Jeg hørte nylig en historie om en loppemarkedselger som hadde brukt affeksjonsverdi som salgsargument. Det må man jo kunne si at er både underlig og originalt, all den tid en gjenstand sjelden har noen affeksjonsverdi for deg overhodet før du eier den. Det er selvsagt mulig at den har hatt stor affeksjonsverdi for en tidligere eier, selv om slike ting vel neppe havner på loppis så ofte. Men uansett er jo tidligere eiers forhold til en gjenstand ganske så irrelevant når den skal selges videre.

Men dersom det hadde vært sånn at man kunne bruke affeksjonsverdi som argument i salg, så hadde det jo åpnet opp helt nye muligheter for folk i den bransjen. Jeg er selvsagt full av medlidenhet overfor disse stakkars eiendomsmeglerne som ikke lengre kan cashe inn den vanlige millionlønnen sin og som innser at seksukerskurset som de tok for fire år siden plutselig er helt verdiløst. Samtidig skal man ikke kimse av litt nytenking (noe for eksempel plateselskapene strengt tatt burde gjøre litt mer av for tiden), derfor tenkte jeg å lansere affeksjonstakst som nytt begrep innenfor eiendomsmegleri.

Hvis noen har blitt unnfanget eller født i et hus så øker åpenbart affeksjonstaksten. Var det din første egne leilighet, tok lille Petter sine første skritt der, hadde dere tidenes beste fest eller fikk du en strålende idé som gjorde verden annerledes? Skriv det opp på kontoen for affeksjonstakst.

Dette er et konsept som ikke er ferdig utviklet, jeg ser det. Etter hvert må man ta stilling til om en bolig kan ha negativ affeksjonstakst – hvis for eksempel eksen din dumpet deg i sofaen i stua eller hvis du plutselig skjønte at du hadde kastet bort hele livet ditt en dag du satt ved kjøkkenbordet. Finjustering av hva som skal gi positivt og negativt utslag på affeksjonstaksten og vekting av ulike typer hendelser, må selvsagt nedfelles i maldokumenter. Kanskje kan man knytte til seg noen kvalitetssikrede synske personer som kan verifisere eller falsifisere de påståtte hendelsene for å sikre objektivitet i takstene.

Og når man så flytter inn i en ny bolig, så får man den auraen man har betalt for. Er du opptatt av energibølger og yin og yang og feng shui og alt det der, så kan du velge å kjøpe en bolig med høy affeksjonstakst men kanskje lavere markedsvurdering. Syns du derimot at et strøk maling er alt som trengs for å fjerne det faktum at et drap er blitt begått i boligen, kan du satse på det motsatte.

Åh, jeg er så lur. Noen burde bare ta og ansette meg snart.

(Bildet er stjålet fra Basco)

4 Comments | In: Enkle løsninger | | # | By Frøken Makeløs on March 6, 2009

Før jul flyttet som kjent pornopungen Mads Larsen til Buenos Aires for å slippe unna norske feministers latterliggjøring og bitre blogging. Nå lurer jeg på om ikke vi kunne lage en slags koloni for selsomme norske menn der nede og for eksempel sende ned Ari Behn og Aune Sand også. At de to nylig har slåss mot hverandre på byen, kan jeg ikke forstå - de er jo to alen av samme stykke? Eller kanskje det er sånn at hvis man er tilstrekkelig seg selv nok og så møter en annen som også er det, så blir det vold og ikke hjertelig bonding og brorskap av det?

Uansett så tror jeg at de kunne hatt godt av å reise til Mads i Buenos Aires. Sitte rundt bålet og røyke fredspipe og snakke om hvem som misforstår dem mest. Kanskje Jan Thomas kunne blitt med også? Jeg ser for meg at det hadde blitt en veldig fin gjeng. Og hvis Tv3 hadde laget reality om mannekolonien i Argentina så hadde jeg jammen meg sett på.

18 Comments | In: Enkle løsninger | | # | By Frøken Makeløs on February 9, 2009

Jeg registrerer at det pågår en debatt om hvorvidt Bjarne Håkon Hansen bør gå av som helseminister etter at det har kommet frem at han fikk hjelp av Snåsamannen (SM) til å bli kvitt sønnens kolikk. Den diskusjonen skal jeg ikke ta her - det fins nemlig et mye viktigere poeng i denne saken og det ser ut til at dette har gått de fleste fullstendig hus forbi.

Greia er jo at Bjarne Håkon ringte SM og snakket med han på telefonen og vips så var sønnen til BH kolikkfri. Med andre ord; en eller annen person forteller SM om en annen persons sykdomsplager og vips så blir vedkommende (som ikke har vært i kontakt med SM overhodet) kurert. Dette er jo helt fabelaktig!

