Bakgrunn
Konflikten i Kongo begynte ikke i august i år men har røtter tilbake til folkemordet i Rwanda i 1994, da huturebeller slaktet ned 800 000 tutsier og moderate hutuer. Etter at tutsiene tok makten i landet rømte mange av hutuene fra Rwanda over grensa til DR Kongo. Konflikten i Øst-Kongo har både politiske, etniske og økonomiske årsaker og er svært kompleks og fragmentert med mange ulike interessenter både nasjonalt og internasjonalt.

DR Kongo er et ekstremt eksempel på hvordan stor rikdom på mineraler og naturressurser kan være en forbannelse for lokalbefolkningen og føre til endeløse konflikter og motstridende interesser. Siden 1998 har omlag 5,4 millioner mennesker mistet livet i Kongo, hovedsaklig på grunn av sykdom og matmangel. Voldtekt er svært utbredt og blir brukt systematisk i konflikten, både av de ulike militsene og av regjeringshæren.

I januar 2008 undertegnet regjeringen, opprørslederen Laurent Nkunda og den regjeringsvennlige Mai-Mai militsen en fredsavtale som blant annet innebar at Nkunda og hans menn fikk amnesti og at regjeringen skulle sørge for avvæpning av Hutumilitsen. Avtalen ble brutt i august i år.

Aktører i konflikten

LAURENT NKUNDA er etnisk tutsi og kjempet på tutsienes side under folkemordet i Rwanda. Han er tidligere general i regjeringshæren i Kongo og leder nå opprørerne i CNDP som sier at de har som mål å beskytte tutsiminoriteten i Kongo. Andre mener imidlertid at han bare er ute etter makt og rikdom. Soldatene i CNDP er godt utrustet, får bra betalt og er (i motsetning til regjeringshæren) veldisiplinerte.

PAUL KAGAME er også etnisk tutsi og nåværende president i Rwanda. Han blir beskyldt for å støtte Laurent Nkunda sitt opprør i Øst-Kongo.

JOSEPH KABILA er president i Kongo. Han overtok stillingen da faren ble drept i et attentat i 2001 og satt i overgansregjeringen frem til 2006, da han ble gjenvalgt i det mest demokratiske valget i landet på over førti år. Han representerer en svært svak sentralstat som har mislyktes i å få slutt på borgerkrigen.

REGJERINGSHÆREN (FARDC) er underbetalt og mangler disiplin. Soldatene begår daglig overgrep mot sivile; drap, plyndringer og voldtekter. Laurent Nkunda anklager regjeringshæren for å være alliert med hutumilitsen.

HUTUMILITSEN har sitt opphav i Rwanda, hvor de sto bak folkemordet i 1994. Består også av rester av den tidligere rwandiske regjeringshæren og har dessuten fått tilslutning fra lokale kongolesiske hutuer som ikke nødvendigvis har noen tilknytning til folkemordet i Rwanda.

MAI-MAI MILITSEN er ulike løst organiserte stammemilitser og regnes som regjeringsvennlige. Ifølge Life and Peace Institute har de ulike Mai Mai militsene det til felles at de er motstandere av fremmede troppers tilstedeværelse i DRC.

MONUC er FNs fredsbevarende styrke i Kongo og teller over 17 000 soldater (den største FN-styrken i verden). De er motvillige i forhold til å engasjere seg i kampen mot rebellene og anklages for å ha mislykkes i å beskytte lokalbefolkningen. De har dessuten vært innblandet i en rekke skandaler, blant annet har de blitt beskyldt for å handle gull med opprørerne.

Hvem er de snille og de slemme?
Denne konflikten er altfor fragmentert til å kunne peke ut good guys og bad guys. Alle gruppene som driver konflikten fremover blir beskyldt for fryktelige overgrep mot lokalbefolkningen. Den vestlige verden og Kina må også ta sin del av skylda, ettersom utenlandske selskaper har store interesser i Kongos rikdom.

Fins det håp?
FNs generalsekretær Ban Ki-moon møter i disse dager Kongos president Joseph Kabila og Rwandas president Paul Kagame samt lederne for Kongos andre naboland for samtaler i Nairobi. Mange mener at det som må til er at Rwanda innrømmer sin rolle i konflikten og tar ansvar, men Paul Kagame er ikke enig i dette. Han mener at hovedproblemet i Kongokonflikten er den kongolesiske hutumilitsen og at det å skylde på Rwanda er en avsporing. Rwanda avviser også at de støtter Laurent Nkunda.

Andre mener at det er de økonomiske aspektene ved konflikten som primært må løses og at internasjonale selskaper med interesser i Kongo må ansvarliggjøres.

