Armbrøster rocker

, , 10 Comments

I sju og et halvt år har jeg alene bestemt hva tantebarna mine skal få av meg til jul og bursdager. Og ettersom jeg er litt over middels politisk korrekt av meg med tanker for både miljøet, forbruk, kjønnsroller og krig og fred, så har det gått mye i bøker, filmer, brettspill, hyggelige leker og en og annen morsom t-skjorte. Som en hovedregel har jeg bestemt holdt meg langt unna krigsleker, plastikkdingser og ting med batteri.

Nå er den moralske idyllen imidlertid over, for nå har Helten begynt å bidra til gaveidèer. Følgelig fikk Makeløs Nevø, fire og et halvt år, en skikkelig armbrøst i tre av oss til jul, kjøpt for slikk og ingenting oppe i fjellene ved Chiang Mai. Jeg må innrømme at jeg var noe skeptisk i begynnelsen (“det er jo et våpen!”), men jeg lot meg overtale.

I helga hadde vi forsinket julefeiring med de søte små, og det er bare å legge seg flat. Sjelden har jeg sett en gladere unge enn Makeløs Nevø da han skjønte hva han hadde fått, og sjelden har vel noen raskere blitt favorittonkel her i verden enn det Helten har blitt nå. Nevøen suste rundt på stuegulvet og prøvde å ikke treffe lillebror med pilene (som riktignok har gummispiss, men likevel) mens han jublet – and i quote – “denne rocker asså!!”.

Så mye for gode tanteintensjoner og koselige bøker. Store gutter vet ganske enkelt hva små gutter ønsker seg – for det er det de store guttene ikke fikk selv da de var små.

Illustrasjon: Fragmented

 

10 Responses

  1. anne

    January 18, 2010 12:08

    Haha! Skjønner dillemmaet, ja. Husker at jeg hadde en armbrøst når jeg var liten (antakelig hadde min mor en feministisk tanke om at hvis sønnene først skulle ha krigsleker, så skulle jammen døtrene ha det også), og jeg må si meg enig med Makeløs Nevø – den rocka! Jeg lekte at jeg var Robin Hood med den armbrøsten, og det er jo på en måte et filantropisk syssel, eller…?

    [Reply]

    Reply
  2. AM

    January 18, 2010 14:03

    Hihi, sånn er det med disse små. Jeg har heldigvis truffet blink med de fleste gaver niese har fått. Ofte har gavene endt opp med å bli kveldens vinner, og det er jo stas må jeg innrømme! Allikevel prøver jeg å gi henne nyttige, morsomme gaver som ikke oser av rosa og prinsessefaktor. Bra at Helten lever opp til navnet sitt hos nevøen da ;)

    [Reply]

    Reply
  3. ex-Alter Ego

    January 18, 2010 21:02

    Jeg har alltid tenkt at de ‘fornuftige’ gavene kan vente til egne barn ankommer verden… I mellomtida skal alle andres barn skjemmes bort etter noter, og jeg skal være den kuleste gavegiveren de kjenner.

    Så kanskje var jeg ikke veldig overraska da lillebror ringte meg 25. desember kl 06.38 (det er ikke tull engang!) og med meeget sliten stemme sa “Duuuh? Heretter er alle gaver med batterier involvert STRENGT forbudt å gi til våre barn!”

    Han kan jo drømme om at det blir overholdt…

    Jeg heier på helten, uten forbehold :)

    [Reply]

    Reply
  4. mykstart

    January 19, 2010 18:12

    hmmm.. alt innenfor visse grenser. Jeg blir skikkelig dritsur på familemedliemmer som gir leker som ikke er innenfor avtalte spilleregler. Derfor har det skjedd i liten grad her. Fordi de lekene blir rett og slett inndratt. Her er det ingen som får gjøre seg populære på plast og glam. Formildende omstendigheter er at den er i tre. :-)

    ps: Jeg innrømmer en lett utgliding her også. Et jaktgevær måtte kjøpes da eldste sønn skulle være tigerjeger i Mowgli. Det har blitt inndratt da yngstemann har gått rabiat med det gjentatte ganger. Jeg liker rett og slett hverken å bli siktet på eller skutt i mitt eget hjem. Plastleker og annet som blinker er spesialavfall.. og noe herk.. faller fra hverandre etter kun kort tid. Og gud for noen hauger med sånne tulleleker man får etterhvert.

    Nei jeg skåler for tanke som kjøper ordentlige ting som varer!

    [Reply]

    Reply
  5. Carina

    January 19, 2010 21:23

    Holder med deg i hva som er “akseptable” gaver – og det synes jeg både som mor og tante. Et armbrøst i tre faller innenfor grensen synes jeg (c:

    Apropos bøker, dog ikke til barn. Jeg kom over en bok. Etter tittelen å dømme kjenner kanskje til den, er den verdt et kjøp?
    http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=116509

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Ja, den boka der er selvsagt inspirasjonen bak bloggnavnet mitt (og jeg er litt stolt over at jeg havner foran boka i Google-søket nå :-)

    Jeg liker både den og Frøken Livredd og kjærligheten veldig godt, kan absolutt anbefale dem!

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


+ 5 = eight

CommentLuv badge