Derfor blogger kvinner om trivialiteter


Det kom inn nesten 150 kommentarer på bloggposten om kvinner og blogging. Det tror jeg må være ny rekord for denne bloggen! Og (selv om det ble lenket fra VG..) var det i all hovedsak saklige og gode kommentarer. Noen var enige, andre var uenige. Noen av de som var enige begynte å diskutere med de som var uenige. Noen trodde de var uenige med hverandre men oppdaget at de egentlig var mest enige. Og jeg ble veldig, veldig glad av å se all debatten og litt stolt fordi den foregikk hos meg. Og enda gladere blir jeg når jeg ser at debatten har fortsatt på mange andre blogger.

Det jeg imidlertid ikke blir så glad for, er at det virker som det er vanskelig å diskutere dette temaet uten at en del kvinner opplever det som kritikk mot dem. Og slik var det jo virkelig ikke ment fra min side - selv om jeg gjerne innrømmer at jeg både generaliserte og satte ting litt på spissen. Jeg ønsket å løfte frem en trend, fordi jeg undret meg over hvorfor det var slik. Hvorfor blogger så mange kvinner om hverdag, hjem, barn og hobbyer - og så få om samfunn og politikk? Det burde være mulig å diskutere det og samtidig være enige om at alle selvsagt får lov til å blogge om akkurat det de ønsker og at én type blogging ikke er bedre enn en annen.

Uansett. Her er noen hovedinntrykk jeg sitter igjen med etter å ha lest kommentarene her og mange av de andre bloggpostene om temaet:

  • Det er mer krevende å skrive samfunnsaktuelle tekster enn å skrive om det nære og hverdagslige. Bloggen er et friminutt, noe vi vil hygge oss med og som ikke skal kreve for mye av oss. Kanskje bruker vi til og med bloggen som et avbrekk fra all seriøsiteten på jobben.
  • Vi har det rett og slett for godt i Norge. Engasjementet strekker ofte ikke lengre enn til å “like” en sak på Facebook (og det handler kanskje vel så mye om egen identitetbygging..?), så da er det kanskje utopisk å tro at vi skal bruke fritiden vår på å skrive politiske bloggposter?
  • Blogging gir alle samme mulighet til å publisere det de vil - og ikke alle har vokabular, formuleringsevne, engasjement eller debatterfaring nok til å føle seg komfortable med å flagge sine meninger offentlig på nettet. Frykten for usaklige og negative reaksjoner i kommentarfeltet bidrar nok også til å skremme mange fra å blogge om mer kontroversielle temaer.
  • Vi syns vi får tilstrekkelig med tilbakemeldinger for våre teoretiske/seriøse/engasjerte sider når vi er på jobb, men savner ros og oppmerksomhet for den innsatsen vi legger ned i hjem, barn og hobbyer. Blogging blir en måte å vise frem hvor flinke vi er på disse områdene også - og å backe hverandre på at vi gjør en god jobb også etter arbeidstid.
  • Blogging i Norge har, sikkert av flere grunner, utviklet seg til å bli en kvinnegreie. Voe inspirerte tusenvis av unge jenter til å opprette blogg og skrive om antrekk og hverdagsliv, på samme måte som de store bloggene innenfor interiør, barn og hobby inspirerer voksne kvinner til å skrive. De aller fleste av oss er blogglesere en periode før vi bestemmer oss for å opprette vår egen blogg og da er det naturlig å blogge på noenlunde samme måte og om samme temaer som dem vi ser opp til. Dersom en (kvinnelig) blogger innenfor samfunn og politikk hadde fått stor gjennomslagskraft og mange lesere, ville hun kunne fungere som inspirator og bidra til at flere opprettet lignende blogger selv.
  • Vi har travle liv - så travle at vi kanskje ikker rekker å møte vennene våre så ofte som vi skulle ønske. Da kan blogging av den sosiale sorten (i motsetning til analyser og debatt) være et godt supplement eller alternativ. Mange bloggere er flinke til å knytte kontakter og danne nettverk, de heier på hverandre, skryter og utveklsler tips, erfaringer og opplevelser.

