Jeg har gått til den samme frisørsalongen i noen år nå. Jeg er der riktignok ikke så ofte (to ganger i året) men jeg er like fullt nøye registrert inn i datasystemet deres. Det er fint, for da slipper jeg å forklare hvilken hårfarge jeg vil ha hver gang jeg er der, som stort sett er den samme som jeg hadde sist gang.

Men så lurer jeg litt på hva slags annen informasjon som står der. Jeg mener, hadde jeg vært frisør og hatt et sånt kunderegister så hadde jeg definitvt skrevet inn noen velvalgte ord om hvordan kundene mine oppførte seg. Var de skravlete? Arrogante? Morsomme? Aldri fornøyde? Kjekt å vite liksom. Og hvis de er alt for kjipe å ha med å gjøre, så kan man jo bare si når de ringer at første ledige time er til neste år.

Jeg er særdeles lite opptatt av å chitchatte med frisøren og i tillegg blir jeg (nå som jeg har funnet denne fine frisørsalongen) alltid fornøyd med resultatet. Så hvis det står noe om meg i registeret annet enn telefonnummer og koden for hårfarge, så tipper jeg noe i retning av ukomplisert, hyggelig og stille.

Hva ville det stått om dere?

Illustrasjon: Pomegranates

Jeg liker denne posten!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

14 Comments | In: Livet liksom | | # | By Frøken Makeløs on September 30, 2009

Hver gang jeg står ved et bagasjebånd og venter på kofferten min, så slår det meg hvor uvanlig denne situasjonen egentlig er. Her snakker vi om en masse folk som ikke kjenner hverandre og som står rolig og ser på en haug med kofferter mens de venter på sin egen. Et system utelukkende basert på tillit – på at folk må stole på hverandre slik at ingen stikker av med noen andres bagasje. Hvor lett hadde det vel ikke vært å lempe en ekstra koffert eller to på din egen bagasjetralle? Likevel skjer det ytterst sjelden at kofferter blir borte fordi en passasjer har forsynt seg av noen andres bagasje.

I et samfunn hvor folk har sluttet å hjelpe hverandre i frykt for å blande seg, hvor man skuler mistenksomt på alle som avviker fra det absolutte gjennomsnittet og hvor man er omgitt av stadig flere alarmer, forsikringer og kodekort så er bagasjebåndet på mange måter tillitens siste skanse: Det siste stedet hvor vi er avhengige av å stole på fremmede mennesker.

Hvor lenge vil dette kunne vare? Hvor lang tid tar det før vi slutter å ha tillit til hverandre også foran bagasjebåndet, og lager et mer tungvint og kontrollert system for å sikre at ingen tar noen annens koffert?

Enn så lenge heier jeg på bagasjebåndet.

Illustrasjon: The Swiss Studio

Jeg liker denne posten!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

8 Comments | In: Livet liksom | tags: funderinger, tillit. | # | By Frøken Makeløs on September 24, 2009

Kampala er kanskje ikke akkurat en turistmagnet, men turistinformasjon har de likevel i tilfelle
noen skulle dukke opp. Og det burde de, for Uganda er et vakkert land med hyggelige
mennesker og Kampala har dessuten et glimrende uteliv!

Her er parlamentet, som blir voktet av menn med gevær. Det hender ganske ofte at man møter på uniformerte menn med gevær i gatene også, og jeg friker bittelitt ut hver gang. Yoweri Museveni
er president i Uganda og det har han vært siden 1986. Foran valget i 2006 endret han loven slik at han
nå i prinsippet kan være president i hvor mange perioder som helst.

I går spiste jeg tradisjonell ugandisk mat til lunsj. Til venstre på tallerkenen (det brune) er en
slags saus (paste) laget av groundnuts, som smaker omtrent som peanøtter men vokser på
bakken. Lengre mot høyre (det gule) er matooke, som er kokt grønn banan - i dette tilfellet most
(jeg spiste matooke til middag også, da kom de i vanlig bananform). Videre mot høyre (det hvite)
er posho; maismel kokt til en ganske tjukk stappe. Posho finnes i mange andre afrikanske
land også: I Kenya heter det ugali, i Zimbabwe heter det salza, i Zambia shima og i Malawi
nsima. Noen som vet om flere?

