Frokostfavoritt: Hjemmelaget granola


På tide med en skikkelig triviell bloggpost herfra, så derfor: I går lagde jeg granola for første gang. Og siden det ble supergodt og var overraskende enkelt å lage, så tenkte jeg å dele det med dere. Helt kort så kan man si at granola er musli som er rullet i honning og stekt i ovn, sånn at det blir crunchy og godt og hakket mer spennende enn dens bleke fetter musli.

Det kryr av oppskrifter på hjemmelaget granola rundt omkring på nettet, men prinsippet er omtrent som dette:

♥ En mengde musli (havregryn er sentralt, ellers er ”tager-hva-man-haver”metoden helt ypperlig. Bland sammen diverse gryn, flak, frø og hakkete nøtter etter egne preferanser).

♥ En mengde vått (det skal være litt fett og litt søtt. Fett kan være smelta smør, olje eller kokosfett. Søtt kan være for eksempel honning, sirup eller eplejuice. Jeg brukte et par teskjeer honning, men poenget er jo at her kan du styre selv hvor søt du vil at granolaen skal være. Honning og sirup må varmes til det er rennende).

♥ Hvis du vil være avansert kan du blande inn ekstra smak/krydder, for eksempel kanel, vanilje, kokos, brunt sukker, salt..

Bland muslien med det våte, sånn at alt blir fuktig. Bre det utover en langpanne eller noe lignende. Stek i ovnen på for eksempel 150 grader til det er ferdig (det tok en drøy halvtime da jeg gjorde det, men har sett steketider på alt fra 20 til 50 minutter). Vend på det innimellom slik at alt blir ferdig stekt.

Når granolaen er ferdig kan du blande inn rosiner og annen tørket frukt hvis du vil. Og så er det bare å spise, med melk eller youghurt eller frukt eller hva du vil. Namnam!

1 person liker denne posten


En post som (nesten) ikke handler om baby


Jeg har fått helt dilla på smoothier, spiser gjerne flere om dagen. Eneste problemet er at frukt er tungt å bære, vi bor i femte etasje uten heis og jeg har i grunnen nok med å drasse ungen, vognbagen og stellebagen opp og ned alle trappene. Dessuten blir jo frukten dårlig ganske fort, så man må liksom kjøpe litt stadig vekk.

Men neida! For jeg kom på at det går jo an å fryse ned frukten! Så her om dagen stakk jeg på butikken etter at Bolla hadde sovnet (det tok et par uker før han aksepterte det, men nå sovner han klokka sju hver kveld uten klaging. Yay for det!) og handlet så mye frukt jeg kunne bære. Så delte jeg den opp og puttet i fryseren og nå har jeg fiks ferdige brødposer med frossen banan, druer, melon, ananas… Må bare passe på å bruke litt frossen og litt fersk frukt sammen, ellers tror jeg blenderen min kneler helt. Og så hiver jeg litt solsikkekjerner og linfrø oppi mot slutten, for da blir det litt sånn krønsji og godt.

I grunnen kunne jeg godt tenke meg å bruke litt mer grønnsaker i smoothiene, til nå har jeg bare prøvd meg på spinat og lime (er det en grønnsak mon tro?). I følge blant andre Opplysningskontoret for frukt og grønt skal både gulrøtter og broccoli og paprika kunne funke, men jeg er ørlite skeptisk. Har noen av dere prøvd dette? Eller har dere andre lure smoothie-tips eller oppskrifter?

Illustrasjon: Terriseethings

(Oppskriften på smoothien som er på bildet finner du her)

1 person liker denne posten


Heldig


Hver vår har vi den aller fineste utsikten utenfor kjøkkenvinduene våre; to digre morelltrær i full blomst! Man føler seg temmelig heldig når man kan starte dagen med denslags luksus midt i byen.

Og forøvrig må jeg beklage den begredelige bloggfrekvensen for tiden. Her er vi travelt opptatt med å smile med hele ansiktet, gulpe ned den nye sofaen, sparke ivrig med armer og ben, ha lange samtaler med glade lyder, beundre våren i Botanisk hage og glede oss til Frankriketur med lille Bollas onkel og tante.

