Gårsdagens antrekk
Cardigan fra H&M, kjole fra Bangkok, sko fra Nine West.
Jeg liker denne posten!Makeløs spilleliste
Jeg har laget en spilleliste til dere, hurra! Takk til snille Retroper som kastet en Spotify-invitasjon til meg på Twitter, sånn at jeg nå har en Frøken Makeløs-bruker. Men siden det jo fins en masse mennesker som ikke bruker Spotify, så har jeg forsøkt å lenke til sangene på Myspace og Youtube og sånn, så langt det går. Må bare beklage at jeg ikke klarte å finne alle.
Spillelisten heter selvsagt Makeløs musikk og inneholder disse sangene (klikk på sangen for link):
Shonen Knife: Top of the world
The Magnetic Fields: Too drunk to dream
Adiam Dymott: Memory loss
Tilly and the Wall: Alligator Skin
Peter Bjorn and John: Saying something
Hello Saferide: The Quiz
Marit Larsen: Ten steps
Basia Bulat: Before I knew
Smokey Robinson & The Miracles: From head to toe
Regina Spektor: Samson
Jaymay: Blue skies
Montt Mardié & Hello Saferide: Pretenders
Hva slags musikk dette er? Ehm, litt sånn happy-trist pop-indie-elektro med et par innslag av oldies? Ish.
(Bildet er stjålet fra Katie Turner)
Hva er en munkejakke?
Radioresepsjonen driver visst og snakker om munkejakker for tiden, så vidt jeg har skjønt er Tore Sagen opptatt av å påpeke at han bruker munkejakke og ikke hettejakke. Men hva er egentlig en munkejakke? Selv ser jeg for meg sånne klesplagg som frikerne gikk med på begynnelsen/midten av nittitallet; et ytterplagg av grovt materiale uten knapper eller glidelås foran, med kengurulomme på magen og med hette. Gjerne stripete, mulig opprinnelse Nepal (hvem vet?).
Men etter å ha googlet munkejakke så finner jeg bare bilder av det jeg trodde var helt ordinære hettejakker i jerseystoff. Ikke klarer jeg å finne noen definisjon på hva en munkejakke er heller (hva heter det på engelsk, mon tro?).
Når jeg først var i gang med å prøve å oppklare klesbegreper, så prøvde jeg å finne ut hva en røkejakke egentlig er også. I min blussende ungdom arvet jeg min fars avlagte røkejakke (passet bra siden jeg akkurat hadde begynt å røyke og han akkurat hadde sluttet. Siden tok jeg til vett og kasserte både sigarettene og jakka). Den hadde fasong som en kort dressjakke, var laget av ull/tweedstoff og jeg mener å huske at den hadde skinnlapper på albuene. Men når jeg nå spør det store internettet, så sier det at røkejakker er sånne som Hugh Hefner slenger rundt i; et løstsittende slåbrok-aktig plagg i fløyel eller silke som rekker deg til midt på låret og som gjerne har belte i livet.
Doktor Google pleier nesten alltid å gi meg svaret på det jeg lurer på, men denne gangen har han sviktet fullstendig. Så for at jeg skal slippe å vandre videre gjennom livet med dette kritiske kunnskapshullet, hadde det vært veldig fint om noen opplyste sjeler kunne fortelle meg hva en munkejakke og/eller røkejakke egentlig er?
(Bildet er stjålet fra Wooden Tofu)
Snøen argumenterer for bilfritt sentrum
Hvis du syns jeg klager mye over årets vinter her på bloggen så kan du jo bare forestille deg hvor mye jeg maser om det i virkeligheten. Jeg blir deprimert av å gå i de samme, flate støvlettene dag etter dag, uke etter uke, måned etter måned. Jeg blir sinna av å skli og stavre meg av gårde på isete, umåkte fortau og jeg blir rent aggressiv av å se bilene som suser forbi på bare, saltede veier ved siden av meg. At kommunen nå har gått ut og sagt at en del gater i Oslo vil ikke bli måkt (folk må bare vente på plussgradene), gjør meg mer enn litt irritert – for ikke å snakke om hvor provosert jeg blir av at trikken til stadighet er forsinket på grunn av feilparkerte biler.
