Nå har jeg vært 40 % sykemeldt i halvannen uke og jeg må dessverre innrømme at det bare har gått sånn måtelig bra. Hjertebank, merkelig tungpustethet uten noen form for fysisk anstrengelse, kvalme, hodepine, kynnere, samt stadige tårer - i den grad at jeg legger planer om å vente til Helten har sovnet sånn at jeg kan liste meg ut i stua og hulke i fred, for å skåne den stakkars mannen for enda mer grining. Heldigvis sovner jeg også før jeg rekker å realisere de urtriste planene mine. På tirsdag kreket jeg meg hjem etter sju og en halv time på jobb, stupte rett i seng og begynte å innse at 60 % jobbing kanskje var litt i overkant av hva jeg klarer for tiden. Det var en bitter pille å svelge.

Så i dag hadde jeg fått ny time hos fastlegen som fortsatt ikke husker at jeg er gravid fra gang til gang, før hun ser magen min og utbryter “du er gravid, ja!”. Etter å ha fortalt at jeg har blitt mer - ikke mindre - sliten siden sist, samt ramset opp alle mine vage og udefinerbare plager så sjekket hun puls og blodtrykk. Det var normalt. Deretter fortalte hun meg at det jo var veldig vanlig og helt normalt å være sliten når man var gravid, men siden 60 % arbeid nå var for mye for meg så taklet jeg nok bare graviditeten litt dårligere enn alle andre.

Så da gikk jeg derfra, med en ukes 100 % sykemelding i den ene hånden og godt med påfyll av dårlig samvittighet i den andre. Det feiler meg ingenting, alt er helt normalt - jeg bare takler det hele litt dårlig. Og det er jo akkurat det flinke, gravide piker trenger å høre.

Men heldigvis for meg så finnes det fantastiske mennesker her i verden, sånne som:

♥ Kloke ledere - som skuer lusa på gangen, evt flink pike på dårlig samvittighet og sender vakker og omtenksom sms med streng beskjed om å ta det med ro og kanalisere eventuelle jobb-bekymringer videre til dem.

♥ Verdens fineste Helt - som sier at legen er dust og at jeg på ingen måte takler graviditeten dårlig. Og som kysser meg på nesen og tørker bort (enda) en tåre.

♥ De beste lesere - som tipser meg om flinke og hyggelige fastleger i Oslo, eventuelt gir gode råd om hvordan man går frem for å finne en? Det funket jo så enormt bra å be dere om hjelp for å finne en bra kjørelærer, så jeg krysser fingrene for gode innspill nå også. Snälla?

Illustrasjon: Wiretap Studios

7 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

34 Comments | In: Gravidegreier | tags: gravid, Gravidegreier, Helten, stress, syk. | # | By Frøken Makeløs on November 26, 2010

Graviditet er ingen sykdom, det er viktig å huske på. Riktignok kan det oppleves som noe plagsomt med kvalme, halsbrann, forstoppelse, hjertebank, bekkenløsning, ekstrem trøtthet, tett nese, vond rygg, åreknuter, hovne ben, hodepine, svettetokter, søvnløshet, urinlekkasjer, kløe, leggkramper, lyskesmerter, prikking i hendene, blærekatarr, hemorroider, neseblod og åndenød - men det helt normalt og dermed ingenting å bekymre seg for. Og såpass bør du uansett tåle, for du må ikke må finne på å ta smertestillende. Da kan barnet få misdannelser på kjønnsorganene, og det vil du vel ikke?

Forøvrig er det bare et par småting du må huske på, så kommer alt til å gå veldig bra. For eksempel er det viktig med kosttilskudd. Folat, kalsium, tran og jern er minimum. Så er det noen få matvarer du må unngå, som for eksempel ferskvannsfisk over en kilo, abbor over 25 cm, blåkveite over 3 kilo, all gjedde, krabbeinnmat fra skallet og tunfisk, unntatt om den er på boks. Det burde være enkelt å holde rede på. I tillegg må du holde fokus på om du spiser det du skal, for forskerne mener å vite at det mor spiser under graviditeten er helt avgjørende for hvorvidt barnet kommer til å utvikle alvorlig sykdom senere i livet. Hvor mye broccoli har du egentlig spist i dag? Vet du ikke at for lite broccoli under graviditeten kan gi ungen din kreft om førti år?

