Min reserve-bestemor pleide å lese for søsteren min og meg da vi var små. Jeg tror jeg husker veldig godt at hun pleide å lese historien om Lady og landstrykeren for oss, men det er også mulig at minnene kommer fra et gammelt fotografi og en opptakskassett mer enn selve opplevelsen. Det jeg imidlertid er helt sikker på at jeg husker er at hun pleide å si at hun gledet seg til den dagen hun kom på besøk og ikke hørte en lyd inne fra huset vårt, fordi mamma, pappa, søsteren og jeg alle satt fordypet i hver vår bok.
Jeg lærte å lese da jeg var fem (søsteren er to år eldre enn meg og jeg ville klare alt hun kunne) og det samme året døde reserve-bestemoren vår. Jeg vet ikke om hun rakk å få med seg mine famlende forsøk på å stave meg gjennom en av bøkene om Emma og Thomas, men jeg vet at jeg plaget pappa med det daglig i en periode. Tror knapt han rakk å komme innenfor døren etter jobb før jeg stod klar med en utslitt bok i hånda.
Nå er det Makeløs Niese som holder på å knekke lesekoden og det er helt magisk å se på. Da lillebroren feiret sin fireårsdag i forrige uke, grep hun begjærlig gratulasjonskortene og stavet seg gjennom, ord for ord. Du store min, for en verden som er i ferd med å åpne seg for henne, for ikke å snakke om den åpenbare mestringsfølelsen det gir henne. Hun er så stolt som bare en seksåring kan være og jeg er så entusiastisk tante at jeg må passe meg for å ikke skape et sånt usympatisk curlingbarn uten realistisk forhold til egne evner.
I kveld viser Nrk1 reprise av første del av dokumentarserien ”Kan ikkje lese, kan ikkje skrive” som handler om voksne briter som får muligheten til å lære seg å lese og skrive etter et liv som analfabeter. Det er rørende å se.
(Bildet er lånt av Planet Coco)
Jeg liker denne posten!Det finnes ingen relaterte poster.
16 kommentarer, Legg igjen kommentar eller Ping
Åja, for en magi det er å lære å lese og skrive! Jeg har alltid vært glad i å lese og lærte det tidlig (4-5 år). Sønnen min var ikke så tidlig ute, men da han først skjønte greia så slukte han alle Harry Potter-bøkene i løpet av noen få uker. Han leser vanvittig mye og jeg greier ikke holde følge med hva… Mest fantasy, i hvert fall. Spiller ingen rolle så lenge han har glede av det. :)
Den dokumentarserien vil jeg gjerne se, takk for tipset!
[Svar]
March 19th, 2009
Min sønn er like gammel som Makeløs Niese, og det er faktisk lenge siden han lærte seg bokstavene og å trekke dem sammen til forståelige ord. Men en som er mindre interessert i konseptet lesing skal du lete lenge etter. Han leser ett ord her og ett ord der og er fornøyd med det, og har ingen interesse av å lese lange setninger, langt mindre bøker. Men han har en søster som er 2 år eldre, som er skikkelig god til å lese, hun er allerede halvveis i Harry Potter 6. Så her for noen dager siden da søsteren satt og leste og hoverte litt over sin stakkars leseukyndige og akk så dumme lillebror, fikk han det for seg at han også skulle lese Harry Potter! (Selvtilliten er det ihvertfall ikke noe i veien med, selv om han kanskje har litt å ta igjen i selvinnsikt…) Han rev den første boken ut av bokhyllen, og satte seg til å lese. Da han hadde stavet seg gjennom halve den første siden var han imidlertid utslitt, og måtte hvile! Han måtte dessuten innrømme at han ikke hadde forstått bæret av det han hadde lest *fnis*
[Svar]
March 19th, 2009
Det er forøvrig en like stor bragd å gå over fra lesing til funksjonell lesing som Plomma her fint beskriver:) Min mor som forøvrig er lærer mener at blandt skoletaperene er så godt som ingen funksjonelle lesere, så man har mye å vinne på å jobbe lenge og mye med å utvikle gode leseferdigheter, det er jeg overbevist om.
[Svar]
March 19th, 2009
Jeg lærte ikke å lese og/eller skrive før jeg begynte på skolen, men da tok jeg til gjengjeld igjen for eventuelle år jeg hadde mistet (og vel så det…)
[Svar]
March 19th, 2009
curlingbarn! det ordet likte jeg - det får jeg nok bruk for fremover!
[Svar]
March 19th, 2009
Å, så flott å bli minnet på dette! Tusen takk :-)
Det å kunne lese satte jeg i gang med i femårsalderen, og jeg husker ennå hvordan verden og hodet liksom utvidet seg etter hvert som jeg skjønte mer og mer og så knakk koden. Lesing er den ferdigheten jeg er desidert mest lykkelig for å ha. Hurra!