Men til tross for at det ser håpløst ut, så har ikke befolkningen i Øst-Kongo gitt opp. I en rapport fra august i år svarer 90 prosent av respondentene at de tror fred er mulig i Kongo og 80 prosent tror det er mulig å oppnå rettferdighet (justice). Det siste er vesentlig fordi et stort problem i Kongo i dag er at det juridiske systemetet egentlig bare eksisterer på papiret, hvilket betyr at voldtekt, drap, vold, tortur og ran stort sett foregår ustraffet.

I tillegg må vi ikke glemme at det faktisk ble gjennomført demokratiske valg i 2006, noe som må sies å være noe i nærheten av et under i et land på størrelse med Vesteuropa, med en nesten ikke-eksisterende infrastruktur og med svært begrenset demokratisk erfaring.

(Likte du denne posten kan du også sjekke ut Zimbabwe for dummies)

Kilder:
Heal Africa
VG
Nettavisen
Bistandsaktuelt
BBC
Wildlife Direct
Landinfo
Morgenbladet
Fellesrådet for Afrika
Rapporten Living with fear
Wikipedia
Dagbladet

2 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

24 Comments | In: Kongonerd, Politikk på en måte | tags: aktører i konflikten, Hutumilitsen, Kongo, krisen i Kongo, Laurent Nkunda, Mai-Mai militsen, MONUC, Regjeringshæren, Rwanda. | # | By Frøken Makeløs on November 8, 2008

Man blir ikke så veldig rik av å redde verden, vel - ikke målt i penger, er det vel korrekt å si. Men i følge Global Rich List er jeg likevel blant de 0.95 prosent rikeste i hele verden. En heldig jente, med andre ord.

Du oppfprdres herved til å ta testen og deretter spore opp en bra organisasjon som du kan donere litt av rikdommen din til. Frøkna støtter SOS Barnebyer og Tano Trust.

Jeg liker denne posten!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

No Comments | In: Politikk på en måte, Resten av verden | | # | By Frøken Makeløs on September 26, 2008

Det heter ikke eskimo, det heter inuitt
Det heter ikke sigøyner, det heter rom
Det heter ikke lapp, det heter same

Det heter ikke tilbakestående, det heter psykisk utviklingshemmet
Det heter ikke dverg, det heter kortvokst
Det heter ikke neger, det heter.. noe annet (afrikaner?)

Men hvis det ikke er noe som heter rase, hva er da en rasist?

1 person liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

6 Comments | In: Politikk på en måte, Resten av verden, Ting jeg ikke visste | | # | By Frøken Makeløs on June 20, 2008

Selvfølgelig bør ikke lesbiske par få rett til assistert befruktning. De har jo valgt lesbiskheten sin selv og bør snart forstå at når de er så dumme å forelske seg i noen som har lik tiss som dem selv så kan de ikke regne med at staten vil hjelpe dem med å få barn.

Folk som spiser på seg hjerte- og karsykdommer, vonde knær og diabetes type 2, de som røyker seg til lungekreft og KOLS, drikker seg til skrumplever og stresser seg til magesår, de stiller åpenbart i en helt annen klasse og må selvsagt fortsette å få statlig hjelp for sine uheldige livsvalg. Særlig hvis de er hetero.

Det er helt riktig som Frp og Krf sier: dersom lesbiske par får mulighet til assistert befruktning, vil heterofile par måtte vente lenger på hjelp. Og det skulle tatt seg ut! Alle vet jo at Vi er mye mer verdt enn Dem og at Vi dermed med den største selvfølgelighet fortjener å kommer foran Dem i køen. Jeg pleier alltid å knuffe meg forbi hvis jeg ser noen lesber foran meg i køen på Rimi.

All forskning viser jo at Vi er bedre mennesker enn Dem; Vi skiller oss sjeldnere, er fullstendig fri for homosmitten (barn av heteroer blir hetero, barn av homoer blir homo) og denger ungene våre bare sånn en sjelden gang. Men de vet da i det minste hvem både mor og far er og det er jo det som teller.

Det er ingen menneskerett å få barn, men noen har litt mer rett enn andre.

1 person liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

16 Comments | In: Dette vil jeg gjerne ha sagt, Politikk på en måte | | # | By Frøken Makeløs on May 28, 2008

I går snublet jeg tilfeldigvis over det jeg antar var demonstrasjonstoget som Blitz arrangerte til støtte for Brakkebygrenda - den der tomta i Gamlebyen hvor det har bodd frikere i trehytter og campingvogner de siste åtte årene. Tidligere denne uka ble okkupantene kastet ut av politiet, men heldigvis har de andre husløse venner som har gitt dem politisk asyl hos Hausmania. Jeg må si at jeg har sansen for frikere som holder sammen, det er liksom litt koselig å tenke på.