Så må du ikke glemme å trene, det gjør graviditeten til en fest og fødselen til et skuldretrekk. Dessuten hindrer det deg i å legge på deg for mye, og det er jo viktig. Ei heller må du legge på deg for lite. Det er riktignok ingen som er særlig interessert i å fortelle deg hvor mye du bør legge på deg underveis i graviditeten for å ende opp på riktig antall kilo totalt, men noe må du jo tross alt klare å finne ut av selv.

Du har vel ikke glemt å gjøre i stand barnerommet? Hvis det skal males må du gjøre det flere måneder før ungen kommer, for du vil vel ikke at barnet ditt skal sove et sted med malingsavgass? I grunnen bør du helst ikke male mens du er gravid i det hele tatt, så hvis barnerommet skal males må du gjøre det før babyen er unnfanget. Men litt planlegging har jo aldri skadet noen.

Forøvrig er det viktig å huske på alle de tingene du må gjøre nå før barnet kommer, for når to blir tre så har dere ikke tid eller overskudd til noe som helst. På to-do-listen din under graviditeten bør det minst stå følgende: nyte voksenlivet, være sammen med venner, ta vare på parforholdet, ha masse sex, tenke over karriereplanene dine, nøste opp alle tråder og avslutte prosjektene på jobb, være romantisk, pusse opp huset, reise på storbyferie, kjøpe familievennlig bil, snakke om økonomi, fremtid, barneoppdragelse, rolleforventninger og foreldrepermisjon, samt diskutere om barnet skal døpes, hvilke fritidsaktiviteter han skal begynne på og hva dere skal gjøre hvis han begynner å røyke hasj.

En siste ting du ikke må glemme er å slappe av. Hvil deg, ta vare på deg selv. Husk at dette er en utrolig viktig periode for deg og babyen i magen, så du må ta deg tid til å synge for den, snakke med den og virkelig knytte bånd med den. Pass også på hvordan du beveger deg, for dette har mye å si for barnets personlighet. Går du ikke litt for fort? Var ikke den bevegelsen litt brå? Du vil vel ikke ha en stressa og urolig unge?

Hvis du nå synes at alt er litt overveldende, så er det bare fordi du er ekstra sårbar og følsom for tiden. Det skyldes hormonene i kroppen din og er helt naturlig og ingenting å tenke på. Men for guds skyld; husk på å være blid, avslappet og ved godt mot. Tenk positivt! Ikke gråt, da blir babyen lei seg. Og ikke stress, da kan barnet ditt utvikle emosjonelle lidelser og ADHD og du kan få svangerskapsforgiftning.

Syns du likevel at det blir litt for mye, kan vi tilby deg sykemelding (og kanskje litt antidepressiva hvis vi syns du høres ekstra trist ut). Men graviditet er ikke en sykdom altså. Bare så det er sagt.

Illustrasjon: Valliravindran

303 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

93 Comments | In: Dette vil jeg gjerne ha sagt, Gravidegreier | tags: Dette vil jeg gjerne ha sagt, flink pike, funderinger, gravid, krav, kvinner, selvinnsikt. | # | By Frøken Makeløs on November 24, 2010

Først må jeg bare si hjertelig takk for alle innspill og kommentarer på posten om ting jeg ikke skal gjøre når jeg blir mamma, jeg tror det ble ny rekord i antall kommentarer. Men viktigere enn det er jo at kommentarfeltet gjorde posten mye, mye bedre. Dere er best! <3

Men altså, kjørelærer. Jeg lovet dere jo en oppdatering på hvordan det gikk videre og nå har jeg altså funnet en som er virkelig bra. Det jeg gjorde var å ringe den kjøreskolen jeg syntes så mest lovende ut på bakgrunn av nettsiden deres, og så sørget jeg for spesifikk og uttrykkelig forventningsavklaring med utgangspunkt i mange av deres kloke tips og råd. Jeg fortalte at jeg er gravid og har en deadline (termin), at jeg har dårlig erfaring med kjørelærere, at jeg trenger en som er vant til å ha voksne elever, som kan gi både ris og ros, er tålmodig og pedagogisk osv. Så gjentok jeg den samme leksa til kjørelæreren, både på telefon og ved oppmøte.