Til slutt: Det finnes helt klart dyktige, (kvinnelige) bloggere som skriver om mer seriøse temaer, men de får stort sett mindre oppmerksomhet enn mange av de “lettere” bloggene. De har færre lesere, får færre kommentarer, blir sjelden nominert i bloggkåringer og havner ikke på forsiden av landets aviser. Jeg tror at dersom vi vil at (kvinner) i Norge skal blogge om samfunn og politikk, så må vi begynne med å støtte bedre opp om de som allerede gjør det. Vi må lese det de skriver, ta oss tid til å legge igjen en kommentar og - viktigst - vi må bruke Facebook, Twitter, forum og egne blogger til å dele gode blogginnlegg.

Mine favoritter blant de samfunnsaktuelle, analytiske bloggene er for eksempel Maddam, Vampus, Magnhilds antiblogg og Marta Breen. Jeg leser, men vet selv at jeg er dårlig til å legge igjen kommentarer (det gjelder forøvrig alle typer blogger). Men jeg skal prøve å bli bedre! Og så kan jeg bli enda flinkere til å dele gode bloggposter, men det blir nok helst på Twitter og Facebook. Så følg meg gjerne der hvis du er interessert!

Lammelåret har forøvrig også satt i gang en fin diskusjon om hvordan vi kan fremme kvalitetsbloggene, så ta gjerne en tur dit og delta i debatten.

Hvis du vil lese mer om hvorfor kvinner blogger om trivialiteter, har du en god leseliste her (si gjerne fra hvis du ser at noen mangler på lista!):

♥ Absolutt hjemme: Er jeg utakknemlig som er hjemme med barna mine? Er jeg en trussel for samfunnet?

♥ Helene Drage: Skriver kvinnelige bloggere kun om uviktige saker?

♥ Lammelårtanker: Hvordan kan vi fremme kvalitetsbloggene?

♥ Villkatta: Blogging, samfunn og ein liten sjølransakelse

♥ Tankespeil: Retten til å ha en blogg

♥ Lises myke pakker: Et baderomsgulv og litt til

♥ Kamelryttersken: Som ringer i vann

♥ Ege Denne: Er ikke bloggere samfunnsengasjerte?

♥ Vinterverket: Kvinnebåser med Ottar og cupcakes

♥ Mormors klagemur: Jeg - en lystblogger

♥ Sukkerspinnet: Trivielle blogger og sånt

♥ Pias verden: Kvinneblogging. Og barn i sofa og Triviell blogging vs kvalitetsblogging?

♥ Mammadamen: Tanker om blogging på norsk

♥ Cassandra: Web-logg

♥ Underveis: Viktige og uviktige blogger

♥ Camulen: Triviell? Jeg?

♥ Frk Virrum: Damegnål? og Blogging i fri dressur 

♥ Snikkerbuo: Fredag den 13

♥ Kaffe og singelliv: Motivasjon

♥ Ella og litt til: Friminutt

♥ Miss Jackson: Hierarkiet i bloggverden

♥ Bloggspotting: Ikke flaut å blogge og Tre lærepenger fra mammabloggerne

♥ Trompetene og mammatanker: Samfunnsaktuelle temaer?

Illustrasjon: Sil Falqueto

13 lesere liker denne posten


Hvorfor blogger kvinner om trivialiteter?


Fra tid til annen ser jeg blogginnlegg som handler om det faktum at (den kvinnelige) bloggeren ikke skriver om samfunnsaktuelle temaer. Dette kan komme som en uprovosert refleksjon, eller fordi en eller annen har påpekt bloggens tilsynelatende overfladiskhet.

Man ironiserer da litt over dette, erklærer sin selvsagte rett til a skrive om hverdagens trivialiteter og poengterer gjerne at man både har utdannelse og karriere, men at bloggen er et selvvalgt friminutt fra teoretisk akademia. Et sted man kan skrive om de uviktige tingene, det som er nært, hverdagslig og upolitisk. Og så er det en masse (kvinnelige) lesere som kommenterer og heier og sier at de er helt enige. De har også bloggen som fristed fra livets harde realiteter, de får nok intellektuell stimuli andre steder.

Alt dette er selvsagt vel og bra. Blogging er et redskap, en uttrykksform, og enhver må få bestemme selv hvordan man vil bruke det. Jeg dømmer ingen. Men jeg syns det er interessant å se på mengden kvinnelige bloggere her i landet som skriver om det som er nært, personlig og hverdagslig. I Norge (og Sverige) - i motsetning til for eksempel USA - er det store flertallet bloggere kvinner som skriver om mote, barn, interiør, hobbyer, mat og eget dag-til-dag liv. Deres agenda er ikke å delta i samfunnsdebatten eller å påvirke politiske forhold - de skriver for sin egen del.

