Makeløse festivalfolk


Jeg klarte ikke helt å begrense meg til den festivalen jeg faktisk var på selv (Øya), særlig ikke etter at jeg oppdaget at Vampire Weekend og Beach House spilte på Hove. Akk. Velvel, her er hvertfall spillelisten jeg lovet dere, med noen av mine festivalfavoritter fra i år. Håper dere liker den!

Bulletproof - La Roux
The Yeah Yeah Yeah song - The Flaming Lips
Dancing on my own - Robyn
Are you satisfied? - Marina and the Diamonds
Paper Planes - Mia
Walk the shame - Pony the Pirate
Giving up the gun - Vampire Weekend
Airplanes - Local Natives
Zebra - Beach House
VCR - The xx
Moviestar - The Captain & Me
Carnies - Martina Topley Bird
Privat Regn - Kråkesølv
Oh No! - Marina and the Diamonds
Fembot - Robyn
Holiday - Vampire Weekend

2 lesere liker denne posten


Mitt #oya 2010


Noen ganger er 140 tegn ikke riktig nok og noen ganger har man ikke helt tid til å tvitre alt som skjer. Men så har man blogg og søndagskvelder og da er det plutselig nok av både det ene og det andre. Her er altså min Twitterstrøm (og litt tilleggsinfo) fra Øyafestivalens fredag og lørdag.

FREDAG

17:17 Løper til #oya og håper jeg rekker Marina. Som de har satt opp i lille Vika? Sjokkerende.
(Orket ikke dra tidligere, det regnet jo hunder og katter. Men hvorfor, hvorfor, hvorfor er jeg alltid så seint ute når jeg skal på Øya?)

18:02 Sol på #oya Første år jeg ikke måtte vise leg ved inngangen. Kanskje greit når jeg er blitt 35 år
(Er det meg? Er det dem? Se det får vi aldri vite)

18:57 Synd at Marina mistet stemmen etterhvert. Særlig andre halvdel var topp #oya #jentecrush
(Hun mistet både stemmen og kjolen, men pytt. Jeg lot meg sjarmere og syntes det var riktig fint)

20:21 Energisk og gøy fra john olav. Fjortisjentene på første rad hyler henført uansett hva han sier.
(Jeg hadde av en eller annen grunn sett for meg John Olav som en liten, mørkhåret, nerdete indiefyr. Det er han jo ikke, mildt sagt!)

22:12 Velurshorts, transparent bluse og fire belter. Robyn beviser at sceneantrekk er en egen greie
(Heldigvis spottet jeg ingen i tilsvarende antrekk på festivalområdet dagen etter. Men hipsterne ser jo ut som de har planlagt festival-looken i ukesvis i forveien, så kanskje firebeltersmoten dukker opp etterhvert?)

22:44 Robyn spiser banan, danser, bokser og tøyer ut på scenen. Rart og gøy.

23:03 Den (for) unge blodfansen på første rad helt stumme under gode gamle Show me love. Allsang bakover i rekkene
(Det så ut som de lurte på om dette var en ny hit de ikke hadde hørt før, haha. Jeg på min side var overrasket over hvor mange av sangene hennes jeg kjente. Kanskje jeg er Robyn-fan uten å vite om det?)

LØRDAG

11:30 Safe med fjellstøvler eller sjanse på converse på #oya i dag? Se det er spørsmålet.
(Det gikk fint med converse, bare litt gjørmete midt i handlegata. Syntes veldig synd på dem som hadde tatt på gummiser)

12:20 Er klar for Lillebjørn, sol og kjærestedag på #oya Hurra!

13:59: Hitparade fra Lillebjørn. Solskinn, allsang og generell kooos på #oya
(Allsang av Beethovens niende, det har vel neppe skjedd på Øya før? Riktig stas var det, jeg pleier i grunnen alltid å like den første konserten på Øya-lørdagene)

14:26 Kan informere om at converse er tilstrekkelig sko på #oya i dag. Sandaler kan muligens også gå an.
(Men på det tidspunktet hadde kanskje de fleste kommet seg til Middelalderparken allerede?)

15:34 Cymbals eat guitars er ikke helt min kopp te. Nyter sola på #oya og venter på mer frøkenvennlig musikk (ingeborg selnes)
(Som jeg ikke fikk med meg særlig mye av, ettersom jeg spiste thaimat og slappet av i sengene ved spillestedet ved Sjøsiden. Viktig å ta det litt rolig mellom slagene)

18:59 Tony allen var litt skuff men festival i sol kan liksom ikke bli feil uansett
(Hadde håpet på “hele Sjøsiden danser afrobeat i solsteika” men det skjedde ikke helt. Litt slapt. Oh well).

