Jeg har lest en del av referatene fra ankesaken i Kongo som er blitt publisert i norske nettaviser den siste uken. Denne rettssaken er ikke slik vi er vant til; den er ikke like etterrettelig, rettferdig eller forståelig som rettsakene her hjemme. Nå begynner de to nordmennene i tillegg å bli syke og slitne, og det ville være hjerteløst å ikke sympatisere med dem. Uansett hva de har gjort så har de åpenbart rotet seg borti noe som viste seg å være mye større enn de klarte å håndtere.

Men poenget her er egentlig ikke Moland og French, poenget er at vi gjennom denne saken, gjennom mediadekningen, beskrivelsene, intervjuene og ikke minst referatene fra rettssaken, får innblikk i en verden de fleste av oss ikke vet noe særlig om.

Jeg vil derfor anbefale deg å prøve å lese artiklene om Kongosaken på en annen måte enn du kanskje gjør. Det vil gi deg en unik sjanse til å lære noe om det kongolesiske samfunnet spesielt, og om verden utenfor Norge generelt.

★ Når du leser om hvor fælt nordmennene har det på cella – ikke glem at de har den beste cella i fengselet og at det sitter mennesker i alle de andre cellene også.

★ Når du leser om hvor urettferdig og lite etterrettelig etterforskningen er – ikke glem at denne etterforskningen er langt mer rettferdig og etterrettelig enn hva en vanlig kongoleser ville fått.

★ Når du leser om hvor håpløst kronglete og nedlatende advokatene og dommerne oppfører seg – ikke glem at dette er en rettssak med internasjonalt oppmerksomhet og at nordmennene har mektige støttespillere som følger med fra sidelinjen.

★ Når du leser krigsoverskrifter om at nordmennene har fått malaria – ikke glem at dette er en sykdom som tar to barneliv hvert eneste minutt. Men det skaper ingen overskrifter.

De menneskene jeg ber deg om å huske på er ikke norske nordmenn fra Norge, og du kan sjelden lese om dem i avisene. De opplever urettferdigheter, roter seg borti ting de burde holdt seg unna, blir syke og havner i fengsel – uten å noen gang havne i medies søkelys. Men nå er de der på en måte likevel, hvis du bare ser litt nøyere etter. Gjør det.

Illustrasjon: Darth Holden

21 Comments | In: Kongonerd, Resten av verden | tags: French, Kongo, Kongonerd, malaria, Moland, rettssak. | # | By Frøken Makeløs on October 23, 2009

Kampala er kanskje ikke akkurat en turistmagnet, men turistinformasjon har de likevel i tilfelle
noen skulle dukke opp. Og det burde de, for Uganda er et vakkert land med hyggelige
mennesker og Kampala har dessuten et glimrende uteliv!

Her er parlamentet, som blir voktet av menn med gevær. Det hender ganske ofte at man møter på uniformerte menn med gevær i gatene også, og jeg friker bittelitt ut hver gang. Yoweri Museveni
er president i Uganda og det har han vært siden 1986. Foran valget i 2006 endret han loven slik at han
nå i prinsippet kan være president i hvor mange perioder som helst.

I går spiste jeg tradisjonell ugandisk mat til lunsj. Til venstre på tallerkenen (det brune) er en
slags saus (paste) laget av groundnuts, som smaker omtrent som peanøtter men vokser på
bakken. Lengre mot høyre (det gule) er matooke, som er kokt grønn banan - i dette tilfellet most
(jeg spiste matooke til middag også, da kom de i vanlig bananform). Videre mot høyre (det hvite)
er posho; maismel kokt til en ganske tjukk stappe. Posho finnes i mange andre afrikanske
land også: I Kenya heter det ugali, i Zimbabwe heter det salza, i Zambia shima og i Malawi
nsima. Noen som vet om flere?