Mammadamen skriver på sitt nystartede bloggmagasin Bloggspotting.no at “Blogging i Norge har eksistert i over ti år, og har i minst åtte av dem blitt neglisjert av tradisjonelle medier. Deretter begynte harseleringen.” Jeg tenker at dette har noe med kvinnelige bloggere og mannlige avisredaktører å gjøre. Det er ingen nyhet at menn syns “den kvinnelige sfære” (hjemmet) er triviell, uinteressant og kjedelig. Og så lenge det er menn som sitter med størstedelen av makten i tradisjonell media bør det ikke overraske noen at de ikke vier mer enn nødvendig spalteplass til kvinnelige dagbokbloggere. Nå har mange av de kvinnelige bloggerne blitt så store at de vanskelig kan overses og følgelig får etterhvert både interiørbloggere, mammabloggere og rosabloggere sin velfortjente plass i tradisjonelle medier.

Det jeg lurer på er hvorfor blogging i Norge har utviklet seg så radikalt annerledes enn i andre land. Hvorfor er det kvinner som har de suverent mest leste bloggene her i landet - og hvorfor er det så overveldende mange av dem som velger å skrive om sitt eget liv, sine hobbyer og sine barn - og så relativt få som velger å bruke bloggen å til å påvirke, skape diskusjon og debatt? Er kvinner fremdeles primært opptatt av den hjemlige sfære, til tross for at Norge har blant verdens høyeste andel yrkesaktive kvinner? Har bloggingen som intellektuell friplass overtatt etter uformelle og avslappede møteplasser IRL som vi i vår tidsklemmede hverdag ikke lenger har tid til?

Hvorfor har norske, velutdannede, likestilte og engasjerte kvinner så stort behov for å skrive, lese og snakke med hverandre om det hverdagslige og vakre - og så lite ønske om å bruke bloggingen sin til å påvirke og debattere?

43 lesere liker denne posten


Bli med på #babytweetup!


Lille Bolla vår sover stadig bedre om natten og jeg begynner så smått å løfte blikket over bleiebøtta og babygrøten. Innimellom tenker jeg på ting som ikke direkte har med baby å gjøre. Og innimellom kommer jeg på at det kanskje kunne vært fint å prate litt voksenprat på dagtid også.

Dessuten har jeg kommet på at denne permisjonstiden jo egentlig er en glimrende anledning til å treffe andre bloggende småbarnsforeldre - eller andre blogglesende/twitrende/generelt hyggelige og oppegående småbarnsforeldre. Det er jo så mange bra folk der ute! Så nå har jeg alliert meg med den fine og kloke og superhyggelige Mammadamen, og vi har avtalt å møtes på Nazar kafé på Sagene mandag 26. september klokka 14. Og da håper vi å se noen av dere der også!

Jeg har opprettet et event på Facebook, det heter #babytweetup men kunne like gjerne hett for eksempel Blogg&Baby eller Barseltreff på Sagene for alle som har lyst. I grunnen er det jo bare et kaffeslabberas med babyer, og sikkert skravling om bleieutslett og våkenetter, feminisme, blogging og krig&fred. Eller om helt andre ting. Og (det burde være unødvendig å si, men:) pappaer i permisjon er selvsagt også hjertelig velkomne!

Jeg gleder meg til å møte Mammadamen og babyen - og jeg håper jeg får møte flere av dere også. Hjelp oss gjerne med å spre ordet om babytweetupen gjennom blogg og på Twitter, så vi blir vi kanskje en hel liten gjeng som møtes på Nazar. Det hadde vært stas!

Illustrasjon: Xkcd

1 person liker denne posten


Resultater fra pollen


303 av dere tok dere tid til å svare på pollen min, tusen hjertelig takk for det! Av disse 303 var det 42 prosent mammaer og 1 prosent pappaer. 10 prosent var gravide, 11 prosent var barnløse og verpesjuke. Og så var det 27 prosent som var barnløse og ikke hadde noen planer om å formere seg. Til slutt var det 8 prosent som svarte “annet” hvorav flere benyttet sjansen til å presisere at de var barnfrie og ikke barnløse. Dessuten var det en del som var barnløse (eller -frie) og uten planer om å formere seg sånn med det første, men kanskje en gang i fremtiden? Og så var det noen veldig fine og originale svar som fikk meg til å smile litt ekstra, for eksempel disse:

♥ Jeg har fulgt deg siden du var make-løs, og har hund

♥ Jeg er nyforelska og nybakt tante!

