22.07.2011

, , 14 Comments

Jeg kjente at det smalt, det føltes som at hele huset vårt svaiet. Men jeg regnet med at det var sprengningsarbeider i Bjørvika, eller lynnedslag, eller etellerannetsånntemmelignormalt – inntil vi hørte sirener. Veldig, veldig mange sirener. Da sjekket jeg nettavisene. Og så løp jeg inn på Twitter.

Etter det har jeg sittet klistret til nyhetsoppdateringene, nærmest umettelig på informasjon. Jeg har fulgt med på tv, på Twitter, på Facebook og på nettavisene. Jeg har lest vanvittige bloggposter fra ungdom som var på Utøya. Jeg har sett tv-bilder av en kompis som blødde fra hodet og ble evakuert fra Regjeringskvartalet. Jeg har vært sjokkert, nummen, kvalm og sint – og jeg spurt tusen spørsmål. Hvordan, hvordan, hvordan kan et eneste, ett – bare ett! – bittelite, vemmelig, ondskapsfullt og umenneskelig menneske gjøre så uendelig stor skade? Hvordan er det mulig at en eneste mann kan ødelegge så mange liv – rive bort så mange uskyldige mennesker – mens han jubler?

Det går ikke an å forstå. Og jeg er glad jeg ikke klarer å forstå det. Men mest av alt er jeg glad for at jeg de siste dagene virkelig har fått se hvor mange flotte mennesker det finnes der ute. Twitterstrømmen min har vært full av varme, respekt, omtanke og saklighet. Noen har tilbudt fremmede mennesker overnatting utenfor Oslo, eller i nærheten av Ullevål sykehus. Andre har oppfordret til å holde fokus på fakta og å unngå spekulasjoner. Mange har retweetet etterlysninger fra desperate pårørende på leting etter sine. Alle har vært rystet. Ingen har vært rasistiske. Det er som Andréa sier:

“Facebook viser meg at det fins mange jeg skulle ønske jeg ikke kjente. Twitter viser meg at det er mange jeg skulle ønske jeg kjente.”

Og så er jeg glad for at jeg fått se hvor dyktige og fine folk vi har i lederposisjoner her i landet. Jeg har latt meg imponere av både Jens Stoltenberg, Eskil Pedersen og Fabian Stang. Og av politiet, helsepersonell, frivillige og tilfeldige naboer, som alle har fremstått som modige, profesjonelle og med stor hjertevarme. Ikke minst er jeg umåtelig imponert over AUF-ungdommene. At de klarer å fokusere på demokrati og åpenhet – ikke hevn – etter et slikt mareritt, er enormt stort. Det gjør meg optimistisk på vegne av Norges fremtid.

“Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen.”

Til slutt vil jeg gjerne sende dere videre til en klok tekst skrevet at Kai Lützenkirchen på Google+: Husk ofrene, ikke gjerningsmannen. For denne gjerningsmannen har regissert det som skjer nå. Han hadde gjort seg klar for den plutselige berømmelsen; tatt solarium, publisert sitt manifest og lagt poserende glansbilder av seg selv lett tilgjengelig for media. Han ønsker fokus. Det fortjener han ikke. Så glem han, glem hans person, hans navn, hans bilde, hans historie. Og husk ofrene, hver eneste en av dem.

Dagens fantastiske illustrasjon har jeg fått lov til å låne av fotografen Andreas Diederich. Løp inn på nettsiden hans for å se andre stemningsfulle bilder fra Oslo etter eksplosjonen.

 

14 Responses

  1. Ege Denne

    July 25, 2011 00:06

    Jeg også har nevnt at han har fått for mye oppmerksomhet, blitt en for for “kjendis” for noen..

    Vi får fokusere på hva en og hver av oss kan gjøre i vårt eget liv. Er veldig glad for hand i hand linken på VG, og det Stine Renate Haheim har sagt. Klem til alle sammen.

