Å jobbe i redde-verden-bransjen

, , 9 Comments

Det hender at det slår meg at den bransjen jeg befinner meg i ikke er helt som alle andre bransjer. Jeg har tidligere tatt for meg det halvskumle faktum at jeg med et nødskrik holder meg på riktig side av gladetnisk-skalaen, men det er ikke til å komme unna at mine fire år i dette miljøet så absolutt har satt sine spor likevel. Punktene under fremstår for eksempel som fullstendig normale..

  • Hvis jeg blir bedt om å gi noen eksempler på tilfeldige land, er Uganda, Tanzania og Bangladesh de første jeg kommer på
  • Alle vet hva en hvit elefant er
  • Ingen blander Dhaka med Dakar eller DR Kongo med Republikken Kongo
  • Å begynne å snakke afrikansk engelsk/indisk engelsk er en finfin metode for å løse litt opp i stemningen (i samtaler med andre nordmenn, vel å merke)
  • Det er helt vanlig å havne på bord med folk fra fire forskjellige verdensdeler i lunsjen
  • Ingen kontorfest/julebord blir vellykket uten litt afrikansk musikk på anlegget
  • Man fniser av folk som snakker om u-hjelp
  • En norsk kollega har tatt et afrikansk navn – og ingen tenker noe særlig over det
  • Det blir utpreget pinlig og trykket stemning når en sørafrikansk gjest påpeker at bordsaltet vårt er av merket “Black boy”
  • Avdelingen min blir i muntre sammenhenger referert til som hippie-avdelingen (og alle skjønner hvorfor)
  • Jeg har sjelden følt meg så klesmessig veltilpasset som den dagen jeg gikk med sjokkrosa strømpebukse på jobb
  • Damen på passkontoret på Grønland politistasjon lurer på om jeg ikke vil ha med meg det gamle passet mitt hjem, ettersom jeg jo har “reist en del” (i egne øyne har jeg nesten ikke vært noen steder)

(Anja er mildt sagt dagens helt; hun fant ut hvorfor jeg ikke fikk lastet opp bilder til bloggen. Tusen takk, snille du – og alle andre som prøvde å hjelpe!)

 

9 Responses

  1. Tja

    September 30, 2008 11:57

    * Hvis jeg blir bedt om å gi noen eksempler på tilfeldige land, er Norge, Sverige og Danmark de første jeg kommer på
    * Alle vet hva en elefant er
    * Ingen blander Oslo med Bergen eller Island med Norge
    * Å begynne å snakke dialekt er en finfin metode for å løse litt opp i stemningen (i samtaler med andre nordmenn, vel å merke)
    * Det er helt vanlig å havne på bord med folk fra fire forskjellige kommuner i lunsjen
    * Ingen kontorfest/julebord blir vellykket uten litt variert musikk på anlegget
    * Man fniser av folk som snakker om u-hjelp, og skjønner ikke hvorfor ikke vi kan gi dem jobb i stedet?
    * En norsk kollega har tatt et afrikansk navn – og alle blir stille.
    * Det blir utpreget pinlig og trykket stemning når en gjest påpeker at vi har en gutt i leverposteien våres.
    * Avdelingen min blir i muntre sammenhenger referert til som nerde-avdelingen (og alle skjønner hvorfor)
    * Jeg har sjelden følt meg så klesmessig veltilpasset som den dagen i uka jeg har hjemmekontor og kan tasse rundt hjemme kledd i akkurat det som passer meg.
    * Damen på passkontoret gir meg en liste sammen med passet mitt med land som jeg ikke bør besøke av hensyn til min egen sikkerhet og det ser ut som jeg stort sett kan besøke overnevnte 3 land.

    [Reply]

    Reply
  2. Heidi Fleiss

    September 30, 2008 14:14

    Det finnes verre steder å bli miljøskada tror jeg :)

    Jeg begynner så vidt å ta små babyskritt i dine fotspor, for jeg må nemlig forholde meg “klaseammunisjonskonvensjonen” i løpet av høsten!

    [Reply]

    Reply
  3. Trili

    September 30, 2008 15:45

    Man blir vel miljøskadet uansett hvor man er, tror jeg.

    Jeg fikk en klassisk aha-opplevelse da jeg var på ungdomsskole-reunion (holder tett om HVILKET jubileum) i et miljø jeg ikke er i til daglig og fant ut hvor forskjellige miljøer egentlig er. Utvalgte punkter fra lista:

    – Tilfeldige land: på jobben: USA, Frankrike, Italia – på U-skoletreff: æææ – Sverige? Danmark?
    – Elefanten hopper jeg over – jeg har egentlig ikke greie på hvite elefanter
    -På jobben – Ingen blander Java med .Net – på U-skoletreff: ingen blander karsk med kjøpebrennvin
    – På jobben: Det er helt vanlig å havne på bord med folk fra england og india i lunsjen – på U-skoletreff: det hender det setter seg ned en fra nabobygda ved bordet vårt i lunsjen.

    [Reply]

    Reply
  4. Frøken Makeløs

    September 30, 2008 18:41

    Alter Ego: Jeg og! Fant masse andre fine på samme sted (og planlegger selvsagt utstrakt misbruk..)

    Tja: Haha! Men damen på passkontoret gjorde ikke det, gjorde hun vel? *måper*

    Heidi: Yay så bra da! Og for et helt utrolig heftig navn! Regner med at det blir Nobelpris og greier på deg nå, hih. Og kjempegrattis med ny jobb, det er jo strålende!

    Trili: Fnis, veldig bra! Jeg hadde også inntrykk av at det fins parallelle virkeligheter da jeg var på russereunion. Og nå kunne jeg fort sagt slemme ting om “de som blir igjen”, men det skal jeg ikke. Hvis de er lykkelige, så gjerne for meg :-)

    [Reply]

    Reply
  5. Tja

    September 30, 2008 21:22

    Nei ;-) Ikke damen på passkontoret, men folkene på sikkerhets avdelingen tok en liten prat med meg etterpå og viste meg en liste som jeg ikke fikk og som jeg ikke fikk fortelle detaljene i.

    [Reply]

    Reply
  6. Tja

    October 2, 2008 22:38

    Ja, jeg får ta det igjen en gang i fremtiden, livet her hjemme har alt for mye å by på nå om dagen. ;-) Men når barna flytter ut så selger jeg huset og reiser jorda rundt med seilbåt i mange år.

    ;-)

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


five − 4 =

CommentLuv badge