Tidenes fineste vår - og jeg har permisjon med tidenes fineste gutt! Livet er mildt sagt ikke det verste man har.

2 lesere liker denne posten


Bilder fra kjøkkenet


Her kommer endelig noen bilder fra kjøkkenet vårt. Da vi overtok leiligheten for et år siden
flyttet vi kjøkkenet inn der soverommet hadde vært og åpnet opp mot stua med doble
glassdører. Resultatet ble et digert kjøkken med stukkatur og rosett, pluss mye lys og luft.
At vi senere oppdaget at vårt nye soverom var det mørkeste, kjøligste og stilleste rommet
i leiligheten, var jo heller ingen ulempe.

Men sånn bortsett fra romplassering og denslags blir jeg visst aldri riktig fornøyd. I tillegg til
den planlagte tapetseringen av en vegg står også nytt (dvs gammelt, som i brukt) spisebord
på ønskelisten min. Veggen som skal tapetseres ser dere til høyre på bildet. Den ble
følgelig ikke malt i sommer og lyser grelt mot meg hver morgen i all sin hvit narciss-heslighet. Akk.

Nåværende spisebord er inntil videre dekket av en prikkete voksduk fra Stoff og Stil, og
har plass til ti personer når begge innleggsplatene er i bruk. Til hverdags nøyer vi oss med
sitteplass til åtte. De hvite stolene er egentlig teakstoler som jeg har arvet fra barndomshjemmet
og malt og trukket om. Liker dem veldig godt, bare synd halvparten av dem
er ødelagt og at de tydeligvis har sluttet å selge den beslagdelen jeg mangler en gang
på søttitallet. Den grønne stolen er fra loppis - og skal males. En gang.

Etter at jeg ble sammen med Helten har det nær sagt regnet krydderbøsser. Søstern uttrykte
pur glede ved at hun nå endelig kunne gi meg pepperbøsse uten at jeg kom til å bli fornærmet.
Som om det å gi bort pepperbøsser er noe man går og gleder seg til?

Kjære vene, dette ble jo bare klaging. Over et så fint kjøkken? Hva i all verden er det jeg tenker på?
Beklager det altså, jeg syns faktisk kjøkkenet vårt er aldeles fantastisk. Problemet er bare at jeg ser
så veldig tydelig det jeg vil endre på, det som ikke er ferdig ennå. Og da blir jeg litt sånn
som skoleunger fort kan bli når de sitter og tegner og noen kommer bort og vil kikke. Er man ikke
hundre prosent fornøyd med resultatet - eller ikke helt ferdig ennå - får man veldig lyst til å legge
armene over tegningen og sutre “ikke seee!

1 person liker denne posten


Ikke så rent lite imponerende


I høst kjøpte jeg en stol på loppis. Jeg likte formen men trekket var gammelt og slitt.

Etter noen måneder med skuling gikk jeg løs med hammer og syl.

Til slutt stod stolen igjen, helt splitter naken.

Så da måtte den kles på igjen. Det var et langt heftigere prosjekt enn antatt.

Hvis du har planer om det samme vil jeg råde deg til å ta bilder og notere ned prosessen når
du stripper av det gamle trekket, sånn at du har noe å gå etter når du skal sette på det nye.

Det tok omtrent åtte uker fra jeg begynte restaureringen til stolen var ferdig -
nypusset, nylakket og med nytt trekk. Om det var verdt det? Hm. Men den ble ble fin da!

4 lesere liker denne posten


På knekkebrødkjøret


Jeg har visst havnet på knekkebrødkjøret. På hjemmelaget knekkebrød-kjøret, faktisk. Det er slett ikke så avansert som det høres ut og er et helt uslåelig alternativ til kjøpeknekkebrød, særlig for glutenfrie folk som meg selv. Wasa glutenfritt kan bare gå og legge seg - knekkebrødet mitt er grovt og sunt og smaker tusen ganger bedre!