♥ Artist

♥ Jeg er barnløs, og samboeren har ingen planer om å formere seg enda

Og så så mange hyggelige hilsener i kommentarfeltet da! Tusen takk, fine fine mennesker! Alt i alt må jeg si at dere lesere er en mer sammensatt gruppe enn jeg fryktet. Hurra for mangfoldet!

2 lesere liker denne posten


Hvem er dere?


Først noen fantastiske nyheter: Selveste Frøken Fräken er på tjukka! Vel, nå er det jo grenser for hvor tjukk den lille flisa der klarer å bli, men mamma blir hun hvertfall. I november kommer det en bitteliten bebbis til verden som skal bo sammen med Fräkna og den fine kjæresten hennes i verdens koseligste lille hus. Så da blir det faktisk 2011-unger på oss begge to. Veldig stas!

I det hele tatt syns jeg det kryr av gravide damer og nybakte mødre på alle kanter for tiden (og alle får guttebarn! Kan noen bekrefte/avkrefte dette?). Jeg mistenker også sterkt at leserkretsen min har endret seg i takt med mitt økende fokus på graviditet og unger her på bloggen - og når det er noe jeg lurer på så vil jeg finne det ut. Sporenstreks! (Det er derfor jeg elsker Google, forresten).


Derfor håper jeg at dere tar dere tid til å svare på den lille pollen her i dag. Kanskje er det i grunnen på tide med en sånn skikkelig leserundersøkelse igjen, men det får bli en gang jeg har god tid (hoho, som om det kommer til å skje i overskuelig framtid). Så altså; en ganske enkel poll er det det blir, så får vi se om mine demografiske mistanker holder vann.



Indre stridigheter


image

Jeg har endelig gått til innkjøp av en smarttelefon, sånn ca hundre år etter alle andre. Min indre geek har i månedsvis hatt lange, intense diskusjoner med Kongonerden i meg, av denne typen:

Indre geek: ..men jeg har så veldig veldig lyst på!
Kongonerd: Du klarer å vente litt til. Tenk på forholdene som de kongolesiske gruvearbeiderne lever under!
Indre geek: Men.. Jeg trenger en smarttelefon!
Kongonerd: Neida, det er bare noe du tror. Du vil vel ikke være med på å finansiere krigen i Kongo?

Denslags er det jo vanskelig å argumentere mot men så til slutt, etter halvannet år med indre splid, tapte likevel de gode intensjonene. Det er visst bare å innse at jeg har blitt gammel, egoistisk og uten idealer. Og når det først skulle gjøres skulle det gjøres skikkelig, så jeg er nå den stolte eier av en svindyr Samsung Galaxy Sll.

Når forsettene ryker har man selvsagt et lass med gode unnskyldninger og bortforklaringer på lur. Her er min liste:
1. Jeg ventet tross alt halvannet år fra jeg begynte å ønske meg til jeg faktisk kjøpte.
2. Det er min “gratulerer med vel gjennomført graviditet, fødsel og barseltid - bra jobba!”-gave til meg selv. Fordi jeg.. eh, fortjener det.
3. Siden jeg kjøpte den aller kuleste telefonen trenger jeg ikke kjøpe ny før om veldig, veldig lenge.
4. Jeg kan bruke telefonen til å spre info om hvorfor man bør tenke seg om tre ganger før man kjøper en ny duppeditt.

Ok så holder det ikke helt vann. Og jeg har litt dårlig samvittighet. Hvorfor trenger egentlig jeg, velfødd, frisk og vel ivaretatt av den utmerkede norske velferdsstaten, noen belønning for å ha født et velskapt barn?

Men likevel. Og i det minste har jeg nå gitt meg selv et spark bak til å nevne koltangruvene i Kongo her på bloggen. Det har jeg tenkt veldig lenge at jeg ville skrive om. Kanskje fins det noen redde-verden-apper? Eller andre nyttige, morsomme eller fine apps. Hva bruker du på din telefon? Hvordan kan vi bruke de fancy telefonene våre til noe bra?

