Jeg kjenner litt for mange menn som klager over samboerne sine. Ikke sånn at de syns kjæresten er teit en gang i blant (det er hun sikkert) men en sånn generell oppgitthet over kvinnen i deres liv - noe de selvsagt overfører til kvinner generelt.
I følge disse mennene er (alle) kvinner grinete, irrasjonelle og snappy en hel uke hver måned, de er masete og alt for skravlete og de prøver alltid å forandre kjærestene sine. Kvinner er dessuten kontrollerende, humørsyke og klengete. I dag snakket jeg med en mann som var sjeleglad for å være tilbake på jobb etter to uker juleferie “med samboeren hengende over han hele tiden”.
Dette er jo helt usedvanlig trist - ikke minst at de innbiller seg at disse karaktertrekkene gjelder for alle kvinner. Jeg løper da for eksempel sannelig ikke rundt og er pottesur en fjerdedel av tiden min, det ville jo vært helt uutholdelig - særlig for meg selv. (En annen ting er at jeg imponert over hvordan menn klarer å fremstille kvinners menstruasjon som noe som er et problem først og fremst for menn, men det er en digresjon).
Jeg prøver gjerne å hinte litt diskret (og noen ganger ikke så veldig diskret heller) til disse mennene at de muligens befinner seg i et ganske kjipt forhold. Det er de gjerne enige i, men ut av det vil de av en eller annen grunn ikke. Hva er det med disse mennene? Er alle menn sånn? Tøffer de seg? Mener de det de sier, helt oppriktig? Lider de i forholdet sitt? I så fall - hvorfor blir de?
Og ikke minst; hvordan fungerer dette i lesbiske forhold?
(Bildet er stjålet fra Everyday People)
Jeg liker denne posten!Det finnes ingen relaterte poster.
19 kommentarer, Legg igjen kommentar eller Ping
Jeg tror noen mennesker bare liker å klage. ;)
En annen ting er at ofte er det enklere med et forhold man kjenner til selv om man ikke er fornøyd; man er (forhåpentligvis) glad i mennesket og vil at ting skal bedre seg, eller det er kanskje bare for skummelt å skulle forsøke å klare seg selv. Jeg tror årsakene til å bli er mange og for de fleste ganske kompliserte - hvorav salg av felles bolig, deling av ting/barn/husdyr og det å såre sin partner bare er noe av det praktiske.
Ellers hadde jeg en periode en lesbisk kollega som var snill nok til å dele litt om hennes forhold og menstruasjon; syklusene til henne og samboeren hadde justert seg slik at de sammenfalt (som jo er praktisk for sexlivet kan jeg tenke meg, men det er en digresjon), og hun sa at to premenstruelle kvinnemennesker i et liten leilighet på Majorstua medførte helt episke krangler…
[Svar]
January 6th, 2009
Hmmm - samme observasjon har jeg gjort meg - men også i motsatt retning - altså kvinner som klager på sin mann. Er så enig i at det er trist - veldig trist. Det er akkurat som det ernoe man “skal gjøre” - litt sånn - så klager du på din og så klager jeg på min og så har vi et felles onde…
Ikke vet jeg. Ikke vet jeg hvordan min kjøære omtaler “fruen” nåe har er blant folk, men jeg omtaler i allefall ham stort sett i positive eller nøytrale ordelag…
[Svar]
January 6th, 2009
Hva slags menn henger du egentlig med? O_o
[Svar]
January 6th, 2009
Ja, selv de beste jenter blir survete og grinete masekjerringer etter noen år, størrelsen på forelskelsen og når man evnt. får barn avgjør når. Fra dette tidspunktet så blir damene mer krevende, mer masete, mindre kosete og oppmerksom, mer egosentrisk og skal endre mannen sin mer enn noen sinne.
Ja, vi lider i disse forholdene, men vi blir ofte der fordi vi venner oss til å lukke ørene og søke tilflukt på jobben, de alle fleste kvinner er sånn før eller senere så det neste forholdet blir ikke noe bedre og da får man en eks som man kanskje har barn med i tillegg som skal lage helvete, nei da er det bedre å lide seg igjennom til barna er stor og dra som kos da.