Posho og matooke brukes som tilbehør, slik vi bruker poteter og asiatene ris. Midt på tallerkenen
er ris med kylling og grønnsaker og nederst er kokte grønne bladgrønnsaker (litt usikker på
akkurat hva). Alt i alt et supert måltid; velsmakende, billig (ca 25 kroner) og  ikke minst
Frøkenvennlig (å være på reise er det vanskeligste med gluten/laktoseintoleransen min).

På vei fra kontoret til hotellet hørte jeg plutselig sang fra en kirke tvers over gaten. Jeg gikk
inn og der var det sånn skikkelig afrikansk gudstjeneste som jeg alltid har ønsket å være med
på, med sang og dans og klapping og god stemning. Prøvde respektfullt å ta færrest mulig bilder,
men dristet meg til å filme litt video i dårlig kvalitet. Tenker å lage en Kampalafilm når jeg
kommer hjem. Anyways, det var en storveis opplevelse, jeg følte meg som en veldig heldig jente!

De siste årene har Kampala blitt invadert av disse gigantiske søppelspisende fuglene;
Marabou stork, eller Kalooli som man sier i Uganda. Det kommer dessverre ikke så veldig
godt frem på bildet, men de er virkelig helt utrolig store - sånn at man skvetter når de
kommer flaksende. Mellom sju og ni kilo tunge og halvannen meter høye! Jeg har aldri
sett på maken. Nei, takke meg til duene hjemme i Oslo.

6 Comments | In: Resten av verden | tags: bilder, Kalooli, Kampala, matoke, Museveni, posho, Uganda. | # | By Frøken Makeløs on September 23, 2009

Verden er ikke så veldig vond når man kan våkne opp i en sånn seng i fine Afrika.
Jeg elsker senger med malarianett, det føles veldig prinsesseaktig. Nesten så
man kunne ønske det fantes litt malariamygg i Norge også, så kunne man
ha sånn seng uten å virke helt fjollete?

Dette er Sheraton Kampala. Der bor ikke jeg. Folk som redder verden og har
integriteten i behold kan ikke sløse bort pengene på luksushoteller,
så jeg bor på det litt mindre flashy men veldig hyggelige nabohotellet.

Etter arbeidstid tok jeg meg en liten spasertur i sentrum. Det er ganske trygt å
vandre rundt i Kampala på dagtid, men for min egen del kjenner jeg at jeg
må bli litt flinkere til å lese kodene før jeg innser at det ikke er skummelt.
Det er ikke dem, det er meg.

Kampala har et utrolig behagelig klima; stort sett mellom 22 og 28 grader hele året.
Ganske ofte så regner det en liten skur, sånn at byen er grønn og fin hele året.
Nå er det helt i begynnelsen av regntiden, men det er bare godt med en skikkelig
skur et par ganger om dagen. (Mulig at det brudeparet som skulle gifte seg denne helgen
og som fikk den blomsterkledde buen som de skulle vandre gjennom i hodet pga årets
første storm, ikke syns det er like stas med regntida..)

Selv om det ikke helt er Sheraton, så er det ganske fint på Mosa Court også. Her er
utsikten fra balkongen min, bare synd jeg ikke får tid til å hoppe i poolen. Har forøvrig
aldri sett noen bade eller sole seg der. Men nordmenn fins på hotellet, man slipper ikke
unna dem her heller..

Og så var den første hele dagen min i Uganda over, og det er på tide å
legge seg i himmelsengen/myggnettingen igjen.

5 Comments | In: Resten av verden | tags: afrika, bilder, Kampala, redde verden-bransjen, Uganda. | # | By Frøken Makeløs on September 22, 2009

Hei verden, nå er jeg i Kampala - hovedstaden i Uganda! Stod opp umenneskelig tidlig i går og reiste og reiste og reiste hele dagen. Likevel er det nesten uforståelig at man kan reise så langt, både fysisk og kulturelt, på en eneste dag.

