“Du må huske på at vi to er på lag nå”, sier Helten min. “Og vi kan hjelpe hverandre sånn at begge har det best mulig”.

Det er fint. Det er bare det at jeg ikke er vant til å være på lag, jeg er vant til å være alene. Jeg var stort sett single i ti år, fra 22 til 32, og i de ti årene handlet det om å klare seg selv. Det jeg ikke gjorde selv, ble jo stort sett ikke gjort, derfor har jeg utviklet en veldig evne til å finne måter å få ting til å funke på. Og det er veldig mye som går an å klare alene, hvis man bare vil. Eventuelt må. Dessuten hater jeg å være til bry. Følgelig er jeg veldig flink til å si “joda, det går greit” og tilsvarende dårlig på å be om hjelp.

Men nå må jeg ikke klare alt selv lengre, for nå er Helten og jeg et lag som kan hjelpe hverandre. Og det er altså veldig fint, men overraskende vanskelig å huske, særlig når det røyner litt på og jeg trenger å mobilisere noen ekstra krefter. Jeg har veldig mye ekstra krefter å mobilisere når det trengs, minst tre ekstragir, men det koster meg jo litt. Og ofte er det helt unødvendig - jeg kan jo bare be om hjelp fra laget mitt.

Så som en start har jeg laget en liste som Helten har fått, en slags oversikt over mine behov når jeg er sliten. Siden jeg er så flink til å si at det går bra, også når det egentlig ikke går sånn kjempebra, er det jo veldig kjekt å ha sagt fra på forhånd hva man trenger og ønsker seg. Så altså, når jeg er skikkelig sliten så…

♥ Trenger jeg: Tid helt for meg selv, uten forstyrrelser.
♥ Blir jeg veldig glad for: Litt sjokolade (-kake), en soya latte, en liten blomst, en kopp med te, en mild massasje eller en omtenksom overraskelse.

Hva trenger du når du er ordentlig sliten? Dagens oppfordring er å si akkurat det til den du er på lag med - og så spørre hva han eller hun trenger når de er utslitte. Så vet dere det til en regnværsdag!

Illustrasjon: David Whittaker

12 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

10 Comments | In: Livet liksom, Singlesnakk | tags: forhold, Helten, kjærlighet, Livet liksom, selvinnsikt, Singlesnakk. | # | By Frøken Makeløs on July 12, 2011

♥ Kompliserte menn er kanskje spennende på film, men ikke til hverdags.
♥ Hvis du liker han, si det til han (ikke bare til alle venninnene dine). Hard to get er så 1998.
♥ Det er like viktig at du liker han som at han liker deg (”Iiiih, noen liker meg!” er et dårlig utgangspunkt for et vellykket forhold)
♥ Det er like viktig at han liker deg som at du liker han (Nei, du kan ikke overtale han til å bli forelska i deg).
♥ Felles interesser er fint. Noenlunde felles mål og ønsker for fremtiden er avgjørende (Det kommer ikke til å funke hvis du vil reise jorda rundt og være hippie i Goa de neste ti årene og han vil ha baby og stasjonsvogn i overimorgen).
♥ Dropp han hvis dere har datet lengre enn noen få uker og du (eller han) fortsatt ikke vet om han egentlig er interessert. Det samme gjelder selvsagt hvis du selv ikke helt vet om du er interessert.
♥ Når du først møter den du har ventet på, så er hele date-greia plutselig så latterlig enkel at du ikke fatter hvorfor du har kastet bort så mye tid på rot og tøys tidligere. Jeg lover deg.

Illustrasjon: Fragmented

1 person liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

7 Comments | In: Singlesnakk | tags: bitter erfaring, dating, gode råd, menn, Singlesnakk. | # | By Frøken Makeløs on January 27, 2010

På lørdag ble jeg behørig vist frem for Heltens foreldre for første gang. Der ble vi servert intet mindre enn fire fabelaktige gluten-og laktosefrie retter (føler man seg ørlite vanskelig i matveien da? Ja, det gjør man) og ble dessuten marinert sånn passelig deilig i rødvin. Vel tilbake i Oslo segnet vi hen på sofaen og overga oss til lørdagsunderholdningen på tv. Det vil si; jeg så romantisk film og Helten latet som han leste bok mens han stadig smugkikket bort på det han, straks den var ferdig, veldig raskt konkluderte med at var en temmelig dårlig film.

“Men det er jo kjærlighet i den”, argumenterte jeg. “Kjærlighet gjør alltid en film bedre og mer interessant” (merk at dette var klokka to natt til søndag, det er mulig jeg ville vært noe mindre bombastisk i disse utsagnene på et annet tidspunkt av døgnet). “Hvorfor det?” spurte Helten. “Fordi det er koselig!” sa jeg. “Og så gir det oss jenter fantastisk urealistiske forventninger til romantikk i våre egne liv..”