Kan vi nå ringe SM og fortelle han om alle som er syke og lider rundt omkring i verden og så kan han kurere dem ved hjelp av telepati eller hva det nå er han bruker? Og hvorfor gjør han det ikke allerede? Er han en usolidarisk kjiping eller kan det være at det fins en slags kosmisk balanse som tilsier at det til enhver tid skal være et visst antall syke mennesker i verden – og at SM vet om dette og derfor vegrer seg for å heale folk i stor global skala? Er det da sånn at når jeg blir syk så er det i bunn og grunn SM skyld (note to self; fort deg å bli venn med SM)?

Er det rett og slett Snåsamannen som kontrollerer hele verden?

(Bildet er stjålet fra Marisa Bogg)

4 Comments | In: Enkle løsninger, Ting jeg ikke visste | | # | By Frøken Makeløs on January 30, 2009

Jeg har tenkt litt på dette med finanskrise, noe annet er jo nær sagt umulig i disse tider. Ta boligmarkedet for eksempel. Hvem er det egentlig som taper på at boligene synker i verdi? Du har selvsagt en del stakkarer som har kjøpt nytt før de har solgt det gamle og for dem er det jo ingen lystig situasjon. Men utover det så må det vel stort sett være boligspekulanter og denslags folk som syns at dette er trist. For selv om jeg bare er sånn passe god i prosentregning, så mener jeg at et gjennomsnittlig verdifall på ti prosent faktisk er gunstig for de fleste - ettersom man stort sett kjøper seg oppover i markedet, og ti prosent jo utgjør mer penger på en stor bolig enn på en liten. Eller er det noe jeg har gått glipp av her?

En annen ting er dette med shopping. Jeg har ikke helt troa på at det løser seg bare vi alle går og flanerer litt opp og ned på Karl Johan med handleposene våre, selv om det er helt åpenbart at mye handler om psykologi i dette greiene. Lavere forbruk er jo bra, men full stopp i markedet er ikke så bra - så derfor tenkte jeg at jeg kunne slå et slag for å kjøpe lite og dyrt. Norsk design for eksempel. Det ser jo fint ut, har god kvalitet og er i tillegg (forhåpentligvis) kortreist - og så støtter vi lokalt næringsliv i samme slengen. Miljø og marked, hånd i hånd på en måte. Det er jo hur bra som helst.

De eneste som nok sliter litt med denne modellen er de kinesiske barnearbeiderne, som - når du slutter å kjøpe alle disse billige genserne fra kjedebutikkene - plutselig ikke tjener de femti ørene hver dag som de har pleid å gjøre på sine tolvtimers skift. Derfor syns jeg at når du kjøper én genser til 700 kroner i stedet for fire gensere til 200 kroner stykket, så kan du gi de siste 100 kronene til noen bra folk som sender de arbeidsledige barnearbeiderne på skole.

Simsalabim - alle vinner!

(Bildet er stjålet fra GFXArtist)

12 Comments | In: Enkle løsninger | tags: boligmarked, finanskrise, shopping. | # | By Frøken Makeløs on December 7, 2008

For noen år siden blåste det sterk distriktpolitisk vind fra høyre da Victor Normann fant ut at det var en god idé å røske opp en masse tilsyn med rota og plante dem ned igjen et helt annet sted. Nå har det vel bare gått sånn måtelig bra med gjennomføringen (sykemeldinger, arbeidsledighet, mangel på kompetanse) men alle skikkelige nordmenn vil selvsagt være enige i at tanken var god.

Jeg mener likevel at dette er et litt for pinglete tiltak. Med våre noe utfordrende geografiske tilstander her til lands, så syns jeg godt at vi kan ta i litt med tanke på distriktspolitikk; skatteletter og flytting av tilsyn er jo på ingen måte nok for å befolke bygdene rundt omkring. Her har vi mye å lære av andre land som virkelig tør å satse for å få folk til å bo på steder som kanskje ikke har så stor umiddelbar appell.

Brasil er et strålende eksempel i så måte. I 1956 bestemte de seg for å iverksette den delen av grunnloven som sa at hovedstaden burde ligge midt i landet og ikke ved kysten. Som tenkt så gjort – i løpet av 41 måneder bygget de en helt ny by (Brasilia) som skulle være mer regionalt nøytral som hovedstad og bidra til å befolke de indre delene av landet. Det eneste som ikke gikk etter planen var at mange flere mennesker enn noen hadde regnet med flyttet til den nye byen – og det er jo strengt tatt et avvik som enhver politiker kan leve godt med.

