En kombinasjon av mye hodepine og utstrakt bruk at Spotify i det siste (med dårlig oppdatert iPod som resultat) har ført til at jeg har ferdes en del ute blant folk de siste par ukene uten ørepropper som trygg beskyttelse mellom meg og bråket fra bermen.
I begynnelsen var det litt fascinerende å faktisk få med seg hva andre folk snakket om. Når ble det for eksempel gangbar oppførsel å ha “kjære deg, dette fungerer bare ikke lengre”-samtaler på mobiltelefon mens man sitter på en fullstappet kafe? Og når begynte folk å krangle og skjelle ut hverandre via mobiltelefon i ettermiddagsrushet på 30-bussen? Ting har virkelig skjedd med normen for oppførsel i det offentlige rom siden jeg sluttet å høre etter for en del år siden.
Men da jeg intetanende sto og ventet på bussen en vinterkveld her forleden og plutselig hørte en ung dame som i fullt alvor og uten blygsel sa til kjæresten sin “mjau, jeg fryser” - fant jeg ut at det var på høy tid å plugge inn øreproppene igjen.
(Bildet er stjålet fra Glitterpaws)
Jeg liker denne posten!Det finnes ingen relaterte poster.
21 kommentarer, Legg igjen kommentar eller Ping
*fnis* Men du er sikker på at det er sikker på at du hørte rett, framfor:
“Auuuu, det er kaldt” (som at: Det prikker i fjeset)
;D
[Svar]
February 13th, 2009
Jeg tror kanskje den unge damen var meg. I så fall ER verden liten.
[Svar]
February 13th, 2009
^_^
[Svar]
February 13th, 2009
Jeg er sikker på at du egentlig (om så laangt inne i jente-kjæreste-hjerterota) syns at det var ganske så søtt med “mjau jeg fryser” :-) God helg!
[Svar]
February 13th, 2009
jeg hadde en lignende opplevelse i går.
der jeg overhørte abort-funderinger. om hun skulle ta abort eller ikke.
og når en bergenser snakker høyt på cafe i Trondheim legger man merke til det.og etter hvert kom jeg fram til at jeg aldri mer skal høre på andres liv på cafe.
jeg har satt musikkdingsen på lading og gravd frem mine scullcandy fra dypet av en altfor stor skulderveske og velger bort verden. og andres problemer.
[Svar]
February 13th, 2009
å.herre.gud.
man sier ikke sånt.enkelt og greit.
[Svar]
February 13th, 2009
Haha!!! Mjau? Som i forlengelsen av, “Hei pus”? Hahaha! Takk for en god og lattermild start på helga:)
[Svar]
February 13th, 2009
Åh, hun var vel bare forelsket og kosesyk (foruten kald), tipper jeg? Man kan si og gjøre mye rart i en slik forfatning,
Stian
[Svar]
February 13th, 2009
For å være ærlig, forstår jeg ikke helt hva som er så ille med det utsagnet. Det kan da umulig provosere noen - folk banner og skriker, men internhumor og kjærestekommunikasjon er galt? “Man sier ikke sånt” og sammenligninger med abortdiskusjoner? Jeg lurer på om enten Frøken, Tove eller Tinabambina kunne forklart hva som var så grusomt.
Hilsen en som for øvrig aldri ville snakket om abort eller kjærestedumping på kafe, men som innimellom sier “mjau”.
[Svar]
February 14th, 2009
Elisabeth: Hva de andre sier her, får de nesten stå for selv. Men for min egen del kan jeg si at jeg opplevde det som at jeg kom litt for nær det jeg oppfatter som deres private sfære - og det føltes litt ubehagelig, for å være ærlig.
Men med tanke på hva slags ting andre folk tydeligvis synes er greit å snakke om i det offentlige rom, så kan det jo hende at dere faktisk er mer i takt med tiden enn hva jeg er. Uansett så løste jo problemet seg selv da jeg satte på iPoden :-)
[Svar]
February 14th, 2009
hei der.
en oppklaring følger.
jeg hengte meg mest opp i problematikken i det å overhøre ting man ikke helt gidder å høre. noe som skjer hele tiden i vår verbalt frivole og åpne verden. der sperrer for hva man snakker om og hvor ikke eksisterer og enhver uten propper i ørene fanger opp privat og eller fortrolig info.
derfor abort-kommentar i en heller lite saklig sammenheng.
dog må det sies at jeg hadde fått frysninger og en heller klein følelse av å høre “mjau jeg fryser” også. jeg er av den overbevisning at babyspråk kun skal brukes av mennesker over fem år når man står over en barnevogn og hilser på en ny baby. og knapt da.
det er noe underdanig og maktspillersk over det jeg ikke liker.
men det er meg. andre kan gjerne ha andre meninger.
da skal jeg ut i vintersola med ørepropper på og slippe å høre på andres “ting”. :D
[Svar]
February 15th, 2009
Du milde himmel, jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte - litt begge deler, kanskje? In the privacy of my own home? :-P
Jeg får holde meg til “fy faen i helvete, så kaldt det er”, da, om det er bedre.