Og det funka som bare det! Kjørelærer Richard Eriksen ved Alna Trafikkskole anbefales herved på det aller varmeste. Han er hyggelig, tålmodig, strukturert, oppegående og gir nyttige tilbakemeldinger og masse ros. Jeg hadde min andre (doble) kjøretime med han i går og da avsluttet han med å si at jeg kjører som en gudinne. Enn det! Dustelæreren fra Tempo trafikkskole kan bare ta seg ei bolle. I tillegg har Alna Trafikkskole et finfint opplegg som systematisk knytter sammen teorilesing, kjøretimer og øvelseskjøring.

Ikke bare kjører jeg altså som en gudinne men jeg må nå forte meg å ta teoriprøven og alt det obligatoriske sånn at jeg kanskje rekker å kjøre opp før jul. Flere kjøretimer har jeg visst ikke behov for - etter bare to dobbelttimer. Heia kjøreskoler som ikke presser elevene til å ta flere timer enn nødvendig! (Nevnte jeg at de kommer veldig godt ut i undersøkelser om strykprosent?)

Forventningsavklaring er altså nøkkelen. Og hvis du ikke gidder å gjøre grunnarbeidet selv, så syns jeg du burde ringe Alna Trafikkskole og be om en time med Richard. Nå høres jeg kanskje både kjøpt og betalt ut, men det er jeg altså ikke. Bare veldig veldig fornøyd.

Illustrasjon: Monette Enriquez

10 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

9 Comments | In: Gravidegreier | tags: anbefale, bil, gravid, kjørelærer, lappen, Livet liksom, øvelseskjøre. | # | By Frøken Makeløs on November 19, 2010

♥ Benytte enhver sosial anledning til å fortelle (barnløse) folk om hvor lite søvn jeg får
♥ Melde barnet på Årets Lanounge og trygle alle jeg kjenner om å stemme på han
♥ Ha bilde av ungen som profilbilde på Facebook
♥ Smugbytte klærne han har på seg hvis Helten har tatt på han noe som ikke matcher
♥ Fortelle om fødselen, hvor vondt det var og hvor lenge det varte til alle som (ikke) vil høre
♥ Bruke foreldrerollen og tidsklemma som selvsagt forklaring på at jeg ikke aner hva som har skjedd i verden etter februar 2011
♥ Innbille meg at jeg kan konkurrere om prisen for kuleste mamma. (Hønemorprisen er nok mer innen rekkevidde).
♥ Glemme alt det fornuftige jeg sa i bloggposten om Folk med barn og Folk uten barn

Andre ting jeg bør unngå?

Illustrasjon: Karen Vermeulen

16 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

94 Comments | In: Dette vil jeg gjerne ha sagt, Gravidegreier | tags: barn, Dette vil jeg gjerne ha sagt, foreldre, gravid, selvinnsikt. | # | By Frøken Makeløs on November 14, 2010

Javel, så har man blitt sykemeldt, førti prosent fra i dag til 3. desember. Det viser seg at lite jern, mye jobbing og en gravid kropp ikke er en særlig god kombinasjon i lengden. On the bright side så var det altså en ganske så konkret forklaring på hvorfor jeg har måttet ta ut egenmeldingsdager hver eneste uke den siste måneden, av ren utslitthet. På den annen side syns jeg jo godt at legekontoret kunne informert meg om at jeg trengte jerntilskudd da de så resultatet av blodprøvene jeg tok hos dem - og ikke ventet til jeg tilfeldigvis bestilte en ny time fire uker seinere.

