Vi er muligens litt treige i avtrekkeren, men Helten og jeg har ganske nylig oppdaget den mest sjarmerende tv-serien ever; Tangerudbakken borettslag. De siste torsdagene har vi derfor benket oss foran tv-en for et umiddelbart gledesfix (særlig etterlengtet i denne verdens lengste vinter). Hvis du ikke har fått med deg Tangerudbakken i det hele tatt, så er det kort fortalt en realityserie om seks utviklingshemmede som bor sammen i et borettslag på Stovner.
En realityserie om utviklingshemmede kan høres ut som et risikoprosjekt, men jeg syns produsentene stort sett klarer seg bra. Det er nært og ærlig og morsomt uten å bli plumpt og privat, vi ler med beboerne og ikke av dem. Joda, det kunne sikkert vært mer nyansert og jeg skjønner at vi ikke får hele bildet av hvordan utviklingshemmede lever gjennom å se Tangerudbakken på tv. Men det får vi jo aldri i denne typen serier.
Siste episode av sesong 1 gikk i dag, men neste torsdag begynner sesong 2 på TvNorge. Hurra!
@markusm (Tweetuplinselus og genuint trivelig kar) har lagt ut en video på Facebook av en panda som nyser og siden jeg er litt for travel denne uka med å skru Ikeamøbler og levere hjemmeeksamen til å gi dere velfunderte bloggposter, så tenkte jeg å dele den med dere. Nå er det ikke mulig å legge ut akkurat den videoen på bloggen, men det mangler jo ikke akkurat andre nyse-panda-videoer inne på Youtube (det er visst en egen greie som jeg inntil nå helt har gått glipp av), så her får dere en annen.
Ok, så er det fortsatt vinter og minusgrader og møkkasnø - men du blir garantert glad likevel når du ser en panda nyse!
Hillman Curtis er amerikansk webdesigner, filmskaper og forfatter. I 2001 begynte han, inspirert av hvor tilgjengelig og rimelig digital video var, å eksperimentere med kortfilmer. Denne filmen er fra 2008 og er et utmerket bevis på at eksperimenteringen hans har gått riktig bra - og som gull er, så deler han sine erfaringer og kunnskaper i boka Creating short films for the web.
The Bridge har nydelig stemning, fin story, bra bilder - og litt gjenkjennelig, i grunnen. Se den!
Nylig var vi på besøk hos en av Heltens kompiser. Han er veldig tynn og veldig høy, elsker WoW, jobber med data og jeg tror jeg kan si - uten å fornærme noen - at han er litt sær. Du ser for deg typen? Det geniale er at han innimellom lirer av seg helt fantastiske og hysterisk morsomme one-linere som ingen ser komme.
Denne dagen satt vi (utrolig nok) og diskuterte interiør. “Du kan si mye bra om flatskjermer”, argumenterte jeg, “men jeg syns fortsatt at tv-en uten tvil er det styggeste som fins i stua”.
Da kom det tørt: “Det kommer jo an på hvem som er på besøk”.
Canadiske Barenaked Ladies har holdt det gående helt siden 1988 uten at jeg hørt så mye som et pip om dem noe sted. Det har heldigvis rettet seg nå, via en finfin Spotifyliste jeg har snoket til meg fra Dronningen av det aller meste (Sonja, altså).
Catchy sanger i kombinasjon med vittige live opptredener - når kommer de til Norge, mon tro?
Prinsesse Lea har vært ute i verden med dymo-maskinen sin, hele resultatetet kan du se på Flickr. Jeg syns det ble utrolig tøft og krysser fingrene for at jeg tilfeldigvis går forbi et dymo-kunstverk i Oslo en dag!
Jeg leser veldig få romaner for tiden, sånn har det vært de siste årene. Før det slukte jeg dem, jeg var et sånt barn man ser av og til, de som gjerne går og leser samtidig - helt fortapt i sin egen verden og fullstendig oppslukt av den litterære verden de befinner seg i. Men så oppdaget jeg hvor utrolig mye det er som skjer og har skjedd i verden sånn helt på ordentlig, og etter det ble romanene liksom ikke like interessante. For hvorfor skal jeg bruke tid på å lese om noe som bare er oppspinn når det fins så ufattelig mye interessant og vrkelig der ute å lese om? (Jada, jada, jeg vet at det er litt sært).
Det er mange interessant faktabøker der ute, men det er få ting som slår en velskrevet biografi om en interessant person. Dessverre syns jeg de er litt vanskelige å oppdrive, nå holder jeg på med en som handler om Yves Saint Laurent og Karl Lagerfelds liv i Paris på søttitallet - en spennende idé men dessverre ikke spesielt godt skrevet (”The beautiful fall - fashion, genius and glorious excess in 1970s Paris”).
Så da lurer jeg på om noen har en biografi å anbefale? Gjerne om kulturpersonligheter eller store politikere eller andre spennende folk. Og veldig gjerne ikke en sånn stabel på 800 sider. Plis?
En av de tingene jeg har savnet etter at jeg fant ut at jeg ikke tåler laktose og gluten, er potetsalat. Ikke den kjipe majonessuppa som du kjøper på boks i butikken, men den hjemmelagde som ingen grillkveld egentlig er komplett uten. Men en sommerdag i hagen til Frøken Fräken så tryllet hun plutselig frem en oppskrift som gjorde at ingen så mye som tenkte på å savne hverken rømme eller kefir eller majones (som ikke inneholder laktose men som bare ikke smaker særlig godt..). Og siden dere er verdens søteste lesere, så får dere selvsagt vite oppskriften:
♥ En god bolle kokte poteter
♥ Litt godt med olivenolje
♥ Masse ferske urter, særlig koriander
♥ Så mye hvitløk du orker
♥ Noen verv pepper
♥ En dæsj sterk sennep (dijon)
♥ Et halvt passe stort syrlig eple
♥ En purre eller noen vårløk
♥ En skvulp eplecidereddik
(Det halve eplet er dedikert til alle dere som friker ut når dere ser en oppskrift som ikke inneholder andre mål enn slumper og passelige mengder).
Ingenting er som litt fransk popmusikk om sommeren og Frøken Fräken er forbilledlig i så måte. Kommer man på besøk til hennes nydelige retrohjem en sommerdag når døren til hagen står på vidt gap og France Gall spilles på anlegget så er følelsen av å være heltinnen i en fransk film aldri særlig langt unna. Og den følelsen er slett ikke den verste man kan ha. Så får man servert kaffe i små sekstitallskopper som inntas på trappen i hagen mens man skravler om alt mellom himmel og jord og ser på at katten Max sover i sommersola. Ah, sommer i Oslo.