[Svar]
March 19th, 2009
Utrolig hvor forskjellig det er, og hvor motivert barn blir av å knekke koden. Eldstemann var null interessert i lesing før skolen, knakk koden etter et halvt år i 1.klasse, men først nå - i 3.klasse kan han kose seg med en bok og bli borte i historien uten å måtte anstrenge seg for å komme videre. Det har vært mye jobbing for å komme dit både fra foreldre og barn (inkludert samme øvelse med Harry Potter som Plomma har vært gjennom).
Lillesøster, derimot (fortsatt i barnehage) er på nippet til knekking i disse dager og er sinnsykt motivert av at det er urettferdig at storebror får lese på senga alene og ikke hun :-)
Håper i hvertfall at begge blir glad i å lese - tenk så mye man går glipp av ellers!
[Svar]
March 19th, 2009
Kjempefint innlegg. Du er utrolig flink til å skrive. :) Har du ikke bloglovin? Jeg skulle gjerne lagt deg til der, så jeg får følget bloggen din. :)
Å lære seg å lese er en stor ting nå når jeg kan se tilbake på det. Tenk på de som ikke kan å lese.. Huff for en forferdelig tanke. :/
[Svar]
March 19th, 2009
Heisan! Herlig innlegg, og ja, det å være vitne til at noen knekker lesekoden er en opplevelse som rører noe i en. Vittig når barna begynner å lese, en helt ny verden åpner seg på mange vis.
Plutselig bør en gjemme handlelappen , … om en er så syndig å skrive ordet sjokolade vet jo bøllefrøene at det er godteri i hus :0)
‘Klem
[Svar]
March 19th, 2009
Lothiane: Jeg er veldig imponert over barn som leser disse Harry Potter-bøkene. Selv kom jeg vil bok nummer fire (ish) og da orket jeg ikke mer, det ble alt for mye. Så tjukke bøker tar liksom litt motet fra meg (men det kan hende det er fordi jeg er voksen/har dårlig tid/er god på å multitaske/er ikke så god på å konsentrere meg om en ting lenge av gangen)
Plomma: Makeløs Niese har blitt bremset litt i forhold til å lære seg å lese, blant annet fordi hennes makeløse tante lærte det to år før skolestart og følgelig holdt på å kjede vettet av seg de første årene på barneskolen.
Men når motivasjonen er på plass så tar det ikke lang tid før de leser bra (og faktisk får med seg hva teksten handler om, haha)
Iruth: Funksjonell leser, det har jeg ikke hørt om før. Er det når man får med seg hva teksten handler om?
[Svar]
March 19th, 2009
Suzanne: Basert på egne erfaringer så tror jeg det kan være veldig lurt å vente med å lære å lese til man begynner på skolen - da blir undervisningen mye morsommere…
IJ: Curlingbarn er et bra uttrykk, veldig beskrivende - jeg ser liksom for meg foreldrene som koster veien sånn at ungene bare kan gli av gårde uten motstand :-)
Britt Åse. “Verden og hodet utvidet seg” er utrolig godt sagt, akkurat sånn er det!
[Svar]
March 19th, 2009
Trili: Ingen tvil om at det hjelper på motivasjonen å ha storesøsken som kan lese. Det må da finnes undersøkelser som viser at småsøsken knekker lesekoden tidligere enn de som er eldst i søskenflokken?
Reidun Beate: Takk! Du kan fint følge denne bloggen via Bloglovin; bare søk på froken makelos (uten ø-er) så finner du den i listen over blogger hos Bloglovin. Bare pass på at du følger riktig blogg; adressen til den gamle blogspot-bloggen min ligger også der :-)
Lisbeth: Haha, godt poeng det med handlelappen! Gleder meg til søsteren min oppdager det, tror ikke hun har tenkt på det ennå :-)
[Svar]
March 19th, 2009
Jeg husker fremdeles det øyeblikket da jeg ble en “funksjonell leser”. Jeg var seks år og satt i senga med en ABC-bok og tittet på bildene. Da jeg kom til N, så jeg på alle bokstavene på den siden, og plutselig var det som om noen slo på en bryter for jeg så ikke lenger bare bokstaver, men ord og innhold :)
[Svar]
March 19th, 2009
Ithil: Nydelig. Skulle ønske jeg husket da det samme skjedde med meg!
[Svar]
March 22nd, 2009
Hei Frøken Makeløs!
Jeg kom over ditt innlegg da jeg søkte på “reservebestemor”. Jeg er en frilansjournalist, som skal skrive en sak om noen som har hjelp av en person i hverdagen. En reservebestemor - som hjelper til gjensidig glede :)
Du skulle ikke tilfeldigvis vite om noen som har en slik?
[Svar]
Frøken Makeløs Reply:
June 10th, 2010 at 11:16 am
Nei dessverre, det gjør jeg ikke. Lykke til med artikkelen! :-)
[Svar]
June 10th, 2010
Skriv en kommentar til “Om å knekke lesekoden”