Et nytt moment har dukket opp i mitt daglige morgenrutine; kleskrise. Altså, her har man brukt årevis på å perfeksjonere garderoben slik at den både reflekterer smak og stil og i tillegg skjuler og fremhever akkurat det den skal skjule og fremheve.

Så blir man smelt på tjukka og vips har man en helt annen kropp som skal kles på. Den nye kroppen passer slett ikke inn i de gamle favorittklærne, som dermed må forvises til en ensom tilværelse i en trang og mørk loftsbod. Kjoler som har blitt for trange over puppene (foreløpig skriver jeg tre bh-størrelser større, det er faktisk sykt) må følge skjørt som ikke lenger passer over magen og topper som brått har blitt altfor korte.

Dermed sitter man igjen med et usselt restelager av klær som aldri har vært og aldri kommer til å bli favoritter som man forsøker å smøre sammen til noe presentabelt hver morgen før man går på jobb. Det er for seint å kjøpe nye klær i vanlige butikker og for tidlig å kjøpe mammaklær (jeg har listet meg gjennom mamma-avdelingen på H&M et par ganger, liksom tilfeldig, og sjelden følt meg så patetisk. Hva gjør hun her, liksom). At man - tidligere dronning av maratonshopping - plutselig blir besvimelsestrøtt etter bare en liten halvtime i klesbutikker, gjør heller ikke saken noe bedre.

Så da står man der enda en morgen foran speilet og gjennomgår sin daglige kleskrise hvor man forkaster det ene plagget etter det andre til det bygger seg opp en gigantisk kleshaug på senga, mens man klyper seg selv litt i magen og innser at det neppe er mulig å komme lengre inn i den urkjipe “feit eller gravid”-fasen.

Og mens tårene presser på og det liksom ikke er noen i hele verden som ser verre ut og som det er mer synd på enn en selv så har man likevel fremdeles akkurat nok selvinnsikt til at man klarer å tenke stakkars dem som er alene. Stakkars, stakkars dem som, midt i den verste graviditetshysteriske selvopptatthetskrisa, ikke har noen som tar seg tid til å holde rundt dem, kysse bort tårene og hviske med overbevisning: Du er nydelig.

Illustrasjon: Chadou Yama

6 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

28 Comments | In: Livet liksom | tags: forhold, gravid, Helten, kjærlighet, Livet liksom, Mote og sånn. | # | By Frøken Makeløs on August 26, 2010

I dag har Helten og jeg tatt en sniktitt inn i fremtiden vår. Det er det vakreste jeg har sett noen gang. Akkurat nå er fremtiden 82 millimeter fra hode til rumpe og svømmer trygg og glad rundt i magen min.

På forhånd var jeg så nervøs at jeg holdt på å dø. Jeg har sovet elendig i natt, vært våken hundre ganger og var stressa fra det øyeblikket jeg sto opp. På venterommet var jeg kvalm og svimmel, utslitt og på nippet til å begynne å grine. Jeg har aldri før håpet så intenst på at noe skulle være normalt - bare helt, helt vanlig liksom. Og så var det det. Helt normalt. Akkurat som det skal være. “Tilsynelantende velskapt”, som legen skrev i notatene sine.

Bebbisen selv var visst ikke like fornøyd med å bli beundret; den knyttet de ørsmå hendene sine og tok noen reale bokseslag mot den ukjente inntrengeren. Det er greit det vennen min, vi skal la deg være i fred så du kan vokse deg stor og sterk. Vi ville bare vite at alt var bra med deg først.

Ultralyd er mektige greier. Magisk. Tenk at man kan bli så stolt og rørt av noe så bittelite? Tenk at et ørlite menneske på litt over åtte centimeter kan få to voksne mennesker til å bli så glade og letta at de sitter på et legekontor og fniser til hverandre. Tenk at vi har laget noe så fantastisk. Tenk at verden plutselig er rosa.

Alle klisjéer er sanne.

Illustrasjon: Doodlepress

27 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

48 Comments | In: Livet liksom | tags: forhold, gravid, Helten, kjærlighet, Livet liksom, lykkelig, ultralyd. | # | By Frøken Makeløs on August 23, 2010

Noen ganger er 140 tegn ikke riktig nok og noen ganger har man ikke helt tid til å tvitre alt som skjer. Men så har man blogg og søndagskvelder og da er det plutselig nok av både det ene og det andre. Her er altså min Twitterstrøm (og litt tilleggsinfo) fra Øyafestivalens fredag og lørdag.