Hm, kanskje dette er noe jeg burde forske litt videre på. Hva sier dere, vil dere lese mer om denslags?

(Og forøvrig: Denne bloggposten er (nesten bare) skrevet i Wordpress-appen. Yay!)

Illustrasjon: Dry Icons

2 lesere liker denne posten


Fine mammablogger


Jeg har fått spørsmål om jeg vet om noen “oppegående mennesker som deler tanker rundt graviditet og barn” - og det gjør jeg jo! Og så tenkte jeg at det kanskje var flere av dere som kan ha glede av tips om andre mamma-blogger, så da lager jeg like godt en hel post om det.

En blogg jeg veldig nylig har oppdaget selv er Her på Sandaker. Den må dere lese, for den er så fin! Carina skriver gjenkjennelig og morsomt og rørende om livet som nybakt mamma, les for eksempel Lille store deg, Bæsj. Og sånn og Daddy Cool.

Pias verden er det sikkert mange av dere som kjenner fra før, men kanskje ikke alle? Hun har fire barn og har opprettet blogg for å lære mer om blogging før hun skal veilede egne barn i den digitale verdenen. Veldig lurt! Hun deler ut tips og råd, forteller vittig om bekymringer og selvironisk om søvnmangel. (Hei min kjære makeløse trebarnsmamma-søster - denne bloggen tror jeg du vil like!)

Frøken Paris er mammaen til vakre Ava, som er akkurat en dag eldre enn vår lille Bolle. Hun tar nydelige bilder og gir oss små glimt fra et liv tilsynelatende blottet for både babybæsj, gråteanfall og sliten mor i joggebukse, hvor alt matcher og er rent og velstelt og velorganisert og pip stille hele tiden. Det hele blir ikke akkurat mindre sjarmerende av at alle postene har et sammendrag på fransk. En blogg for inspirasjon og glede og pause fra hverdagen!

Mammadamen er nybakt tobarnsmor som - tatt i betraktning av at lillebror bare er fire uker gammel - opprettholder en imponerende bloggfrekvens. Hun skriver blant annet om mote og litteratur og feminisme og sosiale medier - og reflekterer over livet som mamma. En blogg med substans!

Amélie har også en veldig fin mammablogg. Akkurat nå sørger hun over tapet av sin lille datter, det er sterk lesning som gjør noe med deg. Jeg anbefaler deg å lese disse postene og å gi Amélie en avstandsklem i kommentarfeltet, hun kan ikke få mange nok sånne! Og så anbefaler jeg deg også å bla deg bakover i arkivet hennes, der finnes det fine tekster om livskvalitet og prioriteringer, diskusjoner om praktiske ting og søte historier om toåringen.

I tillegg finnes det jo en drøss av fine interiørbloggere som i større eller mindre grad også skriver litt om barna sine. For eksempel Emmeline, mali-mo, Den gode Feen og Fru Fly.

Har du tips om andre fine mammablogger? Syng ut i kommentarfeltet!

Illustrasjon: XKCD

1 person liker denne posten


Litt her og litt der


Det går visst litt opp og ned med bloggfrekvensen, må bare beklage det altså. Det er ikke alltid like god tid til å sette seg ned og skrive langt, men hvis du savner litt oppdateringer herfra så kan du kanskje begynne å følge meg på Facebook? I hine hårde dager opprettet Bare Thomas en side der inne for meg og nå har jeg endelig somlet meg til å be han om admin-rettigheter til den. Så der finner du nå både info om nye bloggposter og korte statusoppdateringer av den trivielle, hverdagslige sorten. Kanskje noen bilder etter hvert også?

Dessuten har jeg opprettet en profil på Bokelskere.no - som er et genialt sted for å finne nye bøker. Det eneste jeg ikke helt skjønner er hvilken tilleggsverdi det egentlig gir meg å ha profil der - man har jo tilgang til all informasjon, anmeldelser og anbefalinger også uten profil. Men kanskje noen kloke, rutinerte bokelskere kan opplyse meg?

