Helten og jeg har noe ulik tilnærming til innredning og interiør. Han tenker funksjon, jeg tenker estetikk. Han er fornøyd så lenge det er en sti mellom møbler, klesstabler og rot, jeg blir stressa og uvel av alt annet enn rene overflater. Han syns dessuten at pappesker er utmerkede innredningselementer, og da jeg fjernet en av dem fordi den ikke lengre hadde noen funksjon der den sto så lurte han på hva jeg hadde tenkt å sette der i stedet. Som om alle gulvflater som en hovedregel bør være okkupert av et eller annet, så lenge den tidligere nevnte stien er på plass så man kan navigere seg dit man skal. Og som om ikke alt dette var ille nok, så har han begynt å mumle i skjegget at det hadde vært digg med en stressless. Hallo!
Men så er han jo så fin likevel da, at jeg tolererer (nesten) alt sammen. Her om dagen fortalte han drømmende og med solid innlevelse om Wallace and Gromit-sekvensen i filmen over, der Wallace (eller er det Gromit mon tro?) er ute av sengen, påkledd og med brødskive i hånda i løpet av 30 sekunder. Så denne er til deg, Helten min. Bortsett fra totalt fravær av innredningssans så er du jo verdens aller aller beste!
Jeg liker denne posten!Hvis du likte denne posten, så liker du kanskje også:
6 kommentarer, Legg igjen kommentar eller Ping
Hahaha! Stressless, det er ikke mulig. En sånn stol kommer aldri til å få slippe inn i noe hus jeg skal bo i!
[Svar]
June 11th, 2009
Kjenner igjen det der med “stier”… Bra du lar han få bestemme litt da så det ikke blir “Tøffelhelten” :-)
[Svar]
June 11th, 2009
Mannen har kapitulert litt - han er ikke alltid enig, men blir det stort sett når det er ferdig :D
Det verste er vel hvis jeg og mamma er enige om en ting, da er han konsekvent uenig av prinsipp tror jeg *humre*
[Svar]
June 11th, 2009
Hehe.. dette er favorittklippet til Smurfene mine! De snakker stadig om denne maskinen, og at de gjerne skulle hatt en slik, evt funnet opp en selv som er enda lurere. :-)
[Svar]
June 12th, 2009
Dette er ved et av svært få temaer jeg virkelig føler for å sette føttene trampende hardt i gulvet, knalle neven i bordplata og rope: DETTE BESTEMMER JEG! BASTA! Hm, dessverre fungerer det ikke helt sånn. Før mente jeg at det er så fint når en mann har meninger om innredning, nå mener jeg det motsatte.
La meg si det; lykke til! *glis*
[Svar]
June 12th, 2009
Jeg har lært “the hard way” at ryddenervene til den kvinnelige andelen av befolkningen i mitt hus ligger utenpå huden deres. Jeg må stadig spørre: hvor er mobilladeren jeg la fra meg på stuebordet blitt av? Hvor er fiskestanga jeg lente mot kommoden i entreen blitt av? Kaffekoppen jeg hadde her i morges? etc ad infinitum ad nauseum
Men det går helt fint an å leve med det altså, jeg mener ikke skremme noen. Den som har ryddenerver må bare forsøke å leve med det, mens vi uten slike plager lever livets glade dager. Enigheten er at jeg rydder og vasker når jeg ser det er for jævlig, mens dette er ukevis etter at ryddenerveofferet går til terapi for sine schizoaktive ryddighetsvrangforestillinger. Med oppfordring om å si fra når det blir for jævlig, vennlig hilsen
Handymannen ;)
[Svar]
June 14th, 2009
Skriv en kommentar til “Når menn får bestemme innredningen”