Bli med på #babytweetup!

, , 11 Comments

Lille Bolla vår sover stadig bedre om natten og jeg begynner så smått å løfte blikket over bleiebøtta og babygrøten. Innimellom tenker jeg på ting som ikke direkte har med baby å gjøre. Og innimellom kommer jeg på at det kanskje kunne vært fint å prate litt voksenprat på dagtid også.

Dessuten har jeg kommet på at denne permisjonstiden jo egentlig er en glimrende anledning til å treffe andre bloggende småbarnsforeldre – eller andre blogglesende/twitrende/generelt hyggelige og oppegående småbarnsforeldre. Det er jo så mange bra folk der ute! Så nå har jeg alliert meg med den fine og kloke og superhyggelige Mammadamen, og vi har avtalt å møtes på Nazar kafé på Sagene mandag 26. september klokka 14. Og da håper vi å se noen av dere der også!

Jeg har opprettet et event på Facebook, det heter #babytweetup men kunne like gjerne hett for eksempel Blogg&Baby eller Barseltreff på Sagene for alle som har lyst. I grunnen er det jo bare et kaffeslabberas med babyer, og sikkert skravling om bleieutslett og våkenetter, feminisme, blogging og krig&fred. Eller om helt andre ting. Og (det burde være unødvendig å si, men:) pappaer i permisjon er selvsagt også hjertelig velkomne!

Jeg gleder meg til å møte Mammadamen og babyen – og jeg håper jeg får møte flere av dere også. Hjelp oss gjerne med å spre ordet om babytweetupen gjennom blogg og på Twitter, så vi blir vi kanskje en hel liten gjeng som møtes på Nazar. Det hadde vært stas!

Illustrasjon: Xkcd

 

11 Responses

  1. Camulen

    September 11, 2011 22:22

    Åh, nå skulle jeg ønske jeg var hjemme i Norge og hadde barselpermisjon! Dette hørtes superhyggelig ut!! :-)
    Skulle til å si at du får hilse fra meg ;-)

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Ja, jeg tror også det blir veldig hyggelig! Klart jeg hilser fra deg :-)

    [Reply]

    Reply
  2. @guros

    September 12, 2011 11:36

    Aiai! Kanskje jeg skal ta med min 4-måneders Hedvig og møte opp! Riktignok har jeg vært litt inaktiv i de sosiale mediene i det siste. Skal tweete litt de neste dagene for å kvalifisere meg. :-)

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Det er på ingen måte noe krav at man er aktiv på sosiale medier – jeg har knapt vært innom Twitter på mange måneder selv. Ta med deg Hedvig og kom, gleder meg til å møte dere! :-)

    [Reply]

    @guros Reply:

    All right, da sees vi! Melder meg på via facebook også.

    [Reply]

    Reply
  3. Kristin

    September 14, 2011 19:54

    Hei Makeløs!

    Jeg er en ivrig følger av bloggen din, og har nå fått tilbakevendt interesse for alt du skrev om når det gjelder graviditet & mammarollen, noe som nok skyldes at jeg selv nylig er blitt gravid :)

    Siden jeg synes du er en såpass reflektert & bra dame, så lurer jeg på om du/dere hadde noen tanker rundt privat ultralyd i uke 11-12? (jeg forstod det slik at dere ihvf hadde en slik første gangen..?)

    Jeg/vi er nemlig i den situasjonen nå, og vi synes det er et “dilemma” som det er vanskelig å finne “roen” på mht en beslutning…
    Det er jo klart at det er individuelle grunner for alle osv, men om du ikke synes det blir for personlig så hører jeg gjerne noen av dine/deres tanker rundt dette, på forhånd stor takk til deg! klem :)

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Gratulerer med graviditeten, så stas!

    Vi tok privat ultralyd begge gangene. Første gang (i uke 11-12) fordi vi ville se at alt stod bra til – og det gjorde det jo ikke, som du vet. Da var vi i det minste veldig glade for at vi hadde tatt ul-en, så vi slapp å gå enda lengre uten å vite at det ikke var noe liv lengre.

