Jeg er i innspurtsfasen før eksamen på studiet i disse dager, derfor får dere et gammelt antrekksbilde fra i sommer. Ah, bare legger og ballerinasko! Det var tider det.
Kjolen er fra Resteröds, blusen og cardigan fra H&M, vesken husker jeg ikke, skjerfet og skoene fra Indiska.
Altså. Jeg er ikke sur, jeg er bare litt trøtt. Ok, veldig trøtt da. Støvletter fra Din Sko, skjørt fra Twisted (Bergen), arvet genser, bluse og kåpe fra H&M, skjerf fra Lindex og veske fra Sjarm.
Kjole fra geniale TauleMøller, blå støvletter fra H&M. Om et år eller to kommer jeg sikkert til å skjemmes over at jeg har gått med blå støvletter, men akkurat nå syns jeg de er helt fantastiske!
Jeg liker mote - det interesserer meg. Jeg liker å lese om det, kikke på bilder og snuse rundt i butikker. I en periode leste jeg hvertfall fem norske og utenlandske moteblader i måneden, nå har jeg kuttet ned til ett. Eller, de månedene Det Hederlige Moteblad-unntaket Personae kommer ut, så blir det to. Det eneste andre jeg fremdeles leser er Costume, og det er ikke en udelt glede. Jeg måtte for eksempel si opp abonnementet mitt fordi kundeservicen deres mildt sagt stinker, men fordi de fremdeles (dessverre) er ganske alene om å bare skrive om mote så holder jeg ut. For mote blandet med reportasjer fra barnehjem i Romania og matoppskrifter side om side med slankeoppskrifter, får alle piggene mine ut. Jeg tåler det bare ikke.
Men nå lurer jeg på om jeg må slå opp med Costume også. Disse intervjuene de trykker, som er laget av en amerikansk bedrift som selger intervjuer over en lav sko, er ganske enkelt pinlig blottet for kritiske spørsmål - eller noe overhodet som ikke fremstår som det rene innsalget av intervjuobjektet.
Beyoncé, for eksempel, utstråler varme og karisma, er balansert, høflig, reflektert, selvsikker og følsom og har plettfri hud. Urkh. Og forrige måneds intervju med Gwyneth fortalte oss detaljert om hvor sexy og hått damen var blitt (en forvandling man vel får anta var et resultat av mange konsulenttimer fra folk imagebyggebransjen?) og reklamerte i tillegg villig vekk for Gwyneths nettside, treningssenter, kokebok og nye filmer.
Jeg vil også gjerne bli intervjuet og reklamere for produktene jeg selger og i tillegg bli omtalt som hått og balansert med plettfri hud - og få betalt for det. Men jeg vil veldig gjerne slippe å lese om det - og betale for det.
Er moteinteresserte mennesker brødhoder? Nei. Fortjener vi bedre blader? Ja!
(Og forøvrig må det nevnes at denne Leserbrev-siden er lite annet enn en vits, det er jo aldri noe som helst kritikk der? Denne måneden har de til og med trykket - og premiert - et brev fra en jente som mener at Costume hjalp henne ut av spiseforstyrrelsene. Kom igjen da - vi er jo ikke idioter heller!)
Illustrasjon: Julÿ
I går var Helten og jeg på sopptur i Maridalen i det fine været.
Jeg ville helst ha på kjole og sandaler, men Helten sa det var vått i skogen.
Gårsdagens antrekk ble derfor hettejakke fra loppis, singlett fra Noa Noa,
jeans fra H&M og fjellstøvler.
Det var mye sopp i skogen men ikke av den typen man bør spise,
så det var god plass i kurven vår.
Men vi plukket blomster..
..og syntes det var fint å være i skogen likevel.
Da vi ble sultne kjørte vi scooter tilbake til byen og spiste thai-middag.
Kjole fra Resteröds (kjøpt på opphørssalg på Grim Apartment i Storgata - en av mine favorittbutikker), hjertete topp fra Itchi og ballerinasko fra Din Sko.
