Jeg hang på kafe tidligere denne uken og ble sittende ved siden av et par som åpenbart var på sin første date - og da er det jo strengt tatt helt umulig å ikke tyvlytte bittelitt på samtalen deres. Den gikk i all hovedsak ut på at hun stilte han spørsmål om ting han interesserte seg for og han svarte og fortalte om seg og sitt. Temaene var helt tydelig etter hans preferanser og han kunne trygt lene seg tilbake, folde armene over brystet og innta ekspertrollen.
Hun foreslo, stilte spørsmål, lo og smilte og anstrengte seg på alle måter for å skape god stemning. Han bidro særdeles lite til dette og var i stedet opptatt av å fortelle henne om seg selv og belære henne om hvordan (hans del av) verden hang sammen. Dette er bare en litt for typisk situasjon på date; kvinner som spør og menn som forteller.
Kom igjen gutta; det er mye mulig det sitter en helt utrolig interessant jente på den andre siden av bordet men det kommer dere jo aldri til å finne ut hvis dere bare snakker om dere selv. Dessuten er det slitsomt å være den som skal skape god stemning på egen hånd og ikke minst så er det både kjedelig og usjarmerende med menn som ikke viser at de er nysgjerrig på samtalepartneren sin.
(Bildet er stjålet fra Dra Studio)
Det finnes ingen relaterte poster.
14 kommentarer, Legg igjen kommentar eller Ping
Helt enig! :)
[Svar]
March 12th, 2009
Atter en observasjon som er spot on! Milde himmel - har et par slike dater i erindringen - og få å si det som det er - det ble med den første daten!! Lurer på hva det er som får enkelte unge - og ikke fullt så unge - herremenn til å tro at det er dem som er verdens navnle…
[Svar]
March 12th, 2009
Snodig, fra min datingerfaring er det stikk motsatt!
At jenta sitter der og snakker om seg og sitt, uten på noen måte å bidra til toveiskommunikasjon utover å svare på spørsmål som om det var et portrettintervju.
Nei det er nok ikke utelukkende dere jentene som har støtt borti den problemstillingen på date ;)
[Svar]
March 12th, 2009
Krissy: :-)
Hildapilda: Jeg mistenker at det har noe med hvordan vi kommuniserer å gjøre - og at jenter kanskje er litt for flinke til å spørre og litt for dårlige til å fortelle om seg selv. Men det er absolutt en del menn der ute som bør skjønne at en bra date ikke betyr at de sitter og snakker om seg selv hele kvelden.
Markusm: Så morsomt at du har motsatt erfaring! Kanskje det bare er en del folk som er dårlige på dating/kommunikasjon helt uavnhengig av kjønn (altså, det er det jo selvsagt, men du skjønte hva jeg mente)
[Svar]
March 12th, 2009
hmmm…. nok et bevis på at jeg er noe for meg selv??
jeg hater dater. “date” er et skummelt ord, og jeg blir nervøs…
når jeg er nervøs så skravler jeg ivei og når jeg kommer hjem er jeg flau og veldig usikker på hvem jeg har truffet. jeg har jo snakket ham i senk!!
så jeg vil veldig gjerne treffe en som kan skravle i vei og la meg sitter der og bare høre etter! høres ut som en ny opplevelse!!:)
[Svar]
March 12th, 2009
Jeg deler dessverre også Frøken Makeløs inntrykk når det gjelder typisk kommunikasjon mellom kvinner og menn. Når dette er sagt - jeg er selv ofte en av dem som ofte stiller spørsmål, viser interesse og prøver å bekrefte den jeg snakker med - også når jeg snakker med kvinner - og blir skuffet når den andre ikke viser den samme interessen tilbake. Tidligere har jeg faktisk opplevd å få reaksjoner på at jeg deler for lite. Så - med alder og visdom er jeg kommet til at detr også er opp til meg å si det jeg har lyst til å si. Men hvis jeg ikke får noen respons DA heller - ! (er det over og ut, på sikt også for venninner)
[Svar]
March 12th, 2009
Jeg er veldig dårlig til å stille spørsmål og ender vel egentlig opp med å være den som prater litt for mye.