Posho og matooke brukes som tilbehør, slik vi bruker poteter og asiatene ris. Midt på tallerkenen
er ris med kylling og grønnsaker og nederst er kokte grønne bladgrønnsaker (litt usikker på
akkurat hva). Alt i alt et supert måltid; velsmakende, billig (ca 25 kroner) og  ikke minst
Frøkenvennlig (å være på reise er det vanskeligste med gluten/laktoseintoleransen min).

På vei fra kontoret til hotellet hørte jeg plutselig sang fra en kirke tvers over gaten. Jeg gikk
inn og der var det sånn skikkelig afrikansk gudstjeneste som jeg alltid har ønsket å være med
på, med sang og dans og klapping og god stemning. Prøvde respektfullt å ta færrest mulig bilder,
men dristet meg til å filme litt video i dårlig kvalitet. Tenker å lage en Kampalafilm når jeg
kommer hjem. Anyways, det var en storveis opplevelse, jeg følte meg som en veldig heldig jente!

De siste årene har Kampala blitt invadert av disse gigantiske søppelspisende fuglene;
Marabou stork, eller Kalooli som man sier i Uganda. Det kommer dessverre ikke så veldig
godt frem på bildet, men de er virkelig helt utrolig store - sånn at man skvetter når de
kommer flaksende. Mellom sju og ni kilo tunge og halvannen meter høye! Jeg har aldri
sett på maken. Nei, takke meg til duene hjemme i Oslo.

Jeg liker denne posten!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

6 Comments | In: Resten av verden | tags: bilder, Kalooli, Kampala, matoke, Museveni, posho, reise, Resten av verden, Uganda. | # | By Frøken Makeløs on September 23, 2009

Verden er ikke så veldig vond når man kan våkne opp i en sånn seng i fine Afrika.
Jeg elsker senger med malarianett, det føles veldig prinsesseaktig. Nesten så
man kunne ønske det fantes litt malariamygg i Norge også, så kunne man
ha sånn seng uten å virke helt fjollete?

Dette er Sheraton Kampala. Der bor ikke jeg. Folk som redder verden og har
integriteten i behold kan ikke sløse bort pengene på luksushoteller,
så jeg bor på det litt mindre flashy men veldig hyggelige nabohotellet.

Etter arbeidstid tok jeg meg en liten spasertur i sentrum. Det er ganske trygt å
vandre rundt i Kampala på dagtid, men for min egen del kjenner jeg at jeg
må bli litt flinkere til å lese kodene før jeg innser at det ikke er skummelt.
Det er ikke dem, det er meg.

Kampala har et utrolig behagelig klima; stort sett mellom 22 og 28 grader hele året.
Ganske ofte så regner det en liten skur, sånn at byen er grønn og fin hele året.
Nå er det helt i begynnelsen av regntiden, men det er bare godt med en skikkelig
skur et par ganger om dagen. (Mulig at det brudeparet som skulle gifte seg denne helgen
og som fikk den blomsterkledde buen som de skulle vandre gjennom i hodet pga årets
første storm, ikke syns det er like stas med regntida..)

Selv om det ikke helt er Sheraton, så er det ganske fint på Mosa Court også. Her er
utsikten fra balkongen min, bare synd jeg ikke får tid til å hoppe i poolen. Har forøvrig
aldri sett noen bade eller sole seg der. Men nordmenn fins på hotellet, man slipper ikke
unna dem her heller..

Og så var den første hele dagen min i Uganda over, og det er på tide å
legge seg i himmelsengen/myggnettingen igjen.

Jeg liker denne posten!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

5 Comments | In: Resten av verden | tags: afrika, bilder, Kampala, redde verden-bransjen, reise, Resten av verden, Uganda. | # | By Frøken Makeløs on September 22, 2009

Hei verden, nå er jeg i Kampala - hovedstaden i Uganda! Stod opp umenneskelig tidlig i går og reiste og reiste og reiste hele dagen. Likevel er det nesten uforståelig at man kan reise så langt, både fysisk og kulturelt, på en eneste dag.