De inntrykkene man får av samtalebruddstykker er aldri spesielt representative for noe som helst, og det vet jeg at dere vet, men som en oppklaring: underdanighet, babyspråk og maktspill har ingenting - ingenting - med denne saken å gjøre. Det var en internhumoristisk referanse; et sutreord på linje med “uff”. Grusomt, ikke sant? Kunne like godt hatt sex på et gatehjørne? Da hjelper det ikke med ørepropper, kan du tro!
Jeg beklager dette her (kommentarfeltkrangling er ikke noe jeg har gjort før, eller kommer til å gjøre igjen, men jeg har en merkelig følelse av å måtte forklare meg nå). Men jeg blir lei meg av at tre ord ute av sammenheng gjør så mange bloggerbybeboere kvalme. Dere vet vel at å anta at vilt fremmede mennesker har perverterte kommunikasjonsmåter på grunnlag av én setning er litt… *sett inn fritt valgt adjektiv her*?
Dere forstår at ulike folk har ulike måter å snakke på, og at venner som har kjent hverandre i et tiår snakker til hverandre på mer innarbeidede måter enn en passasjer som snakker til en bussjåfør? Dette er grunnen til at folk har sosiolekter, og til fenomen som at halve ungdomsnorge løp rundt og sa “kamelose” til hverandre i en måned etter en viss TV-sketsj for noen år siden. Folk med felles referansegrunnlag er mer språklig kreative i møte med hverandre, rett og slett fordi de kan. Dette er ikke noe som automatisk forsvinner i det offentlige, selv om de fleste begrenser det til mer nøytrale temaer og ordelag. Dette er ikke nytt, vel?
Det er svært få under seksti som bevisst begrenser seg til de fem hundre mest brukte ordene og avstår fra all humor og alle samtaleemner utenom været med én gang det er andre mennesker i nærheten (ironisk, i grunnen, at det som startet diskusjonen var en svært uakseptabelt formulert kommentar om at det var kaldt).
For øvrig hadde Major Graaskjegg rett, og det skal han ha klapp på hodet for. Og for resten: Skylapper til folket. Jeg er litt skuffet, men synes fortsatt dette er en fin, reflektert, underholdende og herlig blogg. Stå på, Frøken! Du er flink.
[Svar]
February 16th, 2009
Jeg er ikke enig med Tove i at uttalelsen virker underdanig, men jeg mener fortsatt at det føltes litt ubehagelig privat. Jeg antar at dette er en slags koseprat mellom deg (Elisabeth) og kjæresten din - og det ser jeg absolutt ingenting galt i, men jeg vil helst ikke overhøre andre kjærestepar sin koseprat til hverandre.
Men hei, ytringsfriheten sikrer helt sikkert din rett til å mjaue så mye du vil ute i det offentlige rom, så får jeg heller ta konsekvensene av at folk snakker om det jeg oppfatter som private ting ute i offentligheten - og plugge inn iPoden :-)
Takk for skryt, jeg setter veldig stor pris på at du er raus nok til å skryte av bloggen selv når du føler deg uthengt (og jeg må si at denne saken ble ganske mye større enn jeg trodde den ville bli..). Og massevis av kudos til deg for å stikke hodet frem og si at den omtalte unge damen var deg - og forsvare din rett til å si hva du vil, hvor du vil. Så får vi vel heller bare være enige om at vi er uenige?
[Svar]
February 16th, 2009
Selv takk :)
Og det var ikke koseprat. Det var bare en henvisning til at katten til naboen hans konsekvent seg utenfor hans vindu når det er minusgrader, i stedet for å gå hjem. It was funny at the time.
[Svar]
February 16th, 2009
ooppps….
der var jeg midt i en blogg-kommentar-felt-feide gitt….
nu vel.
er det ikke fint at vi alle har egne meninger og nok ord til å formidle dem?
og til Frøken: er det ikke nesten sånn at du virkelig blir Frøken for en skoleklasse med ordrike og kranglevorne jenter noen ganger?
jeg ble litt hensatt til ærerike gamle gymnasdager.
ha en flott vinterdag, snakk akkurat som du vil til den du vil.
jeg er sannsynligvis bare sjalu…. :D
[Svar]
February 17th, 2009
Oppfatningene om hva som er “privat” og hva som passer seg i det offentlige rom er tydeligvis mye mer forskjellige enn jeg har vært klar over. Så jeg vil bare gi min støtte til Elisabeth. Jeg ville nok ha smilt litt og tenkt “internt poeng”. Antakelig fordi jeg selv ofte bruker interne referanser og -humor når jeg snakker med venner. Det kan sikkert høres helt meningsløst ut for andre. Og jeg venter ikke til jeg kommer hjem, heller. Jeg er nokså skamløs, sånn.