Er veldig happy for å være tilbake i Uganda (var her første gang for tre år siden), det er noe med lukten, følelsen, stemningen, folkene - som gjør at jeg nesten føler meg litt forelsket (det er jeg jo forsåvidt også, men han er jo ikke her..). Sist gang tok det ca tre dager før jeg kunne konstatere at jeg faktisk hadde begynt å gå mye saktere enn jeg gjør hjemme - og nå har jeg allerede begynt å slenge på noen afrikanske eeh? og aahh.. her og der i setningene mine. Hoho, jeg er jammen lett påvirkelig når det gjelder språk og kultur!

Skal prøve alt jeg kan å blogge herfra daglig - og så håper jeg at jeg får kommet meg ut av kontoret og tatt litt bilder som jeg kan vise dere. Målet med turen er nemlig å lære opp våre afrikanske kolleger i et nytt dataprogram vi har tatt i bruk, så da blir det nok (dessverre) en hel del tid inne på kontoret.

Det eneste som er leit med å være her er i grunnen at jeg går glipp av den siste uken med oppussing av den nye leiligheten vår. Bilder fra det prosjektet kommer forøvrig senere. Men jeg har god tro på at det hele er i gode hender hos Helten. Han våknet såvidt da jeg sto opp klokken kvart på fire natt til søndag og det han søvndrukken gjerne ville ha rede på da, var hvor han kunne finne telefonnummeret til dem vi kjøpte leiligheten av. (Jeg vedder en femmer på at han ikke husker noe av dette selv).

(BIldet viser en KLM-vinge i solnedgang. Langt der nede under skyene et sted er Sør-Sudan).

5 Comments | In: Resten av verden | tags: Kampala, Uganda. | # | By Frøken Makeløs on September 21, 2009

Aftenposten tok selvkritkk på lederplass i fredagens avis for å nok en gang ha latt konflikten i Kongo gå i glemmeboken (interessant nok fulgte de ikke opp denne lederen med noen oppdatering på situasjonen i Kongo). I disse dager er det - som så mange ganger før - Israel og Palestinas uendelige uenighet som tar medienes oppmerksomhet.

Jeg er på ingen måte noen ekspert på Israel og Palestina, snarere har jeg vel det samme avmålte engasjementet til denne konflikten som de fleste nordmenn har til situasjonen i Kongo. Men fordi mediene stadig prioriterer nyheter om Midtøsten på bekostning av mange andre konflikter rundt om i verden, så har jeg fundert litt på hva det er som gjør landene rundt Middelhavet så utrolig viktig for norsk presse.

Først tenkte jeg at det antagelig fins en hel del flere innvandrere derfra enn fra Kongo, men det gjør det ikke. SSB melder om knappe 1400 innvandrere fra det palestinske området, knappe 600 fra Israel og drøyt 1650 fra Kongo pr januar 2008. Til sammenligning fins det nesten 22 000 innvandrere fra Somalia i Norge og det landet hører man jo nesten aldri noe om, bortsett fra når et vestlig skip har blitt angrepet av sjørøvere utenfor Afrikas horn. I følge Wikipedia er det dessuten ikke mer enn ca 2000 jøder i Norge, så det er heller ikke en tallmessig stor gruppe.

Ok, så har det ikke noe å gjøre med antall mennesker som bor i Norge og har tilknytning til den ene eller den andre konflikten. At det er en fordel for et land å ha palmer, strender og familievennlige resorts når ulykken rammer, så vi med all tydelighet etter tsunamien. (Visstnok har Røde Kors ennå ikke brukt opp halvparten av pengene de fikk samlet inn etter denne katastrofen, noe som sier ganske mye om de enorme summene nordmenn ga fra seg den gangen). Stakkars Kongo har knapt noen kystlinje overhodet - og selv om man kan dra på gorilla-safari i regnskogen så hjelper jo det lite når alle reiseråd handler om at dette er et land du absolutt ikke bør dra til overhodet.

