Jeg banner veldig sjelden. Det hender jeg tøffer meg litt når jeg henger med bannende folk men stort sett begrenser det seg til når jeg er ordentlig sinna. Enkelte har faktisk gått så langt som å si at jeg ikke kler å banne, men det er gjerne de samme folka som påstår at jeg er prektig - og dem skal man jo ikke høre på.
I en av de der dype, substansielle samtalene jeg og Helten ofte har, så spurte han om hva jeg pleier å si når jeg blir sinna - altså hvilke banneord jeg bruker. Jeg husket ikke. Det er faktisk så lenge siden jeg har vært skikkelig sint at jeg har glemt hva jeg pleier å si. Når man så legger til at jeg både tråkker på stjernekumlokk og blåser bort øyevippehår uten å komme på en eneste ting å ønske meg (dette er åpenbart to helt normale måter å måle ens eget lykkenivå på..?), kan man vel bare konkludere med at jeg har det fryktelig, fryktelig bra for tiden.
(Bildet er stjålet fra Izzalicious)
Jeg liker denne posten!Det finnes ingen relaterte poster.
5 kommentarer, Legg igjen kommentar eller Ping
For en deilig post å lese på morgenkvisten!
Det eneste som mangler er en kopp kaffe! ;)
[Svar]
February 16th, 2009
Mjau, jeg savner all banninga.
[Svar]
February 16th, 2009
Heidi: Hva skjedde med kaffen? Er dere knipne der borte i rådhuset?
Barcelona: Sss, du har jo aldri hørt den..?
[Svar]
February 16th, 2009
Storartet. Jeg og,
[Svar]
February 17th, 2009
Dr Borg: Fabelaktig! :-)
[Svar]
February 18th, 2009
Skriv en kommentar til “On the top of the world”