Om å gå på glass
Det går stadig fremover med oss. Poden viser seg for eksempel å være eksemplarisk når det gjelder å sove om natten. Den siste uken har vi lagt han i åttetiden og da sover han stort sett til seks-sju morgenen etter, bare avbrutt av matpauser. Riktignok hender det rett som det er at jeg sovner samtidig med han, men likevel. Strålende! Ulempen er at han ikke er særlig flink til å sove på dagtid, bortsett fra i vogna. Og selv om jeg er glad i å gå, så synes jeg likevel det blir litt i overkant å gå tur i mange timer hver dag, dessuten vil jeg så veldig veldig veldig gjerne ha ørlite tid for meg selv i løpet av dagen.
Joda - jeg vet veldig godt at jeg kan lese avisen og sjekke Facebook og vaske klær hver dag resten av mitt liv og at Sverre ikke kommer til å være liten baby resten av mitt liv og at jeg følgelig burde nyte hvert sekund med han nå og ikke drømme om avislesing, men likevel blir jeg en mye hyggeligere mamma og menneske om jeg får bittelitt babyfri hver dag.
Så nå prøver jeg å gå tur i en times tid og så krysse fingrene veldig hardt for at han fortsetter å sove en time - eller kanskje halvannen! - når vi kommer hjem. Det lykkes noen ganger, andre ganger ikke, og hvis jeg hadde vært en sånn que sera sera-aktig type så hadde det sikkert ikke plaget meg. Jaja, ikke noe babyfri i dag, det går sikkert bedre i morgen. Dessverre er jeg ikke sånn, jeg liker å vite hva jeg har i vente, pluss at jeg virkelig intenst hater å være på bussen eller i butikken eller på trilletur når ungen skriker. Det gjør noe med stressnivået mitt som umulig kan være sunt.
Følgelig føles det som at jeg beveger meg på glass for tiden. Holder det? Holder det? Kommer det til å knuse? Hørte jeg det knaket litt i glasset der borte? Er det krise nå? Raser alt sammen?
Eller eventuelt slik: Gløttet han på øynene nå? Holder han på å våkne eller er han bare i den lette søvnen? Er han for varm? For kald? Våkner han hvis jeg tar av han lua - eller våkner han hvis jeg lar være? Kjære vene, har han sola i øynene? Da kommer han til å våkne! Idiotiske sol som skinner ned i vogna, jeg må prøve å lage skygge foran øynene hans. Neinei, det funker ikke, jeg må snu vogna… Hvorfor blåser det sånn i dag, det blåser jo inn i vogna! Aaarg, duste-vind. Duste-vær som ikke skjønner at jeg har en baby som må sove.
Hvorfor bråker de folka sånn? Hvorfor står bussen så lenge på holdeplassen, poden trenger bevegelse og motordur, ellers våkner han jo! Hvorfor er det så mange folk i kø her, kan ikke den kassedama jobbe litt fortere da? Hallo, ungen kommer til å våkne! Hørte jeg et grynt? Så jeg en bevegelse? Kjære snille vakre vene, nå er vi jo snart hjemme, han kan ikke våkne nå!
Oh, the joys. Jeg får melde meg på happy-go-lucky-skolen tror jeg, eller eventuelt be om medisiner mot magesår og høyt blodtrykk først som sist.
