Barn av åttitallet

, , 24 Comments

Jeg har i grunnen aldri tenkt noe særlig over hvorvidt min barndom var tidstypisk eller ikke. Javel, så gikk vi med pastellfarger og høyvannsbukser og lekte med trappetroll og Donkey Kong, men sånn bortsett fra det? En helt normal barndom og ikke særlig preget av åttitallet. Så kom jeg over boka Barndom 80-tallet og skjønte akkurat hvor tidstypisk oppvekst jeg har hatt:

♥ Jeg var medlem i Barnas Trafikklubb (jeg kan til og med hele sangen utenat, den som Onkel Laurits sang på de myke fleksisinglene som kom i posten. Hvis jeg blir utfordret på dette så kan jeg lett gjengi teksten i kommentarfeltet).

♥ Var misunnelig på dem som hadde brusmaskin/ismaskin hjemme. Vi hadde ikke Sjokade engang, Donaldblader fikk jeg bare et par ganger i året og jeg måtte spise tran i stedet for Sana-sol. Jeg kjenner at jeg fremdeles bærer med meg disse traumene i voksen alder.

♥ Pappa tok opp skravlinga vår på kassett. Veldig stas. Videokamera? Tror ikke det. Dessuten fins hele barndommen min bare på lysbilder. Hallo, hva var greia med det liksom?

♥ Jeg samlet på glansbilder (hadde over tusen glansbilder, det husker jeg at var en slags magisk grense). Det er bilder av noen glansbilder i boka og jeg tror jeg hadde dem alle. Interessant nok kunne Världens Sämsta Bassist rapportere om det samme da hun så det. Vi kan kanskje konkludere med at antall glansbilder i omløp ikke var særlig stort i Skandinavia på åttitallet?

♥ Søstern min hadde hamster. Du store min, for et ubrukelig kjæledyr? Den var oppe hele natten og sov hele dagen, sky og lite interessert i kos, gnagde i stykker alt av tepper (vi hadde såklart vegg-til-vegg-tepper!) og klær den kom over. I tillegg til at det selvsagt er kjipt å stenge dyr inne i et lite bur, men det skjønte jeg jo ikke da.

♥ Jeg pleide å ta opp de fineste sangene fra Ti i skuddet på kassett. Søstern min var litt mer ambisiøs på det området enn meg; hun dro ut båndet fra kassetten, klippet bort det hun ikke ville ha med og teipet det sammen igjen. Det må da ha vært litt av et sjansespill, vil jeg tro?

Så ok da, jeg er et ekte barn av åttitallet.

 

24 Responses

  1. Mammadamen

    May 11, 2009 08:52

    Jeg husker veldig godt Stjerneposen, som jeg aldri fikk. Jeg fikk i stedet en pose som het Barne-TV-godt eller noe, tror jeg. Ganske triste greier sammenlignet med Stjerneposen.

    [Reply]

    Reply
  2. MagFly

    May 11, 2009 10:51

    Takk for oppsummeringa. Eg kjenner at eg er eit ekte barn av åttitalet.

    …og ser at noko kjem att. Eg trur eg må ta fram mine 50 tynne “gull”-armband denne sommaren..

    [Reply]

    Reply
  3. markusm

    May 11, 2009 11:09

    Vi tok også opp masse familieting på kassett! :D Hyttetur med båndopptager, det var stas ;)

    Jeg var forøvrig entusiastisk Blekkulf-medlem, men det var kanskje mer på tampen av 80-tallet?

    [Reply]

    Reply
  4. Isobel

    May 11, 2009 11:16

    Check, check, check, check, check, check. Jeg trengte ikke klippe båndet, jeg var bare djevelsk rask på record-knappen. Hvor mange timer jeg har sittet med fingeren på den knappen og ventet i åndeløs spenning på en eller annen favorittsang.

    Og ja, hva er greia med de lysbildene. Tror mamma og pappa har ca. et tonn av dem nedstøvet i et skap.

    [Reply]

    Reply
  5. mykstart

    May 11, 2009 11:24

    Man kan også mimre seg tilbake til barndom på 50-60-70 tallet i samme serie. Veldig morsomme bøker. På 70-tallet var det dårlig med barneseter i bil, man ble slengt hultertibulter i baksetet mens mor og far satt i forsetet og røykte Blå Strek og Rød Mix med begge henda. Vi fikk ikke lov til å ha vinduene åpene fordi vi kunne få trekk på ørene våre.

    [Reply]

    Reply
  6. Rino

    May 11, 2009 11:36

    Lykken var å ha foreldre, altså i regelen en far, som hadde folkevogn boble. Da kunne unga krype opp i “grava” bak baksetet. Vi andre måtte stå på gulvet bak forsetene, og feriebagasjen var høystablet på takgrinda og surra fast med strikk, men denne lykken tok slutt før 80-tallet da alt ble mye farligere.