19:17 Nok et vanskelig valg på #oya Bli på fine local natives eller stikke på karpe diem? Arg.
(Jupp, et skikkelig dilemma der, siden for meg helt ukjente Local Natives viste seg å ha en knallkonsert samtidig som søtnosene i Karpe Diem spilte).

19:34 Sjekket ut karpe. Ikke overbevist. Løper tilbake til local natives.
(Brukte ti minutter på å gå fra Sjøsiden til Enga, lokalisere kjentfolk og innse at jeg hadde prioritert feil).

19:37 For seint! Aaarg!
(Og innen jeg kom tilbake var konserten med Local Natives ferdig. Åh. Så. Bittert. Vel, tilbake til Karpe igjen da).

19:50 Karpe får absolut hele enga til å hoppe i takt. Så stagediver de. Topp stemning på #oya
(Det var gøy! Men spilte de veldig lite fra tidligere plater? Eller var det bare jeg som gikk glipp av det?)

21: 10 Er ikke verdens største Motorpsychofan. håper de spiller the one who went away før jeg stikker på xx
(Ok, avslørte meg som skikkelig Motorpsycho-noobie der, som ikke visste at The one who went away ikke er på Timothy’s Monster-plata. Ble informert om det etterhvert og da stakk jeg videre på Lucy Swann, som bare var sånn helt greit)

22: 20 The xx er utrolig introvert, virker som de syns det er passe kjedelig å holde konsert
(Fin musikk altså, men de var da virkelig et temmelig kjedelig live-band? Hadde de en dårlig dag eller var det en aldri så liten bookingblemme?)

Og så var Øyafestivalen over for i år også. Vi stakk en tur på Pigalle, hvor jeg ganske raskt konstaterte at jeg var for edru og for sliten til å omgås fulle og energiske mennesker. Eneste fornuftige var å stikke hjemover.

I løpet av de neste dagene har jeg tenkte å smøre sammen en Spotifyliste med mine festivalfavoritter som jeg såklart vil dele med dere, fine menneskene!

2 lesere liker denne posten


The Leisure Society: Save it for someone who cares


Trenger du litt påfyll av fin sommermusikk, sa du? Jeg iler til oppgaven, la meg presentere The Leisure Society! Plata kom riktignok ut rett før jul i fjor, men den gir meg uansett en fin sommervibb. Lydverket - som anmeldte plata da den kom ut - påstår at de elsker den og beskriver musikken som “nydelig folkpop med gjenklang i 60-tallet”. Det kunne vel knapt blitt mer min kopp te.

The Leisure Society har blitt kalt Englands svar på band som Fleet Foxes og Grizzly Bear og debuterte i 2009 med singelen The Last Of The Melting Snow. Men nok prat, kjør musikk!

Håper dere nyter sommeren, alle sammen!

4 lesere liker denne posten


Akkurat litt for kult


Jeg har aldri helt skjønt greia med Myspace. Dessuten virker det akkurat litt for kult og eksklusivt for meg (jeg har for eksempel ikke noe musikk å legge ut. Vel, ikke noe å regne med hvertfall). Litt for kule ting som jeg ikke helt forstår har jeg en lei tendens til å bare avskrive som tøys. Vi skal ikke se helt bort fra at det er det derfor jeg heller ikke liker Onepiece og masaisko og overdreven bruk av vidvinkel objektiv, men på den annen side så kan det også hende at det er fordi det rett og slett er idiotisk.

Uansett. Når det gjelder Myspace så er det en viss sjanse for at jeg har tatt ørlite feil - eller hvertfall så er det sant at det finnes masse fin musikk der. Riktignok blir jeg litt grinete når jeg skjønner at den fine musikken ikke finnes på Spotify, men samtidig innser jeg jo at det kanskje er delvis derfor den faktisk er på Myspace. Så det så.

To finfine Myspace-artister jeg syns du skal sjekke ut er Julandrew og Little and Ashley. Liker du Julandrew kan du laste ned sangene hennes helt lovlig og gratis her. Little and Ashley sine sanger kan du laste ned fra Amazon (Stole my heart er gratis).

2 lesere liker denne posten


Dager fins i alle farger


Jeg har aldri deppa over at en kjendis har dødd noen gang. Uansett om det var kongen eller Kurt Cobain eller Michael Jackson så har det ikke resultert i særlig mer enn et skuldertrekk fra min side. Jeg kjente dem jo ikke. Men da jeg hørte at Gustav Lorentzen var død, sånn helt plutselig og uten videre, da ble jeg helt oppriktig lei meg. Faktisk så lei meg at jeg måtte gråte en skvett helt alene på kontoret mitt torsdag morgen.