Men nå har jeg visst snakket meg helt bort, la oss gå tilbake til Israel/Palestina. Jeg har ca fire teorier (ikke presentert etter viktighetsgrad) om hvorfor det er så mye fokus på akkurat dette området og så lite på Kongo, og vil gjerne høre fra deg om du kan komplettere eller korrigere listen min:

1. Konflikten mellom Israel og Palestina er et slags nav for konfliktene i hele området og har enormt mye å si, kanskje særlig symbolsk, for en rekke andre konflikter. Øst møter vest, islam møter kristendom, terrror møter mer tradisjonell krigføring, David møter Goliat, osv - alt dette gjør det viktig for resten av verden å følge med på hva som skjer. Konflikten i Kongo har også aktører fra andre land, men den er ikke viktig for resten av verden (les; Vesten), hverken økonomisk eller symbolsk. Så lenge det fins gruver der med kongolesiske barnearbeidere og krigsfanger som utvinner nok koltan (og gjør rwandiske smuglere/forretningsfolk rike) til at vi kan kjøpe DVD-spillere, laptoper, mobiltelfoner og Playstation så mye vi orker, er det ingen grunn til å lage noe oppstyr.

2. Båndene mellom Israel og USA er svært tette, og dermed også mellom Norge og Israel. Dessuten mistenker jeg at Vesten fremdeles plages av dårlig samvittighet overfor jødene. På samme måte har man dårlig samvittighet fordi man lot være å intervenere i folkemordet i Rwanda i 1994. Bulambo Lembelembe (fjorårets vinner av Raftoprisen) har mer enn antydet at dette kan ha medvirket til Vestens passive holdning overfor Rwanda i høstens dramatiske opptrapping av Kongokonflikten, hvor Rwanda hadde - og fremdeles har - en nøkkelrolle.

3. Norsk media har fulgt Palestina-spørsmålet i en årrekke og selv om man kanskje skulle tro at nettopp det ville gjøre at det etterhvert ble plass til andre utenrikssaker, så er det det motsatte som skjer. Om det er journalister eller publikum som ikke er i stand til å sette seg inn i en ny konflikt, men helst vil skrive/lese/snakke om den samme konflikten i år etter år, skal jeg ikke uttale meg om - bortsett fra at jeg tror at journalistene undervurderer den norske befolkningen (se, der uttalte jeg meg visst likevel gitt).

4. Midtøstenkonflikten er en polarisert konflikt med tydelige aktører som har hver sine uttalte mål. Situasjonen i Kongo er mildt sagt uoversiktelig og vanskelig å sette seg inn i, med et mylder av aktører som har til dels uklare motiver. Det er enklest å konsentrere seg om det man forstår.

I tillegg kommer at Afrika er et ukjent og fjernt kontinent for de langt fleste nordmenn. De færreste har vært der, kjenner noen derfra eller kan noe særlig om hverken folk eller historie. Dessuten er hovedspråket i DR Kongo fransk, noe svært få norske utenriksjournalister behersker. Klarer man ikke å kommunisere skikkelig så blir jo det journalistiske arbeidet mye vanskeligere, så klart.

Og hvis du nå sitter der og tørster etter informasjon om hva som skjer i Kongo for tiden, så kan jeg berolige deg med at det kommer en oppdateringspost om det her på bloggen i i løpet av denne uka.

18 Comments | In: Kongonerd, Resten av verden, Ting jeg ikke visste | | # | By Frøken Makeløs on January 12, 2009

Mirakel har tagget meg med en nyttårsliste som hun mente var alt for lang. Jeg er imidlertid ikke plaget av beskjedenhet, så jeg lette like godt opp hele den opprinnelige listen. I dag er det jo nyttårsaften og greier, så da passer det veldig bra med en oppsummering av året som gikk.

* Hva gjorde du i 2008 som du aldri har gjort før? Var toastmaster på julebordet med jobben, kjøpte mitt helt eget domene, moteblogga, kjeftet på folk som burde bli kjeftet på. 2008 var visst ikke året for de helt store merittene.