Men så var det dette demonstrasjonstoget da. Uten at jeg egentlig har tatt noe standpunkt i Brakkebygrenda-saken, så slo det meg at demonstrantene neppe vant så veldig mange av de tilfeldige forbipasserende over på sin side gjennom denne markeringen. Det var strålende sol i Oslo - en av de første sommerdagene - og folk spiste is og hadde på shorts og sandaler og solbriller. På en sånn dag er det god stemning i Oslo, folk er blide og hyggelige og gleder seg til grillings i parken og utepils. Og så ser de dette demonstrasjonstoget med hundre svartkledte ungdommer som aldeles ikke ser blide ut og som spiller skummel og bråkete musikk så høyt at gamle damer (sånne som denne frøkna) får vondt i ørene.

De minnet om et spøkelsestog - og de virket aldeles malplasserte i den fantastiske sommerdagen. Nå er jeg muligens litt over gjennomsnittlig begeistret for happy endings, glade fjes og lykkelig dansing, men jeg innbiller meg at de folkene som sto og så på toget kanskje hadde fått litt mer godfølelse for Brakkebygrenderne hvis de hadde anstrengt seg for å se litt mindre skumle og litt mer glade ut.

Jeg liker denne posten!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

6 Comments | In: Politikk på en måte | | # | By Frøken Makeløs on May 11, 2008

Det er matkrise på gang i verden - folka i Afrika sulter og bøndene i Norge sutrer og det blir ikke akkurat bedre av at det kommer en usaklig syklon og ødelegger rismarkene i Burma og dreper en hel del tusen burmesere.

Dette med mat har vi jo snakket om før her på bloggen. Nå går prisene på ris og soya og hvete og mais til himmels, men potene er så vidt jeg vet fortsatt billige. Alt ligger med andre ord til rette for at vi nå kan bli kvitt de fryktede kaloribombene en gang for alle. Norske bønder er dessuten grinete fordi den beskyttelsen de har hatt mot lave matpriser i resten av verden, nå hindrer dem i å gjøre seg fete på andre folks sultne ulykke. Skikkelig sjarmerende - og norsk distriktspolitikk på sitt beste.

Jeg foreslår at vi kutter ned på subsidiene til norske bønder og heller sender hele gjengen på et aldri så lite entreprenørkurs, sånn at de kan finne på noe annet å produsere enn det alle andre i hele verden gjør. Det har aldri skadet å være litt oppfinnsom, særlig ikke når man fra naturens side strengt tatt ikke har de aller beste forutsetningene. La bøndene i Asia dyrke hvete og så kan vi her i Norge lage rødvinspølser og geitost. Eller noe helt annet.

Og så syns jeg vi skal begynne å ta trikken alle sammen. Bil er litt tøysete, uansett om den går på olje eller mais.

Jeg liker denne posten!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

10 Comments | In: Enkle løsninger, Politikk på en måte, Resten av verden | tags: distriktspolitikk, Enkle løsninger, Resten av verden. | # | By Frøken Makeløs on May 7, 2008

En hel masse folk, blant andre administrasjonssjef i Oslo katolske bispedømme, Ulrik Sverdrup-Thygeson, er bekymret for den nye ekteskapsloven og hvilke konsekvenser den vil bringe med seg:

“Det gjenstår å åpne for ekteskap mellom flere enn to, og det vil ikke kunne stoppes. Noe naturgitt å støtte seg til har man ikke, heller ikke tradisjon, etiske eller religiøse normer, tvert imot. Ulike pragmatiske argumenter kan forsinke, men de blir relative og spørsmål om tilvenning.”

Med andre ord; Homovennen og hans folk baner veien for at Frøken Fräken skal få slippe å velge bare én blant sine mange beilere. Det var det jeg visste, at de to driver og kukkelurer sammen uten at jeg får være med. Hmpfr.

Her har jeg gått rundt og trodd at vi hadde en plan om at Frøken Fräken og jeg skulle bli fake-lesber og kjøpe et småbruk sammen og at Homovennen også skulle bo der, inni et lite kott, og en gang i blant bli hentet frem for spermdonasjon. Blir det plutselig ikke noe av nå liksom? Er jeg uttafor?

Jeg liker denne posten!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

5 Comments | In: Politikk på en måte | | # | By Frøken Makeløs on April 28, 2008

Siden jeg reiser til skumle strøk og redder verden og sånn så har jeg ganske nylig vært på sikkerhetskurs hos Politiets Sikkerhetstjeneste. Der lærte jeg at det viktigste man må huske på for å unngå å bli utsatt for terror og kidnapping og overvåkning, er å være uforutsigbar. Tar du samme ruten til jobb hver dag så skjønner jo enhver fjomp med maskingevær ganske fort hvor og når han kan rane/kidnappe/banke deg.