Og lesbiske damer er litt værre enn vanlige damer, siden disse ikke nok er at de er slitsomme som vanlige kvinner de er også generelt ikke særlig begeistret for menn som rase.
Det er nå mine syn, men nå har jeg slitt meg igjennom ett par uke hjemme og ligger rett ut på jobben med en kaffe og prater med gutta.
Lurer på om det er noe som de sier her på jobben, kutt ut kjerrina, flørt med unge damer og lev livet. Når det stangerer så bruk penger som sjarm eller kjøp deg litt, de vet uansett hvordan de skal tilfredsille en mann, det er jo jobben dems.
Da har jeg vel ertet på meg nok lesere til at du får noen hundre innlegg ;-) Og hvis det ikke funker så har jeg også en del sterke meninger om kvinner i arbeidlivet og hvor mye bedre arbeidsplasser uten kvinner er, men det skal jeg ta en annen gang.
Godt nytt år.
[Svar]
January 6th, 2009
“tja”: det er deg som blir analysert;) men du gjør ingen synlig selvransakelse, det hva vi damene hadde håpet på nettopp hos deg…
Så kanskje det er dette som karakteriserer den omtalte gruppe menn: Manglende vilje eller evne til selvinnsikt?
For hvis ingenting årsaksforklares med en selv, kan man heller ikke selv gjøre noe for å endre på sin triste situasjon, ergo er det “de andre” sin feil. (Her vil “de andre” korrespondere til “damer i forhold”.)
[Svar]
January 6th, 2009
Det var et øyeblikk jeg vurderte å konvertere og bli lesbisk.. ;)
Jeg spurte en av mine barndomsvenninner som er i et lesbisk forhold om det er sånn at kvinner forstår hverandre så mye bedre, og blablabla.. (du vet, alt det man lurer på når mannen man lever sammen med er en dust). Hun sa at det kan være riktig ille. Begge er premenstruelle samtidig (man påvirkes jo ofte av hverandres sykluser). Begge maser og krever like mye. Men en ting hun trakk fram som ekstremt positivt var at de kommuniserer fabelaktig godt. Det har hun gjort med sine partnere, i alle sine lesbiske forhold. Kvinner snakker (ofte) på en annen måte enn menn.
[Svar]
January 6th, 2009
Jeg tror som Delirium at noen mennesker, uansett kjønn, er klagere. Dessuten er de kanskje ikke så veldig flinke til å ta tak i en situasjon og ta ansvar for eget velbefinnende, enten de er single eller i et forhold.
Jeg var engang invitert på et sånt oriflameparty hos moren til en venn av guttungen. En definitiv engangsopplevelse, særlig fordi hovedgrunnen til å møtes åpenbart var “NM i manneklaging”. Det var altså en gjeng damer som satt og prøvde å overgå hverandre i å klage på mannen i sitt liv, som samtlige kalte for “gubben”. Grøss og gru.
Tilsvarende har jeg også opplevd sånne karer som snakker om “kjerringa” eller “dragen” som om kona/samboeren var en sykdom de har pådratt seg. Vanvittig usjarmerende.
[Svar]
January 6th, 2009
Delirium: Jeg tror dessverre at det er temmelig mange som blir i forhold i årevis, fordi det er skummelt å bryte ut og skulle klare seg alene. Det er jo utrolig trist at folk heller vil være i et dårlig forhold enn å prøve å klare seg på egen hånd.
Episke krangler høres aldeles ikke bra ut, haha :-)
Hildapilda: Jeg tror kvinner til dels bruker baksnakking/skitslenging som bondingsmetode, litt sånn “se, jeg stoler på deg og liker deg så mye at jeg tør å snakke dårlig om andre til deg”. Jeg gjør det helt sikkert selv også :-( Men kjæresten sin skal man være lojal mot, det syns hvertfall jeg.
