Ja altså, godt nytt år! Og god jul og i det hele tatt - jeg ramlet litt ut der en periode. Mer om det en annen gang, kanskje.

Vi begynte det nye året med to uker på Tenerife. Avreise hjemmefra klokka 0600 første januar, kjøretur gjennom snøstorm til Gardermoen, boarding klokka 0840, avreise klokka 1100. Jepp, vi satt over to timer inne i flyet og ventet på måking og avising og whatnot. Det var mildt sagt ikke verdens beste start på ferie med barn. Da vi skulle hjem reiste vi om ettermiddagen/kvelden og hadde et håp om at Bolla skulle sove en del av turen. Det lille englebarnet sovnet til vanlig tid klokka 19, sov vakkert på sin fars fang i førti minutter og ble deretter vekket av at personalet reklamerte vel og lenge over høyttaleranlegget for hva slags kremer, solbriller og parfymer som var til salgs ombord. Seriøst, jeg kunne kverket dem.

Men, alt i alt så var alle enige om at det hadde vært en fin tur. Ikke så mye å fortelle egentlig, vi hang stort sett rundt på hotellområdet. Bolla fikk to nye tenner, sov ikke en hel natt så lenge vi var der og smittet sin far med en heftig forkjølelse. Og så hadde vi utsikt til solnedgang over Atlanterhavet fra balkongen og fint vær nesten hver dag. Kommer muligens tilbake med litt praktiske råd for andre som skal til Kanariøyene med småbarn, hvis det er interesse for det?

I dag var første dag tilbake på jobb etter permisjon. Det føles veldig fint og litt overveldende - plutselig skal man sitte i møter og si lure ting og ha meninger om både det ene og det andre. Og så var det veldig stas å komme hjem til gutta mine etter å ha vært ute i den store verden. Helten skal være hjemme frem til august, når Bolla begynner i barnehage. (For dere som teller og ikke får dette regnestykket til å gå helt opp; han skal ha litt foreldrepermisjon, litt ulønnet permisjon og litt ferie. Til sammen blir det sju og en halv måned med hjemmeværende pappa).

Til slutt; det kom inn vanvittig mange kommentarer på posten om kvinner og blogging, og debatten er ført videre i mange andre blogger. Jeg skal lage en liten oppsummering for dere som ikke har rukket å lese alt sammen, for det kom fram veldig mange kloke og viktige tanker og poenger. Regner med å få skrevet det i løpet av de nærmeste dagene.

Illustrasjon: Suesue Skyhorsebook

2 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

4 Comments | In: Livet liksom | tags: bolla, familie, ferie, Helten, jobb, tenerife. | # | By Frøken Makeløs on January 16, 2012

Dere som følger meg på Facebook eller på Twitter har allerede fått med dere at jeg tok lappen på i går (fredag). Men jeg må jo skryte av det her også. Wohoo! Jeg sov fire timer natten før, svetta som en sil underveis og var minst like euforisk som attenåringene etterpå, til tross for at jeg jo er dobbelt så gammel som dem og muligens burde være mer avbalansert og cool.

Enden på kjørevisa ble oppkjøring i Asker og Bærum, både fordi det var lettere å ordne barnevakt der og fordi jeg håpet på en enklere rute på oppkjøringen. Det fikk jeg (landevei i Bærum er easy-peasy-lemon-squeezy sammenlignet med Ryenkrysset og Alnahelvetet) og siden jeg hadde oppkjøring gjennom Sandvika er jeg nå selvutnevnt dronning av rundkjøringer.

Forøvrig var både sensor, kjørelærer og kjøreskolen hyggelige, flinke og hjelpsomme folk - og jeg fikk virkelig følelsen av at de oppriktig ønsket at jeg skulle stå på førerprøven. Jeg kan altså med hele mitt hjerte anbefale et lignende stunt for andre i tilsvarende situasjon - (opp)kjøring i Oslo er rett og slett ikke for amatører.