    Da jeg ble gravid med lille Bolla tok vi privat ul enda tidligere, tror det var i uke 8 eller noe (ventet akkurat til hjertet hadde begynt å slå – tror det er i uke 8). Vi klarte ikke å glede oss over graviditeten før vi hadde sett med egne øyne at alt var bra. (Forøvrig maste jeg meg til en henvisning til ekstra ultralyd i uke 12-13-ish også, den har jeg blogget om her: http://frokenmakelos.com/2010/08/23/en-sniktitt-inn-i-fremtiden/).

    Vi hadde ikke tatt noen definitive avgjørelser på hva vi eventuelt ville gjøre dersom det var noe galt med fosteret. Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg ville gjort og jeg tenker at det er en avgjørelse som det er umulig å ta før man faktisk står i det. Variasjonene av “galt” er jo også utrolig store, og avgjørelsen vil selvsagt speile det.

    Oppsummert kan jeg si at jeg tok ikke tidlig ul for å kunne luke ut et foster med kromosonfeil, jeg gjorde det primært for å få ro i sjela. Og når det er sagt så må jeg også føye til at den ul-en vi hadde med Bolla i uke 12-13 (som jeg har blogget om) var helt magisk. Da er barnet så lite at du faktisk skjønner hva som er armer og bein og du får en helt enorm følelse av at det bor et sprell levende lite menneske inni deg, på et tidspunkt hvor alt føles ganske fjernt og uforståelig. Den vanlige ul-en opplevde jeg som veldig klinisk (to lunger, check. fire hjertekamre, check..) og bildene skjønte jeg ingenting av. Men det kan jo hende at det er forskjell på legene, det vet jeg ikke.

    Oi, dette ble langt.. Vet ikke om det hjalp så mye, dere må jo ta en avgjørelse som dere er komfortable med. Jeg har bare gode erfaringer med tidlig ul, men man risikerer jo å stå overfor et fryktelig vanskelig valg. Lykke til, uansett hva dere velger! :-)

    [Reply]

    Kristin Reply:

    Tusen takk for et reflektert & grundig svar!

    Jeg tenker selv også at hovedgrunnen til at jeg/vi ønsker en privat, “tidlig” ultralyd er at graviditeten føles så “fjern”; det eneste man kjenner er kvalme og ømhet. Ser derfor veldig frem til å få “se noe”; det vil, nok kanskje hjelpe på mye av bekymringene og tankene som svirrer i den første tiden.

    Men ja, man risikerer alltid å komme i en situasjon der man står overfor et veldig vanskelig valg; og som legen min sa: det kan også hende at det kan se ut som om det er noe feil, uten at det er det…(det er også en risiko)
    Samtidig tenker jeg jo at det er størst sannsynlighet for at man får se at alt er i orden, og at man får et “nærere” forhold til det hele etter ultralyden, det blir mer å glede seg over, tidligere :-)

    Jeg/vi heller nok mot å ta imot denne muligheten….det blir nok en søvnløs natt dagen før, men kanskje mindre bekymmer og svirrende tanker i ukene etter :-)

    Igjen, tusen takk for at du orket dele dine tanker med meg/oss rundt dette!
    Og takk så mye for en super blogg!

    Klem
    Kristin

    [Reply]

    Reply
  4. Mariann

    September 15, 2011 19:56

    Oi! Jeg hadde garantert kommet om jeg fortsatt bodde i Oslo! Foreløpig er et par timer med togtur med en bitteliten baby såpass avskrekkende at jeg står over, men kanskje hvis dere skal ha flere treff i fremtiden?

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Skjønner at det blir litt langt ja. Håper absolutt vi kan få til flere treff senere, så kan du bli med da! :-)

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


four − = 1

CommentLuv badge