Hemmeligheten er altså å være uforutsigbar i alle situasjoner. Og det var først da jeg lærte dette at jeg skjønte hvor godt norske myndigheter passer på oss. For hvem sørger for at vi aldri er på jobb til samme tid hver dag? NSB. Hvem gir byggetillatelser i hytt og pine sånn at den veien du trodde du kunne kjøre plutselig er stengt? Plan og bygningsetaten. Hvem lar være å måke når det snør sånn at du ikke kommer deg dit du skal? Kommunen.

I tillegg har myndighetene mobilisert store private aktører for å passe på at nordmenn er trygge. Norwegian for eksempel, ser til at du sjelden kommer deg dit du skal når du har tenkt. Netcom legger ned mobilnettet med jevne mellomrom for å passe på at du ikke alltid får gitt de beskjedene du vil. Dessuten sitter det en hel gjeng med folk i Nigeria som er lønnet av den norske stat for å spamme ned e-posten din.

Tror du streikeretten ble innført for å sikre at arbeiderne kan hevde sine rettigheter? Selvsagt ikke. Lærere, bryggeriansatte, helsepersonell, heismontører - de vet det kanskje ikke selv, men noen trekker i trådene for å få dem ut i streik slik at hele Norge blir uforutsigbart. Alt for å unngå at vi blir bortført av skumle menn med finlandshetter og håndgranater.

Tenk på det du, neste gang du skriver et sint leserbrev til lokalavisa for å klage på at et eller annet der ute i samfunnet ikke fungerer som det skal. For nå vet du at det er nettopp det det gjør – og det er for å verne deg mot terror. Se det er myndighetene sine, det!

Jeg liker denne posten!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

13 Comments | In: Enkle løsninger, Politikk på en måte, Ting jeg ikke visste | tags: Enkle løsninger, jobb, nsb, redde verden-bransjen, seminar, staten. | # | By Frøken Makeløs on March 26, 2008

Jeg vil gjerne slå et slag for flermanneri. Det er selvsagt ikke av egoistiske grunner jeg gjør dette, men fordi jeg ser hvilke klare fordeler det vil gi på globalt nivå for hele menneskeheten.

I vår overbefolkete verden er nemlig flermanneri, eller polyandri som det heter på fint, selve løsningen på problemene. Når hver kvinne får være gift med mange menn samtidig så fører det selvsagt til lavere fødselstall (forutsatt at mennene tar ansvar og ikke løper rundt og er utro med andre damer, og såpass syns jeg faktisk vi kan forlange av dem), siden kvinnen stort sett bare kan føre frem et barn om gangen. Det blir jo vanskelig å vite akkurat hvilken mann som er far til akkurat hvilket barn, og derfor vil alle fedrene bidra så godt de kan for at alle barna skal ha det så godt som mulig. Dette, sammen med den generelle nedgangen i befolkningsveksten, vil gi mer ressurser til hvert barn.

At denne løsningen muligens reduserer kvinner til fødemaskiner og derfor kanskje kan være et ørlite skritt tilbake i forhold til likestilling og den slags, er en helt annen sak. Den utfordringen løser vi en annen dag. I morgen for eksempel.

1 person liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

13 Comments | In: Enkle løsninger, Politikk på en måte, Resten av verden | | # | By Frøken Makeløs on March 10, 2008

Erik: Morten, vi må finne ut hva vi skal satse på innenfor miljøvern. Har du noen forslag?
Morten: Tja, her er det jo mye å ta av da.. Global oppvarming er jo ganske hett for tiden..?
Erik: Nei nei, der har jeg ingen sjanse til å lykkes. Alle er mot global oppvarming men ingen er interessert i å gjøre noe for å forhindre det.
Morten: Ikke det altså. Hva med ørkenspredning da?
Erik: Næsj, det har jo hun der Wangari tatt allerede.
Morten: Fattigdom?
Erik: Jo da, men det tar jeg meg jo av som bistandsminister.
Morten: Forurensing da?
Erik: Utrolig usexy. Nei det gidder jeg ikke bli assosiert med.
Morten: (sukk)

Erik: Kom igjen nå Morten, det må da gå an å finne noe konkret, noe stort og noe kult som jeg kan ordne opp i? Jeg har jo praktisk talt ordnet fred på Sri Lanka, så jeg må da klare å hamle opp med noen miljøgreier også? Jeg vil at det skal være noe som verden vil huske meg for – et suksessprosjekt!
Morten: Hva med… bevaring av regnskogen i Amazonas da?
Erik. Ja! Amazonas! Brasil! Rio! Karneval!
Morten: Karneval?
Erik: Det er viktig å nettverke med lokalbefolkningen, vet du Morten – å gjøre det som de gjør, der de er.
Morten: Men ehh.. Rio ligger da ikke i Amazonas?
Erik: Ah, minor details, min venn. Finn frem karnevalsdrakten nå – vi skal ut og redde verden!

Jeg liker denne posten!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

7 Comments | In: Politikk på en måte | | # | By Frøken Makeløs on November 1, 2007