1 person liker denne posten


Svar på spørsmål - alt det andre


Kjerstin: Hvilken utdannelse har du og hvordan endte du opp i redde-verden-bransjen?
Jeg har en bachelor fra universitetet i Bergen og Uppsala, med hovedvekt på samfunnsgeografi og litt sosialantropologi. Har siden tenårene hatt et ønske om å jobbe med noe meningsfyllt og for seks år siden søkte jeg på - og fikk - jobb som sekretær i redde-verden-bransjen. Takket være fabelaktige kolleger og stadig nye utfordringer er jeg fremdeles i samme organisasjon og i sommer sikret jeg meg drømmejobben!

Irene: Hvordan ble du så interessert i Kongo? Har du vært i Latin-Amerika?
Det startet med en tilfeldighet og fordi Kongo er et utrolig interessant land så har det ballet litt på seg. Jeg har skrevet litt om akkurat dette tidligere på bloggen også. Har ikke vært i Latin-Amerika, men det frister!

AM: Da går mitt spørsmål til Helten: Hva tenkte du da du så Frøken Makeløs for første gang?
At det var noe helt spesielt med henne, at jeg absolutt ikke kunne la henne slippe unna. (Du kan lese historien om da vi møttes her)

Amélie78: Er du blid som en sol om morgenen eller er du av den morragretne typen?
Tror i grunnen jeg er ganske blid om morgenen jeg, sånn stort sett. Heh, det hadde ingen trodd for ti år siden..

Litteraturjenta: Tror du at bloggen din i større grad vil gå tilbake til sitt gamle jeg når mammatåken letner?
Hm, hva man regner som bloggens gamle jeg tror jeg kommer an på når man begynte å lese. Den eneste røde tråden her er visst meg og sånn sett er det naturlig at bloggen endrer seg etterhvert som jeg gjør det. Tidligere har jeg for eksempel blogget mye om singletilværelsen, men det har jeg jo ingen planer om å begynne med igjen. Når det er sagt så blir vel både dere og jeg gale hvis ikke horisontene mine blir litt videre etterhvert. Så hold ut, hold ut!

Figenpigen: Synes du noengang det er bittelitt pinlig å fortelle folk du ikke kjenner så godt at du har en blogg?
Nei, men det er vel fordi jeg sjelden forteller det. I den grad folk jeg kjenner får vite at jeg har en blogg så er det enten fordi noen andre forteller dem det eller fordi det på en eller annen måte kommer opp i en samtale. Men sånn ellers syns jeg da ikke blogging er noe å skamme seg over, det er jo så mange som er flinke!

K: Hvilke av gamle-bloggerne savner du mest som ikke skriver lenger? Og hvorfor?
Ah, koselig spørsmål. Da jeg begynte å blogge ble jeg kjent med en gjeng fine folk som dessverre har forlatt Bloggerbyen alle sammen (så vidt jeg vet hvertfall?). Zava Palmer, Egoisten, Gretten, Alter Ego, Ørn.. Good times.

K: Hvor er du fra i landet, og har du slekt på Vestlandet?
Er fra Oslos Suburbia og ja, har masse slekt på vestlandet.

K: Kommer du til å bli boende i Oslo for evig og alltid? Hva er evt så fascinerende med Oslo?
Har ikke planlagt så veldig langt men trives veldig godt her nå hvertfall. Hva kan jeg si, jeg liker det urbane livet, byen rett utenfor vinduet mitt, nærhet til venner og tjue minutter spasertur til jobb.

K: Hvilke tanker hadde du om framtiden for 3 år siden, altså før du traff Helten? Hvordan ser livet ditt ut om fem-ti år fra nå?
Før jeg møtte Helten så drømte jeg om å møte en som han, sånn bortsett fra at det viste seg å bli enda bedre i virkeligheten enn jeg håpet på. Om fem-ti år så bor jeg nok i et hyggelig hus et sted med Helten og lille Bolla. Om det kommer noen søsken er det foreløpig ingen som vet. Og så jobber jeg sikkert med noe interessant og meningsfyllt, kanskje fremdeles med web - kanskje med noe annet?

Og forøvrig:
Fru Vims: Hehe, det er vel sånn det er. Når man har gnagsår på tærne så har man jo ingen andre sorger i hele verden enn akkurat det.

MajaPiraja: Jeg lover, kors på halsen, å ikke bli en sånn en som plutselig bare er opptatt av babyfotografering og shabby chic-innredning og vintage bilderammer. Da kan du komme og slå meg litt.