Dessuten må jeg si at jeg syns det er skikkelig nedtur å bli sykemeldt. Ordentlig ugreit syns jeg det er, nesten litt pinlig. For selv om min sjanse til å være en sånn superkul og avslappa gravid dame antagelig forsvant allerede før den første (av totalt tre) ultralyder - sånn ca i uke 8 - så vil jeg jo likevel gjerne slippe å være en sutrete sippegurete gammelgravid. En sånn som gladelig lar staten betale sykepenger for at man skal få nok tid til å henge på snart-mamma-forumene og bygge rede.

Og det feiler meg jo liksom ingenting, jeg kan ikke skryte på meg hverken bekkenløsning eller ekstrem svangerskapskvalme. Jeg er bare så veldig, veldig sliten.

Illustrasjon: Irisc Agocs

6 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

20 Comments | In: Gravidegreier | tags: funderinger, gravid, syk. | # | By Frøken Makeløs on November 9, 2010

Jeg leser en del interiørblogger og -blader og det pleier å gjøre meg sånn ca femti prosent superinspirert og femti prosent utmattet desillusjonert. På den ene siden er det jo så utrolig mye lurt og fint og genialt som vises frem at det nærmest prikker i hendene mine og bobler i hodet etter å starte en Extreme Make-over Home edition, men på den andre siden så innser jeg samtidig at vår leilighet aldri, aldri kommer til å ligne på de veldresserte hjemmene jeg beundrer i blader og blogger.

Da er det utrolig fint å kjenne folk som Homovennen, som tipser meg om verdens mest avslappa interiørblogg - Kåfjordolga. Hun bobler over av syrlig selvironi og kjølig realisme i forhold til egne interiørprestasjoner. Binders på kanten av en lysestake og andre deilig gjenkjennelige (men ikke særlig dekorative eller planlagte) oppbevaringstips blir presentert som de reneste genistreker. Uttalelsen “Vi har en kjempestor lekekrok i huset. Vi kaller den også for stue. Fungerer også utmerket til lagring av turutstyr” sier i grunnen alt om hvilket interiørnivå Kåfjordolga legger seg på. En aldeles strålende morsom feel-good-blogg for alle oss som trenger å senke interiørskuldrene litt innimellom.

Hvis du imidlertid skulle trenge mer inspirasjon av den gjennomførte, planlagte sorten så vil jeg anbefale deg et besøk på den norske bloggen Ideas to Steal. De skriver ikke om sine egne hjem men viser frem fine ting de finner rundt omkring på nettet. For eksempel skriver de om Therese Sennerholt, som lager de aller fineste svart/hvitt posterne med typografi. Dagens illustrasjon er selvsagt hennes verk. Ja takk til en sånn en under juletreeet i år!

2 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

8 Comments | In: Blogging og andre sosiale medier | tags: anbefale, blogganbefalinger, Blogging og andre sosiale medier, fine ting, interiørblogg. | # | By Frøken Makeløs on November 6, 2010

Jeg har lest boka som Morten Strøksnes har skrevet om den såkalte Kongo-saken. I utgangspunktet var jeg noe skeptisk men etter noen overraskende gode anmeldelser både her og der og bestemte jeg meg for å lese den likevel. Kongo er jo tross alt tema som interesserer meg mer enn middels. Problemet er bare at boka viste seg å være skikkelig dårlig.

Hva vil forfatteren oppnå?
For det første skjønner jeg ikke hva Strøksnes vil oppnå. Forlaget sier at forfatteren “tar leseren med bak fengselsmurene og inn i den dampende jungelen i jakten på sannheten”. Joda, vi er med inn i fengselet og vi besøker jungelen, men vi finner ingen sannhet. Strøksnes gir oss knapt noen nye opplysninger som kan bidra til å kaste lys over saken og etter nesten 340 sider er jeg ikke det dugg klokere i forhold til hva som faktisk skjedde utenfor Kisangani i mai 2009.

Forlaget skriver også at Strøksnes “gir levende portretter av de drapsdømte og skriver innsiktsfullt om et land ruinert av korrupsjon og utbytting”. Nei vet du hva, det syns jeg virkelig ikke. Sekvensene som beskriver møtene med Moland og French i fengselet fremstår som famlende og uklare. I den grad han stiller dem kritiske spørsmål gis de full anledning til å svare så kryptisk at det ikke gir noen mening, eller å ganske enkelt la være å svare. Tilleggsinformasjon om fangene blir gitt tilsynelatende tilfeldig og uten kontekst - bare fordi forfatteren hadde informasjonen tilgjengelig?