FREDAG

17:17 Løper til #oya og håper jeg rekker Marina. Som de har satt opp i lille Vika? Sjokkerende.
(Orket ikke dra tidligere, det regnet jo hunder og katter. Men hvorfor, hvorfor, hvorfor er jeg alltid så seint ute når jeg skal på Øya?)

18:02 Sol på #oya Første år jeg ikke måtte vise leg ved inngangen. Kanskje greit når jeg er blitt 35 år
(Er det meg? Er det dem? Se det får vi aldri vite)

18:57 Synd at Marina mistet stemmen etterhvert. Særlig andre halvdel var topp #oya #jentecrush
(Hun mistet både stemmen og kjolen, men pytt. Jeg lot meg sjarmere og syntes det var riktig fint)

20:21 Energisk og gøy fra john olav. Fjortisjentene på første rad hyler henført uansett hva han sier.
(Jeg hadde av en eller annen grunn sett for meg John Olav som en liten, mørkhåret, nerdete indiefyr. Det er han jo ikke, mildt sagt!)

22:12 Velurshorts, transparent bluse og fire belter. Robyn beviser at sceneantrekk er en egen greie
(Heldigvis spottet jeg ingen i tilsvarende antrekk på festivalområdet dagen etter. Men hipsterne ser jo ut som de har planlagt festival-looken i ukesvis i forveien, så kanskje firebeltersmoten dukker opp etterhvert?)

22:44 Robyn spiser banan, danser, bokser og tøyer ut på scenen. Rart og gøy.

23:03 Den (for) unge blodfansen på første rad helt stumme under gode gamle Show me love. Allsang bakover i rekkene
(Det så ut som de lurte på om dette var en ny hit de ikke hadde hørt før, haha. Jeg på min side var overrasket over hvor mange av sangene hennes jeg kjente. Kanskje jeg er Robyn-fan uten å vite om det?)

LØRDAG

11:30 Safe med fjellstøvler eller sjanse på converse på #oya i dag? Se det er spørsmålet.
(Det gikk fint med converse, bare litt gjørmete midt i handlegata. Syntes veldig synd på dem som hadde tatt på gummiser)

12:20 Er klar for Lillebjørn, sol og kjærestedag på #oya Hurra!

13:59: Hitparade fra Lillebjørn. Solskinn, allsang og generell kooos på #oya
(Allsang av Beethovens niende, det har vel neppe skjedd på Øya før? Riktig stas var det, jeg pleier i grunnen alltid å like den første konserten på Øya-lørdagene)

14:26 Kan informere om at converse er tilstrekkelig sko på #oya i dag. Sandaler kan muligens også gå an.
(Men på det tidspunktet hadde kanskje de fleste kommet seg til Middelalderparken allerede?)

15:34 Cymbals eat guitars er ikke helt min kopp te. Nyter sola på #oya og venter på mer frøkenvennlig musikk (ingeborg selnes)
(Som jeg ikke fikk med meg særlig mye av, ettersom jeg spiste thaimat og slappet av i sengene ved spillestedet ved Sjøsiden. Viktig å ta det litt rolig mellom slagene)

18:59 Tony allen var litt skuff men festival i sol kan liksom ikke bli feil uansett
(Hadde håpet på “hele Sjøsiden danser afrobeat i solsteika” men det skjedde ikke helt. Litt slapt. Oh well).

19:17 Nok et vanskelig valg på #oya Bli på fine local natives eller stikke på karpe diem? Arg.
(Jupp, et skikkelig dilemma der, siden for meg helt ukjente Local Natives viste seg å ha en knallkonsert samtidig som søtnosene i Karpe Diem spilte).

19:34 Sjekket ut karpe. Ikke overbevist. Løper tilbake til local natives.
(Brukte ti minutter på å gå fra Sjøsiden til Enga, lokalisere kjentfolk og innse at jeg hadde prioritert feil).

19:37 For seint! Aaarg!
(Og innen jeg kom tilbake var konserten med Local Natives ferdig. Åh. Så. Bittert. Vel, tilbake til Karpe igjen da).

19:50 Karpe får absolut hele enga til å hoppe i takt. Så stagediver de. Topp stemning på #oya
(Det var gøy! Men spilte de veldig lite fra tidligere plater? Eller var det bare jeg som gikk glipp av det?)

