Barseltid 2.0

, , 31 Comments

dae6c9049e1a11e3b72f0ec2918b56a6_8

Jeg ser dere har gått i 8.mars-tog. Jeg ser dere diskuterer glasstak, reservasjonsrett og kvinner som heier på kvinner. Jeg ser at Siv Jensen mener kvinner generelt har en genetisk disponert interesse for interiør. Jeg ser, og tenker at en dag skal jeg mene noe om alt dette. Men ikke nå.

Vi gikk ikke i tog, vi tilbragte kvinnedagen på barneavdelingen på Drammen sykehus. Etter to uker med syk og fortvila storebror – feber, øreverk, snørr og hosting – var det lillesøsters tur. Og fordi RS-virus kan være litt skummelt for bittesmå babyer, ble det en liten uke på isolat med pustehjelp og full overvåkning. Ikke akkurat den barseltiden jeg hadde drømt om, men så handlet ikke dette om meg heller. Det handlet om en tre uker gammel frøken som trengte hjelp for å bli frisk.

I det hele tatt handler denne barseltiden adskillig mindre om meg og adskillig mer om barnet, enn det gjorde sist. Å bli mamma for første gang var en fullstendig overveldende opplevelse og jeg var ekstremt frustrert over alle de tingene jeg ikke fikk gjort. De siste tre årene har imidlertid avbrutte gjøremål og ikke-realiserte planer mer eller mindre blitt en normaltilstand. Forrige gang ble jeg fortvila over å ikke få dusjet hver dag. Denne gangen er jeg glad hvis jeg får drukket en kopp kaffe mens den fortsatt er varm (hurra for termokopp!).

Og den kaffen får jeg faktisk drukket, hver eneste dag. For der storebror antagelig var verdenshistoriens mest misforståtte baby og hadde verdenshistoriens mest stressa og forvirra mamma, er lillesøster helt i andre enden av skalaen. Hun sover, spiser og koser. Hun får behovene sine dekket og det er en aldeles magisk følelse å kjenne at jeg faktisk forstår hva hun trenger.

Så får det heller være at jeg ikke mener så mye om alt det spennende dere diskuterer for tiden. At jeg faktisk har blitt en sånn mamma som omfavner ammetåka, tråkker svett rundt i joggebuksa hjemme i egen stue og er mest av alt opptatt av å lytte til babyen og mitt eget mammahjerte. For dette vet jeg nå; det blir tidsnok tid for alt det andre.

PS. Jeg er for tiden bedre på å publisere bilder på Instagram enn innlegg på bloggen. Følg meg gjerne der!

 

31 Responses

  1. underveis

    March 17, 2014 13:51

    Lykke til med helsa til alle sammen hos deg! Og livet og magien og tilstedeværelsen og alt en finner ut av etterhvert. :-)
    underveiss siste bloggpost: Glimt fra gallerietMy Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Takk for det, vi krysser fingre for god helse fremover!

    [Reply]

    Reply
  2. Livet i Casa Didriksen

    March 17, 2014 14:52

    Og du prioriterer så riktig så riktig!!! Håper dere nå friskner til alle mann og det blir barseltid også uten sykehus og snørr.
    Livet i Casa Didriksens siste bloggpost: Skolestart til høstenMy Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Ja, føles veldig riktig å la verden der ute seile sin egen sjø for tiden. Hurra for barseltid uten sykehus og snørr!

    [Reply]

    Reply
  3. Carina

    March 17, 2014 21:54

    Det blir tidsnok tid ja! Men ikke nå. Velkommen hjem, håper dere går en frisk tid i møte. ;)

    Og du, det er motiverende lesing for oss som håper på en lillesøster eller lillebror en dag, og som hadde temmelig lik opplevelse av barseltiden som deg.

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Jeg kan med hånden på hjertet si at dette ikke kan sammenlignes med forrige gang (og tør ikke tenke på hvordan jeg hadde reagert på så mye sykdom i barseltiden den gangen). Så en lillesøster eller lillebror på Sandaker tror jeg kommer til å bli veldig, veldig fint!

    [Reply]

    Reply
  4. Ine

    March 17, 2014 22:26

    Omfavn ammetåka du, kjære deg! Håper både storebror og lillesøster holder seg friske framover. Forresten er jeg enig meg Carina – motiverende leing for ei som synes det å bli mamma for første gang til tider er litt vel overveldende. Alt godt til dere!
    Ines siste bloggpost: MandagsmusikkMy Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Og du beskriver det så utrolig fint på bloggen din, Ine (jeg leser alt, selv om jeg er elendig til å kommentere)! Jeg kjenner meg igjen i veldig mye av det du skriver – og denne gangen er alt helt utrolig mye enklere. Hurra!