Tankeleseren Strøksnes
Er man på utkikk etter ny innsikt i landet Kongo - “ruinert av korrupsjon og utbytting” - vil jeg heller ikke anbefale Et mord i Kongo. Snarere er det en studie i en hvit manns opplevelser i et fremmed land han knapt vet noe om før han besøker det første gang, og som han forsøker å tolke etter de referanser han har tilgjengelig. Dermed får vi uttalelser som “Pygmeene i Epulu oppførte seg faktisk litt som de gjorde i Fantomet”. Videre tillegger Strøksnes kongoleserne meninger og motiver som om han var den rene tankeleser. Når nordmennenes motiver blir tatt opp som tema, blir Strøksnes oppfatninger derimot presentert som gjetninger og teorier, selv om man vel skulle tro han hadde bedre kulturelle forutsetninger for å forstå tankesettet til French og Moland enn til noen tilfeldige kongolesiske landsbyboere.

Innholdsmessig er jeg dermed slett ikke imponert. I tillegg syns jeg Strøksnes har en del uheldige uttalelser og formuleringer underveis, blant annet bruker han konsekvent det noe nedsettende ordet pygmé om folket han møter i jungelen. Men det er mulig det er mitt i overkant politisk korrekte jeg som tar overhånd her. Og kanskje er det utslag for det samme når jeg ikke klarer å forstå Strøksnes stadig større sympati med fangene, deres oppfatning av mannsrollen og deres selverklærte politiske ukorrekthet.

Lite gjennomarbeidet
Men er det en spennende bok da? Det skulle man jo tro at det var, det er tross alt en fascinerende historie som foregår i et fascinerende land. Selv om man hiver alle forsøk på både kulturforståelse og mulighetene for et nytt lys i saken over bord, burde det være fullt mulig å snekre sammen en lesverdig bok. Men så er den ikke spennende en gang - og her må nok det dårlige språket ta størstedelen av skylda.

Boka skjemmes av unødvendige skrivefeil og virker i tillegg rett og slett svært dårlig gjennomarbeidet. Enkelte sekvenser er helt ok skrevet, mens andre virker tilfeldige og malplasserte - til og med overflødige. Mange av avsnittene, kanskje særlig i bokas andre halvdel, avsluttes med en setning som ikke henger sammen med resten. Jeg savner gode overganger, litterært driv, noe som får meg til å ønske å lese videre. Jeg savner overblikket, sammmenhengene, analysen. Det jeg får er i stor grad usammenhengende oppramsing av detaljer som gjør at jeg både mister tråden og interessen gang på gang. Språket er dessuten et merkelig sammensurium av ulike skrivestiler, noe som oppleves som forrvirrende og lite troverdig.

Svakt bokprosjekt
Oppsummert opplever jeg Et mord i Kongo som et svakt gjennomført bokprosjekt, både litterært og innholdsmessig. Som reiseskildring er den kjedelig, som dokumentar er den lite interessant. Det eneste klare inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha lest boka, er at jeg er overbevist om at Strøksnes syns Kongo er et fælt sted å være. Men det trengte han jo ikke skrive en hel bok om.

Det er også verdt å lese NRK og Verdensmagasinet X sine anmeldelser av boka.

Illustrasjon: Formatbrain

5 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

4 Comments | In: Dette vil jeg gjerne ha sagt, Kongonerd | tags: bok, DR Kongo, Kongonerd, strøksnes. | # | By Frøken Makeløs on November 3, 2010

Nå er jeg godt over halvveis i graviditeten (uke 24) og kan stolt meddele at jeg har trent hele tiden så langt. At treningen kan gi en lettere fødsel er gullmedaljen langt der fremme, men det er mange andre gevinster å hente også. For eksempel har jeg troa på at treningen har bidratt til at jeg foreløpig ikke er plaget med hverken forstoppelse, bekkensmerter eller kvalme. Dessuten tror jeg det reduserer humørsvingningene, hjelper meg til å ikke legge på meg altfor mye og gjør meg generelt gladere. Planen er ikke å komme i mitt livs form, bare å prøve å holde det nivået jeg hadde før jeg ble gravid.