Iversen? Hva kan jeg si? Det er ikke frivillig akkurat..
Tja: Vel, hvis du skal prøve å provosere er det kanskje en idé å ikke insinuere på slutten av innlegget at du ikke mener noe av det du har sagt? :-)
Oufuot: Jeg likte den siste setningen din veldig godt. Hear, hear! Og det gjelder ikke bare denne saken heller.
Gneis: Er ikke kommunikasjon det viktigste da? Og kanskje det er derfor det vanligvis tar ca en dag fra lesbene møtes til de blir samboere? Men tror jeg kan spare meg for de episke kranglene som Delirium nevner, så holder meg nok hetero en stund til hvertfall.
[Svar]
January 6th, 2009
Hanne: Ja, det er nok sant at noen liker å klage. Men jeg skjønner det ikke helt, det må da føre til et ganske så sørgelig liv med alt det negative fokuset?
Og at noen insisterer på å stadig vekk klage på partnere sin - av alle mennesker- det skjønner jeg da virkelig ikke. Lurer på om deres utvalgte vet hvordan de holder på? Kanskje det er en del av dealen? Det hele virker ganske mystisk.
[Svar]
January 6th, 2009
Kan det være at disse mennene har litt urealistiske forventniger? Å være i et forhold vil jo si at man må ta hensyn til den andre, fortelle hva men driver med, bruke tid sammen osv. Hvis man vil ha den totale frihet, er det kanskje bedre å være singel?
[Svar]
January 6th, 2009
Frøkna til Hanne: “Ja, det er nok sant at noen liker å klage. Men jeg skjønner det ikke helt, det må da føre til et ganske så sørgelig liv med alt det negative fokuset?”
Det kan du si, men jeg ser ikke bort fra at enkelte (forhåpentligvis ikke altfor mange…) innerst inne vet at denne “dragen” de sliter sånn med, faktisk er det beste de kan håpe på. Enten det, eller å være singel, og den tanken er det mange som ikke orker etter å ha vent seg til parforholdets diskrete sjarm. Hvis man dermed blir hengende i et forhold som futten har gått grundig ut av, kan man i det minste prøve å skaffe seg sympati, evt. et slags misnøyens fellesskap, ved å sukke og stønne, gjerne i kor.
Det lyder uvirkelig når man sier det rett ut, men det kan virke som om noen er rimelig fornøyde med et “sørgelig liv”, iallfall fornøyde nok til ikke å orke/ønske å gjøre noe med det.
Men jeg aner jo strengt tatt ikke noe om dette her, jeg har sørget for å komme meg ut av forhold som har gått sure, og har bare en teoretisk forståelse av hvorfor folk orker å bli i slike.
[Svar]
January 6th, 2009
Når menn klager slik til hverandre, tror jeg det må betraktes som et utslag av “male bonding”. Frasene er et rituale, på linje med øl og fotballkamp, og trenger ikke bety at de har noe som helst å utsette på kjæresten.
Nå de klager slik overfor andre kvinner er det antakelig mer alvorlig.
[Svar]
January 6th, 2009
Det er lettere å snakke om små irritasjonsmomenter, siden disse ofte er avvikene fra normalen. I det store bildet er de fleste ganske fornøyde med sine respektive partnere, men det er jo ikke noe gøy å høre på/snakke om!
[Svar]
January 6th, 2009
Bra innlegg! Jeg har gått rundt å lurt på akkurat det samme etter jeg overhørte en samtale mellom to gutter/menn på parfymeriet. Han ene hadde tydeligvis blitt spurt av kjæresten om å kjøpe en parfyme for henne, men han var usikker på hvilken det var hun skulle ha. Fyren ble hissigere og hissigere, og kalte damen for jævla drittkjerring, og idiot, og alt slags mulige andre “kjælenavn”, fordi hun ikke tok telefonen etter han ringte én gang. Han andre jattet med ham, og det hele endte opp med at de stakk uten parfymen 4-5 minutter etter de hadde gått inn i parfymeriet.