Er veldig happy for å være tilbake i Uganda (var her første gang for tre år siden), det er noe med lukten, følelsen, stemningen, folkene - som gjør at jeg nesten føler meg litt forelsket (det er jeg jo forsåvidt også, men han er jo ikke her..). Sist gang tok det ca tre dager før jeg kunne konstatere at jeg faktisk hadde begynt å gå mye saktere enn jeg gjør hjemme - og nå har jeg allerede begynt å slenge på noen afrikanske eeh? og aahh.. her og der i setningene mine. Hoho, jeg er jammen lett påvirkelig når det gjelder språk og kultur!

Skal prøve alt jeg kan å blogge herfra daglig - og så håper jeg at jeg får kommet meg ut av kontoret og tatt litt bilder som jeg kan vise dere. Målet med turen er nemlig å lære opp våre afrikanske kolleger i et nytt dataprogram vi har tatt i bruk, så da blir det nok (dessverre) en hel del tid inne på kontoret.

Det eneste som er leit med å være her er i grunnen at jeg går glipp av den siste uken med oppussing av den nye leiligheten vår. Bilder fra det prosjektet kommer forøvrig senere. Men jeg har god tro på at det hele er i gode hender hos Helten. Han våknet såvidt da jeg sto opp klokken kvart på fire natt til søndag og det han søvndrukken gjerne ville ha rede på da, var hvor han kunne finne telefonnummeret til dem vi kjøpte leiligheten av. (Jeg vedder en femmer på at han ikke husker noe av dette selv).

(BIldet viser en KLM-vinge i solnedgang. Langt der nede under skyene et sted er Sør-Sudan).

Jeg liker denne posten!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

5 Comments | In: Resten av verden | tags: Kampala, reise, Resten av verden, Uganda. | # | By Frøken Makeløs on September 21, 2009

Frøken M: Deterkrise!
Helten: Hva er det da?
FrøkenM: Viharikkeplanlagtnok og viburde pakke-rydde-kaste og hvorskalvigjøreav bokhylla vi ikkevilha? Tenkomvi ikkerekker å gjørealtitide?
Helten: Det går fint. Vi har god tid. Det ordner seg.

Frøken M: Deterkrise!
Helten: Hva er det da?
Frøken M: Homovennensierat det er mangeukerleveringstid på Ikeakjøkken! Tenkomvimå bo i mangeukerutenkjøkken!
Helten: Det går fint. Jeg tror vi kan hente det samme dag jeg. Det ordner seg.

Frøken M: Deterkrise!
Helten: Hva er det da?
Frøken M: Vitrengerelektriker nesteuke og viharingenennå. Hvaskalvigjøre? Ingener ledige. Tenkomvi ikkefårtaki en elektriker!
Helten: Det går fint. Vi finner en elektriker. Det ordner seg.

(Hvis vi kunne planlagt litt mer enn han gjør og stressa litt mindre enn jeg gjør, så tror jeg vi hadde funnet en balanse som var så bra at vi kunne solgt den videre til sarte oppussingssjeler).

Jeg liker denne posten!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

6 Comments | In: Livet liksom | tags: flytte, Hjemme hos, kjøpe leilighet, Livet liksom, pusse opp, samboer. | # | By Frøken Makeløs on September 18, 2009

Det tristeste med valget i år er at Frp vant skolevalget.

Når man er ung har man fine, vide horisonter, overskudd til å tenke på fellesskapet og så har man ennå ikke fått nok bitter erfaring til å ha blitt kynisk og problemorientert. Idealismen og optimismen lever godt hos de unge. Ettersom årene sniker seg på så snevrer horisonten inn, man slutter å tro at det går an å endre verden og den viktigste politiske saken er ikke lengre likelønn eller sletting av u-landsgjelda, men barnehagepriser og skattelette.

Hos dagens sprekkmette tenåringer er det tydeligvis ikke slik. Man kan si mye om Frp, men spesielt fellesskapsorienterte er de ikke. Det handler om meg, mine penger, mine valg, mine rettigheter og min trygghet.

Ove Vanebo, formann i Fpu, mener at Frp-seieren i skolevalget viser at ungdommen er genuint opptatt av skattefrie sommerjobber, mer valgfrihet i skolen og en tøffere kriminalitetspolitikk.

Meg meg meg.

Og det bekymrer meg. For hvis man er så opptatt av seg selv og egne rettigheter (og så lite opptatt av fellesskap og krig og fred og sånn) når man er søtten, hvor ender man opp da?