Og når man må photoshoppe bort flekker på speilet, så er det vel i grunnen på tide å vaske det? Hmm..
Jeg liker Bik Bok, det er en finfin butikk med en hel del fine klær inni - særlig hvis du passer på å styre unne hullete bukser og asymmetriske gensere og nettingstrømper. Dessuten har de verdens blideste ansatte, det er liksom ikke måte på. Riktignok mistenker jeg ledelsen for å ha en seksti kilos-grense når de ansetter nye folk, for det finnes jo ikke en eneste av dem som er noe annet enn sjokkerende åleslank, men når betjeningen er så hyggelige og glade så er de liksom tilgitt likevel.
Det eneste problemet med Bik Bok er i grunnen meg. Hver gang jeg kommer inn der så tenker jeg at Frøkna, nå begynner du å bli altfor gammel til å handle klær her inne. På samme måte som at russen snart ser ut som de kommer direkte fra barnehagen, så blir småjentene på Bik Bok yngre og yngre for hver gang jeg er der, det er så jeg har lyst til å hente en liten kost og feie dem på dør i retning Wow. Seriøst liksom, det fins jo en egen butikk for sånne ørsmå tweens, de trenger vel ikke abslutt henge der hvor jeg er og få meg til å føle meg eldgammel? En sjelden gang ser jeg en dame eller to der inne som er eldre enn meg, men gleden varer ikke lengre enn til jeg oppdager at hun er der med sin datter.
En tidligere kollega av meg handlet som en galning på Bik Bok i ukene før hun fyllte 30, for hun syntes at det var den absolutte øvre aldersgrensen. Etter 30 burde man finne andre steder å kjøpe klær, jeg vet ikke hvor hun gikk - Kappahl kanskje? Der er det vel hvertfall ingen øvre aldersgrense.
Men ikke jeg. Jeg lurker meg inn døra, stirrer intest på stativene og unngår enhver blikkontakt med fjortisene og mødrene deres. Jeg later som at de er like aldersblinde som betjeningen på Vinmonopolet og klamrer meg til håpet om at jeg blender inn, sånn bittelitt hvertfall. Og hvis de ikke vil handle på samme sted som en sånn gammel røy som meg, så kan de jo gjerne få gå på Kappahl hvis de vil? Vi kan bytte?
Illustrasjon: Doodlexpress
Kjolen er fra Rodebjer, og kostet visst egentlig 1700 kr. Men fordi jeg er en heldig jente (som henger i butikker hele tiden) så fant jeg den på lagersalg i Bogstavveien til 300 kr i stedet. Hei hurra, sånt noe gjør denne frøkna glad! Blusen er fra H&M, skoene fra Bianco og hårbøylen (som jeg strevde veldig for å få med på bildet - og lykkes mildt sagt bare sånn måtelig med) er fra Gina Tricot. Den er så fin! Den har sløyfe på siden!
Jeg forlanger herved at alle dere unge, søte jenter snarest skaffer dere den samme i knall rosa. Veldig veldig fin, men nei, denslags kan ikke gamle damer på 34 gå rundt med.
Sitatet er fra Gilda Radner. Fabelaktig!
Jeg var så utrolig muggen på et tidligere antrekkbilde, så jeg tenkte å vise dere at jeg faktisk kan smile også. Wee! Denne kjolen er merkelig nok kjøpt på LeneV. Vanligvis finner jeg aldri noe der, men så plutselig slår de til med fantastiske kjoler som koster tre ganger så mye som alt det andre de har. Snodig konsept. Og skoene kjøpte jeg i Brussel for flere år siden, de blir hentet frem hver eneste sommer men ser likevel ikke slitt ut i det hele tatt. Et strålende kjøp!
Cardigan fra H&M, kjole fra BikBok, blomstrete sko fra Indiska
og veske fra.. argh, hva het den butikken igjen da?
Jeg liker denne posten!
