

Så får jeg heller tilgi at han tydeligvis syns at klokken halv ett natt til fredag er et bra tidspunkt for å diskutere religion og at han - når han mener å gi et kompliment - sier at jeg er finere enn en ryggsekk.

(Bildet er stjålet fra Ninja vs Penguin)



Erlend og Steinjo: Flashdance


Daaaance - FLASH! Bård og Harald og Ylvisbrødrene og Wesensteen er sikkert bra mennesker, men ingen er som Erlend og Steinjo. Kom tilbake, snälla?

1 person liker denne posten


Frøkna er skeptisk til Spotify


Før jul begynte folk å snakke om Spotify og en måned senere hadde jeg fått tak en invitasjon og kunne lene meg tilbake og se en hel verden av gratis og lovlig musikk åpne seg. Hva er Spotify? Wiki sier “Spotify (sammentrukket av spot og identify) er et svensk rettighetsbeskyttet musikkstreamingprogram som gir brukerne mulighet til å lytte til spesifikk musikk”. I prakis vil det si at du søker opp musikk fra en diger database i Sverige og kan lage dine egne spillelister som du kan høre på på en hvilken som helst pc, ettersom musikken ikke ligger lokalt på din egen maskin.

Dessuten kan man dele spillelister med andre, lett som en plett. Gå inn på Spotify Friends for eksempel og finn noe du tror du liker. Klikk på linken, åpne via Spotify og voilá! Mens jeg skriver dette hører jeg på denne spillelisten. Litt Motown om dagen gjør godt i magen.

Likevel må jeg si at jeg er skeptisk. Foreløpig er programmet gratis (hvis du har fått klora til deg en invitasjon, vel og merke) men det kan da umulig vare? Og siden du ikke laster ned noe musikk til din egen pc, så ser jeg for meg et slags skrekkscenario hvor jeg etter et halvt år med frydefull Spotify-lytting plutselig må begynne å punge ut store summer for å benytte meg av programmet. Det gidder jeg neppe og så sitter jeg der da - og mangler all musikken jeg har elsket de siste seks månedene.

Er det for godt til å være sant så er det gjerne det. Hilsen Frøken Forbeholden.

(Bildet er stjålet fra Theo Design)



Tidsklemme


Alvorlig talt. Hvordan i all verden er det meningen at dette skal gå opp?