Gårsdagens antrekk
Kjole fra Yessica, cardigan fra Vernissage, sko fra Din Sko. Bildene er tatt av Världens sämsta bassist.
Kjole fra Yessica, cardigan fra Vernissage, sko fra Din Sko. Bildene er tatt av Världens sämsta bassist.
På lørdag var jeg og Världens sämsta (men coolaste) bassist og spiste middag hos Frøken Fräken. Earth Hour ble også markert, hvertfall helt til vi fant ut at vi måtte tenne lyset for å ha en liten foto session. Åh, vi er så overfladiske av oss. Men hvorvidt vi holder på og markerer miljøsaken symbolsk i en halv eller en hel time spiller da vel ingen rolle? Etterpå dro vi på innflytningsfest i en leilighet som det tilfeldigvis viste seg at Världens sämsta bassist hadde bodd i tidligere. Hva er oddsen for det, mon tro? Etter hvert kom Helten også dit og til slutt dukket Homovennen, Prinsessevennen og Mannen i hans liv opp. Til tross for eksepsjonelt elendig musikk, to ødelagte rammemadrasser samt overraskende plagsom innedørsrøyking (hei hei, Dagfinn Høybråten, bra jobba med den røykeloven du!) så var det en riktig hyggelig fest.
På søndag dro Frøken Fräken og jeg på loppis sammen med hennes nabo. Jeg kjøpte en kopp kaffe, naboen kjøpte en symaskin, en termos og en hel diger pappeske med bøker og Frøken Fräken kjøpte en pølse i brød, et kakestykke og en bok med sitater fra folk i alle aldre om hva de hadde lært av livet. “Jeg har lært at det ikke går an å gjemme broccoli i et glass med melk” var et av høydepunktene fra de yngste bidragsyterne. Så spaserte jeg hjem i solskinnet og kjøpte tre fine vårtegn hos grønnsakshandlermannen min.
Endelig, endelig, endelig ser det ut til at våren er ordentlig på vei!
På torsdag var jeg og drakk øl med Twitterfolk som jeg inntil da bare hadde kommunisert med på nettet. Det er jo litt skummelt å møte opp på sånne ting når man ikke kjenner noen, men heldigvis fikk jeg ordnet meg en midlertidig Twitterfadder (som tilfeldigvis er en venninne av en studievenninne) så da gikk det riktig fint.
Min erfaring med å møte folk fra nettet er stort sett begrenset til en serie mer eller mindre klamme dater, men når man fjerner de romantiske forventningene og legger til en sterk felles interesse (for sosiale medier), så blir resultatet noe helt annet. Plutselig innså jeg hvor stas det er å diskutere det man er opptatt av med andre som er minst like opptatt av det som en selv. Hvorfor fins det ikke noe lignende for bloggere, mon tro?
Anyways, moro var det. Mange fine folk også, jeg fikk virkelig bekreftet inntrykket mitt av at tweeple er fornuftige, hyggelige og sosiale mennesker. Neste tweetup blir visst i slutten av april. Bli med, da vel?
(Bildet er lånt av Scroobl)
I forrige uke hadde Aftenposten intervjuet tre tweens om oppvekst og barndom og fremtidsdrømmer. Nydelige unger! Klikk på bildet for å få det større.
I forrige uke ble jeg snakket til i heisen av en ukjent jente som sa at hun syntes jakken min var veldig fin. Vi snakker altså om en helt fremmed person som tok seg tid til å gi meg en kompliment, aldeles fri for baktanker og agenda. Folk burde gjøre sånt oftere. Jeg burde definitivt gjøre sånt oftere. Jeg husker fremdeles hun som i forbifarten på vei ut av trikken fortalte meg hvor godt hun likte skoene mine, og det er hvert fall fire år siden. Hun skulle bare visst at jeg fremdeles tenker på henne i blant.
Men en ting er å gi komplimenter til fremmede, det krever jo litt mot og dessuten god timing. En annen ting er å skryte av folk vi kjenner, det kan alle klare. Det blir imidlertid vanskelig idet man får det for seg at ens egen verdi krymper i takt med at andres vokser. Jeg gidder jo ikke si at kollegaen min er dyktig dersom jeg tror at det får meg selv til å bli (fremstå som) mindre dyktig. Og blir jeg ikke litt mindre stilig på håret når venninnen min har en fabelaktig ny klipp, litt mindre morsom når søsteren min forteller en artig historie og litt mindre kunnskapsrik når sidemannen på foredraget stiller et innsiktsfullt spørsmål?
Jeg er en racer på å sammenligne meg med folk på de områdene de er gode på. Effektiviteten min sammenligner jeg med min mest produktive kollega, helsen min sammenligner jeg med han som ikke har så mye som hostet på flere tiår, størrelsen på rumpen min sammenligner jeg med hun som har så smale hofter at hun knapt kan få barn. Det er alltid noen som er flinkere, penere, kvikkere, smartere – noen som kan mer, vet mer, får til mer. Men vi er alle summen av oss selv og det gir ingen mening å sammenligne deler av oss med tilfeldige deler av andre. Bli gjerne inspirert av dem rundt deg, hent motivasjon, finn mot og krefter, samle ideer, tanker og meninger fra andre, men ikke sjalt ut en god egenskap fra den ene og en god egenskap fra den andre for så å konkludere med at du selv er ubrukelig på alle områder.
Jeg blir ikke mindre fantastisk selv om andre også er fantastiske. Det er plass til oss alle. Vi kan glitre og skinne og være fabelaktige alle sammen, samtidig.
(Takk til Øystein Lund som via Twitter tipset meg om en inspirerende bloggpost. Bildet er lånt av Charles Williams)
Helten: Så pen du er. Hvorfor er du så pen?
Frøkna: Fordi du er forelsket.
