Problemet med enhver jobb er at alt for mange forslag og ideer blir forkastet fordi man har gjort noe lignende en gang før. Selv på relativt nystartede arbeidsplasser er dette en gjenganger fordi de som jobber der (ja altså, ikke vi unge fremadstormende karrierejagere (?), men de andre) har jobbet andre steder før og der prøvde de en gang noe som ligner på det som er blitt foreslått nå. Da sier deg jo seg selv at det ikke er noen vits i å prøve det igjen en annen gang på et annet sted og i en annen sammenheng.
Sånt rent utover dette så blir det jo også stadig vanskeligere å komme opp med nye ting innenfor de samme områdene - det er ikke uten grunn at dagens rockeband fortvilet prøver å komme på nye sjangre for å beskrive musikken sin (nei, vi spiller ikke rock liksom, vi spiller tivoligrunge) og at staten omorganiserer litt her og der når de ikke kommer på noe bedre å foreta seg. Alle vet jo at det som er nytt er bedre enn det som er gammelt, rett og slett fordi noen allerede har gjort det gamle.
Derfor har jeg kommet frem at jeg skal finne opp en helt ny bransje. Den skal være så ny og så annerledes alt annet at enhver idè som blir presentert vil garantert være uprøvd og hvis idèen er noe i nærheten av å være god så vil den bli mottatt med all den applaus og heder som den fortjener og vil selvsagt straks bli satt ut i livet.
Nå gjenstår det bare å finne ut hva denne bransjen er for noe. Gode forslag mottas med takk.
9 Comments | In: Enkle løsninger | | # | By Frøken Makeløs on April 14, 2008
Siden jeg reiser til skumle strøk og redder verden og sånn så har jeg ganske nylig vært på sikkerhetskurs hos Politiets Sikkerhetstjeneste. Der lærte jeg at det viktigste man må huske på for å unngå å bli utsatt for terror og kidnapping og overvåkning, er å være uforutsigbar. Tar du samme ruten til jobb hver dag så skjønner jo enhver fjomp med maskingevær ganske fort hvor og når han kan rane/kidnappe/banke deg.
Hemmeligheten er altså å være uforutsigbar i alle situasjoner. Og det var først da jeg lærte dette at jeg skjønte hvor godt norske myndigheter passer på oss. For hvem sørger for at vi aldri er på jobb til samme tid hver dag? NSB. Hvem gir byggetillatelser i hytt og pine sånn at den veien du trodde du kunne kjøre plutselig er stengt? Plan og bygningsetaten. Hvem lar være å måke når det snør sånn at du ikke kommer deg dit du skal? Kommunen.
I tillegg har myndighetene mobilisert store private aktører for å passe på at nordmenn er trygge. Norwegian for eksempel, ser til at du sjelden kommer deg dit du skal når du har tenkt. Netcom legger ned mobilnettet med jevne mellomrom for å passe på at du ikke alltid får gitt de beskjedene du vil. Dessuten sitter det en hel gjeng med folk i Nigeria som er lønnet av den norske stat for å spamme ned e-posten din.
Tror du streikeretten ble innført for å sikre at arbeiderne kan hevde sine rettigheter? Selvsagt ikke. Lærere, bryggeriansatte, helsepersonell, heismontører - de vet det kanskje ikke selv, men noen trekker i trådene for å få dem ut i streik slik at hele Norge blir uforutsigbart. Alt for å unngå at vi blir bortført av skumle menn med finlandshetter og håndgranater.
Tenk på det du, neste gang du skriver et sint leserbrev til lokalavisa for å klage på at et eller annet der ute i samfunnet ikke fungerer som det skal. For nå vet du at det er nettopp det det gjør – og det er for å verne deg mot terror. Se det er myndighetene sine, det!