Mest fornøyd er jeg kanskje med at jeg ikke har sluttet med løpetreningen. Dere husker kanskje at Helten og jeg begynte med intervalltrening i april en gang? Akkurat det viste seg å være forbilledlig timing, for da rakk jeg akkurat å komme skikkelig i gang før jeg ble gravid. For det må jeg jo innrømme - jeg hadde neppe begynt med løpetrening når jeg først var på tjukka. Nå kommer jeg meg altså fremdeles ut på løpetur en gang i uka - selv om jeg riktignok peser så høyt at folk snur seg på 20 meters avstand og lurer på hva i all verden det er som skjer. Jeg dør av lyst etter å rope til dem at jeg ikke har dårlig kondis men jeg er gravid for tenk! Bare så synd jeg ikke har pust til å si noe som helst. Akk. Satser på å innkassere kudos og beundrende blikk i bøtter og lass når magen blir skikkelig synlig under treningsklærne. Noen få uker til nå, så..

At jeg også går på gravideyoga kommer vel kanskje ikke som et stort sjokk, jeg har jo vært yogajente i årevis. Er topp fornøyd med å ha funnet frem til Mama Yoga, som holder til både på Tullinløkka og på Sagene. Fine lokaler, supersøt instruktør (jeg går hos Maria) og best av alt; de har dynamisk gravideyoga! Jeg fryktet at gravideyoga bare skulle være pusting og avspenning og knipeøvelser, men på den dynamiske varianten blir det faktisk litt trening av det også. Jeg er går nå på kurs nummer to siden i sommer og planen er å få med meg enda ett før det tid for termin.

Hvilke erfaringer har dere med trening og graviditet?

Illustrasjon: Fragmented

1 person liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

8 Comments | In: Gravidegreier | tags: funderinger, gravid, intervalltrening, trening, Yoga. | # | By Frøken Makeløs on October 30, 2010

Denne helga har jeg hatt overnattingsbesøk av Makeløs Niese. Det har jeg omtrent en gang i året og for hver gang har hun blitt så mye større at jeg kan ikke skjønne at det bare er et år siden sist. Nå har damen fyllt åtte år og er på god vei inn i tilværelsen som tween. Barnemusikk er for eksempel ganske barnslig, Lady Gaga og X-faktor er derimot utrolig kult. Dessuten er hun fryktelig nysgjerrig på hva som fins på internett, så på fredag sprang vi frem og tilbake mellom de relativt talentløse deltakerne på tv og pc-en hvor vi blant annet fant en barne-variant av Youtube (reklamefri og uten skumle videoer). Der lot vi oss imponere av ballettdansere og 1-2-3-4-videoen til Feist, og fniste av lol-katter og dansende høner. Så danset vi til Lady Gaga (en av oss benyttet sjansen til sjekke ut egne positurer i refleksjonen fra kjøkkenvinduene) og diskuterte om man får flere stemmer i X-faktor hvis man er pen. Det får man visst (jeg vurderte å fortelle om Kurt Nilsen, men droppa det. Han vant jo i gamle dager).

Dagen etter dro vi til Nikita i Markveien, for Niesen hadde fått lovnad om hull i ørene i bursdagsgave av meg og Helten. Da de utvalge gulldobbene var på plass strålte hun om kapp med solen, jeg tror nesten ikke hun klarte å slutte å smile. Den unge frøkenen ble ikke mindre lykkelig etter et besøk på Accessorize og innkjøp av hårbøyle av typen tiara, samt forsikringer om at hun så ut som en riktig prinsesse. Til slutt tok vi en kakao på fine, fine Cocoa i Toftes gate, hvor Niesen slurpet i seg karamallkakao med marshmallow og krem og tanten fikk mørk mint-kakao med soyamelk.

