Ikke så rent lite imponerende


I høst kjøpte jeg en stol på loppis. Jeg likte formen men trekket var gammelt og slitt.

Etter noen måneder med skuling gikk jeg løs med hammer og syl.

Til slutt stod stolen igjen, helt splitter naken.

Så da måtte den kles på igjen. Det var et langt heftigere prosjekt enn antatt.

Hvis du har planer om det samme vil jeg råde deg til å ta bilder og notere ned prosessen når
du stripper av det gamle trekket, sånn at du har noe å gå etter når du skal sette på det nye.

Det tok omtrent åtte uker fra jeg begynte restaureringen til stolen var ferdig -
nypusset, nylakket og med nytt trekk. Om det var verdt det? Hm. Men den ble ble fin da!

2 lesere liker denne posten


På knekkebrødkjøret


Jeg har visst havnet på knekkebrødkjøret. På hjemmelaget knekkebrød-kjøret, faktisk. Det er slett ikke så avansert som det høres ut og er et helt uslåelig alternativ til kjøpeknekkebrød, særlig for glutenfrie folk som meg selv. Wasa glutenfritt kan bare gå og legge seg - knekkebrødet mitt er grovt og sunt og smaker tusen ganger bedre!

Er dere overbevist? Her kommer oppskriften, som er en litt modifisert variant av en oppskrift jeg fant inne hos Myk Start:

4 dl mel
3 dl lettkokte havregryn
1 dl havrekli
2 dl solsikkekjerner
1 dl linfrø
1 dl sesamfrø
1 ts havsalt
1 ts bakepulver
7 dl vann

Jeg syns ofte det blir akkurat litt for mye røre, så jeg pleier å knipe inn bittelitt på melet og havregrynene. Det er så irriterende å stå igjen med en liten kladeis i bakebollen når det ikke er mer plass på stekeplaten.

Det fabelaktige med denne oppskriften er at man kan variere og bytte ut og eksperimentere alt man vil og resultatet blir like glimrende hver gang. For eksempel funker det med all slags mel, jeg har variert med ymse glutenfrie melblandinger, bokhvetemel, havremel og det som ellers har stått i skapet. Hvis jeg er tom for sesamfrø så tar jeg kanskje litt risflak eller hirseflak i stedet og kanskje bytter jeg ut en av desiliterne havregryn med quinoaflak i stedet. Hei hvor det går!

Etter at du har klisset sammen det våte og det tørre i en bakebolle så fordeler du det på to stekeplater og stryker det jevnt utover med en slikkepott. Jo tynnere lag, jo sprøere knekkebrød. Så drysser du kanskje litt frø oppå hvis du liker det, deler opp i passelig store biter (jeg syns 4 ganger 3 er ok) og steker begge brettene samtidig i ovnen på 180 grader i 50 minutter. Bare husk på at hvis du ikke har varmluftsovn så må du bytte plass på brettene etter halve tiden.

Når knekkebrødene er ferdig stekt skal de avkjøles i ovnen med døra på gløtt. Nam!

(Og for dere interiørnerder der ute så kan jeg opplyse om at voksduken på bildene er fra Stoff&Stil og tallerkenen er fra Turi Design/Figgjo)



En kopp er ikke en kopp


Jeg er nok ikke fullt så koppegal som for eksempel Emmeline (som bor sammen med en mann, fire barn og tohundre tusen prikkete kopper), men det er likevel ikke likegyldig hvilken kopp jeg drikken kaffen min av. På jobb har jeg forlengst forkastet de nitriste koppene i kantina og har mitt eget lille lager av nydelige blåblomstrete krus på kontoret. Hjemme har jeg også mine soleklare favoritter i skapet - og hvis de ikke er rene når jeg skal spise frokost i helgene så vasker jeg dem opp. For sånn er det; å våkne en helgemorgen og tusle ut på et helt rent og ryddig kjøkken gjør meg veldig glad. Hvis det er friske blomster på det kjøkkenet blir jeg enda gladere. Og kronen på verket er en god frokost som serveres fra et fint servise.

Helten derimot, har ikke den samme forståelsen for betydningen av pene tallerkner. Det fører for eksempel til at når vi har middagsgjester og jeg har dekket bordet med det aller fineste arvet-av-mormor-serviset, så oppdager jeg gjerne når vi har satt oss at maten har spasert ut fra grytene og rett opp i de aller tristeste Ikea-bollene, mens arvet-av-mormor-fatene står ubrukte inni skapet. Snakk om å spolere den estetiske helheten jeg har lagt opp til! ((Hva mener du - at gjestene ikke primært kommer på grunn av serviset? Pøh).

Her om dagen hadde jeg vært innom en av våre favoritt thai-restauranter og plukket med meg take-away på vei hjem. Vel hjemme tok en lynsulten Helt maten med inn på kjøkkenet, hentet fram to tallerkener fra skapet og la sin egen stekte ris over på den ene tallerkenen. Alt vel, hadde det ikke vært for at det var den siste rene av mine fabelaktige Egersund-tallerkener. Da jeg innså at jeg var stuck med - la oss være litt diplomatiske og kalle den en ikke-Egersund-tallerken, kom selvsagt furteleppa fram umiddelbart. Helten bare lo og syntes nok kanskje at jeg var bittelitt usaklig, ettersom det da ikke kunne spille noen som helst rolle hvilken tallerken man spiser maten av? Neivel, sa jeg og skrapte maten hans over på den ikke-Egersundske tallerkenen sånn at det var plass til min Gai Phad Med Mamuang på Egersunderen.