13 Comments | In: Enkle løsninger, Politikk på en måte, Ting jeg ikke visste | tags: Enkle løsninger, jobb, nsb, redde verden-bransjen, seminar, staten. | # | By Frøken Makeløs on March 26, 2008
Jeg vil gjerne slå et slag for flermanneri. Det er selvsagt ikke av egoistiske grunner jeg gjør dette, men fordi jeg ser hvilke klare fordeler det vil gi på globalt nivå for hele menneskeheten.
I vår overbefolkete verden er nemlig flermanneri, eller polyandri som det heter på fint, selve løsningen på problemene. Når hver kvinne får være gift med mange menn samtidig så fører det selvsagt til lavere fødselstall (forutsatt at mennene tar ansvar og ikke løper rundt og er utro med andre damer, og såpass syns jeg faktisk vi kan forlange av dem), siden kvinnen stort sett bare kan føre frem et barn om gangen. Det blir jo vanskelig å vite akkurat hvilken mann som er far til akkurat hvilket barn, og derfor vil alle fedrene bidra så godt de kan for at alle barna skal ha det så godt som mulig. Dette, sammen med den generelle nedgangen i befolkningsveksten, vil gi mer ressurser til hvert barn.
At denne løsningen muligens reduserer kvinner til fødemaskiner og derfor kanskje kan være et ørlite skritt tilbake i forhold til likestilling og den slags, er en helt annen sak. Den utfordringen løser vi en annen dag. I morgen for eksempel.
1 person liker denne posten
13 Comments | In: Enkle løsninger, Politikk på en måte, Resten av verden | | # | By Frøken Makeløs on March 10, 2008
Fabian Stang har utviklet en helt fenomenal politisk metode; når noe er dumt og vanskelig så kan man bare be folk om å skjerpe seg litt. Jeg kan ikke se noen grunn til at denne metoden skal begrenses til å la østkantfolk lære å gå tur av vestkantfolk, her har vi tross alt løsningen på både små og store problemer i hele det politiske landskapet.
Med sin sykdomshistorie burde Fabian selv kunne se hvordan hans metode for eksempel kan løse kapasitetsproblemene i psykiatrien. Deprimerte pasienter, folk med angst, paranoia og nevroser bør ganske enkelt få beskjed om å se til sin friske nabo for inspirasjon og dermed vil behovet for behandling så og si forsvinne.
Og hvorfor skal vi begrense denne politiske genistreken til nasjonale utfordringer? Sultne mennesker i Kongo, demokratiknusere i Burma, korrupterte politikere i Zimbabwe og gatebarn i Bolivia - hei, se på oss da! Vi i Norge har det ganske fint på mange måter - hvis dere bare blir inspirert av hvordan vi har det her så er vi ganske sikre på at problemene deres løses på beste måte. Og da kan jo vi bruke pengene på oss selv i stedet for på dere også, hurra!
7 Comments | In: Enkle løsninger, Politikk på en måte | | # | By Frøken Makeløs on October 21, 2007
Her om dagen var jeg på seminar med jobb. Siden jeg er i den herlige redde-verden-bransjen så handlet seminaret også om dette. Hvordan vi skal redde verden altså. Som vanlig fant de ikke helt ut av det, men desto mer flaks er det jo at jeg faktisk har funnet løsningen!
Som så ofte før ble det snakket om at vi må være greie og ønske verdens sultne og forfulgte velkommmen hit til oss, og at vi ikke må glemme at vanvittig mange nordmenn dro til Amerika da potethøsten feilet her hjemme. Potethøsten! Er det det som er greia? Herregud, Fedon har jo snakket i årevis om at vi må spise mindre poteter, så hvis det er det de der afrikanerne vil ha, så kan vi da alltids sende ned noen kasser!
Poteter er billige, de er ikke kravstore hva gjelder jordsmonn og kan brukes til nesten alt. Eneste negative er jo at de gjør oss tjukke og det er jo faktisk akkurat det de der negrene trenger. Så enkelt og så genialt; vi blir tynnere og de blir tjukkere og vips så har vi alle sammen en lykkelig BMI på 22.