Foreløpig har jeg ikke rukket noen solo-biltur ennå, men det begynner å synke inn at jeg faktisk bare kan ta bilen og kjøre avgårde hvorsomhelst, helt på egen hånd. Syke greier!

(I dag er det tre år siden Helten og jeg møttes! Vi feiret det i går, da var Homovennen barnevakt for Bolla mens vi dro på kino og drakk vin samme sted som på vår aller første date. Helten var kjekkas med skjorte og skjegg og jeg ble fnisete og forelska igjen. Livet liksom. Det er jo ikke så verst, sånn egentlig!)

Illustrasjon: Maureen Crosbie

8 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

12 Comments | In: Livet liksom | tags: bil, forhold, Helten, kjærlighet, lappen, Livet liksom, øvelseskjøre. | # | By Frøken Makeløs on November 26, 2011

Til sommeren blir jeg fru Helten! Og selv om lille Bolla er levende bevis på at jeg temmelig sikkert ikke er særlig jomfruelig lengre, så vil jeg likevel gifte meg i hvitt. Basta. Derfor har jeg nå begynt jakten på Kjolen.

Litt sliten (men veldig blid!) småbarnsmor i staselig kjole.

I forrige uke drasset jeg med meg Frøken Fräken, Homovennen og lille Bolla til salongen Brudekjolen i Øvre Slottsgate. Der fikk vi hjelp av en ansatt som så ut som hun var cirka søtten, med Uggs og hettegenser. Vi fikk umiddelbart bange anelser, noe som viste seg å være helt unødvendig for hun var virkelig både dyktig og hyggelig. I det hele tatt ble prøveseansen langt morsommere enn noen av oss hadde trodd (særlig Homovennen var litt skeptisk på forhånd). Og det syns jeg fotograf Fräken har klart å fange på disse bildene!

Kjære vene, for en absurd følelse å få på seg et sånt digert, stivt plagg!

Etterpå ble Homovennen sendt tilbake på jobb mens de to permisjonerende damene (Frøken Fräken er svært gravid for tiden) med Bolla på slep spiste en laang lunsj før vi stakk innom en salong til i samme gate. Der var de hyggelige inntil de innså at vi nok ikke kom til å kjøpe kjole den dagen.

Mandag denne uka var vi tre makeløse generasjoner på Romeo & Julie i Asker. Mormor passet på lille Bolla (som for tiden bare vil gå, gå, gå - alle voksne han møter pådrar seg ryggprolaps etter å ha assistert han på alle hans spaserturer) og knipset bilder av meg og Makeløs Niese. Niesen skal selvsagt være verdens fineste brudepike og forelsket seg fullstendig i en av kjolene der. Men siden vi ikke vil risikere at hun vokser ut av drømmekjolen før bryllupet, så venter vi litt med å kjøpe til henne. Jeg syntes også de hadde mye fint der og er ganske sikker på at jeg nå har funnet Den Riktige Kjolen. Skal bare en liten tur til Abelone på Frogner i Akershus i morgen. Der har de salg nå og jeg har spottet en lovende modell på nettet. Uansett hvordan det blir så regner jeg med at kjolekjøpet er i boks i løpet av kort tid. Hurra hurra!

Oi, så moro vi har det på brudekjoleprøving!

(I tilfelle noen skulle lure, så er ikke Kjolen på noen av bildene over. Jeg har verken riktig personlighet, alder eller type bryllup for å være en sånn Disneyprinsesse-brud. Men det var morsomt - og ganske absurd - å prøve dem!)