Cathrine: Yay for barselbesøk i joggebuksa! (Men prøv å si det til Homovennen, han er så streng..)

Illustrasjon: Andrea Sardo

1 person liker denne posten


Svar på spørsmål - baby og gravidegreier


Yay, dere spurte om ting! Det var stas. Jeg deler svarene i to og tar baby-og-gravide-svarene i dag og resten litt seinere i uka (får se hvor kjapp jeg er, men tiden med daglige oppdateringer på denne bloggen er nok forbi er jeg redd).

Ine: Hva var det første du tenkte da du fant ut at du var gravid? Og hva sa Helten da du fortalte ham det?
Jeg tenkte antagelig noe i retning av “Hurra!” Og så: “Håper det går bra denne gangen..” Hva Helten sa husker jeg ikke, men vi var begge glade og litt avventende.

Amélie78: Hva slags vogn har du kjøpt? Og har du handlet mye babytøy enda?
Vi har arvet veldig mye babyutstyr fra min makeløse søster, deriblant vogn. Det er en brun duovogn fra Teutonia, som de kjøpte da Makeløs Mini kom til verden. Veldig kjekt, så slapp vi å sette oss inn i barnevognjungelen der ute. Jeg har handlet litt babytøy men ikke veldig mye, siden vi altså har arvet en del.

Bergmynte: Hvordan skal du og Helten fordele permisjonen? Hva mener du om obligatorisk fedrekvote? Har du andre tanker om likestilling og feminisme nå enn du hadde for ti år siden?
Jeg skal ha permisjon i åtte måneder (pluss en måned ferie, så jeg blir borte fra jobb i ni måneder) og så skal Helten ha fem måneder. Når det gjelder likestilling og feminisme så tror jeg at jeg har relativt like idealer nå som for ti år siden men nå har jeg nok større forståelse for at andre mennesker kan ha gode grunner til å gjøre andre valg enn meg. I tillegg var jeg nok mer naiv som 25-åring - det er lettere å se skjevhetene etter noen år i arbeidslivet enn det var da jeg studerte. Og om fedrekvoter mener jeg så mye at det må visst bli en egen bloggpost..

Lene: Hva er den største forandringene du (eller Helten) ser ved deg selv etter at du ble gravid?
Helten mener jeg har blitt litt roligere og det kan nok stemme, hvertfall etter at jeg klarte å gi litt slipp på tanken på alt jeg ville, men ikke orket, å utrette på jobb. Ellers tenker jeg vel at de største forandringene kommer etter at barnet har kommet?

Eliette: Snakker du mye med Makeløs Niese og Nevø om babyen?
Litt, men ikke kjempemye. Jeg tenker at det er de som skal være i fokus når jeg er sammen med dem, ikke en ufødt liten fetter. Hadde imidlertid en fin liten prat med dem i jula, da Niesen forsøkte å invitere seg selv hjem til oss. Det passet ikke så bra og jeg forsøkte å forklare at det nok kunne drøye litt til neste gang de kunne komme på overnattingsbesøk også, nå som babyen kommer snart. Det er Nevøen sin tur til å overnatte neste gang, “men du syns kanskje ikke det blir like morsomt å overnatte når det er en liten baby der?” sa jeg. Joda, det trodde han nok at han syntes - for “det kan jo hende babyen er søt”. Fnis.

Figenpigen: Snakker du med babyen?
Det hender, men ikke sånn på daglig basis. Føler meg liksom litt dum når jeg snakker med min egen mage. Forøvrig har Helten begynt å snakke litt til babyen de siste ukene, men hva de prater om aner jeg ikke. Det er visst veldig hemmelige greier.

Mariann: Hva tenker du om fødselen? Redd? Nervøs? Glede seg?
Jeg er spent, men ikke redd. Lurer på hvor vondt det kommer til å være, om alt går som det skal, hvor lang tid det kommer til å ta, om jeg klarer å jobbe med kroppen og ikke mot og om jeg får like god bruk for mange års yogapraksis som jeg tror jeg får. Og så gleder jeg meg veldig til å møte verdens fineste lille gutt!

Snåta: Hva vil du si til sønnen din når han kommer hjem og sier “dumming”?
Hm, det er så lenge til så det har jeg ikke tenkt på gitt. Den tid, den sorg..

Illustrasjon: Erika Hastings

2 lesere liker denne posten