Ta en potet liksom.
9 Comments | In: Enkle løsninger, Politikk på en måte, Resten av verden | tags: Enkle løsninger, jobb, redde verden-bransjen, seminar. | # | By Frøken Makeløs on October 18, 2007
Vinter
1. desember til 15. februar. Noen få minusgrader, akkurat passe med snø. Slaps- og isfritt.
Vår
16. februar til 15. mai. Begynner slapsfritt med fem plussgrader, arbeider seg opp mot 20 grader. Løvet spretter i midten av mars.
Sommer
16. mai til 31. august. Varierer mellom noen-og-tjue og noen-og-tredve grader. Litt sommerregn innimellom og enkelte hviledager med dårlig vær, men for det meste blå himmel og behagelig temperatur.
Høst
1. september til 31. november. Klar, kald luft, temperaturer som starter rett under tjue grader og ender opp rundt frysepunktet. Regn innimellom, mest om nettene.
33 Comments | In: Enkle løsninger | | # | By Frøken Makeløs on September 25, 2007
Det er mulig det er bittelitt seint siden det jo er valg i dag og sånn, men jeg vil likevel gjerne få slå et slag for en generell arbeidstidsreduksjon. En kombinasjon av sekstimersdag og firedagersuker hadde vært optimalt og målet ville selvsagt være større grad av sysselsetting. Nå er vel arbeidsledigheten her i landet nede i under to prosent eller noe så det er åpenbart at det ikke er så mye å hente i det segmentet men det er jo enormt mange uføretrygdede rundt omkring og jeg er overbevist om at de er en uutnyttet ressurs.
Vi skal ikke se bort fra at eks-uføretrygdede folk krever litt ekstra tilrettelegging av ymse slag på arbeidsplassen og det er jo en utmerket måte å få investert litt penger, noe som også kan tjene som en bremsekloss for en nasjonaløkonomi som driver og løper litt løpsk for tiden.
Når vi så har fått roet ned økonomien så er det ingenting i veien for å øke lønningene litt og det passer utmerket ettersom mer fritid alltid medfører et større behov for penger.
Og dermed har vi løst opptil flere samfunnsproblemer samtidig som jeg får jobbe mindre og tjene mer. Jeg burde vært politiker asså. Helst i et opplyst enevelde med meg selv på toppen, det hadde vært skikkelig bra.
4 Comments | In: Enkle løsninger, Politikk på en måte | | # | By Frøken Makeløs on September 10, 2007
Logikk er ikke det jeg lærte på ex.phil, det er en måte å rettferdiggjøre de mindre kloke valgene jeg gjør for meg selv. For eksempel tells ikke de kaloriene jeg spiser alene. De jeg spiser sammen med andre tells heller ikke så lenge noen andre spiser mer enn meg.
Hvis jeg skal kjøpe en gave gir det meg automatisk rett til å kjøpe noe til meg selv. Og føler jeg at jeg kanskje har kjøpt litt mye til meg selv i det siste så er det bare å kjøpe en gave til noen for å rette opp i ubalansen.
Klær som passer i størrelser som er større enn jeg pleier å bruke er feil merket. Klær som passer i størrelser som er mindre enn jeg pleier å bruke er derimot helt riktig merket. Dessuten er det innlysende at jeg er interessert i han jeg snakker minst med av alle, bortsett fra når jeg lar være å snakke med noen fordi jeg ikke liker dem.
Inkonsekvent, jeg? Nei nei, dette er ren logikk.
7 Comments | In: Enkle løsninger | | # | By Frøken Makeløs on September 6, 2007
Det fins veldig mange måter å signalisere at man er viktig på arbeidsplassen. Kall det gjerne hersketeknikker, eller metoder får å få folk til å ligge unna og å vise deg respekt.
