For et år siden var jeg nysingle og med min track record var det ganske sannsynlig at det kom til å ta en god stund før jeg igjen ville møte noen som var verdt å bruke litt tid på. Å avslutte et forhold som var påbegynt etter fyllte tredve hadde aldri vært en del av planen, tvert imot hadde jeg lenge sett for meg at når jeg først møtte noen så skulle det være Det store.
Men så ble det ikke det, og dermed gikk jeg høsten 2008 i møte noe betuttet men samtidig overraskende lettet. Det er bedre å være alene enn i et forhold som ikke fungerer.
Og så, plutselig ut av ingenting, en kveld ingenting spesielt egentlig skulle skje - så skjer alt; begynnelsen på det neste kapittelet, starten på alt jeg alltid har ønsket meg. Det visste jeg jo ikke den novemberkvelden i fjor, da jeg stod og danset på Internasjonalen - helt uvitende om at verdens mest fantastiske mann stod i hjørnet og fulgte med og motet seg opp for å gå bort og si hei. Vi vet jo alle hvordan den historien endte.
Helten påstår at han visste hvor spesiell jeg var allerede før vi hadde snakket sammen, og det tok ikke så lang tid før jeg også skjønte hvor stort dette var.
Når jeg skriver dette sitter jeg på vårt nye, ikke helt ferdige kjøkken - i vår nye, ikke helt ferdige leilighet. Jeg vet at folk finner hverandre hele tiden, jeg vet at de flytter sammen og elsker hverandre og trenger hverandre og oppdager nye verdener sammen. Men det hjelper ikke, for nå så skjer det med meg og da spiller det ingen rolle hvor ofte det skjer med andre mennesker andre steder i verden.
For akkurat dette er magisk. Og akkurat dette har jeg ventet på bestandig.
Hvis du likte denne posten, så liker du kanskje også:
15 kommentarer, Legg igjen kommentar eller Ping
En vakker historie om kjærlighetens magi. Takk for at du delte. Ha en god oktoberdag. :-)
[Svar]
October 6th, 2009
Eg sit her med nuppar over heile kroppen, ei vakker historie - som er sann!
[Svar]
October 6th, 2009
ååh, du er heldig! Dette håper jeg skjer meg også. Kanskje jeg kan si det samme om ett år og!! Ta vare på kjærligheten, det er når du er den du kan det…
[Svar]
October 6th, 2009
så søt historie!! håper alle opplever dette en gang :)
[Svar]
October 6th, 2009
Herlig og oppløftende å lese!
[Svar]
October 6th, 2009
Hahaha…Frøkna er forelska i Helten :-) Med fare for å fremstå som en softis… Nå ble jeg glad på dine vegne. Lykke til med hvordan livet forandrer seg, vi venter på forsettelsen her laaangt i sør.
[Svar]
October 6th, 2009
Hehe… Bildet! H + FM, Helten + Frøken Makeløs :-D Hva ellers kunne det vel være? Grattis igjen dama, det er deg vel unt!
[Svar]
Frøken Makeløs Reply:
October 6th, 2009 at 8:26 pm
Det er selvsagt akkurat det det er :-) Tatt på Bygdøy i sommer. Takk takk!
[Svar]
October 6th, 2009
Nå smiler jeg, også er jeg litt misunnelig også tenker jeg litt “kanskje er jeg like heldig en dag også”.
[Svar]
October 6th, 2009
Sånt er så fint det. For akkurat sånn er det å være meg og Kent også. Og så er det vanskelig å tenke seg at noen andre kan ha det like bra som en selv siden en aldri har hatt det så fantastisk bra før!
[Svar]
October 6th, 2009
Å! Gratulerer så mye :D det er så sant, selv har jeg mange bekjente som plutselig forlover seg, gifter seg, får barn, flytter sammen. Og der følte jeg meg alltid litt på etterskudd, selv om jeg ikke ville drømme om å gifte meg eller få barn nå!
Men nå skal jeg og bli samboer :D Da spiller liksom ikke de andre noen stor rolle lenger :)
Men gruer du deg frøken makeløs? Jeg gruer meg ikke, og jeg får en del pes fra noen siden jeg gleder meg og ikke gruer meg :/ :(
[Svar]
Frøken Makeløs Reply:
October 6th, 2009 at 8:28 pm
Gruer meg til å bli samboer? Nei, aldeles ikke. Har også sett/lest/hørt at noen gruer seg litt til å flytte sammen med kjæresten, og da lurer jeg alltid litt på hvorfor de gjør det. Syns bare det er stas jeg!
[Svar]
Galithralia Reply:
October 7th, 2009 at 10:40 pm
så fint det er flere av oss som gleder seg :D jeg krysser fingrene for deg (og meg selv ;) ).
[Svar]
October 6th, 2009
Akkurat sånn er det for Kjæresten og meg også. Det hender jeg setter meg rett ned og lurer på hvordan dette hendte med meg, jeg som var så overbevist om at det kun var mulig for alle andre. Også blir jeg glad og lykkelig tvers igjennom, fordi jeg traff nettopp han, og ingen andre.
[Svar]
October 8th, 2009
Dette var bare helt utrolig fint skrevet! Jeg ble helt rørt, jeg. Jeg hadde den samme følelsen da jeg var sammen med eks’en og var sikker på at det kom til å bli oss to for evig og alltid. Ofte var jeg så lykkelig at jeg fikk helt klump i halsen. Det var den gang, det…
[Svar]
November 29th, 2009
Skriv en kommentar til “Merkelig hvordan livet endrer seg”