21: 10 Er ikke verdens største Motorpsychofan. håper de spiller the one who went away før jeg stikker på xx
(Ok, avslørte meg som skikkelig Motorpsycho-noobie der, som ikke visste at The one who went away ikke er på Timothy’s Monster-plata. Ble informert om det etterhvert og da stakk jeg videre på Lucy Swann, som bare var sånn helt greit)

22: 20 The xx er utrolig introvert, virker som de syns det er passe kjedelig å holde konsert
(Fin musikk altså, men de var da virkelig et temmelig kjedelig live-band? Hadde de en dårlig dag eller var det en aldri så liten bookingblemme?)

Og så var Øyafestivalen over for i år også. Vi stakk en tur på Pigalle, hvor jeg ganske raskt konstaterte at jeg var for edru og for sliten til å omgås fulle og energiske mennesker. Eneste fornuftige var å stikke hjemover.

I løpet av de neste dagene har jeg tenkte å smøre sammen en Spotifyliste med mine festivalfavoritter som jeg såklart vil dele med dere, fine menneskene!

2 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

8 Comments | In: Livet liksom, Makeløs musikk | tags: Makeløs musikk, oslo, sommer, Øyafestivalen. | # | By Frøken Makeløs on August 15, 2010

I forrige uke reiste Helten og jeg på en spontan liten tur til Hardanger. Vi endte opp på
Doktergarden i Ulvik - og der hadde vi det så fint at vi ble en dag ekstra bare fordi.

Bjørnar Sæther og Bjørg Djuvsland (verdens nydeligste mennesker!) har brukt de siste
tre årene på å pusse opp den gamle legeboligen. I mai i år åpnet de huset for gjester og
kan tilby overnatting i fem dobbeltrom - ingen er like, alle er supersjarmerende.
De er opptatt av gjenbruk og har restaurert huset i gammel, nostalgisk sjarm.

Vi var heldige og fikk innstallert oss på det rommet som har balkong. Utsikten mot fjorden
var mildt sagt upåklagelig. Er det fint vær i Ulvik kan man sitte ute i hagen på Doktergarden og
lese bok under en parasoll, er det dårlig vær kan man drikke lokal eplemost og spise soya-is
(utrolig nok!) under markisen på Drøs kafe. Eller man kan gjøre noe helt annet.

Frokosten er et kapittel for seg selv, med hjemmelaget, økologisk og lokal mat.
Fantastisk hjemmebakt brød, bringebærsyltetøy som er rørt samme dag som du
spiser det, egenprodusert saft og honning fra egne bier. And the list goes on. Alt nytes i
den vakre stuen med en utsikt som kan få nasjonalfølelsen til å blomstre hos noen og enhver.

Jeg tror aldri jeg har kjent meg så velkommen på et overnattingssted noen gang -
vi følte det mer som at vi var på besøk hos noen enn på hotell. Begrepet god service
får liksom en ny mening når det virker som vertskapet er helt oppriktig glade for at
akkurat du har tatt turen til dem. I tillegg har de vært smarte nok til å legge inn treats
som gratis trådløst nett og muligheter for aromaterapi og massasje, noe som
gleder urbane hjerter litt ekstra.

I det store og det hele; skal du til Hardanger så er Doktergarden stedet å overnatte.
Og skal du ikke til Hardanger så burde du dra dit likevel, bare fordi det er så fint.

10 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

4 Comments | In: Livet liksom | tags: anbefale, B&B, Doktergarden, fine ting, Hardanger, Livet liksom, overnatting, Ulvik. | # | By Frøken Makeløs on August 6, 2010

..er at vi forlovet oss i januar. Hurra! Jeg går rundt og vifter med en vakker liten ring i hvitt gull med fire bittesmå diamanter på. Den vil dere sikkert gjerne se bilde av tenker jeg, men det viser seg at det er helt umulig å ta fine bilder av en ring. Tro meg, jeg har prøvd (det er litt av grunnen til at det tok et halvt år før jeg fikk skrevet denne posten). Bryllupet blir vel sånn neste år en gang. Wee!

Illustrasjonen er laget av Virginia Kraljevic og kan kjøpes i hennes Etsybutikk.

10 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

21 Comments | In: Livet liksom | tags: forelska, Helten, Livet liksom, romantisk. | # | By Frøken Makeløs on July 23, 2010

Du verden, jeg har visst tatt fullstendig sommerferie her. Det var ikke helt planlagt men - som flere av dere har vært så greie å fortelle meg ved tidligere anledninger- jeg skriver jo blogg primært for min egen del så dermed dropper jeg alle unnskyldningene.

