I det store og det hele kommer jeg godt overens med de aller fleste mennesker jeg møter, men innimellom treffer man jo på noen som man ganske enkelt har problemer med være i nærheten av. På privaten er det ikke et stort problem; jeg er stor jente og kan styre unna folk jeg ikke har sansen for. I jobbsammenheng er det selvsagt verre. Men uansett hvor man møter sånne folk, så er det verdt å prøve å reflektere litt over hvorfor man ikke liker dem.
Jeg har lest i kloke bøker noe i retning av at vi mennesker har doble sett med egenskaper (sjenert/utadvendt, konform/individualist, impulsiv/planlegger osv) og at vi ofte undertrykker den ene siden av oss selv og fremelsker den andre. Når vi så møter noen som representerer de sidene vi selv har undertrykket, så misliker vi dem. Tanken her er at det faktum at du misliker noen sier minst like mye om deg selv som det gjør om dem. Kanskje får du frysninger av mennesker du mener oppfører seg som svake fordi du selv er fryktelig opptatt av å fremstå som sterk og friker ut ved tanken på at noen skal oppfatte deg som en svak person?
En annen ting det ofte er verdt å tenke to ganger gjennom, er hvorfor folk er som de er. Hvis jeg forstår at den bråkete kollegaen min er bråkete fordi hun er nervøs, så blir det enklere for meg å omgås henne enn hvis jeg bare konkluderer med at jeg ikke liker henne fordi hun er bråkete. Jeg syns kanskje fremdeles at det er slitsomt med veldig bråkete mennesker, men jeg har større tålmodighet med dem hvis jeg skjønner at de er nervøse og usikre.
Å avslutte en tankerekke med at du bare ikke liker noen er rett og slett hverken særlig interessant eller konstruktivt.
Illustrasjon: Natalie Dee
Jeg liker denne posten!Det finnes ingen relaterte poster.
8 kommentarer, Legg igjen kommentar eller Ping
Denne teksten fikk jeg mye ut av egentlig. Jeg har aldri lest slike bøker, men føler jeg fikk et helt annet syn på mennesker nå. Det er jo alltid en grunn til at vi er som vi er.
Selv ser jeg ikke på meg selv som en fordomsfull person, men det har jo hendt at jeg ikke har klikket med noen bedre enn andre.
[Svar]
May 13th, 2009
Veldig interessant det du har skrevet her, jeg kan gjenkjenne noe av innholdet.
Men hva med de personene som vi misliker fra første håndtrykk, selv om vi egentlig ikke vet noe om hvordan personen er, eller selv om vi bare har hørt positive ting om vedkommende på forhånd? En venninne av meg var sammen med en jente (N) en stund, og hun fortalte selvfølgelig hvor mye N betød for henne. Jeg hadde mao. bare positive referanser før jeg møtte N og jeg gledet meg veldig til å møte henne, men med en gang jeg håndhilste på henne, “følte” jeg at hun ikke var et godt menneske. Det var første og siste gangen jeg traff henne. Etter en stund ble det slutt mellom dem, og da fikk jeg vite at N egentlig var veldig overlegen og så ned på de fleste.
[Svar]
May 13th, 2009
Kloke ord fra frøkna. Det heter at man ikke bør uttale seg stygt om noen, før man har gått noen mil i deres sko. Fin påminnelse :-)
[Svar]
May 13th, 2009
Her tror jeg damer og menn er forskjellig skrudd sammen. Hvorfor skal man like eller forstå alle personer? Vi er da forskjellige mennesker med ulike behov, holdninger, synspunkter og egenskaper. Ikke alle går overens. Min person er sikkert ikke likt av alle andre, heller.
I slike jobbtilfeller bruker jeg min energi på hvordan vi kan jobbe sammen med minst mulig konflikter. Jeg, f.eks. synes overmåte pratsomme personer er slitsomme, men kanskje det kan være en sammenheng på jobben det er greit å ha noen som er glade i å prate? Oppmuntre dem til det. Unngå alt det andre. Kort sagt, finne en løsning, på god og konkret mannevis. Uten å måtte forstå hvorfor ting er som de er.
Så bruker jeg heller tid og innsats på å forstå de menneskene jeg liker å omgås i sosial sammenheng.
Om jeg er en grunn sjel eller bare praktisk anlagt skal være usagt …
[Svar]
May 13th, 2009
Reidun Beate: Det handler ikke om å være fordomsfull, det vil jo alltid være noen mennesker man rett og slett ikke liker. Det er helt fair, men det kan være interessant å reflektere litt over hvorfor man ikke liker dem. Kanskje man lærer noe om seg selv (og du er jo den mest interessante personen du kommer til å møte noen gang, så det er vel verdt å bruke tid på å bli kjent med deg selv :-)
Ithil: Instant dislike er interessant ja, jeg har også opplevd det uten å vite noe negativt om personen på forhånd. Kan det ha noe med hva slags energi folk sender ut? Kanskje plukker man opp et eller annet der som gjør at man stritter i mot. Intuisjon er vel egentlig at man ubevisst plukker opp ting her og der og så setter sammen informasjon man egentlig ikke er klar over at man har?
[Svar]
May 13th, 2009
Krissy: Vi trenger å bli minnet på sånne ting av og til ja. Jeg også! :-)
Stian: Jeg mener ikke at man skal like alle! Absolutt ikke, like lite som at man strebe etter å bli likt av alle. Jeg bare syns det er uinteressant og lite konstruktivt å bare konkludere med at man ikke liker noen. Hvis man gidder å tenke litt over hvorfor man ikke liker vedkommende så tror jeg at du gjør ting litt enklere for deg selv.
Og forøvrig er jeg helt for å forsøke å minimere kontakten med folk man ikke liker. Men av og til havner man jo på samme prosjekt eller ved samme bord i lunsjen og da er det ikke så lett å bare løpe sin vei :-)
[Svar]
May 13th, 2009
denne teksten likte jeg veldig godt, for jeg har alltid lurt på hvorfor jeg kan være utadvent og sjenert, og hvorfor det kan skifte med et *knips*, men nå forstår jeg det + mer : ) også har jeg begynt å reflektere over hvorfor jeg ikke liker de menneskene jeg misliker..
noen konklusjon angående det har jeg ikke kommet fram til ennå, men den kommer sikkert i morgen tidlig, når jeg har fått sovet litt på det : P
du er veldig flink til å skrive blogg, det må jeg ikke glemme : )
[Svar]
May 14th, 2009
Mia: Konklusjoner på denne typen ting kommer ikke nødvenigvis med en gang nei. Men heldigvis går det fortere med trening :-)
Glad du likte teksten og takk for skryt, nå ble jeg glad!
[Svar]
May 14th, 2009
Skriv en kommentar til “Hvorfor liker jeg deg ikke?”