Du kan for eksempel satse på å (nesten) aldri være til stede på kontoret. Så lenge du er ute på møte/seminar/reise/har hjemmekontor, så skjønner alle at du er travel og opptatt og ikke har tid til å bli mast på eller til å ordne opp i kjedelig nitty-gritty. Effektivt.
Funker ikke fraværsstrategien kan du i stedet sørge for å ha det skikkelig rotete på kontoret. På den måten ser folk at du er overlesset av arbeid og de vil ikke spørre deg om å hjelpe dem med noe som helst. Dessuten vil de antagelig i det lengste prøve å unngå å gå inn på kontoret ditt, da andres rot som regel oppfattes som ubehagelig og litt uhygienisk.
Den motsatte metoden, nemlig å ha et hundre prosent striglet kontor, kan også fungere. I dette tilfellet signaliserer du en nærmest nazi-aktig orden, noe kollegaene dine umiddelbart vil anta at også gjelder hodet ditt. Det er ingen som tør å kødde med folk som har alt på stell, ettersom det kan få uante konsekvenser (for eksempel at du tar opp en uheldig episode vedkommende antok at var glemt for lenge siden).
Videre kan det også fungere å spre en stresset eim av opptatthet rundt seg. Dette oppnår du først og fremst ved et flakkende blikk og rask gange der du suser gjennom korridorene med en tjukk bunke viktige papirer under armen. Dersom noen prøver å ta kontakt med deg er det bare å hvese ”jeg har ikke tid” i det du farer forbi. Obs: pass på å ha et konkret, fysisk mål – helst et møterom eller direktørens kontor. Dersom du bare løper rundt i gangene uten mål og mening blir effekten av denne metoden borte.
Et surt fjes kan også fungere. Ingen liker å snakke med sure folk, og hvis du klarer å legge ansiktet ditt i misfornøyde folder kan mye være gjort. Hvis kollegaene dine faktisk begynner å frykte deg har du virkelig lykkes.
Syns du det er vanskelig å se konstant sur ut, kan riktig klesdrakt kanskje være et enklere valg. Power dressing er ikke en metode man skal kimse av og det vil gi deg et naturlig overtak på dem som slurver rundt i jeans og krøllete skjorter av dårlig kvalitet. Dress for menn og drakt for kvinner vil gi deg den respekten du fortjener.
Hvis du først har kommet til det punktet at du tross alt er nødt til å snakke med noen, bør du passe på å snakke mest mulig om deg selv. Det spiller ingen rolle om settingen egentlig ikke tillater det – og hvis du bare snakker fort nok så er det ingen som klarer å avbryte deg. Sørg for å krydre historiene dine med navn på kjente mennesker du har møtt, og vær ikke beskjeden i forhold til å poengtere din egen betydning i relasjonen til disse VIP-ene.
I hvor stor grad du har klart å overbevise kollegaene dine om din egen viktighet, kommer ganske enkelt til uttrykk i de møtene du deltar i. Plassering i møtelokalet er nemlig alfa og omega for up and coming viktigperer. Pass på å alltid plassere deg ved bordenden, som den sjefen/kongen/dronningen (stryk det som ikke passer) du er. Jo lengre unna deg resten av møtedeltakerne setter seg, jo bedre har du lykkes i hersketeknikkene dine. Lykke til.
7 Comments | In: Enkle løsninger | | # | By Frøken Makeløs on June 19, 2007
Problemet med enhver jobb er at alt for mange forslag og ideer blir forkastet fordi man har gjort noe lignende en gang før. Selv på relativt nystartede arbeidsplasser er dette en gjenganger fordi de som jobber der (ja altså, ikke vi unge fremadstormende karrierejagere (?), men de andre) har jobbet andre steder før og der prøvde de en gang noe som ligner på det som er blitt foreslått nå. Da sier deg jo seg selv at det ikke er noen vits i å prøve det igjen en annen gang på et annet sted og i en annen sammenheng.