Jeg håper for all del at ikke alle gutter er slik. Jeg vet ikke hva jeg ville gjort om jeg visste at kjæresten min gikk rundt og snakket slik om meg til andre..
[Svar]
January 6th, 2009
Det finnes både menn og kvinner som er sånn, og de høres nok flere ut enn de er siden de ikke kan snakke om annet når de møter noen med samme inntrykk.
Tror felles for forholdene er at de ikke har særlig god kommunikasjon, og da vil nok forholdet slite på begge parter etterhvert og det er veldig enkelt å konkludere med at det bare er sånn det motsatte kjønn egentlig er.
God kommunikasjon kommer ikke alltid av seg selv, men det går an å gå inn for det. Og da har jeg inntrykk av at ting blir bedre over tid, heller enn verre. Det er i alle fall min opplevelse.
[Svar]
January 6th, 2009
Sigrid: Ja kanskje. Og så er de i forhold likevel fordi det er det man liksom skal være?
Umbraco: At man ikke skal kunne håpe på noe bedre enn en partner som man tlsynelatende har det miserabelt sammen med, det er jo bare kjempetrist. Jeg skjønner jo at ting kan være mer kompliserte enn de ser ut som ved første øyekast, men å bli i et surnet forhold år etter år.. Jaja, det er jo deres valg så klart. Men det er jo en hel deilig verden som venter på dem der ute!
Abre: Så vittig, jeg trodde det bare var kvinner som brukte klaging som bonding-metode :-)
[Svar]
January 7th, 2009
Heidi: Jeg vil mye heller høre om at de har det hyggelig sammen med kjæresten sin enn at de syns vedkommende er slitsom. Men så liker jeg aller best glade folk som har det bra også da :-)
Karoline: Stakkars dame! Men samtidig kan det jo hende at hun faktisk er en masete og urimelig kvinne og at var i sin fulle rett til å være irritert. Det er jo litt vanskelig å si når man bare overhører en samtale sånn.
Minnea: Ut fra mitt ganske så snevre empiriske grunnlag så virker det ikke som at disse folkene gjør så mye på hverken det ene eller det andre området for å forbedre forholdene sine. Men det kan jo så klart hende at de bare lirer av seg en masse dritt mens de egentlig jobber knallhardt med kommunikasjonen på hjemmebane. Hva vet jeg?
[Svar]
January 7th, 2009
Sannheten er som følger: Det er et mysterium dette med menn og kvinner.
Jeg forstår det også sånn at kvinner klager, sutrer, kritiserer og mistror i mye større grad enn menn. Kanskje er det fordi kvinner straffes mindre hardt for hustyranni og negativ atferd i forhold enn menn. Slik åpenbar negativ atferd får mer eller mindre støtte hos venninner og mødre, som mener at menn må ta hensyn til kvinners følelse, uavhengig av hvor rettmessig denne følelsen er.
Se bare på hva som skjer når kvinner er utro: Hun gjør det fordi mannen i hjemmet ikke gir henne nok oppmerksomhet. En utro mann derimot, er utro fordi han er selvsentrert og en ukontrollerbar kåt hingst. Uansett, kvinnen er offer uansett enten det er hun som er utro eller det er mannen som er utro.
Men FM har vel rett, ikke alle kvinner er en pest og en plage i forhold. Noen kvinner synes kanskje det å være i godt humør er bra både for seg selv og for forholdet. Noen kvinner synes både at de selv og mannen sin er fine som de er. Det er en fin tanke. Selv får FM komme tilbake om et år, når den mest fuktige forelskelsen har tørket noe, og fortelle om hun har blitt en hustyrann eller fortsatt er en selvstendig og uselvisk flink pike.
Uansett, bestefar sa allltid at det aller viktigste i ethvert forhold er å ha mye sex og kunne telle til ti, dog ikke i samtidig.
[Svar]
January 7th, 2009
Jeg er sannheten: Jeg må si som Iversen; hva slags kvinner er det egentlig du henger med?
[Svar]
January 8th, 2009
Skriv en kommentar til “Menn som klager”