* Holdt du nyttårsforsettene dine og vil du lage nye? Kan ikke huske at jeg hadde noen nyttårsforsetter jeg. Lage nye? Det er da helt unødvendig, hoho.

* Ble noen som står deg nær mor eller far? Ja, to av mine venninner ble mamma for første gang. Sikkert noen flere også som jeg ikke kommer på i farten - det er jo liksom tiden for det nå.

* Døde noen som sto deg nær? Nei.

* Hvilke land har du besøkt det siste året? Nederland, Irland, Island. Den planlagte jobbturen til Bangkok ble utsatt og blir forhåpentligvis gjennomført en gang før sommeren. Nudelsuppe og nye kjoler, here I come! Er jeg riktig heldig får jeg en tur tilbake til Kampala i 2009 også.

* Hva ønsker du deg neste år som du har savnet? Større leilighet.

* Hvilke datoer i 2008 vil du aldri glemme, og hvorfor? Jeg er ikke så flink til å huske datoer.

* Hva er det største du har oppnådd i år? Igjen; 2008 var ikke året for de store bragdene.

* Hva var din største nedtur? Å oppdage at forhold som er påbegynt etter fyllte 30 ikke nødvendigvis er meant to be.

* Har du vært syk eller skadet? Ja, var syk hele våren omtrent.

* Hva var dine beste kjøp? Servise fra Egersund, ny laptop med Photoshop Elements og en drøss med kjoler.

* Hvem fortjener din hyllest for oppførselen sin? Vennene mine. Bedre folk finnes ikke.

* Hvem sin oppførsel gjorde deg nedstemt/lei deg? Åh, det er så mange kjipinger i verden, jeg vet ikke hvor jeg skal begynne.

* Hva gikk mesteparten av pengene dine til? Bolig og mat. Det er dyrt å leve med matintoleranser gitt.

* Hva gjorde deg veldig veldig veldig oppspilt og glad? Blogg på eget domene var veldig stas. Ny ekteskapslov også. Hurra for rettferdighet og kjærlighet og homoer som gifter seg!

* Hvilken sang vil alltid minne deg om 2008? Noah and the Whale: 5 years time

* Sammenlignet med denne tiden i fjor, er du:

- Gladere eller mer nedstemt? Gladere
- Tynnere eller tykkere? Tynnere
- Rikere eller fattigere? Litt mer lønn + litt høyere rente = omtrent like rik

* Hva skulle du ønske du gjorde enda mer av? Reise. Sri Lanka, Sør-Afrika, Rwanda, Zanzibar og Frankrike frister. Blant annet. Kongo må nok vente en stund, dessverre.

* Hva skulle du ønske du gjorde mindre av? Hm, prate om bloggen kanskje?

* Hvordan vil du tilbringe julen? Julaften tilbragte jeg sammen med mor og far, søster og svoger, samt Makeløs Niese og Nevø.

* Ble du forelsket i 2008? Ja!

* Hva var ditt favorittprogram på TV? Jeg fikk nylig Get-boks og tenkte at nå skal jeg ta opp alle de tingene jeg alltid går glipp av. Foreløpig har det stort sett begrenset seg til South Park – som jeg tar opp, men ikke ser. Jo, og så The Hills og Gossip Girl. Førstnevnte for glamouren, sistnevnte for de fine klærne.

* Hater du noen nå som du ikke hatet på denne tiden i fjor? Jeg hater ingen, hverken nå eller i fjor.

* Hvilken bok er den beste du har lest i år? Likte The meaning of sunglasses – og boken om Kennedyklanen som jeg fant i bokbyen Fjærland i fjor sommer. Og så gleder jeg meg til å lese Charlotte Isabel Hansen som jeg fikk til jul.

* Hva var årets beste musikalske oppdagelse? Vampire Weekend og Laura Marling kommer høyt opp på listen.

* Hva ønsket du deg – og fikk? Nytt kamera og iPod, hurra!