Er dere overbevist? Her kommer oppskriften, som er en litt modifisert variant av en oppskrift jeg fant inne hos Myk Start:

4 dl mel
3 dl lettkokte havregryn
1 dl havrekli
2 dl solsikkekjerner
1 dl linfrø
1 dl sesamfrø
1 ts havsalt
1 ts bakepulver
7 dl vann

Jeg syns ofte det blir akkurat litt for mye røre, så jeg pleier å knipe inn bittelitt på melet og havregrynene. Det er så irriterende å stå igjen med en liten kladeis i bakebollen når det ikke er mer plass på stekeplaten.

Det fabelaktige med denne oppskriften er at man kan variere og bytte ut og eksperimentere alt man vil og resultatet blir like glimrende hver gang. For eksempel funker det med all slags mel, jeg har variert med ymse glutenfrie melblandinger, bokhvetemel, havremel og det som ellers har stått i skapet. Hvis jeg er tom for sesamfrø så tar jeg kanskje litt risflak eller hirseflak i stedet og kanskje bytter jeg ut en av desiliterne havregryn med quinoaflak i stedet. Hei hvor det går!

Etter at du har klisset sammen det våte og det tørre i en bakebolle så fordeler du det på to stekeplater og stryker det jevnt utover med en slikkepott. Jo tynnere lag, jo sprøere knekkebrød. Så drysser du kanskje litt frø oppå hvis du liker det, deler opp i passelig store biter (jeg syns 4 ganger 3 er ok) og steker begge brettene samtidig i ovnen på 180 grader i 50 minutter. Bare husk på at hvis du ikke har varmluftsovn så må du bytte plass på brettene etter halve tiden.

Når knekkebrødene er ferdig stekt skal de avkjøles i ovnen med døra på gløtt. Nam!

(Og for dere interiørnerder der ute så kan jeg opplyse om at voksduken på bildene er fra Stoff&Stil og tallerkenen er fra Turi Design/Figgjo)

1 person liker denne posten


En kopp er ikke en kopp


Jeg er nok ikke fullt så koppegal som for eksempel Emmeline (som bor sammen med en mann, fire barn og tohundre tusen prikkete kopper), men det er likevel ikke likegyldig hvilken kopp jeg drikken kaffen min av. På jobb har jeg forlengst forkastet de nitriste koppene i kantina og har mitt eget lille lager av nydelige blåblomstrete krus på kontoret. Hjemme har jeg også mine soleklare favoritter i skapet - og hvis de ikke er rene når jeg skal spise frokost i helgene så vasker jeg dem opp. For sånn er det; å våkne en helgemorgen og tusle ut på et helt rent og ryddig kjøkken gjør meg veldig glad. Hvis det er friske blomster på det kjøkkenet blir jeg enda gladere. Og kronen på verket er en god frokost som serveres fra et fint servise.

Helten derimot, har ikke den samme forståelsen for betydningen av pene tallerkner. Det fører for eksempel til at når vi har middagsgjester og jeg har dekket bordet med det aller fineste arvet-av-mormor-serviset, så oppdager jeg gjerne når vi har satt oss at maten har spasert ut fra grytene og rett opp i de aller tristeste Ikea-bollene, mens arvet-av-mormor-fatene står ubrukte inni skapet. Snakk om å spolere den estetiske helheten jeg har lagt opp til! ((Hva mener du - at gjestene ikke primært kommer på grunn av serviset? Pøh).

Her om dagen hadde jeg vært innom en av våre favoritt thai-restauranter og plukket med meg take-away på vei hjem. Vel hjemme tok en lynsulten Helt maten med inn på kjøkkenet, hentet fram to tallerkener fra skapet og la sin egen stekte ris over på den ene tallerkenen. Alt vel, hadde det ikke vært for at det var den siste rene av mine fabelaktige Egersund-tallerkener. Da jeg innså at jeg var stuck med - la oss være litt diplomatiske og kalle den en ikke-Egersund-tallerken, kom selvsagt furteleppa fram umiddelbart. Helten bare lo og syntes nok kanskje at jeg var bittelitt usaklig, ettersom det da ikke kunne spille noen som helst rolle hvilken tallerken man spiser maten av? Neivel, sa jeg og skrapte maten hans over på den ikke-Egersundske tallerkenen sånn at det var plass til min Gai Phad Med Mamuang på Egersunderen.