Så satte vi oss ned og nøt maten. Og serviset (hvertfall en av oss).

Illustrasjon: m-c



Har du sett min apa?


Det er ikke bare jeg og Helten som har vært i Thailand nylig, Frøken Fräken og Homovennen tok seg også en tur (og etter dem kom Prinsessevennen og Mannen i hans liv - det var liksom ikke måte på dominoreising heller). Faktisk fikk jeg en helg sammen med dem i Bangkok etter at Helten reiste hjem til Norge. Stas! Seinere på turen kom Fräkna over denne fantastiske apen (og mange andre fine dyr) på et marked og på onsdag fikk den bli med meg hjem. Hurra for snille venninner! Lysestaken (hvis man kan kalle den det) som apen sitter på er forøvrig kjøpt på ROOM i hine hårde dager.

Og så har jeg oppdaget Jeu de Paume, som er noen helt geniale japanske interiørbøker og som jeg umiddelbart ble helt overbevist om at er skrevet bare for meg. Sånn bortsett fra at resten av internett også elsker dem, da.

De fins i flere varianter og har utgangspunkt i en av fem byer (København, Stockholm, London, Paris og San Fransisco). Jeg har foreløpig bestilt den ene fra København men noe sier meg at jeg kommer til å bestille flere ganske snart. Man må jo ikke betale toll på bøker engang!

Jeg har bestilt min herfra. Sjekk ut bloggen hennes også! Dessuten kan jeg anbefale en tur innom gruppa Jeu de Paume inspired på Flickr. Der er det mye gull! (Jeg klarte ikke å finne bilder der inne med CC-lisens, så da kan jeg dessverre ikke legge ut noen på bloggen).



Lampe make-over


Dette har skjedd: Kjøpte lampe på loppis for førti kroner - det er en sånn med en lyspære oppover og to nedover. Sekstitall-ish. Byttet støpsel så den nå passer til sånne moderne jorda kontakter. Spraymalte foten svart (grunning først). Kjøpte stoff til å trekke om skjermen (som i anstendighetens navn må sies at faktisk ble omtrukket av min makeløse mamma, vel å merke etter at hun i beste mening nærmest hadde ramponert utgangspunktet).

Og voilá!

Update: Jeg har karret meg videre til kvartfinalen i Den Gyldne Q, tusen millioner takk for alle vakre stemmer! Vil du fortsette å heie på  meg så kan du stemme på meg her i dag (og kanskje i morgen?), enten i pollen eller i kommentarfeltet - eller begge steder.



Kjøkkenet før og underveis



Her er det rommet vi har laget til kjøkken slik det så ut da vi overtok. De forrige eierne (sikkert i mange ledd bakover) hadde brukt det til soverom. Vi ville heller ha et digert spisekjøkken (det er drøyt fire * fire meter), hvor vi kan spise og danse og skravle og være glade.

Det første vi gjorde var å slipe det gamle furugulvet. Det ble helt fantastisk mye finere, så nå passer vi på gulvet vårt som hauker. (”Iiik, har du sett her?? Et HAKK!!”) I grunnen veldig merkelig, syns vi begge - det er jo bare et gulv? Likevel, på innflytningsfesten blir det soleklart skoforbud!

Så lagde vi større åpning mellom kjøkkenet og stua. En god porsjon flaks gjorde at vi fant dobbeltdører på finn.no til en brøkdel av nypris. Jeg elsker finn.no Virkelig. Det er Norges beste nettside!

Så lukket vi igjen døra mellom kjøkkenet og gangen. Og hvis det er noen som lurer; “vi” betyr i dette tilfellet ikke at det er Helten og jeg som har stått og hamra og banka. Hoho, syns jeg ser oss liksom. Snille og flinke håndverkere er tingen.

Her begynner det å ligne på noe. Og neida, vi skal ikke ha blått kjøkken, det er plast som dekker til de hvite skapfrontene. Noe nyere bilde av kjøkkenet har jeg foreløpig ikke (derfor heter også posten “Kjøkkenet før og underveis”). Men det kommer nok, skal dere se.

Nåh, vad tycks? Blir kjøkkenet fint? Og hvordan egner jeg meg som interiørblogger?



Den første middagen på nytt kjøkken


Før eller siden måtte det jo skje; at alt septemberstresset satte seg fast et sted i kroppen min og gjorde vondt. Det utvalgte stedet ble nakken, som i helgen har vært så stiv og vond at jeg knapt har klart å bevege meg - med lystige forgreininger til hodevondt, ømme armer og stive skuldre. Typisk nok begynte elendigheten på vei hjem fra jobb på fredag, da øynet vel den dumme kroppen min endelig litt rolig helgetid og slapp dermed ned alle forsvarsmekanismer som har holdt meg sånn noenlunde flytende de siste ukene.

Heldigvis hadde jeg rukket å invitere Frøken Fräken på besøk før nakken min takket for seg, så hun fikk æren av å være vår aller første gjest og ble pent nødt til å spille en svært sentral rolle i middagslagingen (Helten lå under et pledd på sofaen og var forkjølelsessyk på femte dagen). På bildet holder den heldige gjesten på å lage den aller første middagen på vårt nye, fab, diiigre kjøkken - samtidig som hun snakker med en fin mann i telefonen.

Bildet er blurry fordi vi foreløpig har svært begrenset med lys på kjøkkenet (og på badet og i gangen og..) men i dag kommer elektrikeren på besøk så da er det forhåpentligvis gode muligheter for litt bedre bilder av leiligheten fremover. Interiørblogging altså. Er dere klare for det mon tro?