* Hva ønsket du deg – og ikke fikk? Hello Saferide-plate og nye votter. Men jeg er stor jente og kan kjøpe selv.

* Hva var årets beste film? Mamma Mia. De som ikke liker den filmen har en svart klump inni brystet sitt der hvor hjertet skulle vært. Men Mannen som elsket Yngve var også fabelaktig. Og Across the Universe. Og Once. Og..

* Hva gjorde du på bursdagen din? Var på Ekebergrestauranten og på fest. Og så feiret jeg dagen etter sammen med Frøken Fräken, med nok en fest. Storartet. Å ha en bestevenninne med bursdag omtrent samtidig som en selv kan anbefales!

* Hvilken enkeltting/-person har gjort året mye mer tilfredsstillende? Bloggen. Den er blitt rene deltidsjobben, but I luv it.

* Hvordan vil du beskrive klesstilen din? Feminin, casual, moderne – med en dæsj sekstitall. Ish.

* Hva har holdt deg i mental balanse? Yoga er bra for den mentale balansen men jeg hadde ikke kommet langt uten verdens beste venner. Frøken Fräken, Homovennen, Beate og Ferievennen blant andre. Dessuten er Makeløs Niese og Nevø solstrålene i livet mitt, de gjør meg alltid glad – selv når de synger skjærende falskt eller bruker meg som turnstativ.

* Hva husker du fra nyhetsåret 2008? Kongokrisen var nok det som engasjerte meg mest, men husker selvsagt også presidentvalget i USA, finanskrisa, incestsaken i Østerrike, ambulansesaken i Sofienbergparken, demonstrasjonene i Bangkok, valget i Zimbabwe og terrorangrepet i Mumbai.

* Hvem savner du? Kan ikke komme på noen.

* Hvem var den beste nye personen som kom inn i livet ditt? Den Skjegget Mannen virker lovende.

* Fortell en viktig livsvisdom du har lært i år? Man må stille opp for seg selv. Gjør man ikke gjør det, kan man ikke regne med at noen andre gjør det heller.

Og med dette ønsker jeg dere alle et fantastisk godt nytt år, håper dere får en like fabuløs nyttårsfeiring som jeg skal ha; Frøken Fräken og jeg skal virkelig leve opp til vårt rykte som fag hags i kveld. Men først skal jeg gå på skøyter og tenne bål og grille pølser med Den Skjeggete Mannen. Er dere heldige får dere se bilder.

(Bildet er stjålet fra FiLife)

7 Comments | In: Gamle og nye perler, Livet liksom, Makeløs musikk, Resten av verden | | # | By Frøken Makeløs on December 31, 2008

For ett år siden var jeg i Dhaka, Bangladesh med jobb. Det gjorde inntrykk - dere kan lese om opplevelsene mine her og her. På den tiden hadde jeg ikke for vane å legge ut bilder på bloggen, så jeg tenkte jeg kunne gjøre det nå i stedet. Jeg får helt vondt i magen når jeg ser på disse bildene - Bangladesh er så usigelig vakkert, så uendelig fattigslig, og (jada, det er en klisjé) menneskene man møter så utrolig blide og nysgjerrige, tross alt.

Alt, både mennesker og varer, blir transportert med sykkel.

Rismarker.

Utsikt fra hotellrommet.

Det er mye i Dhaka som er grått og trist og fattigslig
- men klærne gjør bybildet fargerikt likevel, også når de henger til tørk!

Alle lastebilene så ut som denne.
Det er eierne selv som dekorerer bilene sine bare fordi de syns det er fint.

Jeg og en kollega dro på båttur på Meghna river. Ingen andre turister noe sted -
bare øyboere på vei hjem fra byen og en masse lokale fiskere.

Lyset gjorde turen til det mest magiske jeg har vært med på noen gang.

Fiskefangst.