For Knutsen og Ludvigsen var barndommen min og Juba Juba var - og er! - plata over alle plater. Det var rart, det var catchy, det var morsomt, det var sært, det var skikkelig god popmusikk for barn. I studietiden dukket barndomsheltene opp igjen i form av to samleplater som med titlene Beste og Verste vitner om upåklagelig selvironi. Og for tre år siden fikk jeg endelig oppleve dem live i en fantastisk konsert på Øyafestivalen. Så Knutsen og Ludvigsen har liksom alltid vært der, med fine melodier og vakre og morsomme tekster.

Og kloden faller mens den spinner, tiden trekker for sitt slør.



Noah spiller på Parkteateret


I dag spiller fine fine Noah and the whale på Parkteateret! Det er fortsatt billetter igjen og koster skarve 175 kroner. Ingen unnskyldning for å ikke ta turen, med andre ord. Hvem vet, kanskje kommer Laura Marling også? Det er lov å håpe!

Wherever you go there’ll be love, love, love!



Ny spilleliste: Makeløs vår


I anledning av at det nå offisielt er vår-tralala-vår, så jeg har laget en ny spilleliste til dere. Den inneholder så vidt jeg vet ingen vårsanger, tvert imot tror jeg faktisk den inneholder en vintersang, men jeg mener det bør være gode muligheter for å bli glad av den likevel. Den åpner seg i Spotify hvis du trykker her og inneholder disse sangene:

♥ Melody - Mari Persen (Paris møter Disneyfilm, på en fin måte)
♥ Ignore-Moi - Mélanie Pain (hun har sunget med Nouvelle Vague! Trenger jeg si mer?)
♥ Earth - Imogen Heap (Enya med god samvittighet. Litt hvertfall)
♥ Love of an orchestra - Noah and the whale (pompøst nok til at det kunne vært min guilty pleasure, men siden det tross alt er Noah så føler jeg at jeg har mitt på det tørre)
♥ Could be anything - The eames era (en sånn sang som jeg går og synger på i dagevis)
♥ The Box - Johnny Flynn (folk rock fra England! Yay!)
♥ Inbetween days - The Cure (en gammel favoritt som aldri blekner)
♥ Hagerty Square - Maria Due (hvor er sommerkjolen og hagefesten?)
♥ Oh boy - Miss Li (fra Volvoreklame og rett inn på makeløs spilleliste)
♥ Virvelvind - John Olav Nilsen & gjengen (krysser fingrene veldig for at skal spille på Øya i sommer)
♥ All is love - Karen O and the kids (gladmusikk fra den creepy filmen Where the wild things are)
♥ Home - Edward Sharpe & The Magnetic Zeros (”home is whenever I’m with you..”)
♥ Blackie’s dead - Pete Yorn & Scarlett Johansson (glimrende sang fra glimrende album)
♥ Worry about it later - Brakes (catchy indierock, right up my alley)
♥ Where are you driving - Laura Veirs (hvorfor kan jeg ikke fly? Hvorfor?)
♥ Goodbye England - Laura Marling (vår favorittvenninne Laura er endelig ute med nytt album. Weee!)



Pete Yorn & Scarlett Johansson: Relator


Jeg har vel aldri vært Scarlett Johansson største fan, ikke at jeg misliker henne men jeg er jo ikke.. vel, mann heller. Anyways. Spotify sine veier er som kjent uransakelige, og plutselig sitter man der og kan konstatere at damen er halvparten av den nye favorittduoen.

Og selv om unge Scarlett altså ikke er min favoritt, så er hun antagelig ganske langt opp på lista til Pete Yorn som skal ha uttalt at inspirasjonen til samarbeidet kom fra Serge Gainsbourgs plater med Brigitte Bardot. Så det så.



Makeløs musikk i november


Matt and Kim er en amerikansk indiepop-duo som foreløpig har gitt ut to plater; Matt and Kim i 2006 og Grand i 2009. Daylight er den første singelen fra den andre plata, og ble blant annet brukt i en Bacardireklame tidligere i år. Den er også den siste sangen i Spotifylisten jeg har laget til dere. Den finner dere her.

God helg alle!



Billie the Vision and the Dancers: Summercat


Jeg glemte jo helt å lenke til favorittmusikken min i går, så her får dere en video med fine Billie the Vision and the Dancers. De fikk meg til å danse på kjøkkengulvet i går kveld, etter en lang og delvis mislykket gardinjakt med min makeløse mamma. Det er glad musikk det!