Burma er et annet eksempel som har våget å ta distriktspolitikken en hel del lengre enn Norge - dog med noe mindre heroiske motiver og en god del dårligere resultat enn Brasil, må man vel kunne si. Frem til 2005 var det Yangon (Rangoon) som var hovedstaden i landet, men klokken 06.37 den 6. november dette året begynte militærjuntaen å pakke sakene for å flytte maktsenteret til Naypyidaw, som inntil da bestod av lite annet enn rismarker og jungel. De burde nok tatt litt lærdom av brasilianerne og brukt noen måneder på å bygge en by før de tok med seg pikkpakket sitt og flyttet dit, men de hadde det åpenbart travelt (dessuten er visstnok det klokkeslettet de begynte flyttingen svært gunstig astrologisk sett, og det skal man jo ikke kimse av).

Juntaen har selv uttalt at hovedstaden ble flyttet lengre inn i landet for å være nærmere folket, noe som er litt underlig med tanke på at det ikke er noen bebyggelse rundt i det hele tatt. Men det er klart at det er veldig praktisk at den er bygget slik at man effektivt kan nekte alle utlendinger å komme inn og at den ligger 35 mil unna kystlinjen så man slipper å bekymre seg for plagsomme angrep fra amerikanere og den slags folk. Dessuten kan nå innbyggerne i Yangoon holde på med demonstrasjoner og protester så mye de orker uten at de er til bry for juntaen overhodet, som jo sitter et helt annet sted i landet.

Med utgangspunkt i disse brave eksemplene vil jeg altså gjerne ta til ordet for litt skikkelig distriktspolitikk her til lands også. Det hjelper ikke at folk i Finnmark får billigere strøm og mindre studielån når det liksom ikke er noe annet enn reinsdyr og mørketid der oppe uansett. Nei, ta og flytt Stortinget til Karasjok og slå det sammen med Sametinget – da blir det ordnings tenker jeg. Først kommer politikerne, så kommer hele organisasjonsgjengen med lenker og plakater og store hjerter og etter dem kommer VG og Dagbladet halsende. Voilá – Finnmark blir landets tettest befolkede fylke og alle er glade (særlig vi som blir igjen i Oslo, som slipper både tabloidpressen, breiale politikere og sinte aksjonister).

(Bildet er stjålet fra Natalie Dee)

18 Comments | In: Enkle løsninger | tags: Brasil, Burma, distriktspolitikk, Karasjok, Sametinget, tilsyn, Victor Norman. | # | By Frøken Makeløs on November 26, 2008

Det er visst snart slutt på ledige fødselsnumre, så da sysler ansvarlige folk med tanken på å lage et nytt system. Det syns jeg er en dårlig idé. Hallais, her har jeg brukt masse tid på å lære meg nummeret mitt utenat, og da gidder jeg ikke lære meg et nytt bare fordi folkeregistermenneskene på sekstitallet ikke skjønte at de trengte et større tallsystem.

Derimot har jeg sansen for hvordan de løste problemet da kinesiske Yifeng Chen skulle få seg norsk personnummer og de oppdaget at hun hadde så vanlig fødselsdag at det aktuelle nummerlageret var tomt. De løsningsorienterte byråkratene gjorde henne nemlig nesten et år yngre, og ga henne i samme slengen en helt annen fødselsdato enn den hun hadde.

Så kjære Folkeregistermennesker: Hvis det er sånn at dere trenger noen frivillige som kan gi opp fødselsdatoen sin i bytte med en annen, så kan jeg godt stille altså. Riktignok er jeg veldig glad i bursdagen min (og ser helst at jeg får lov til å fortsette å fylle år sånn ca på den tiden av året), men hvis dere gjør meg et år eller to yngre så kan jeg absolutt være villig til å inngå en deal.

(Bildet er stjålet fra Common Paradise).

12 Comments | In: Enkle løsninger | | # | By Frøken Makeløs on October 14, 2008

Denne uken har jeg lest en fascinerende artikkel i Aftenposten. Den handlet om Pernille Dysthe, journalist i Henne, som har skrevet bok om hvordan hun ble avhengig av sjekkesteder på nett. Disse er visstnok “elektroniske bardisker” hvor man fort kan komme til å møte en masse skumle folk som seiler under falskt flagg. Hun forteller at “pc-en hjemme ble som en enarmet banditt som det ble svært vanskelig å gå forbi”. Dette er jo helt fantastisk!

Selv er jeg som kjent avhengig av blogging, så nå skal jeg jammen sette meg ned og skrive en bok jeg også. (Jeg bruker allerede så mye tid foran pc-en at noen timer fra eller til pr døgn spiller ingen rolle). Så kan jeg fortelle om alle de skumle folka som fins i bloggmiljøet; alle de gifte mennene som spretter rundt her inne og prøver å være utro med bloggedamene og alle de leserne som dropper én blogg og løper videre til en annen med en gang de blir lei. Avstumpete, kyniske, uærlige og ensomme folk? Jups, sånne har vi her i Blogglandia også.