Utenfor flyplassen stod det til enhver tid en masse folk som ventet på noen de kjente. De fikk ikke lov til å komme innenfor gjerdet. Vi ble tilbudt å gå ut av køen på vei til innsjekking fordi vi var hvite, men som ordentlige representanter for redde-verden-bransjen takket vi selvsagt nei.

12 Comments | In: Resten av verden | tags: bangladesh, bilder, dhaka, redde verden-bransjen. | # | By Frøken Makeløs on November 22, 2008

Man blir ikke så veldig rik av å redde verden, vel - ikke målt i penger, er det vel korrekt å si. Men i følge Global Rich List er jeg likevel blant de 0.95 prosent rikeste i hele verden. En heldig jente, med andre ord.

Du oppfprdres herved til å ta testen og deretter spore opp en bra organisasjon som du kan donere litt av rikdommen din til. Frøkna støtter SOS Barnebyer og Tano Trust.

No Comments | In: Politikk på en måte, Resten av verden | | # | By Frøken Makeløs on September 26, 2008

I 2006 gikk familen til Thorbjørn Egner med på å sløyfe Visen om vesle Hoa fra relanseringen av Egners visebok. Og bra var det, for i tillegg til at hottentott oppfattes som et skjellsord så er sangen så proppet av faktiske feil at beskrivelsen av hottentottene ville tilsvare en fremstilling av nordmenn der vi beskrives som keltiske druider, tutlende omkring med våre tamme pingviner og vaiende maisplanter. Egner ante ikke hva han snakket om - nå vet vi heldigvis bedre.

Men hvem var egentlig hottentottene? Ordet betyr ”en som stammer” på de nederlandske kolonistenes dialekt, og ble brukt for å beskrive den klikkende lyden som er typisk for Khoikhoi-folkets språk. Khoikhoi-folket levde i det sørvestlige Afrika og hadde bodd der i 30 000 år da de første hvite kolonistene kom i 1652. Deres ankomst førte etter hvert til at Khoikhoi-enes sosiale strukturer brøt sammen. Noen av dem ble gårdsarbeidere mens andre ble innlemmet i eksisterende klaner hos Xhosa-folket. I dag fins det ikke lenger en etnisk gruppe i sørlige Afrika som har en entydig Khoikhoi-identitet.

Og kongen var så veldig glad og alle var så glade
Og kokken lagde sukkerbrød og deilig sjokolade

15 Comments | In: Resten av verden | | # | By Frøken Makeløs on August 20, 2008

Hvorfor står det så mye om Zimbabwe i avisene for tiden? Hva handler det hele om? Hvem er denne Mugabe-fyren? Vær ikke redd, hjelpen er nær. Denne posten gjør deg ikke til ekspert på Zimbabwe-problematikk, men den gjør deg forhåpentligvis bedre i stand til å følge litt med på det som skjer.

Før i tiden

Zimbabwe (tidligere Syd-Rhodesia) ligger i det sørlige Afrika og grenser til blant annet Sør-Afrika. I 1965 erklærte statsminister Ian Smith at Zimbabwe var uavhengig fra sin kolonimakt Storbritannia og innførte noe som i realiteten var en apartheidstat hvor det hvite mindretallet hadde makten. Uavhengigheten ble ikke godkjent av andre land enn Sør-Afrika. I 1979-80 ble det holdt en konferanse i Storbritannia som blant annet resulterte i et fritt valg i februar 1980. Robert Mugabe og hans parti Zimbabwe African National Union (ZANU) vant da overlegent og har beholdt makten siden da, men har mottat stadig sterkere kritikk for å ikke gjennomføre rettferdige valg.

På åttitallet og utover nittitallet var Zimbabwe preget av stabilitet og økonomisk oppsving. Mugabe utviklet blant annet Afrikas mest effektive skole- og helsesystem og en god infrastruktur. Landet var rene solskinnshistorien i vestlige øyne og var blant annet et hovedsamarbeidsland for Norad.