Å ha Makeløs Niese på besøk er virkelig bare solskinn og glede, maken til omgjengelig, omtenksom og blid unge skal man jammen lete lenge etter. Og jeg er åpenbart helt objektiv her. Heldige meg som får være tante til verdens fineste niese!

7 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

9 Comments | In: Stolt tante | tags: barn, Cocoa, hull i ørene, makeløs niese, Stolt tante, tween, X-faktor. | # | By Frøken Makeløs on October 24, 2010

Helt siden jeg ga opp å ta lappen som nittenåring har planen vært å ta den, sånn før eller senere. I sommer begynte Helten og jeg å snakke om at bil og baby er en lur kombinasjon - og så slo det meg hvor utrolig kjipt det ville bli å være hjemme i permisjon med bebbisen, med en bil parkert utenfor som jeg ikke kunne bruke. Altså var det på tide å begynne å øvelseskjøre igjen.

Jeg har hørt at øvelseskjøring med kjæresten kan være en prøvelse for forholdet, men for vår del må jeg si at det fungerer aldeles strålende. Jeg har ingen problemer med å akseptere Helten som den åpenbare autoriteten på bilkjøring - og han er på sin side utdannet pedagog, rolig, tålmodig - og i tillegg en dyktig sjåfør (det må vel være lov å skryte litt av kjæresten sin?).

I løpet av fem seanser gikk vi fra å øvelseskjøre rundt og rundt på en liten parkeringsplass til bykjøring, sylfersk Oslotunnel med nytt kjøremønster og turer til Suburbia med motorvei og tilhørende herligheter. Riktig flinke er vi, begge to! Ettersom jeg jobber mot en uunngåelig deadline (enten tar jeg lappen før termin - eller så drøyer det nok noen år), så fant jeg ut at det nå var på tide å ta kontakt med en kjøreskole. Google ga ingen fornuftige svar på hvem jeg burde velge, jeg vet ikke om noen som nylig har tatt lappen i Oslo og en rask ringerunde avslørte at mine forhåpninger om gratis prøvetimer var fåfengt. Så da endet jeg med å bare bestille time hos Tempo trafikkskole, for de hørtes helt ok ut på telefon.

Denne uka hadde jeg min første kjøretime der. Det blir også min siste. Kjørelæreren hadde forsåvidt helt greie poeng og rådene hans var fornuftige nok, men hans totale mangel på pedagogiske evner gjorde at jeg gikk fra timen og følte meg både dum og udugelig. Plutselig var bilkjøring - som har vært kjempestas sammen med Helten - blitt noe som ga meg en emmen smak i munnen. Og kanskje kjøreskolens primære målgruppe (tenåringer) ikke har vett på å kreve noe annet, men jeg gidder hvertfall ikke betale 600 kroner timen for at noen skal få meg til å føle meg usikker og mislykket.

Spørsmålet nå er bare hvordan jeg går videre herfra, for selv om jeg skal fortsette å øvelseskjøre med Helten så trenger jeg jo fremdeles en kjørelærer og en trafikkskole. Det blir temmelig dyrt i lengden å betale 600 kroner per gang hvis jeg skal bruke prøve-og-feile-metoden, så en eller annen form for screening må til. Men hvordan? Jeg antar at lærernes jevne kjørekunnskaper sikkert er helt greie, så det handler mest om pedagogikk og personlig kjemi. Kan man på forhånd spørre kjørelæreren om vedkommendes pedagogiske stil? Hvor bevisste er de egentlig på denslags? Er det kanskje lurt å spørre hvor mange elever de har som er over 25 år? Eller hva i all verden bør man spørre om?

Kjære dere, har dere noen gode råd? Eller kanskje til og med en anbefaling av en flink og hyggelig kjørelærer et sted?

Illustrasjon: Janine Arriaga

4 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

41 Comments | In: Livet liksom, Ting jeg ikke visste | tags: bil, kjørelærer, lappen, Livet liksom, Ting jeg ikke visste, øvelseskjøre. | # | By Frøken Makeløs on October 20, 2010