Og så er det nå en gang sånn at kjærester sier sånne små ord til hverandre som henger sammen med at de er kjærester. Også utendørs. Og det mener jeg bestemt å huske at de gjorde før også. Før ipoden, altså. Med mer eller mindre standard ordforråd. Men “privat”? Tja, ikke stort mer enn å gå hånd i hånd, eller gi hverandre et kyss på kinnet, osv. Synes nå jeg.
Telefonsamtaler på kafeer og busser, derimot - om trivialiteter - det er privat, det. Og blogger om samme, forsåvidt, men de kan man jo lettere unngå. Uten øreplugger. ;)
[Svar]
February 17th, 2009
Takk til Abre, og hei til Tove.
Noe av det morsomste i hele denne saken er at kjærestefaktoren er lik null - jeg snakker slik til venninner, kamerater, ekskjæreste og bror. Det rosa sukkerspinnet “has left the building” :-D
[Svar]
February 18th, 2009
Hurra, de beste kommentarfeltene er når leserne begynner å snakke med hverandre. Da føler jeg meg som Skavlan og ikke Grosvold :-D Så Tove; nei føler meg ikke som skolefrøken - mer programleder, haha!
Abre: At det er forskjell på hva som er for privat for det offentlige rom, er visst hevet over enhver tvil. Personlig syns jeg det er stor forskjell på koseprating og håndholding, men det er nå min mening. Forøvrig litt usikker på om jeg burde bli fornærmet over det siste avsnittet ditt, men siden jeg jo aldri har lagt skjul på at jeg blogger om trivilaliteter så velger jeg å ta det på beste måte :-)
Elisabeth: Mjauer du til alle du kjenner altså? Du store min, jeg er fascinert! :-D
[Svar]
February 18th, 2009
Du har ingen grunn til å bli fornærmet. Jeg leser deg fast. Det er fordi jeg liker mye av det du skriver, og synes du skriver godt.
Men for meg er det altså først og fremst hverdagspludring og trivialiteter som fort kan føles for privat. Blir det altfor familiært og personlig, får det meg til å føle meg som en kikker. Derfor leser jeg ikke blogger som bare skriver om slikt. Så er det noen som skriver slik innimellom, og da får jeg bare finne meg i å hoppe raskt forbi. Blir det rent for meget, får jeg heller gå et annet sted. Ikke noe større problem enn å gå utendørs uten ipod, med andre ord.
Jeg synes absolutt ikke at du er av de påtrengende personlige, bare så det er sagt. Hos deg funker det faktisk helt fint å bare hoppe over motestoffet. :)
Likevel er altså mitt inntrykk av bloggen din slik at jeg ble overrasket over at akkurat du reagerer såpass på at folk snakker om det du “oppfatter som private ting ute i offentligheten”. Nå har vi jo allerede kommet fram til at folk tenker veldig forskjellig om sånt, men nettopp det syntes jeg kunne være greit å prøve å få fram, siden Elisabeth tydeligvis følte seg noe uthengt.
Uansett regner jeg med at du tåler det, siden det jo var du som bød opp til dans.
[Svar]
February 18th, 2009
Abre: Hm, ser jo poenget ditt med at jeg også pludrer i offentligheten gjennom denne bloggen. Likevel mener jeg det er forskjell på hva man velger å oppsøke av blogger og hva man tilfeldigvis overhører på et busstopp. Det første er et aktivt valg man tar, det andre er det ikke.
Når det gjelder å skrive privat på blogg så handler det (hvertfall for min del) om å finne en slags balansegang mellom hva som faktisk er interessant for andre og å finne en personlig tone med leserne gjennom å by på seg selv. De færreste bloggere har så interessante liv at jeg orker å lese bare om hva de foretar seg til enhver tid, men samtidig liker jo de fleste å oppdage mennesket bak ordene. Har man et inntrykk av hvem den som skriver er, så blir det som skrives straks mer interessant også. Det syns hvertfall jeg.
Så må det sies at denne saken har havnet litt ute av proposjoner. Posten var bare ment som en kommentar til noe jeg hadde opplevd og jeg hadde ikke regnet med at det skulle utvikle seg slik det gjorde. Men en interessant diskusjon er det jo, uansett - og jeg har ingen problemer med at noen er uenige med meg :-)
Ellers; takk for masse hyggelig skryt, det setter jeg stor pris på!
[Svar]
February 20th, 2009
Skriv en kommentar til “Mjau, jeg fryser”