Økonomien kollapser

I 1999 dominerte det hvite mindretallet fremdeles Zimbabwes økonomi og eide en betydelig del av jorda. Mugabe satte derfor i gang med tvangsmessig fjerning av hvite jordeiere. Men i stedet for en mer rettferdig fordeling av jorda ble farmene i stor grad overtatt av Mugabes venner og slektninger, som ikke nødvendigvis hadde noen kunnskaper om å dyrke jord. Avlingene uteble, mateksporten stupte og på toppen av det hele kom en voldsom tørkekatastrofe. Resultatet var at Zimbabwes økonomi kollapset og inflasjonen gikk i taket. I de senere årene har ytringsfrihet, presse- og forsamlingsfrihet blitt sterkt innskrenket og omfanget av menneskerettighetsbrudd er betydelig.

Operasjon Murambatsvina

I slutten av mai 2005 startet hva zimbabwerne refererer til som Zimbabwes tsunami; Operasjon Murambatsvina (”Drive out trash”) var en tre måneders kampanje for å kvitte seg med slumbebyggelse og ulovlig uformell handel. Helt uten forvarsel kom hæren med lastebiler og bulldosere og feide ned hus i Harares fattigste forsteder. Alle hus som ikke var offentlig registrert skulle rives. I løpet av tre måneder var over fem prosent av befolkningen hjemløse og i tillegg til boliger forsvant alt fra skoler til forsamlingslokaler. Samtidig ble all uformell forretningsdrift stanset.

Protestene både lokalt og internasjonalt var voldsomme. Regjeringens forklaring var at alle zimbabwere har et hjem på landsbygda, og at de som ikke har et regulert hjem eller en formell jobb i byene kan dra tilbake dit. Mange av dem som bodde i de fattigste bydelene i byene var imidlertid interne flyktninger som var jaget fra landsbygda fordi de var mistenkt for å støtte opposisjonen og kritikerne hevder at operasjonen ble gjennomført fordi Mugabe ønsket å kvitte seg med politiske motstandere.

Valget i 2008

29. mars i år ble det avholdt valg, men det tok over en måned før resultatene ble offentliggjort. I følge den nasjonale valgkommisjonen fikk Mugabe 43,2 % mens Morgan Tsvangirai som representerer det største opposisjonspartiet MDC (Movement for Democratic Change) fikk 47,9 %. Ettersom en kandidat trenger mer enn 50 % oppslutning for å vinne et presidentvalg i Zimbabwe, var det duket for en ny runde. Selv om MDC mente at Mugabes administrasjon hadde jukset med resultatene, gikk de etter hvert med på å stille til valg igjen.

I perioden etter dette har Tsvangirai blitt arrestert flere ganger og landet har vært preget av vold og politisk forfølging av opposisjonens tilhengere. Rundt 90 mennesker er blitt drept, hundrevis er blitt banket opp og fått store skader og 200 000 mennesker er fordrevet fra sine hjem. Som en konsekvens av dette annonserte Tsvangirai den 22. juni at han vil trekke seg fra runde to av valget, som er planlagt å foregå i morgen, fredag 27. juni.

“Vi i MDC kan ikke be dem om å stemme den 27. juni når vi vet at det kan koste dem livet. Vi vil ikke lenger delta i en voldelig og illegitim farse av en valgprosess.

Morgan Tsvangirai

Mugabe derimot, har ingen planer om å avlyse valget, til tross for at han nå er eneste kandidat.:

“Valget blir avholdt. Beslutningen er vår egen. Andre land kan si hva de vil, men dette er vårt valg. Vi er en suveren stat, og det er alt man kan si om den saken. De kan rope så høyt de bare vil fra Washington, London eller andre steder. Det er vårt folk, og bare vårt folk, som bestemmer.”

Robert Mugabe

Kilder:
FN
Fellesrådet for Afrika
Wikipedia
Aftenposten
Dagbladet

6 Comments | In: Resten av verden | | # | By Frøken Makeløs on June 26, 2008