Det er altså ikke sånn at jeg har vært på noen store utflukter eller spennende utenlandsreiser, jeg dingler rundt i hovedstaden nesten hele ferien jeg. I forrige uke malte vi leilighet og det skulle jeg gjort i helga også hadde det ikke vært for at Helten smittet meg med forkjølelsen sin rett før han stakk på en ukes guttetur til Sverige. Dårlig gjort. Men det begynner likevel å se ganske bra ut i noen av krokene nå, så når jeg bare får somlet meg ut av verste feriemodus så bør det kunne dukke opp noen hjemme-hos-bilder på bloggen.

Og i dag kommer Ferievennen på besøk, han tar turen til hovedstaden og skal campere på gjesterommet vårt i noen dager. Det blir stas! Håper Oslo viser seg fra sitt beste sommer-selv, så det går an å bade på Hovedøya og drikke kaffe på Ekebergrestauranten og solbrillemyse gjennom grillosen i Sofienbergparken.

Bildet er fra sommerfesivalen jeg skrev om i forrige post.

3 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

1 Comment | In: Livet liksom | tags: ferievennen, oslo, sommer. | # | By Frøken Makeløs on July 19, 2010

I helga var vi på sommerfestival på et småbruk litt nord for Kongsvinger. De som eier
stedet hadde invitert alle de kjenner og folk møtte velvillig opp. Frøken Fräken og
jeg prøvde å telle og vi kom til over seksti stykker. Det er en tredobling fra i fjor,
så hvem vet hvor dette ender?

Festivalens mannlige deltakere (og noen av de kvinnelige) var svært takknemlige
da de oppdaget prosjektoren med fotball-vm i låven.

Vi spilte kubb og gikk på line og kastet frisbee. Og så grillet vi så klart, drakk øl,
danset og sang. Noen hadde med gitar og noen hadde trekkspill. Klokka åtte var det
konsert på låven med lokk og stev og trall, og senere var det dj-ing (han bør nok
jobbe litt med repertoiret til neste år..) og fine folk og skravling og fjas.
Og selvsagt begynte detå regne til slutt - hva er vel en festival uten regn?

Helten og jeg fikk plass i lavoen til Homovennen og var etter en kort og ubehagelig natt
svært enige om at vi nok aldri blir noen campingfamilie. Så mens de fleste fremdeles
snorket i soveposene sine, så pakket vi bilen og dro hjem for å sove. Festival er
best uten telt! Myggen på hedmarken hadde imidlertid en aldeles utmerket natt.
De var til slutt så mette og fornøyde at de ikke lengre gadd å være plagsomme,
men svevde rundt ved teltutgangen og lurte på om de snart kunne få slippe ut i friluft.

4 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

6 Comments | In: Livet liksom | tags: festival, Livet liksom, sommer. | # | By Frøken Makeløs on July 6, 2010

Som tidligere nevnt har denne våren blant annet handlet om omorganisering på jobben. Etter mengder av kompetansekartlegginger og interessemeldinger og formelle samtaler og korridorprat har vi denne uken endelig fått vite hvor vi havner alle sammen og hva vi skal bruke tiden vår på etter sommeren. Jeg har ventet på denne omorganiseringen både vinter og votter og latt være å søke andre jobber i håp om at det ville dukke opp noen nye spennende muligheter. Vel, strengt tatt visste jeg jo akkurat hvilken mulighet jeg ville at skulle dukke opp.

Det siste året har jeg nemlig sirklet rundt, hengt over og siklet på et helt spesielt prosjekt; min del av redde-verden-bransjen har laget et helt eget nettsamfunn for våre folk over hele verden. Det er et mildt sagt ambisiøst prosjekt som både skal være verktøy for administrasjonen, vise frem våre aktiviteter og prosjekter for gud og hvermann og i tillegg altså være et sted der både utestasjonerte og hjemvendte kan finne hverandre, snakke sammen, poste bilder og blogge. Blant annet!

Og siden gode ting tydeligvis kommer til dem som venter (og venter, og venter..) så går jeg for tiden rundt og gliser fra øre til øre mens jeg tenker på at det faktisk er jeg som skal få lov til å drive dette prosjektet videre. Plutselig får jeg faktisk bruk for bloggekunnskapene mine på jobb, jeg får jobbe både med datatekniske utfordringer og innholdsproduksjon, jeg får kommet meg ut av kontoret og møtt folk, jeg får holde presentasjoner, være prosjektleder, prioritere og tenke både kort- og langsiktig. Og, kanskje viktigst av alt; finne metoder og strategier for hvordan jeg kan få folk - internt og eksternt - til å skjønne at dette er et vidunderlig sted som de burde bruke masse, masse!