2 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

12 Comments | In: Livet liksom | tags: brudekjole, bryllup, fine ting, Frøken Fraken, Homovennen, Livet liksom, makeløs niese, selvopptatt. | # | By Frøken Makeløs on November 7, 2011

For det første. Vi gjentar suksessen med babytweetup! Forrige gang var vi fem mammaer, en pappa og seks barn i alderen fire uker til halvannet år - og nesten ingen av oss kjente noen av de andre før. Og vi hadde det superhyggelig! Nå har pappaen (viidar på Twitter) og den ene mammaen (Bente som skriver Grønne tanker) begynt å jobbe igjen, så vi har god plass til dere som ikke kunne/turte forrige gang. Jeg lover at vi er hyggelige folk, så det er ingenting å være redd for. Kom, kom, kom! Mandag 31. oktober klokken 14 på Nazar på Sagene, eventuelt med trilletur i forkant for dem som vil. Mammadamen har opprettet et Facebook-event for babytweetupen, så løp inn der og meld deg på!

For det andre. Så skal jeg på Halloweenfest på lørdag. Det er en sånn årlig greie som jeg har vært på et par ganger før, noe som har blitt behørig omtalt på bloggen. Er du relativt fersk her inne så kan du jo kanskje ta deg tid til å lese om den gangen jeg var utkledt som Frankensteins brud (det fins bilder!) og etter en del glass rødvin endte opp som en annen drama queen innerst i en stol mens jeg gråt mine modige tårer over en eller annen random guy som ikke fortjente det (av en eller annen grunn liker Helten den historien veldig godt). Og la meg si det sånn; det er ikke så lurt å begynne å grine når man har et halvt kilo svart sminke i ansiktet. Homovennen lurer på om han i år skal kle seg ut som meg som er kledt ut som Frankensteins brud og sitter og griner over en eller annen dust. Hoho.

En annen gang var jeg Tingeling, jeg mener å huske jeg gjorde en noe mer verdi sorti den gangen. Hva som skjer nå på lørdag kan jeg ikke helt love, ettersom det vel er min første fest på cirka hundre år (hvertfall ett) og jeg tåler vel sånn omtrent to glass vin før jeg stuper. Men grining skal det hvertfall ikke bli noe av.

Men! Poenget her var egentlig spørsmålet: Hva skal jeg kle meg ut som? Her har jeg to alternativer og håper dere kan hjelpe meg å spinne videre på dem:

Enten: Sliten småbarnsmor. Homovennen mener at da trenger jeg nesten ikke kle meg ut i det hele tatt. Og det er ganske frekt og bare litt riktig. For selv om jeg eier type joggebukse med knær i, genser med babysnørrflekker og utgåtte Ugg-kopier, så ville jeg jo normalt ikke valgt akkurat det når jeg skulle på fest. Men hva skal jeg gjøre med håret? Sminken? Ingen sminke? Rekvisitter? En dukke kanskje? Som skriker? Andre ting?

Eller: Rødstrømpe. Det er jo gøy, siden jeg er sylferst feminist og enkelte syns rødstrømper er litt skumle. Men hva skal jeg ha på meg? Burde hatt en gigantisk rød kropps-sokk, men det har jeg jo ikke. Forslag?

Plis hjelp, jeg vet jo at dere er så smarte og kloke og morsomme og kreative som bare det. Plis?

Illustrasjon: Riptheskull

2 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

13 Comments | In: Livet liksom | tags: fest, Halloween, Homovennen. | # | By Frøken Makeløs on October 24, 2011

Hva i all verden er det disse foreldrene i permisjon driver med hele dagen? Det har jeg lurt på mange ganger - før jeg fikk barn selv. Nå har jeg barn, er hjemme i permisjon - men jammen om jeg egentlig vet svaret. Hva driver jeg med? Hva utretter jeg? Det er i grunnen ikke så mye å skrive hjem om.

Men siden det kanskje er noen av dere som lurer (eller kanskje noen av dere har svaret?), så tenkte jeg at jeg hvertfall skulle prøve å si noe om hva jeg fyller dagene med. Her er noen gjengangere:

♥ Bleieskift
♥ Leking/underholdning/sang/tøysing
♥ Kle av og på
♥ Prøve å få barnet til å sove
♥ Husarbeid
♥ Trilleturer
♥ Mate barnet
♥ Spise selv

Men dette er da ikke en særlig imponerende liste, tenker du. Ikke engang når du får høre at vi faktisk er på babysang en gang i uka også. Hva med alle de andre timene? Sitter hun bare der med hendene i fanget?