Det som er så genialt (bortsett fra at jeg kommer til å bli rik & berømt, noe som jo er en fabelaktig gevinst i seg selv. Gleder meg til hagefestene, wohoo!) er at man advarer alle normale og hyggelige folk mot å rote seg inn i bloggeverden. “Hold dere unna alle sammen, her fins det gærninger!” er jo en kjempestrategi uansett hvilken offentlig arena vi snakker om - på den måten slipper de bra folka å menge seg med de dårlige.

For det er jo helt åpenbart at det er nettsjekking (øhm, blogging) som er problemet her. Hvis (normale) folk bare holder seg unna de stedene hvor det kanskje fins skumlinger, så går alt helt sikkert mye bedre.

9 Comments | In: Blogging og andre sosiale medier, Dette vil jeg gjerne ha sagt, Enkle løsninger | | # | By Frøken Makeløs on October 10, 2008

Jeg har tidligere tatt til orde for at folk skal begynne å gifte seg litt, men ettersom jeg nå befinner meg i en noe annen situasjon så vil jeg gjerne fremme forslag om at folk bør gjøre det slutt litt oftere. Det er ikke det at jeg har sluttet å like bryllup - på ingen måte - men jeg syns samtidig det er en god idé å øke antall free-floaters i samfunnet.

9 Comments | In: Enkle løsninger, Singlesnakk | tags: dating, Enkle løsninger, fysikk, Singlesnakk. | # | By Frøken Makeløs on September 10, 2008

Det er matkrise på gang i verden - folka i Afrika sulter og bøndene i Norge sutrer og det blir ikke akkurat bedre av at det kommer en usaklig syklon og ødelegger rismarkene i Burma og dreper en hel del tusen burmesere.

Dette med mat har vi jo snakket om før her på bloggen. Nå går prisene på ris og soya og hvete og mais til himmels, men potene er så vidt jeg vet fortsatt billige. Alt ligger med andre ord til rette for at vi nå kan bli kvitt de fryktede kaloribombene en gang for alle. Norske bønder er dessuten grinete fordi den beskyttelsen de har hatt mot lave matpriser i resten av verden, nå hindrer dem i å gjøre seg fete på andre folks sultne ulykke. Skikkelig sjarmerende - og norsk distriktspolitikk på sitt beste.

Jeg foreslår at vi kutter ned på subsidiene til norske bønder og heller sender hele gjengen på et aldri så lite entreprenørkurs, sånn at de kan finne på noe annet å produsere enn det alle andre i hele verden gjør. Det har aldri skadet å være litt oppfinnsom, særlig ikke når man fra naturens side strengt tatt ikke har de aller beste forutsetningene. La bøndene i Asia dyrke hvete og så kan vi her i Norge lage rødvinspølser og geitost. Eller noe helt annet.

Og så syns jeg vi skal begynne å ta trikken alle sammen. Bil er litt tøysete, uansett om den går på olje eller mais.

10 Comments | In: Enkle løsninger, Politikk på en måte, Resten av verden | tags: distriktspolitikk, Enkle løsninger, Resten av verden. | # | By Frøken Makeløs on May 7, 2008

Problemet med enhver jobb er at alt for mange forslag og ideer blir forkastet fordi man har gjort noe lignende en gang før. Selv på relativt nystartede arbeidsplasser er dette en gjenganger fordi de som jobber der (ja altså, ikke vi unge fremadstormende karrierejagere (?), men de andre) har jobbet andre steder før og der prøvde de en gang noe som ligner på det som er blitt foreslått nå. Da sier deg jo seg selv at det ikke er noen vits i å prøve det igjen en annen gang på et annet sted og i en annen sammenheng.

Sånt rent utover dette så blir det jo også stadig vanskeligere å komme opp med nye ting innenfor de samme områdene - det er ikke uten grunn at dagens rockeband fortvilet prøver å komme på nye sjangre for å beskrive musikken sin (nei, vi spiller ikke rock liksom, vi spiller tivoligrunge) og at staten omorganiserer litt her og der når de ikke kommer på noe bedre å foreta seg. Alle vet jo at det som er nytt er bedre enn det som er gammelt, rett og slett fordi noen allerede har gjort det gamle.

Derfor har jeg kommet frem at jeg skal finne opp en helt ny bransje. Den skal være så ny og så annerledes alt annet at enhver idè som blir presentert vil garantert være uprøvd og hvis idèen er noe i nærheten av å være god så vil den bli mottatt med all den applaus og heder som den fortjener og vil selvsagt straks bli satt ut i livet.

Nå gjenstår det bare å finne ut hva denne bransjen er for noe. Gode forslag mottas med takk.

9 Comments | In: Enkle løsninger | | # | By Frøken Makeløs on April 14, 2008