    [Reply]

    Reply
  7. Holten

    May 11, 2009 12:48

    Ååå…. Kva slags litteratur vart det i heimen når det ikkje var Donald kvar tysdag?

    Eg har forøvrig hørt rykte om at det skal finnast ein og annan uopna Stjerneposen rundt om, til glede for samlarar og auksjonariusar.

    [Reply]

    Reply
  8. Martine

    May 11, 2009 16:12

    haha, jeg kjente meg veldig godt igjen her! jeg er nok er skikkelig barn av åttitallet selv jeg! :D

    “..trygg trafikk for store og små, hvor skal vi leke og hvor skal vi gå. Det som er viktig er å forstå – det skal vi lære oss nå!..”
    Ohlala, merker jeg kan alle versene også – men tror jeg skal begrense meg jeg!

    [Reply]

    Reply
  9. Frøken Makeløs

    May 11, 2009 18:36

    Rockekokk:
    Trafikk heter alt som kan kjøre og gå, en buss og en brannbil og sykkelen vår
    En trikk og en traktor, en vogn og en hest, og biler som bærter i øst og i vest
    Trafikken er farlig, den er ikke snill
    Trafikken kan være helt rasende vill
    Men gjør du som jeg nå forteller på platen, så kan du gå trygt selv tvers over gaten!

    Mammadamen: Stjerneposen ja! Jeg fikk heller ikke den særlig ofte, det var stort sett en skål med potetskruer og noen biter melkesjokolade oppi. Alt vi har blitt utsatt for asså :-)

    Reidun Beate: Det gjorde jeg også, de aller fineste kallte vi silkeservietter (men hva de laget av mon tro? Ikke silke hvertfall). Slapp heldigvis å få dopapir, haha!

    [Reply]

    Reply
  10. Frøken Makeløs

    May 11, 2009 18:38

    Magfly: Ja, sånne er jo kommet helt tilbake igjen. Har du virkelig tatt vare på dem helt siden åttitallet. Jeg er imponert!

    Markusm: Ja, du er jo så ung av deg du :-D

    Isobel: Og brått så hadde man tatt opp samme sang flere ganger – for hvem husket vel hvilke man hadde tatt opp og hvilke man ikke hadde tatt opp? Lysbilder som familieminner er en helt ubrukelig oppfinnelse!

    [Reply]

    Reply
  11. Frøken Makeløs

    May 11, 2009 18:43

    Mykstart: Jepp, sånn var det på åttitallet også, hvertfall på begynnelsen. Vi hadde en gammel Volvo og baki der stablet de søstern og meg med soveposer og bagasje opp til ørene på alle kanter. Vinduene kunne bare åpnes litt (ikke rulles ned) og i forsetet satt pappa og røyka hele veien til vestlandet. Herlig, haha!

    Rino: Begynnelsen av åttitallet var ikke så mye tryggere enn søttitallet tror jeg, vi hadde ikke sikkerhetsbelter i baksetet men derimot bagasje opp til ørene på alle kanter :-)

    Holten: Vi leste bøker vi *snusfornuftig* Jeg mangler kanskje noen Donald-referanser men jeg er en djevel på barnelitteratur!

    Det godteriet som er i de gamle Stjerneposene må da være ganske så uspiselig nå?

    Martine: Oi, jeg tror du kan en annen versjon enn meg, gitt! Det der hørtes helt ukjent ut…?

    [Reply]

    Reply
  12. citten

    May 11, 2009 19:41

    Hihi, her måtte jeg le så høyt at du fikk et besøk fra min nyskjerrige Mann også :D

    Vi fikk faktisk Sana-sol, men kun en boks Sjokade/Nugatti til sommer og jul. Var riktignok fordi jeg var allergisk, og ikke pga kjip mor :)

    [Reply]

    Reply
  13. Alter Ego

    May 11, 2009 20:40

    Guilty as charged paa de fleste punktene, uten at jeg skal gaa i detaljer :-D

    Men det jeg EGENTLIG ville si var at du kan faa omgjort slides til ordentlige bilder, papir eller digitalt. Flere fotobutikker gjoer det, for eksempel. Kanskje noe aa tenke paa en dag? Jeg har noen bokser med saant jeg ogsaa, som staar paa to-do-lista den dagen jeg flytter tilbake til Norge igjen. Vi har faktisk lysbildefremviser ogsaa, som funker. Det er litt morsomt aa ha retrokveld og se gamle lysbilder, for vi husker aldri hva som er paa dem og faar mange hyggelige gjensyn med tider, steder og mennesker. Men jeg vil gjerne ha dem paa papir og digitalt ogsaa, etterhvert. (Og hvorfor de hadde det i utgangspunktet? Aner ikke. Men jeg maa innroemme at alle vitser om ‘aa se lysbildene fra ferien vaar’ fra gamledager er i ferd med aa faa ny aktualitet naar alle skal vise frem bilder fra Thailand paa pc’en sin… ;-) )