Neida, hun gjør ikke det. Men problemet er (tror jeg) at hvis man skal få utrettet noe av betydning, eller produsert noe, så må man ha en viss tid tilgjengelig. Den bør helst være sammenhengende (det er vanskelig å utrette noe når man har fem minutter her og tre minutter der) og man bør også helst vite om den på forhånd (aha, har jeg halvannen time til rådighet nå? Da kan jeg jo få gjort både det ene og det andre!).

Dagene er liksom en evig saus av små, tilsynelatende ubetydelige gjøremål som sklir over i hverandre. Jeg skal love deg at timene går, men når Helten kommer hjem og vi spiser middag og snakker om hva vi har gjort den dagen, så er det litt sånn “jo, så gikk vi ut en tur.. og så gikk vi hjem igjen”. Og selv om Bolla vår er verdens smarteste baby så lærer han seg jo ikke nye triks hver dag, som mor kan fortelle om ved middagsbordet.

Men jeg føler at det går riktig vei. Som sagt har Bolla vår blitt mye flinkere til å sove de siste ukene, så da får jeg liksom utrettet noe. Lest en bok. Tenkt en tanke. Og - simsalabim - ordnet noen små prosjekter. Sånn som nøkkelopphenget på bildet. Det har jeg mekka sjæl! Ganske stolt faktisk. Så nå føler jeg at jeg egentlig bare kan lene meg litt tilbake. Hvis noen spør meg, sånn når jeg er tilbake på jobb, om hva jeg gjorde i ti måneders mammapermisjon så kan jeg bare si at jeg lagde et nøkkeloppheng. Så det så!

(Hei Vilde, som grugleder deg til å ha permisjon. Jeg har bare ett råd: Ikke tro at du skal få gjort noe særlig. Jeg hadde masse planer om alt jeg skulle få gjort når bare energien kom tilbake etter graviditeten, men neida. Med mindre du får en sånn soveunge (jeg har hørt at de finnes!), så får man ikke gjort stort. Det vil si, det begynner å løsne litt nå (eller er det jeg som har vent meg til å ikke utrette noe?), og nå er Bolla snart sju måneder… Så seriøst; senk ambisjonene. Det er mitt råd. Kanskje noen av leserne har andre tips til hvordan få en fin permisjon?)

6 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

18 Comments | In: Livet liksom, Mor og far og barn | tags: bolla, familie, hverdag, Livet liksom, mamma, nøkkeloppheng, permisjon. | # | By Frøken Makeløs on September 16, 2011

Vi har vært en tur på vestlandet i sommer også, hovedmålet var hytta vår utenfor Bergen. Der har jeg vært hver eneste sommer siden jeg var baby så det var veldig, veldig stas å ha med vår egen lille Bolle dit i år. Ettersom både vi og den makeløse søster-familien kastet oss i bilen straks værmeldingen lovet litt sol, var det temmelig stappfullt på hytta noen dager. Men det er jo bare kos så lenge det er vær til å være ute i. Og både morshjertet og tantehjertet ble behørig sjarmert av å se hvor opptatte de makeløse tantebarna er av sin lille fetter. Kanskje særlig den makeløse minien, som nå har rukket å bli to og et halvt. Han hentet stadig leker til Bolla, koset og klappet på han og ville gjerne at de to skulle se Timmy Tid sammen på iPaden.

På en av trilleturene tok vi en liten stopp ved denne fossen. Det var det aller mest interessante Bolla så den dagen, han satt med halvåpen munn og stirret intenst fascinert på alt vannet så lenge vi satt der. Selv pupp var helt uinteressant. Men nå må det sies at gutten også kan sitte i vippestolen sin og se på at vaskemaskinen går i en halvtime uten å kjede seg det minste. Foreløpig relativt lave krav til underholdningen, med andre ord.

