Gårsdagens antrekk 020709


Kjole fra Oasis. Merkelig misfornøyd fjes. Nuf said.



Gårsdagens antrekk 220609


Sukkersøt vestkantpike i rosa og hvitt, med perleøredobber og mammas gamle fake Chanelveske. Dessuten har jeg kjole fra S’nob, sko fra Din Sko, armbånd fra Sjarm og cardigan fra H&M.



Hva gjør man når klesskapet er fullt?


Jeg har kommet frem til en fryktelig erkjennelse - en konklusjon som frarøver meg mitt mentale balansepunkt og får meg til å famle etter alternative utveier. Jeg har nemlig ryddet klesskapet og blitt tvunget til å se den stygge sannheten i øynene; jeg har så mye klær at jeg hverken trenger eller bør shoppe noe mer på flere tiår fremover. Da snakker vi altså om klær jeg liker og bruker - alt det andre gis bort til Fretex.

Dette er mildt sagt litt krise, ettersom klær ikke bare er noe jeg har på meg men også gir utløp for kreativitet og forfengelighet, i tillegg til at selve shoppingopplevelsen er rekreasjon på linje med luksusspa og en god natts søvn. Jada jada, jeg vet at en del av dere aldri kommer til å forstå det siste der og at det selvsagt er en forferdelig lite miljøvennlig form for rekreasjon men hei; noen laster må man jo ha?

Så etter å ha tenkt og tenkt, har jeg kommet frem til følgende mulige løsninger:

1. Jeg kan gjøre sånn som foreldre gjør med barnas leker; pakke bort halvparten en stund og så reintrodusere dem etter noen måneder sånn at ungene tror de har fått masse nye ting. Problemet er bare at jeg, i motsetning til småbarn, har egen økonomi og i tillegg er fullt i stand til å glemme den halvparten av garderoben som er bortgjemt og dermed konkludere med at jeg bør kjøpe meg flere klær (siden klesskapet ser så tomt ut).
Vurdering: Dårlig for meg, dårlig for mijøet

2. Jeg kan slå meg til ro med at jeg har mer enn nok fabelaktige klær og begynne å male bilder i stedet (det med malingen er Heltens forslag, og selv ikke trusler om å tapetsere vår fremtidige felles leilighet med mine amatørmessige kunstverk så ut til å affisere han. Merkelig). Forslaget medfører stor sannsynlighet for mental ubalanse, dårlig humør, tynnslitte nerver, alt for mye fritid og pinlig hjemmedekorasjon.
Vurdering: Bra for miljøet, dårlig for meg.

3. Jeg kan håpe på en brå endring av enten kroppsfasong eller moten som gjør at jeg blir tvunget til å kjøpe nye klær. Eventuelt så kan jeg legge om stilen og bli gother eller noe. Imidlertid tror jeg ikke egentlig at det å legge på meg ti kilo-ish eller å gå rundt og se deprimert ut hele tiden er særlig bra for min mentale balanse det heller.
Vurdering: Dårlig for meg, relativt dårlig for mijøet.

4. Jeg kan finne et hull i garderoben. Mitt hull er definitivt turklær, jeg er ekstremt dårlig utstyrt på den fronten. Ikke bare åpner dette for nye shoppingmuligheter, det er i tillegg shopping av den fornuftige sorten. Alle liker jo friluftsfolk? Familien min kommer til å juble av lykke når jeg viser frem min nye allværsjakke i stedet for nok en kjole.
Vurdering: Bra for meg og bra for miljøet. Nesten hvertfall. Hurra!



Gårsdagens antrekk


Innser at jeg er lovlig seint ute med å poste bilder fra 17. mai, men siden musearm og Photoshop er en elendig kombinasjon så håper jeg at jeg er tilgitt likevel. Bildet til venstre er litt blurry fordi det var et av de siste bildene jeg tok og da var jeg sånn passe utslitt i armen etter å ha holdt opp det bittelille kompaktkameraet mitt i ti minutter i strekk, haha.

Her er jeg altså på vei til den tradisjonelle 17. mai-lunsjen hos Prinsessevennen iført kjole fra Rett & Slett, kåpe fra Risøe og sko fra Faith. Sløyfen i håret er et DIY-prosjekt; opprinnelig en smokingsløyfe kjøpt på UFF.