    [Reply]

    Reply
  14. Krissy

    May 11, 2009 22:30

    Og så må du ikke glemme Dallas- serien og Dynastiet. De ble kanskje vist om igjen på 90- tallet. Men hvem husker ikke JR; Bobby, Pam fra første serien der? Finfin underholdning. Jeg husker skuffelsen var stor da jeg ikke fikk med siste episoden. .. Jeg var ustyrlig!

    Og cherrox sko, da! *fni*

    [Reply]

    Reply
  15. Frøken Makeløs

    May 11, 2009 22:57

    Citten: Åh, Sanasol! Misunnelig fortsatt, kjenner jeg… :-)

    Alter Ego: Har hørt at det går an ja. Det fins en fungerende lysbildefremviser i mitt barndomshjem også, men den var sist fremme på midten av nittitallet tror jeg. Ganske tungvint måte å mimre på, spør du meg. Men joda, ser at det har en viss sjarm når man først kommer i gang.

    Dette med en million feriebilder fra Thailand på pc-en.. Argh! Kan jeg ikke få se et selektivt utvalg bara, snälla?

    Krissy: Jeg gikk i speideren med søstern og to av henne venninner. De er to år eldre enn meg og var helt addicted til Dynastiet. Husker vi måtte avslutte speidermøtene litt før for at de skulle rekke å se såpeserie. Men tror aldri jeg skjønte helt greia selv, altså..

    [Reply]

    Reply
  16. Synline

    May 11, 2009 23:22

    Det mest fantastiske av alt er at de selge brusmaskiner fortsatt.
    Nå når brus er den billigste drikkevaren du får kjøpt i butikken.

    [Reply]

    Reply
  17. fru storlien

    May 12, 2009 09:09

    Her er det bare å konstatere at ja, jeg er også et barn av åttitallet. Vi flyttet speidermøtene fra onsdag til tirsdag pga Dynastiet, og lykkken var når kul fetter på Nesodden sendte opptakskassetter fra Radio 1 oppover dalen. Det lå vel ca et år foran det vi fikk servert i utkantstrøkene.

    [Reply]

    Reply
  18. Frøken Makeløs

    May 13, 2009 20:44

    Synline: Haha, er det sant? Hvem i all verden er det som kjøper mon tro?

    Fru Storlien: Ja, det var jo den gangen nærradioene stort sett bare var crap. (Hm, det er de kanskje fortsatt?) For en snill fetter!

    [Reply]

    Reply
  19. Heidi Fleiss

    May 14, 2009 12:07

    Jeg er jo oppvokst i OBOS-blokk, med kabel tv, så SKY channel var en ankerpunkt i min oppvekst! Men servietter, glansbilder (helst “glitterglans”) og papirdukker fantes også i huset.
    Etter vi koblet pc’n til projektor har jeg fått litt forståelse for lysbildene. Det er litt stas å samles en gjeng og mimre til bilder i stort format i stedet for å se dem i knøtteformat på facebook :D

    [Reply]

    Reply
  20. Frøken Makeløs

    May 14, 2009 15:44

    Heidi: Kabel-tv! *sukker misunnelig* Bestevenninnen min hadde det og lykken var å overnatte der i helgen sånn at vi kunne se tegnefilm på Sky lørdag og søndag morgen. Transformers og Popples og Pat Sharp og alt som var moro! Hjemme hadde vi bare Nrk. Argh, der har vi nok et traume gitt..

    Bilder i stort format er absolutt bra, problemet oppstår når bildene ikke kan ses på annen måte enn å koble og herje dingser og dangser. Det går jo fint an å se dem bare på pc, men lysbilder uten fremviser? Niks.

    [Reply]

    Reply
  21. Jan

    May 3, 2010 22:51

    Det er litt tendenser til dissing av lysbilder her…
    Det var ikke mye alternativer folkens! Skulle du filme med video på begynnelsen av 80-tallet måtte du dra rundt på en kasse med en VHS kassett inni, det så ut som om NRK var kommet for å filme, og det kostet en formue. Med lysbilder kunne du vise feriebildene for hele familien, på en skjerm som knuser flatskjermen din.

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


+ seven = 9

CommentLuv badge