Se det er hva jeg kaller en finfin siste uke på jobb før fem ukers sommerferie! Det eneste skåret i gleden er at jeg ikke kan begynne med dette hundre prosent rett etter ferien - sånne omorganiseringsprosesser kan jammen meg være en prøvelse for utålmodige og übermotiverte frøkner..

Illustrasjon: En klassiker fra xkcd

3 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

15 Comments | In: Blogging og andre sosiale medier, Livet liksom | tags: Blogging og andre sosiale medier, jobb, redde verden-bransjen, sosiale medier. | # | By Frøken Makeløs on July 2, 2010

I dag har jeg hengt med Frøken Fräken. Vi har skravlet og dillet rundt i byen, kikket i bruktbutikker og spist på den beste thairestauranten. Det er Nam Fah, om du ikke visste det. Den ligger i Kvadraturen, rett ved den myntbutikken du vet. Og så har vi husket over Akerselva, for på nedsiden av Eventyrbroa har noen hengt opp to husker i et digert tre. Den ene er vanskelig å komme seg opp i og den andre gir kilinger i magen, selv om man nesten ikke tar noe fart.

Man kan ikke ha så mye bedre enn å dingle sånn på en huske midt i byen, når det er lys sommerkveld og ingen skal rekke noe og man har fine ting å snakke om.

I natt skal jeg sove alene i leiligheten for første gang siden vi flyttet inn her, for Helten er på hyttetur med en kompis i noen dager. Det blir rart å sove alene i den store senga, jeg lurer på om jeg våkner opp på min egen side i morgen, eller om jeg ligger som en sjøstjerne midt på?

Illustrasjon: Paparuchas

2 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

2 Comments | In: Livet liksom | tags: Frøken Fraken, Livet liksom, oslo, sommer. | # | By Frøken Makeløs on June 22, 2010

Helten og jeg har begynt å trene. To ganger i uka er vi ute og løper intervaller i en park i nærheten av der vi bor, og sånn har vi holdt på i snart to måneder. Jeg er stort sett den som tar initiativ og drar oss ut, han er den som løper foran med stoppeklokke og lange bein - tar tiden og legger opp løypa. Det vil si at når jeg vel har fått oss ut av huset så trenger jeg ikke tenke et sekund mer, men bare henge meg på ryggen foran. Løpe når han sier løp og ta pause når han sier stopp. Det funker som bare det.

Men intervalltrening er jo så fælt sier du. Og det er jo sant at det er få ting som kan få deg til å tenke på noe annet; ingen ball, ingen musikk, ingen konkurrenter bortsett fra deg selv. Men det geniale er at det tar så utrolig kort tid. Både fordi intervalltrening er seriøst effektiv trening og fordi vi trener rett i nærheten av hjemme og dermed varmer opp på vei til parken og trapper ned på vei hjem. Det vil si at fra vi går ut døra og til vi er hjemme igjen, ferdigtrente og klare til å hoppe i dusjen, går det bare en drøy halvtime. En drøy halvtime to ganger i uka, det klarer man både å ta seg tid til og å motivere seg for.

En annen ting er at siden det er så utrolig effektivt, så har vi blitt i latterlig mye bedre form på bare disse ukene. Nå skal det sies at vi hadde et temmelig begredelig utgangspunkt, men likevel. Jeg har bedre løpekondis nå enn jeg har hatt på mange år. Dessuten er det stas å trene sammen med kjæresten, det er fleksibelt og ikke avhengig av noe annet enn at vi har tid og at det helst ikke plaskregner. Kan vi ikke løpe en søndag, så forsyver vi det bare en dag. Og så er det gratis!

I det hele tatt. Fortsetter det på denne måten, så er jeg vel snart klar for en jobb i næringslivet tenker jeg. Men innen den tid så må jeg nok gjøre noe med treningsgarderoben min. Jeg kjenner at jeg er særdeles skeptisk til sånne løpebukser og kan ikke fatte at det ikke finnes noen mellomting mellom dem og mine gamle joggebukser fra Bik Bok. På den ene siden vil jeg jo gjerne se litt kul ut når jeg trener og på den andre siden.. vel, så vil jeg jo gjerne se litt kul ut når jeg trener.

Hva slags treningsklær bruker du?

Illustrasjon: Julÿ

1 person liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

18 Comments | In: Livet liksom | tags: funderinger, Helten, intervalltrening, Livet liksom, trening. | # | By Frøken Makeløs on June 15, 2010