Bilder fra Øyafestivalen

, , 8 Comments

Fredag var det fint vær og fin musikk og fine folk. Her viser Frøken Fräken frem festivalprogrammet. Hun har møkkete negler fordi hun graver grøfter på jobb for tiden. Nød lærer naken kvinne å spinne, eventuelt så lærer finanskrisetider kontorrotter å ta traktoren fatt. Tøffe damen!

Ferievennen hadde kommet til hovedstaden for å gå på festival. Da han kom til byen på torsdagen syntes han det å ta trikken var skumle greier og at Karl Johan var den koseligste gata, men etter at vi drasset han med fra nord til sør og fra øst til vest i et par dager ble han riktig så storbyvant og ikke redd for noenting lengre.

Selv innbitte vinfrøkner drikker øl i solskinn på festival. Og så danset vi til Frode Fivel og på Hello Saferide-konserten (med verdens søteste jentebassist, hadde jeg vært lesbisk så…) og enda mer på Lily Allen, som ikke var dårlig i det hele tatt selv om noen aviser visst mente det. Der ble jeg til og med observert av Aberlour som også var på festival. Men hun burde jo kommet bort og sagt hei!

Det var kjentfolk overalt og sol og sommer og sandaler på bena. Jenny Wilson var litt kjedelig men Datarock var stas og da de som vanlig avsluttet konserten med The time of my life fra Dirty Dancing sang jeg med så høyt jeg kunne. Doves var koselig, mens Madness – som jeg hadde gleda meg sånn til – var litt skuffende. Dress og solbriller på scena blir liksom så veldig Blues Brothers.

Dagen etter var det grusomt vått, det var liksom ikke fem minutter opplett en gang hele dagen (før vi til slutt ga opp og dro hjem – da sluttet det å regne..). Men jeg hadde kjøpt meg skalljakke akkurat i grevens tid og kunne tørr og varm observere at halvparten av festivalfolket var ikledd regnponcho og klissvåte jeanslegger. For noen er image så åpenbart mye viktigere enn komfort, jeg tipper det blir en del egenmeldte forkjølelser på arbeidsplassene rundt omkring denne uka.

Dessuten var den store trygge Helten min med og passet på og da gjør det ikke så mye med litt dårlig vær. Klining i regnet er jo i grunnen ganske så koselig! Fin musikk var det også; Crystal Castles var enormt energiske og selv om jeg ikke egentlig liker sånn musikk så stod jeg og danset likevel. Dessuten hadde jeg funnet en 15-20 cm høy kant å stå på og kan bekrefte at konserter er langt mer interessante når man faktisk kan se scena. Forøvrig var Frida Hyvönen gøy og Karin Park litt skuff (hvor ble det av pop-prinsessen?) – og etter det gikk vi hjem og snakket om hvor glade vi er i hverandre.

 

8 Responses

  1. Major Graaskjegg

    August 17, 2009 18:40

    Fine bilder frøkna! Bare en liten kommentar ang Madness. Jeg så nettopp musikkvideoen baggy trousers med dem på VH-1. Der hadde de også solbriller og dress på… Så de tenker vel at “funka det i 1980, funker det vel i 2009 også” ;-)

    [Reply]

    Reply
  2. Frøken Makeløs

    August 17, 2009 20:38

    Krissy: Visst er han kjekk! Veldig :-D

    Vaarloek: Har fått med meg at noen mente det ja. Fint at ikke alle liker det samme!

    Tja: Skikkelige = ikke tatt av meg selv? :-)

    Majoren: Ah, kanskje det er sånn det henger sammen. Vel, teit så det ut uansett. Og den der britiske arrogansen som de prøvde seg med var heller ikke så sjarmis..

    [Reply]

    Reply
  3. Tja

    August 17, 2009 20:50

    FrøkenMakeløs: Klarere, bedre oppløsning, og ikke minst deg i naturlige omgivelser ;-).

    Men for all del, som helten sikkert er enig i så er du er så pen jente at vi setter pris på smilet ditt her hver dag ;-)

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


3 − = two

CommentLuv badge