Illustrasjon: Mafa+

1 person liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

9 Comments | In: Dette vil jeg gjerne ha sagt, Politikk på en måte | tags: frp, Politikk på en måte, skolevalget. | # | By Frøken Makeløs on September 16, 2009

I går var jeg på valgvake og bursdagskake hos Prinsessevennen og Mannen i hans liv. De hadde laget skjemaer hvor vi skulle gi poeng for hvilken partileder som var mest stilsikker, mest/minst sex appeal, beste/verste valgkamp osv. Jeg mistenker at noen har blitt litt inspirert av skjermaveldet på Grand Prix-festene, men hei - hvorfor endre på et lag som vinner? Og apropos vinnere så gikk jeg før skjemaresultatet ble klart, så jeg vet ikke helt hvordan det ble til slutt.

Men konklusjonen er vel uansett noe sånt som heia valget og heia demokratiet!

Jeg liker denne posten!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

No Comments | In: Livet liksom | | # | By Frøken Makeløs on September 15, 2009

I gamle dager, ca nittitallet, pleide jeg å frekventere slalombakkene i sør-Norge. På den tiden kunne man observere en ung Frøken Makeløs iført vadmelsbukser, maruisgenser og telemarkski, i finfin stil nedover bakkene på Geilo, Hafjell og Trysil. Og siden jeg var en liten raddisjente, så tillot jeg meg selvsagt å le hånlig av utstyrsfrikene i bakken - disse folka som troppet opp ved stolheisen iført siste slalomskrik fra topp til tå, uten at de noen gang hadde kommet seg velberget ned barnebakken engang. Så konkluderte de etter en halvtime med knall og fall at dette slalomgreiene kanskje ikke var helt for dem likevel - før de fant afterskien og oppdaget ut hvor stor lykke man faktisk kan gjøre i slalomutstyr uten å ha snø under beina.

Dette var som sagt nittitallet. Nå skriver vi 2009 og folk er rikere og tjukkere og mer velutstyrt på alle områder enn noen gang. Jeg har riktignok ikke vært i en slalombakke på denne siden av milleniumsskiftet, men man trenger ikke dra langt for å kunne slå fast at utstyrsfrikene lever i beste velgående.

Altså. Speilreflekskamera. Trenger jeg si mer? Er man i nærheten av å være opptatt av foto (og det er visst alle for tiden), så er det speilrefleks man skal ha. Å drasse frem et kompaktkamera fra veska krever sin kvinne (omtrent som å ikke ha iPhone på Twittertreff..) når alle andre flasher det tunge, fancy fotoutstyret sitt.

Og det er greit det altså, jeg har ikke noe imot speilreflekskameraer jeg. Men poenget med bra utstyr må vel være at man vet hvordan man bruker det - at man har tekniske behov som ikke dekkes av billigere varianter? Det er en million ulike manuelle innstillinger på et sånt kamera, men vær ærlig nå; hvor mange av dere har speilrefleks men bruker nesten bare auto-innstillingene?

Greit nok at jeg har (litt for) mange kjoler og sko og vesker, men jeg vet da hvertfall hvordan jeg skal bruke dem.

Illustrasjon: VB

Jeg liker denne posten!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

24 Comments | In: Dette vil jeg gjerne ha sagt | | # | By Frøken Makeløs on September 14, 2009

Denne uken har jeg vært på studiesamling i Bodø. På tirsdag var vi på
vakre Kjerringøy og lekte journalister.

Forskjellen mellom å være på studiesamling og å være på seminar, er at på
studiesamling må man høre etter alt som blir sagt og kan ikke bare skjalte
ut det man selv syns er interessant og relevant. Eksamen lurer rundt hjørnet.

Jeg har fått studiebevis som jeg kan flashe på flytoget og på teater og hos
Aftenposten, og så gir de meg rabbatter. Strålende! Jeg ser sånn passe
sliten og forvirra ut på bildet på studiebeviset, det er veldig passende for en
gammelfersk student syns jeg.

Bodø har vært bra og lærerikt, men i dag reiser jeg hjem til Helten min igjen.
Det blir veldig, veldig fint.

Jeg liker denne posten!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

3 Comments | In: Livet liksom | tags: Bodø, student. | # | By Frøken Makeløs on September 11, 2009