Helten: Men jeg kommer jo ikke til å slutte å synes at du er pen når jeg ikke er forelsket lengre.
Frøkna: Men du kommer til å slutte å si det.
Helten: Nei.
Frøkna: Så når du slutter å si at jeg er pen, så er det fordi du faktisk ikke syns jeg er det lengre?
…..
Helten: Så pen du er i dag!
Frøkna: Hva mener du, var jeg ikke pen i går?
…..
Helten: Du er veldig pen.
Frøkna: Pen meg her og pen meg der, syns du ikke at jeg er morsom, smart og kul?
Skjorte fra H&M, skjerf fra Cubus barn, kjole fra Saints & Mortals, veske fra Benetton (vareprøvesalg).
Det går faktisk ikke an å være sur når man vandrer rundt med solskinn på armen! Vesken kommer visstnok ikke i butikkene og søstern mente at jeg kanskje burde ta det som hint om at den ikke er så fin, men jeg nekter. At den var på halv pris gjorde heller ingenting. Heia våren!
I det store og det hele var det bare to ting som virkelig overrasket meg med leserundersøkelsen; det ene var det høye antallet som gadd å svare (228 totalt) og det andre var at det var så mange av dere som syntes det var for få spørsmål. Jeg hadde med vilje laget så få og korte spørsmål som mulig, for jeg tenkte at hvis det ble for omfattende så ville dere bare synes det var masete og kjedelig. Men det er tydelig at dere er glade i å svare på spørsmål om dere selv (hih!) så jeg får se om jeg lager en lengre undersøkelse en annen gang.
Anyways, resultatene ble som følger:
♥ Nesten nitti prosent av dere bor i Norge. Andre land som var representert var Storbritannia, Sverige, Frankrike, USA, Finland, Irland, Mexico og Sudan, samt en håndfull mystiske med ukjent oppholdssted. Stas å vite at det sitter folk rundt i hele verden og leser Frøken Makeløs!
♥ Nesten nitti prosent av dere er dessuten kvinner. Jeg mistenker at kjønnsbalansen var noe jevnere før, men det kan også hende at den mannlige andelen gjorde seg mer bemerket i min periode som single. Uansett syns jeg det er veldig hyggelig at dere ti prosentene med menn henger med, jeg setter stor pris på kommentarer fra dere!
♥ Ikke overraskende er over femti prosent av dere mellom 26 og 35 år. Den nest største gruppen er mellom 15 og 25 år, tett fulgt av dem mellom 36 og 45 år. Tre prosent av dere har fyllt 46 år, jeg er glad for å ha med noen i den aldersgruppen også!
♥ Når det gjelder hvor lenge dere har lest, så er den største gruppen gamle travere: 45 prosent har lest lengre enn seks måneder. Det er veldig hyggelig! Ca 30 prosent har lest kortere enn tre måneder og det bekrefter inntrykket mitt av at det er ganske mange nye som har kommet til i det siste. Hurra for stigende lesertall!
♥ De fleste av dere stikker innom både titt og ofte: nesten femti prosent er innom 4 - 7 ganger i uka og førti prosent er innom 1 - 3 ganger i uka. Det er kanskje ikke så overraskende, men likevel veldig hyggelig å se at jeg har mange faste lesere.
♥ Videre er det ca femti/femti fordeling i forhold til om dere blogger selv eller ei. Det syns jeg også er veldig stas, både at dere som blogger selv stikker innom og at dere som ikke er en aktiv del av bloggmiljøet syns det er verdt å lese blogger.
♥ Til slutt det jeg kanskje var mest spent på, nemlig hvordan dere hadde oppdaget denne bloggen. Helt overlegent flest hadde oppdaget den gjennom en link på en annen blogg; hele 64 prosent svarte dette. Bare seks prosent krysset av for “Bloggrevyen, Sonitus, Bloggoversikten eller lignende”, fem prosent har blitt tipset av noen dere kjenner og fire prosent av dere kjenner meg (heldige mennesker..?). Av dere som valgte alternativet “annet” (sju prosent) så var Twitter en gjenganger og så var det ganske mange av dere som ikke husket hvordan dere hadde oppdaget bloggen.
Tusen takk alle 228 vidunderlige mennesker som tok dere tid til å svare på spørsmålene mine. Jeg tror nok ikke jeg kommer til å skrive innlegg rettet mot spesifikke målgrupper, som en av dere foreslo i kommentarfeltet, men det er uansett både nyttig og hyggelig å vite litt om hvem jeg skriver for. Og er det noe dere vil at jeg skal vite om dere, så er det selvsagt bare å legge igjen en kommentar!
Jeg har fått laget verdens fineste visittkort til bloggen! Alle (femti) har ulik forside og den samme baksiden (den grå som vises ganske langt nede i bildet).
Nå har jeg endelig noe konkret å gi bort til folk når det blir snakk om bloggen i ymse sammenhenger. Ulempen er at de er så fine at jeg helst vil ha alle selv - fordelen er at folk syns det er stas å få velge selv hvilket de vil ha.
Jeg elsker konseptet med dagens outfit, hvor bloggere legger ut bilder av hva de har på seg. Dessverre er det mye dårlige bilder og kjedelige antrekk der ute, derfor ble jeg hoppende glad da jeg tilfeldigvis oppdaget denne boken på Tronsmo bokhandel tidligere i vinter. Den består utelukkende av store, flotte dagens outfitbilder av jenter fra hele verden og med alle mulige stiler.
Dette er en bok kan jeg bla i og hente inspirasjon fra i lang tid fremover. Dessuten har den en liste med flickr-sidene eller bloggene til alle det er bilde av, så hvis man finner en man liker ekstra godt så kan man gå på nettet og se flere bilder av henne.
Luv it.