Denne vinteren (den mest snørike på 22 år – måtte det gå nye 22 år til neste gang!) er i grunnen et eneste stort argument for noe jeg har ment lenge; Oslo bør være bilfri innenfor ring 1. Minst! Bortsett fra varetransport, el-biler og biler med handicap-skilt, bør sentrum være forbeholdt kollektivtransport og taxier. Ikke bare gjør det at vi slipper forurensing og trafikkaos, men byen blir i tillegg fremkommelig for fotgjengere og syklister. Dessuten kan måkebilene komme til der de skal uten å ta hensyn til kilometervis med (feil)parkerte personbiler.
Oh well. Inntil videre får vi vel bare lukke døra og vente på april.
(Bildet er stjålet fra Sugar & Venom)
Flight of the conchords
Tv-serien Flight of the Conchords handler om livene til to fyrer fra New Zealand som bor i New York og prøver å slå gjennom som musikere. De har en eneste fan (som til gjengjeld dyrker dem som om de var Beatles) samt en aldeles håpløs manager som jobber på det New Zealandske konsulat. Innimellom begynner de å synge litt, som i klippet over. Anledningen her er at Jemaine har forelsket seg i en australsk jente, noe som er temmelig kritisk ettersom Australia er erkefienden.
Anyways. Morsom, fin, rar serie. Se den hvis du kan!
Om å rydde i andres skap
Helten er veldig flink til å rydde det rotet som umiddelbart møter øyet, men er ganske dårlig på å vaske. Resultatet er at klær stort sett befinner seg inni skapene, oppvasken er nesten alltid tatt og aviser og blader ligger pent i bokhyllene. Når jeg imidlertid påpeker at belegget i vinduskarmen, utenpå kaffetrakteren eller på toppen av kjøleskapet er så seigt at man kan klistre fast ting der uten å bruke lim, får jeg beskjed om at jeg bare må la være å ta på det.
I tillegg er han rene hamsteren og tar vare på alt fra døde potteplanter til suppeposer som burde vært spist innen utgangen av 2002. Denne helgen har jeg derfor, noe motvillig, gitt etter for lysten til å rydde i matskapet hans. Etter en halvtimes tid hadde jeg sortert ut gamle sauseposer, kosttilskudd og melblandinger tilsvarende en full bærepose som jeg, etter nøye gjennomgang og noe argumentering, stort sett fikk lov til å kaste. Og da han oppdaget at han plutselig fikk plass til alle tacotingene sine i matskapet (det har nylig vært tacotilbud på Ica, må vite), var det visst ikke bare dumt å kaste noen gamle suppeposer likevel.
I likestillingens navn er dette antageglig ikke det lureste man kan gjøre i begynnelsen av et forhold. Men greia er jo at jeg for det første liker å kaste ting og for det andre at jeg nå oppholder meg så mye hjemme hos Helten at hans skaprot tynger meg like mye som mitt eget ville gjort. Jeg ser jo at dette potensielt kan føre til et noe uheldig kjønnsrollemønster i fremtiden, men trøster meg med at han lager frokost med egg og bacon til meg hver helg uten å mukke. Og man skal jo ikke drive og fintelle på sånne ting uansett, skal man vel?
(Bildet er stjålet fra Lalabigbiggirl)
Spis mer sand
Her om dagen satt jeg på t-banen ved siden av to asiatiske tenåringsjenter. Den ene hadde en milkshake fra McDonalds som den andre gjerne ville smake på, men før hun tok sjansen på å drikke av venninnens sugerør, tørket hun av det med et lite papirlommetørkle. Det hele minnet veldig om Niles (du vet, broren til Frasier) som tørker av kafestolen før han setter seg.
Ok, nå vet jeg jo ikke om disse snuppene egentlig var venninner. For alt jeg vet kan det jo hende de knapt kjente hverandre (og det faktum at jeg ikke skjønte et kvekk av hva de sa fordi de snakket utenlandsk, gjør jo at jeg uttaler meg på noe sviktende grunnlag), men tonen virket hvertfall vennskapelig på en sånn jeg-liker-deg-din-bitch-måte som kidsa gjerne opererer med nå om dagen. Dessuten mener jeg at når man først er på et nivå hvor man låner hverandres milkshake, så bør man også kunne stole på at den andre ikke har herpes. Om ikke annet av ren høflighet; du gir meg milkshaken din, jeg viser at jeg regner med at du er relativt smittefri.