    [Reply]

    Reply
  5. EventyrElin

    March 17, 2014 22:34

    Alt til sin tid, eller noe i den duren. Jeg vil bare si at jeg syns du er veldig flink som prioriterer som du gjør, det er ikke alltid like enkelt. Godt å høre at dere har kommet hjem, det er så fælt når de bittesmå blir syke. Omfavne ammetåka. Det var i grunn et ganske fint begrep! Jeg har en mini i magen og med tanke på at jeg dro hjem seks timer etter fødsel forrige gang fordi jeg syns jeg hadde så mye å gjøre hjemme, eller noe i den duren (…) så skal jeg forsøke å øve meg på at jeg skal omfavne den litt, denne gangen. Ønsker dere ei fin tid videre :)
    EventyrElins siste bloggpost: Jeg svøper deg i en duk…My Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Aiaiai, seks timer etter fødsel! Jeg ble faktisk ekstra lenge på barsel denne gangen (fem dager!), delvis pga keisersnitt, og gjorde unna både melkespreng og barseltårer der + fikk utrolig mye god ammehjelp. Så helt utrolig gull! Og nå har jeg blitt kjempetilhenger av lengre liggetid på barsel.

    Ja, prøv å omfavne den. Jeg syns det var en nærmest fysisk, gyngende følelse av at alt gikk i sakte film og har vel knapt hatt så lavt stressnivå etter at jeg ble voksen. Veldig deilig – og veldig nyttig den første tiden, tror jeg! Lykke til minien i magen :-)

    [Reply]

    Carina Reply:

    Åh, håper på et innlegg om akkurat det, (lengre barseltid!) når tiden er inne. For det har jeg mange tanker om også!
    Carinas siste bloggpost: DerMy Profile

    [Reply]

    Carina Reply:

    Liggetid på Barsel, var det vel jeg mente.
    Carinas siste bloggpost: DerMy Profile

    Frøken Makeløs Reply:

    God ide, det må jeg klare å få til etterhvert!

    Reply
  6. Kirsti

    March 18, 2014 20:47

    jeg fulgte bloggen din da du fikk nummer en og følte det akkurat på samme måte med min nummer en. Det var mye tårer og frustrasjon den gangen. Med en liten frøken som ventes nøyaktig to år senere håper jeg på det samme som du har opplevd. Å kunne føle en slags ro. Jeg syns allerede at det er annerledes med denne graviditeten. Jeg orker ikke det samme. Jeg kan ikke prioritere det samme. Men det toget dro fra både meg og mannen en gang for to år siden uansett…
    Kirstis siste bloggpost: Utenfor ring 3-panikkenMy Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Og nettopp det at toget gikk fra mannen også, er også en stor forskjell syns jeg. Med første barnet kan mannen i mye større grad beholde den friheten han hadde før han ble pappa (det er jo unektelig mye mamma-og-baby de første månedene). Men når man har en fra før, går ikke det. Og det gjør at det i større grad føles som et familieprosjekt, helt fra starten.

    Lykke til med lillesøster, krysser fingre for at du finner roen med henne!

    [Reply]

    Reply
  7. Siv

    March 19, 2014 12:51

    Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Fikk nylig Nr to selv og jeg greier faktisk å kose meg denne gangen. Som så mange sier man må gjøre… Det var frustrerende å høre sist.
    Håper begge de små blir helt friske :-)

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Ja, veldig mye av det som var frustrerende og provoserende forrige gang, gir faktisk mening nå. Som å kose seg, senke forventningene til hva man skal få gjort og huske på at det tross alt bare er en ganske kort periode.

    [Reply]

    Reply
  8. Lene

    March 20, 2014 01:03

    Du beskriver dette veldig fint! Jeg har tre relativt små barn, og har vel først i det siste skjønt hvor stressa jeg egentlig var med den første. For hvert nytt barn har jeg blitt roligere og tryggere, og sånn har det vært for barna også. Jeg husker den første som urolig og nokså utilpass det første året, mens sistemann er en veldig fornøyd og tilbakelent type. Antar at det finnes en slags sammenheng her:) Ønsker dere en fin og frisk vår. Tusen takk for en god og tankevekkende blogg, jeg har fulgt deg lenge.

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Det er nok en sammenheng ja, hehe! Så hyggelig at du har glede av bloggen, det er veldig stas å høre!

    [Reply]

    Reply
  9. Cathrine

    March 23, 2014 22:10

    Fortsatt god bedring til den lille! <3

    Noen ganger, spesielt med sykdom, blir livet så altoppslukende at man knapt nok registrerer hva som foregår rundt seg. Må jo bare gjøre det beste ut av det på et vis.
    Cathrines siste bloggpost: Adoptert en tiger!My Profile

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


+ 6 = fourteen

CommentLuv badge