Så satte vi oss ned og nøt maten. Og serviset (hvertfall en av oss).

Illustrasjon: m-c



Har du sett min apa?


Det er ikke bare jeg og Helten som har vært i Thailand nylig, Frøken Fräken og Homovennen tok seg også en tur (og etter dem kom Prinsessevennen og Mannen i hans liv - det var liksom ikke måte på dominoreising heller). Faktisk fikk jeg en helg sammen med dem i Bangkok etter at Helten reiste hjem til Norge. Stas! Seinere på turen kom Fräkna over denne fantastiske apen (og mange andre fine dyr) på et marked og på onsdag fikk den bli med meg hjem. Hurra for snille venninner! Lysestaken (hvis man kan kalle den det) som apen sitter på er forøvrig kjøpt på ROOM i hine hårde dager.

Og så har jeg oppdaget Jeu de Paume, som er noen helt geniale japanske interiørbøker og som jeg umiddelbart ble helt overbevist om at er skrevet bare for meg. Sånn bortsett fra at resten av internett også elsker dem, da.

De fins i flere varianter og har utgangspunkt i en av fem byer (København, Stockholm, London, Paris og San Fransisco). Jeg har foreløpig bestilt den ene fra København men noe sier meg at jeg kommer til å bestille flere ganske snart. Man må jo ikke betale toll på bøker engang!

Jeg har bestilt min herfra. Sjekk ut bloggen hennes også! Dessuten kan jeg anbefale en tur innom gruppa Jeu de Paume inspired på Flickr. Der er det mye gull! (Jeg klarte ikke å finne bilder der inne med CC-lisens, så da kan jeg dessverre ikke legge ut noen på bloggen).



Lampe make-over


Dette har skjedd: Kjøpte lampe på loppis for førti kroner - det er en sånn med en lyspære oppover og to nedover. Sekstitall-ish. Byttet støpsel så den nå passer til sånne moderne jorda kontakter. Spraymalte foten svart (grunning først). Kjøpte stoff til å trekke om skjermen (som i anstendighetens navn må sies at faktisk ble omtrukket av min makeløse mamma, vel å merke etter at hun i beste mening nærmest hadde ramponert utgangspunktet).

Og voilá!

Update: Jeg har karret meg videre til kvartfinalen i Den Gyldne Q, tusen millioner takk for alle vakre stemmer! Vil du fortsette å heie på  meg så kan du stemme på meg her i dag (og kanskje i morgen?), enten i pollen eller i kommentarfeltet - eller begge steder.



Kjøkkenet før og underveis



Her er det rommet vi har laget til kjøkken slik det så ut da vi overtok. De forrige eierne (sikkert i mange ledd bakover) hadde brukt det til soverom. Vi ville heller ha et digert spisekjøkken (det er drøyt fire * fire meter), hvor vi kan spise og danse og skravle og være glade.

Det første vi gjorde var å slipe det gamle furugulvet. Det ble helt fantastisk mye finere, så nå passer vi på gulvet vårt som hauker. (”Iiik, har du sett her?? Et HAKK!!”) I grunnen veldig merkelig, syns vi begge - det er jo bare et gulv? Likevel, på innflytningsfesten blir det soleklart skoforbud!

Så lagde vi større åpning mellom kjøkkenet og stua. En god porsjon flaks gjorde at vi fant dobbeltdører på finn.no til en brøkdel av nypris. Jeg elsker finn.no Virkelig. Det er Norges beste nettside!

Så lukket vi igjen døra mellom kjøkkenet og gangen. Og hvis det er noen som lurer; “vi” betyr i dette tilfellet ikke at det er Helten og jeg som har stått og hamra og banka. Hoho, syns jeg ser oss liksom. Snille og flinke håndverkere er tingen.

Her begynner det å ligne på noe. Og neida, vi skal ikke ha blått kjøkken, det er plast som dekker til de hvite skapfrontene. Noe nyere bilde av kjøkkenet har jeg foreløpig ikke (derfor heter også posten “Kjøkkenet før og underveis”). Men det kommer nok, skal dere se.

Nåh, vad tycks? Blir kjøkkenet fint? Og hvordan egner jeg meg som interiørblogger?