[Svar]
March 12th, 2009
Marit: Dating er bare en øvelsesak, som alt annet. Skummelt i begynnelsen, men så går det bedre etter hvert. Men dette med å skravle mye når man er nervøs høres veldig kjent ut, det gjør jeg også!
Sigrid: Jeg har kommet til samme konklusjon som deg; har man noe å si så får man bare si det i stedet for å vente på at noen spør. Men enig i at det er kjipt når den andre ikke viser interesse for det jeg skravle om - hallo, ALT jeg sier er jo superinteressant! :-D
Sandra Banan: Så lenge det man sier er sånn rimelig interessant og ikke alt for sytete, så gjør det ikke noe om man snakker litt mye :-)
[Svar]
March 12th, 2009
Hmmm… Mulig det er takt-og-tone-kurset som slår inn, men min erfaring er at det er andre veien, og at jeg dagen etter får en sms eller telefonsamtale som tar med “takk for i går, det var veldig hyggelig, håper ikke jeg skravla høl i hodet på deg” Markus sier jo også det samme ser jeg, så kanskje dette egentlig bare henger sammen med hvordan vi oppfatter ting? Pluss at menn er fra jorda og dere fra et annet univers :-) (altså ikke at menn er fra mars og kvinner fra venus som noen har sagt før)
[Svar]
March 12th, 2009
Det er jo ikke rart at en del menn klager over at dater oppleves som “jobbintervju” når de oppfører seg sånn! Og nei, jeg skal ikke skryte på meg en _mengde_ sånne dater, men noen. Til og med en som ble rett ut fornærma fordi jeg snakka mer enn han.
Folk er forskjellige, men en del menn er nok mer vant til å ta større plass og være mer belærende enn lyttende…
[Svar]
March 12th, 2009
Majoren: Er dette det samme takt-og-tone-kurset som du snakket om hos Alter Ego? Kanskje det henger sammen med hvordan vi oppfatter ting ja, det hadde vært morsomt om noen kunne forsket litt på dette.
Kan forøvrig avkrefte at vi er fra et annet univers :-)
Serendipitycat: ..og belærende menn er helt usedvanlig usjarmerende. Da løper jeg så fort jeg bare kan.
[Svar]
March 13th, 2009
Jeg hater konseptet dating noe inn i hampen.
[Svar]
March 15th, 2009
Hm, dating er da bare at man møtes og finner på ting for å se om det kanskje kan bli noe mer?
[Svar]
March 15th, 2009
Jeg har faktisk begge typer erfaringer. Jeg har vært på dater hvor jeg har snakket for det meste, og jeg har vært på dater hvor jeg nesten ikke har sluppet til.
I de tilfeller hvor jeg for det meste har snakket, så har det faktisk vært fordi så fort jeg ble stille eller stilte et spørsmål til henne, så var det kjappe og konsise svar fordi hun var sjenert og ikke var helt komfortabel med situasjonen. Typisk “første-deit-jeg-har-vært-på-noensinne- fordi-jeg-er-ei-sjenert-jente”-greie. Det er iallefall min erfaring med de stille, og jeg har på inge måte overkjørt dem. Det har endt opp som en hyggelig kveld hvor hun har løsnet opp mot slutten, heldigvis.
De gangene hvor jeg ikke har fått si noe, har vært mindre hyggelige. Hva grunnen til at jenta har snakka i vei har vært det vet jeg ikke, men det har som regel føltes som en overkjøring.
Så er det de hyggelige kveldene hvor alt går smooth :)
Poenget er vel egentlig bare at det går begge veier, og det er ikke alltid like lett å se hva som er årsaken :)
[Svar]
March 20th, 2009
Skriv en kommentar til “Første date”