Frøken Fräken har som kjent avsluttet singletilværelsen relativt nylig og som seg hør og bør følger det da en del nye innsikter med på lasset. Som at det faktisk ikke er like interessant å gå på byen lengre. Det er jo trist å si det så klart, men likevel et faktum - når man får kjæreste mister byen en del av sin umiddelbare appell. Men den appellen som byen har til to single heterofrøkner har uansett aldri vært gyldig på homosteder, derfor takket vi begge strålende ja til å bli med Homovennen og hans folk på glitter-og-stas-fest på selveste Eurovisionkvelden. Litt fag hag-ing akkurat sånn som i gamle dager!
Sånn bortsett fra at vi gikk glipp av både Didriks sure toner og Jimmy Jumps forstyrrelser på grunn av tekniske problemer, var det et finfint arrangement. Og faktisk må jeg si at det også har en viss underholdningsverdi å se en håndfull Eurovision-stylede, overstressa og småhysteriske homoer uten noen form for teknisk innsikt forsøke å få liv i en prosjektor som nekter å samarbeide - mens en del hundre betalende gjester kikker på klokka og innser at Norge synger mens skjermen fremdeles er svart. Det var så man fikk lyst til å gripe tak i en mikrofon og rope til forsamlingen “Is there a heterosexual man in the audience??”. Men på den annen side - sjansen for at noen hadde ropt ja var vel relativt begrenset.
Og etterpå danset vi til La det swinge og Fairytale og Madonna og selvsagt et par-tre ganger til årets vinnersang som jo må sies å ha en viss sjarm. Om det er homoene eller Per Sundnes eller Idol som har skylda/æren vet jeg ikke, men Grand Prix har jammen tatt seg opp siden nittitallet.
Jeg har aldri helt skjønt greia med Myspace. Dessuten virker det akkurat litt for kult og eksklusivt for meg (jeg har for eksempel ikke noe musikk å legge ut. Vel, ikke noe å regne med hvertfall). Litt for kule ting som jeg ikke helt forstår har jeg en lei tendens til å bare avskrive som tøys. Vi skal ikke se helt bort fra at det er det derfor jeg heller ikke liker Onepiece og masaisko og overdreven bruk av vidvinkel objektiv, men på den annen side så kan det også hende at det er fordi det rett og slett er idiotisk.
Uansett. Når det gjelder Myspace så er det en viss sjanse for at jeg har tatt ørlite feil - eller hvertfall så er det sant at det finnes masse fin musikk der. Riktignok blir jeg litt grinete når jeg skjønner at den fine musikken ikke finnes på Spotify, men samtidig innser jeg jo at det kanskje er delvis derfor den faktisk er på Myspace. Så det så.
To finfine Myspace-artister jeg syns du skal sjekke ut er Julandrew og Little and Ashley. Liker du Julandrew kan du laste ned sangene hennes helt lovlig og gratis her. Little and Ashley sine sanger kan du laste ned fra Amazon (Stole my heart er gratis).
I høst kjøpte jeg en stol på loppis. Jeg likte formen men trekket var gammelt og slitt.
Etter noen måneder med skuling gikk jeg løs med hammer og syl.
Til slutt stod stolen igjen, helt splitter naken.
Så da måtte den kles på igjen. Det var et langt heftigere prosjekt enn antatt.
Hvis du har planer om det samme vil jeg råde deg til å ta bilder og notere ned prosessen når
du stripper av det gamle trekket, sånn at du har noe å gå etter når du skal sette på det nye.
Det tok omtrent åtte uker fra jeg begynte restaureringen til stolen var ferdig -
nypusset, nylakket og med nytt trekk. Om det var verdt det? Hm. Men den ble ble fin da!
Når Helten og jeg er hjemme og livet er fint og alle er glade, så sitter vi ikke ytterst på kanten av sofaen og konverserer med hverandre. Vel, det gjør vi i grunnen aldri uansett, men sant. Poenget her er at det er mye tøys og fjas og tull og silly walking og latterkramper i det makeløse hjem. Merkelige gestikuleringer, malplasserte fraser og hysterisk kroppsspråk. En liten sang her, en liten dans der. Hvis noen hadde vært flue på veggen en helt vanlig kveld hadde de kanskje trodd vi var splitter pine gale.