De to eldste tantebarna lekte restaurant med mose og gress. Såklart! For det er jo noe man bare gjør når man er liten og det er sommer. Jeg listet meg nær nok til å høre hva de snakket om, det var omtrent som følger: Niesen var kokk/servitør/selvutnevnt lekesjef i egenskap av å være eldst, nevøen var bursdagsbarn på hennes restaurant. Han bestilte bursdagsnudler, foreldrene hans skulle få salat. Niesen lurte på om det skulle være vanlig salat, italiensk salat - eller kanskje portugisisk salat? Fnis.

Her er et sjelden bilde av Frøkna (både på bloggen men også fordi jeg er familiens fotograf og det følgelig fins hundre tusen bilder av Bolla, femti tusen av Helten og ca tre av meg) med poden i Mei Tai. Det tok litt tid å få skikkelig sving på knytingen, men da jeg første skjønte det (i vår en gang) ble den helt uvurderlig. Luv it!

På vei hjem til Oslo stoppet vi et par dager på Doktergarden i fine, fine Ulvik. Vi var på Doktergarden for første gang i fjor og etterpå skrev jeg en hel post om det fabelaktige stedet. Anbefalingen derfra gjelder så definitivt fortsatt - vi ble tatt imot som gamle kjente og har allerede avtalt å komme igjen til neste år. Kjære Bjørg og Bjørnar, tusen takk for god atmosfære, gode jordbær, nydelig interiør, utmerket service og fantastisk mat. Det er så godt å være på besøk hos dere!

2 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

2 Comments | In: Livet liksom, Stolt tante | tags: Doktergarden, familie, ferie, Hardanger, overnatting, sommer, Stolt tante, Ulvik. | # | By Frøken Makeløs on August 11, 2011

Vi har vært på hytta noen dager. Jeg har sittet på trappa og kikket på sommerregnet, tatt utendørs fotbad og lakket tåneglene mine røde. Jeg har drukket morgenkaffe i sola, badet naken i en øde vik og smakt årets første kantareller. Jeg har latt de praktiske, ammevennlige klærne få fri og funnet frem sommerkjolene mine i stedet. Plukket markblomster og trillet tur langs en skogsvei med gylne åkere så langt øyet kunne se på alle kanter. Jeg har nytt stillheten, lest bok og holdt meg langt unna nyheter i alle slags medier. Nå føler jeg meg nesten som meg selv igjen.

I dag drar vi hjem. Kjære Oslo - fine byen min - håper du også har blitt litt mer deg selv siden sist.

6 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

5 Comments | In: Livet liksom | tags: Livet liksom, oslo, sommer. | # | By Frøken Makeløs on August 2, 2011

Jeg er så sliten. Jeg, som bare er en liten, ubetydelig prikk helt i utkanten av dette store havet av sorg og fortvilelse, er helt utslitt av alle inntrykkene. Av å se at byen min blir mer fyllt av sørgeblomster for hver dag som går. Av den konstante og endeløse strømmen av nyhetsoppdateringer og grusomme skildringer fra de som var tilstede. Av å prøve å forstå hva som har skjedd og av å finne en slags fornuftig måte å håndtere det på.

Helten sier han ikke kjenner meg igjen, at jeg ikke har vært meg selv siden forrige fredag. Jeg er kvalm og svimmel og sur og irritert. Helst ville jeg ligget på et mørkt rom helt alene og bare sovet i noen dager, men det fungerer dårlig når man har en liten baby i hus. En baby som jeg mistenker at har oppfattet at noe er litt galt om dagen, for plutselig er han veldig sutrete, sover dårlig og nekter plent å spise grøten sin.