En annen ting jeg lurer på i denne sammenhengen er hva slags smitte som egentlig fjernes ved et beskjedent sveip med papir. Det samme gjelder i grunnen grønnsaker og frukt. Jeg spiser dem alltid uvasket, mens andre skyller samvittighetsfullt hver eneste knoll under kaldt vann i springen. Men hva er det dette kalde vannet fjerner? Bakterier? Jeg tror ikke det (men så har jeg heller aldri lag skjul på at jeg er ei sjuske). Og litt jord har da aldri skadet noen. Faktisk er det jo farlig å være for renslig, man kan bli syk av det. Nå skulle jeg veldig gjerne ha lagt ut et fantastisk bilde av meg selv i ett-årsalderen, sittende blid og fornøyd i sandkassa med armene i en elegant ballerinapositur og munnvikene fulle av sand - men som resten av barndommen min finnes dette kodak moment bare som lysbilde.
Og se, jeg har vandret gjennom livet uten en eneste allergi (joda, jeg har noen upraktiske matintoleranser, men det har ikke noe med immunforsvaret å gjøre). Så spis mer sand alle sammen. Og stol på vennene deres, de er antagelig like friske som dere er.
Nok nå
Helten har oppholdt seg på sørligere breddegrader denne uka og rapportert hjem om t-skjortevær og solbrenthet. Ganske lumpent i grunnen, tatt i betraktning at jeg nesten holder på å dø litt av denne uendelige vinteren og aldri har lengtet så mye etter våren noen gang som jeg gjør i år.
Anyways. Plutselig har kakediagrammet gått tilbake til før-modus og jeg har rukket alt jeg pleide å rekke. Aviser er lest, leiligheten er ryddet, klær er vasket - jeg er kort sagt oppdatert og i rute i mitt eget liv. Det er jo stas så klart og jeg har også passet på å benytte gressenke-uka til å brenne et ukjent antall stearinlys, dekorere stua med friske blomster, leke spa på mitt eget bad og se jentefilmer. For ikke å glemme; drikke champagnecoctail på Bar Boca med to av mine favorittmennesker i hele verden.
Men nå holder det. Nå kan han komme hjem så vi kan ligge tett inntil og kysse og fnise og fjase. Bare tolv timer til, så er han her. Counting. (Og snøen kan bare prøve seg med å lage forsinkelser på Gardermoen).
Gårsdagens antrekk
Gul genser fra BikBok, grå genser fra Atmosphere, skjørt fra Mexx.
Disse gårsdagens outfit-postene må ikke tolkes så veldig bokstavelig. Dette bildet er tatt tidligere i uken og etter å ha fotografert meg selv på Indiska, kjøpte jeg en masse blomster og stearinlys og gikk hjem for å vente på våren.
I går derimot, hadde jeg på meg noe helt annet og var på Bar Boca og drakk champagnecoctail med Homovennen og Frøken Fräken. Ikke bare er det fabelaktig å ha en sånn dekadent onsdag innimellom - jeg hadde til og med en unnskyldning for feire litt. Henne.no følger visst med på denne bloggen via Twitter og fikk dermed med seg min oh-so kritiske post om Oslo Fashion Week her forleden. Vips så var jeg intervjuet og spurte naturlig nok meg selv hvor det ble av den røde løperen og champagnen og kjendisstatusen. Vel, en av tre er jo ikke så aller verst. Jeg kan forøvrig anbefale Bar Boca på onsdager; så vidt jeg forstod er det fast croonerkveld der da. Litt corny og veldig kult.
Ben Affleck + Kongo = sant
I november tok Ben Affleck seg en tur og besøkte flyktningeleirene i Øst-Kongo for å prøve å skape oppmerksomhet rundt situasjonen der nede og få folk til å gi mer penger til NGO-ene som jobber der. Affleck er en riktig Kongovenn og har faktisk besøkt landet fire ganger siden 2007. Som Frøkna selv ble han interessert i landet ved en tilfeldighet; da hele Hollywood løp avgårde for å redde Darfur begynte han i stedet å lese om Kongo. Og jo mer han leste, jo mer interessert ble han. Dette er første del av en dokumentar han lagde i samarbeid med Nightline på tv-kanalen ABC. Hvis du vil se andre del også så finner du den på youtube, bare søk på Ben Affleck og Kongo.
Legg gjerne merke til den aldeles nydelige naturen som dukker opp i noen av utendørsscenene. Kongo vil bli en turistmagnet uten like når de bare finner fred.