Men det er vi jo ikke. Og dessuten nekter jeg å tro at det finnes særlig mange som faktisk sitter ytterst på sofaen og konverserer når de er hjemme hos seg selv. Man er da vel ikke alltid like voksen og fornuftig og saklig -tegner aldri hjerte i duggen på dusjdøren og leker aldri rockestjerne når man vasker opp?
Jeg har ikke særlig konkurranseinstinkt. Jeg trenger for eksempel ikke være den som løper fortest eller skyter lengst og det er ikke så viktig at laget mitt vinner fotballkampen.
Jeg skal bare være penest, flinkest og best likt. Ha den ryddigste og mest stilfulle leiligheten, spise sunnest og veie minst. Jeg skal vite mest, men aldri være arrogant eller hoverende (for da blir jeg jo ikke best likt), jobbe fortest og presentere best resultater på jobb. Jeg skal trene, sy, pusse opp møbler og holde meg orientert om den nye musikken. Jeg skal være miljøbevisst, kulturelt oppdatert og ha oversikt over nyhetsbildet. Jeg skal være den beste tanten, den kuleste kjæresten, den morsomste venninnen og den dyktigste arbeidstageren. Jeg skal være den mest kreative, den mest tålmodige og den med finest klær.
Jeg skal være best forberedt, smartest, snillest, flinkest, festligst og vakrest. Jeg skal sitte forrerst med stramme fletter og blankskurte kinn, smile til læreren og vise frem skjønnskriften min.
I dag har jeg hatt en fin dag. Vi har gått hånd i hånd på Løkka, sittet på en benk i sola og spist årets første jordbær. Vi har også vært på tivoli, blitt ørlite redde i karusellen og en av oss har spist et gigantisk lyseblått sukkerspinn. I dag har jeg hatt besøk av Makeløs Nevø.
Det har vært en lang og innholdsrik dag, for i tillegg til det overnevnte har vi rukket å leke med vannpistol, spise iskrem, lage pizza, se Snøhvit og de syv dvergene og lese om Pulverheksa. Og vært på kino! Ikke rart at den lille nevøen nå ligger langstrakt med nesen i været, mettet på inntrykk. I morgen skal vi ta med oss Helten en tur på Teknisk Museum, før barnet blir hentet i totiden. Travle tider!
Filmen vi så er den i videoen over - Operasjon froskeegg. Den har akkurat hatt premiere men på grunn av det fine været var vi faktisk helt alene i kinosalen. Det var i grunnen litt synd for det er virkelig en god film! Makeløs Nevø er ikke verdens tøffeste femåring (selv om han liker å late som han er det..) så innimellom ble det temmelig skummelt, men heldigvis endte det godt og etterpå gikk vi hjem og sang froskesangen mens vi hoppet avgårde og lo av mormoren som prompa. Anbefales!
Jeg er glad i kaffe, og aller helst vil jeg ha helt vanlig svart kaffe med litt soyamelk i. Man skulle tro at det er en temmelig ukomplisert affære så lenge man har kaffe, vann, soyamelk og relevant utstyr innen rekkevidde, men neida. Hver gang jeg er innom et eller annet kaffebrenneri og ber pent om en dagens kaffe med soyamelk, så får jeg servert en kopp hvor soyamelken har lagt seg som et tjukt lokk på toppen, mens kaffen svever uforstyrret og beksvart lengre nede.
Det smaker slett ikke godt og ser i tillegg direkte uappetittelig ut. Veldig rart, særlig med tanke på at dette jo er proffe folk (altså, de får betalt for å lage kaffe) og at jeg aldri har hatt et lignende problem hjemme på amatørkjøkkenet mitt. Og ofte bruker jeg til og med kaffe som er kjøpt i løsvekt på et sånt kaffebrenneri!
Kanskje jeg rett og slett skal ta hintet og begynne som barista? Oslos laktoseintolerante kaffeelskere trenger meg!