På Facebooksiden til bloggen er det mange av dere som har skrevet at dere også er slitne etter de siste dagene, selv om dere ikke er direkte berørt av tragedien. Det er så godt å se at vi er flere. Men jeg lurer på - hva gjør dere for å komme dere til hektene igjen? Hvordan kobler dere av?

Illustrasjon: Dustin Larimer

1 person liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

25 Comments | In: Livet liksom | tags: Livet liksom, oslo, sliten, terror, utøya. | # | By Frøken Makeløs on July 28, 2011

“Du må huske på at vi to er på lag nå”, sier Helten min. “Og vi kan hjelpe hverandre sånn at begge har det best mulig”.

Det er fint. Det er bare det at jeg ikke er vant til å være på lag, jeg er vant til å være alene. Jeg var stort sett single i ti år, fra 22 til 32, og i de ti årene handlet det om å klare seg selv. Det jeg ikke gjorde selv, ble jo stort sett ikke gjort, derfor har jeg utviklet en veldig evne til å finne måter å få ting til å funke på. Og det er veldig mye som går an å klare alene, hvis man bare vil. Eventuelt må. Dessuten hater jeg å være til bry. Følgelig er jeg veldig flink til å si “joda, det går greit” og tilsvarende dårlig på å be om hjelp.

Men nå må jeg ikke klare alt selv lengre, for nå er Helten og jeg et lag som kan hjelpe hverandre. Og det er altså veldig fint, men overraskende vanskelig å huske, særlig når det røyner litt på og jeg trenger å mobilisere noen ekstra krefter. Jeg har veldig mye ekstra krefter å mobilisere når det trengs, minst tre ekstragir, men det koster meg jo litt. Og ofte er det helt unødvendig - jeg kan jo bare be om hjelp fra laget mitt.

Så som en start har jeg laget en liste som Helten har fått, en slags oversikt over mine behov når jeg er sliten. Siden jeg er så flink til å si at det går bra, også når det egentlig ikke går sånn kjempebra, er det jo veldig kjekt å ha sagt fra på forhånd hva man trenger og ønsker seg. Så altså, når jeg er skikkelig sliten så…

♥ Trenger jeg: Tid helt for meg selv, uten forstyrrelser.
♥ Blir jeg veldig glad for: Litt sjokolade (-kake), en soya latte, en liten blomst, en kopp med te, en mild massasje eller en omtenksom overraskelse.

Hva trenger du når du er ordentlig sliten? Dagens oppfordring er å si akkurat det til den du er på lag med - og så spørre hva han eller hun trenger når de er utslitte. Så vet dere det til en regnværsdag!

Illustrasjon: David Whittaker

12 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

10 Comments | In: Livet liksom, Singlesnakk | tags: forhold, Helten, kjærlighet, Livet liksom, selvinnsikt, Singlesnakk. | # | By Frøken Makeløs on July 12, 2011

Denne helgen har jeg vært på hyttetur i Son sammen med fine folk. Det øsregnet da vi kom fredag, tørket opp på lørdag og da vi våknet søndag morgen var det strålende sol.

Denne helgen har jeg drukket morgenkaffe på svabergene, lest noen sider i en ny bok og skravlet masse. Jeg har ledd og lekt og spist bringebærsorbet. Og så har jeg ligget i armkroken til Helten min, helt nede ved sjøen, mens ungen vår sov. Det klukket hyggelig fra små bølger, solen prikket i ansiktet mitt og jeg kjente lykken som kilte meg under tærne.

Denne helgen har vært årets aller lyseste og selv om jeg ikke har vært ute og dinglet halve natten som jeg pleide å gjøre, så sørger en nattesulten liten gutt for at jeg hvertfall ikke sover bort hele sumernatta heller.

Håper dere også har en deilig sommer!

7 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

1 Comment | In: Livet liksom | tags: ferie, Livet liksom, sankthans, sommer. | # | By Frøken Makeløs on June 29, 2011