    [Reply]

    Reply
  2. Tone

    July 26, 2011 00:21

    Igjen har du skrevet en fantastisk tekst, frøken Makeløs. Jeg er så enig i det du sier, både når det gjelder spørsmålene om hvordan det i det hele tatt er mulig og oppdagelsen av hvor vanvittig flotte mennesker vi har i dette lille landet vårt.

    Til å begynne med virket det nesten som en klisjé, alt snakket om at vi skulle komme sterkere og bedre ut av dette. Nå tror jeg fullt og fast på det.

    Jeg har de siste dagene kjent på at jeg er så utrolig stolt av å være en del av dette lille store landet, at jeg er så vanvittig imponert over innsatsen til både de i lederposisjoner og sivile, og jeg har virkelig tro på at Norge vil komme ut av dette som en enda mer samlet nasjon.

    Vi har vært vitne til en vanvittig tragedie, men jeg er overbevist om at vi vil komme gjennom dette – sammen.

    (Når det gjelder usmakelige statuser på Facebook har jeg heldigvis ikke sett mer enn noen veldig få, og jeg er generelt imponert over folks empati og engasjement. Som min far formulerte det i en status etter fakkeltoget i ettermiddag: “For oss som bor i en kommune der den største kampsaken for veldig mange er å få øl i butikk er det fint å se at folk heldigvis ser ting i perspektiv ved behov”.)

    [Reply]

    Reply
  3. akke

    July 30, 2011 14:04

    Problemet er at han vil få oppmerksomhet helt til rettsaken er ferdig. tror vi får tåle det. Men så vil han visne bort. Det vil en narsissist av hans kaliber ikke takle, så jeg tror de bør passe mer enn veldig mye på ham så han ikke rømmer og finner på noe igjen.

    Ofrene? Selvsagt vil jeg huske dem.. avkommet hadde venner og bekjente som var på øya,- noen kom ikke tilbake. Det er mer enn jævlig (unnskyld uttrykket). Samtidig er man glad for alle som klarte seg, for den personen hadde intensjon om å drepe alle sammen på øya.

    Jeg betrakter gjerningsmannen som ugress som drepte roser i Norges hage for å få plass til mer ugress. Men veksten av ugress kan kveles eller holdes nede ved jevnlig luking og stell av rosene som finnes. Der kan hver av oss bidra, uavhengig av politisk farge, kultur, hudfarge. Det er alle vi som bor i landet som må stelle Norges hage.

    [Reply]

    Reply
  4. Lars Erik Duryee

    July 30, 2011 15:39

    Jeg forstår hva du sier og jeg kan til dels være enig med deg.Vi vil aller helst glemme en slik massemorder men kan vi virkelig ta den sjansen?jeg vil for alltid huske hva som skjedde den 22 Juli det er det ikke noe tvil om men jeg vil ikke glemme hvordan den morderen ser ut for.Hvis vi glemmer så kan historien gjentas.Det er bedre at vi husker synes jeg slik at den aldri har den mulighet til og gjentas igjen.Må ofrene hvile i fred og og jeg håper at de pårørende også vil få fred i sinn (Er ikke så flink til kondolanse men vi sørger alle med dere)

    [Reply]

    Reply
  5. Spirella

    July 30, 2011 18:48

    Hørte i dag at et utsalgssted nekter og selge VG og Dagbladet så lenge de skriver navnet hans…

    Flere som har hørt dette?

    [Reply]

    Reply
  6. Bl

    July 30, 2011 20:06

    Han som gjorde det er ikke ond? Hvordan våger du å si noe slikt! HAHA! Men, ja veldig fryktelig det som har skjedd :SS! Jeg grøsser og gråter hele tiden, konstant, fordi hva som har skjedd med norge :'( blir helt lei meg å tenke..så velger å se på nyhetene, de kan tenke for meg

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


4 × = eight

CommentLuv badge