Gårsdagens antrekk


Når sommeren nærmer seg så er det på tide å ta frem boyfriend-jeansen. Ikke at den ikke er varm nok til å brukes om vinteren, men jeg er fullstendig ute av stand til å få den til å funke med vintersko. Her er den kombinert med genser fra Cottonfield (kjøpt på lagerutsalget i Maridalsveien) og sko fra Bianco. Ja, og buksa er fra H&M.



Gårsdagens antrekk


Her er jeg på vei til bakgårdsfest for å feire bursdagen til Världens sämsta men coolaste bassist. Siden hun er svensk og sånn så fikk vi synge Ja må hon leva! Det har jeg ikke gjort før i bursdag, så det var veldig stas på en “yay-nå-er-jeg-med-i-en-Astrid-Lindgren-film”-aktig måte. I bakgården hadde de hengt opp rislamper og satt opp en diger parasoll og så grilla vi og lekte mimeleker og drakk cava i mengder. En glimrende kveld!

Kjolen er jeg faktisk ikke helt sikker på hvor jeg har kjøpt hen, men gullvesken er fra Oasis og blir hentet frem hver eneste sommer. Skoene er fra Nine West og ble ødelagte ca ti minutter etter at bildet ble tatt, så nå blir det skomaker neste. Oh well.



Gårsdagens antrekk


Aiai, åttitallet kommer og tar meg! Litt usikker på om dette er en god utvikling, men hei - innimellom er det jo stas å kle seg litt annerledes enn man pleier. Her er herreskjorta fra loppis blitt kombinert med favorittskjørtet fra Zara  (vinterens soleklart beste kjøp) og sko fra Zara i Berlin. Beltet er fra Hine Hårde Dager og kjedet er av det lite eksklusive slaget.



Gårsdagens antrekk


Loppisfunn nesten fra topp til tå på dette bildet; både vesken (25 kr), skjorta (10 kr) og hettejakken (10 kr) har jeg funnet på vårens loppemarkeder. Riktig så fornøyd. Jakken har til og med strikk i ryggen, så den er ikke sånn sekkete av seg. Det kan vi like. Skjørtet er fra Only og skoene er Hush Puppies igjen.

Og se, jeg har funnet en ny knapp i Photoshop; Adjustment Layers. Moro, moro. Dette blir nok ikke det siste bildet med en sånn fiffig bakgrunn, så her er det bare å begynne å glede seg med en gang tenker jeg.



Cover girl


Jeg kan ikke noe for det, jeg syns sånne sider hvor man kan late som man er kjendis er superstas. Se, se - jeg er cover girl på et fashion mag! Du kan lage ditt eget magasincover på MagMyPic.com - de har alt fra musikkblader til brudeblader og motorblader. Moro moro!



Den tynne grensen mellom kul og patetisk


På tirsdager gjør jeg yoga; en time og tre kvarter med strekking, bøying og heftig muskeltrening. Etterpå er jeg alltid riktig så blid og fornøyd - det er i grunnen synd jeg ofte er alene hjemme på tirsdager for jeg tror det må være min blideste kveld i uka.

Uansett. I går gikk brannalarmen da timen var tjue minutter unna å være ferdig. Yogadamen mente at det pleide å ta et omtrent et kvarter før brannmennene dukket opp og innen da ville jo timen være så godt som over, så vi kunne like godt bare gå hjem med en gang. Imidlertid har et liv med brannøvelser på skole og jobb lært oss at man bør komme seg ut av lokalene litt brennkvikt (hih!), så ingen av oss tok oss tid til å skifte til vanlige klær før vi sprang ut. Dermed måtte jeg vandre gjennom byen iført knekort yogabukse og leggvarmere - jammen flaks at jeg hadde på ballerinasko i går, jeg tror kanskje det ville sett litt pussig ut med høye hæler til.

Tidligere har jeg kastet mange lange blikk etter Bårdar-jentene, som svinser rundt nede ved Tullinløkka og ser kule ut med baggy danseklær. Imidlertig  er jeg sterkt i tvil om jeg så i nærheten av like kul ut som dem i mitt yoga-antrekk i går. Det er litt som den dagen jeg hadde på meg Heltens Che Guevara-tskjorte på jobb. Grensen mellom kul og patetisk er i visse tilfeller hårfin.

Illustrasjon: Binny