Men gjør det egentlig det? Jeg har sett pinlig mange romantiske filmer i mitt liv, men jeg går jo ikke rundt og innbiller meg at disse tingene kommer til å skje i mitt eget liv. Og til tross for at jeg har hatt svært mye single-tid som jeg kunne brukt til å bygge meg opp enorme forventninger om hvor ufattelig romantisk alt skulle bli når jeg endelig møtte Mannen I Mitt Liv, så blir jeg oppriktig talt veldig fornøyd når han lager egg og bacon til meg på søndag morgen. Kan det være at mine medsøstre som har levd et helt liv i forhold har høyere romantiske forventninger enn oss langtidssingle, simpelthen fordi de er bedre vant enn oss?

2 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

11 Comments | In: Livet liksom, Singlesnakk, Ting jeg ikke visste | tags: forventningskontroll, romantisk, Singlesnakk. | # | By Frøken Makeløs on January 26, 2009

Sognsvann var magisk den siste dagen i 2008.

Regnbue og solnedgang og snøvær i løpet av bare noen timer.

Postkortidyll.

Jeg har fått nytt kamera til jul, hurra!

Og så lagde vi bål og grilla pølser og jaget bort alle hundene som ville smake.

Jeg liker denne posten!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

18 Comments | In: Livet liksom, Singlesnakk | tags: dating, Helten, oslo, romantisk, Singlesnakk. | # | By Frøken Makeløs on January 2, 2009

Desember er en bra måned. Man kan for eksempel spise klementiner, lage julekurver og tenne lys. Eller så kan man tjuvstarte og gå ut på byen den aller siste lørdagen i november, enda man egentlig har tenkt å bare være hjemme den dagen. Så kan man for eksempel danse i timesvis med en venninne på Internasjonalen og når musikken er slutt og lyset skrus på så kommer det kanskje en mann i stripete genser bort og lirer av seg den slagferdige replikken “skal dere gå?”.

Og selv om du i utgangspunktet syns at garderobesjekking er ganske så usjarmerende, så er det noe ved den mannen som gjør at du ikke bare snur på hælen og går - men i stedet blir stående ute i det iskalde novemberregnet med han selv om du har hull i skoen og klissvåte føtter mens dere haler ut tiden fordi ingen av dere vil dra hjem.

Senere kan du for eksempel se en million filmer hjemme hos han og bygge pepperkakehus og kysse under julestjernen i vinduet og høre på at han forteller for tjuefemte gang om den følelsen han hadde den siste lørdagen i november mens han stod og så på at du danset. Den følelsen som gjorde at han bare visste at han var helt nødt til å gå bort, at han ikke på noen måte bare kunne la deg gå. Og for hver gang han forteller den så blir historien enda litt finere og for hver gang han sier at du er pen så føler du deg enda litt penere og så funderer du litt på hva i all verden det kan være som er galt med han - for det er jo noe med alle mennesker og kanskje har du bare oversett det? Så gir du opp og sovner i armene hans og når du våkner oppdager du at du har møtt den eneste mannen i hele Oslo som faktisk ikke drikker kaffe og så tenker du at hvis det er det som er feilen med han så er det jammen til å leve med.

Når han ser på deg så kiler det i magen og når han kysser deg blir du helt ør og svimmel. Han sier så mye fint at du garantert kommer til å bli innbilsk og uspiselig og du gliser så fælt at venninnen din bare ler av deg. Og selv om alt går mye fortere enn det kanskje burde gjort så går det nesten ikke an å bremse og uansett om det hadde gått an så hadde du ikke villet. For han er høy og kjekk og skjeggete og får deg til å le og sier fine og rare ting og holder rundt deg så du ikke trenger være redd for noe som helst.

Og plutselig hører du fuglesang midt på vinteren.

9 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

27 Comments | In: Singlesnakk | tags: forhold, Helten, Livet liksom, romantisk, Singlesnakk. | # | By Frøken Makeløs on December 24, 2008

Er man single, har man mye å glede seg til. Ikke glem det!

(Bildet er stjålet fra XKCD)

Jeg liker denne posten!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

5 Comments | In: Singlesnakk | tags: dating, glede seg, Singlesnakk. | # | By Frøken Makeløs on December 18, 2008

Buffet er bra saker. Når jeg arrangerer store seminarer for jobben med gjester fra alle verdenshjørner, så satser jeg alltid på buffet for da kan alle finne noe de liker/kan spise med ren samvittighet. Buffet-dating derimot, er ikke like bra.

For på en buffet så er det så mye å velge mellom, så mange ting som ser bra ut - og hvordan kan man slå seg til ro med eggerøre og gravlaks når man ennå ikke har smakt på fløtepotetene? Og hva med ratatoillen og fiskesuppen og kyllingen i karrisaus? Det er alltid noe på bordet som kanskje smaker bedre enn det man har på tallerkenen - og da blir det vanskelig å slå seg til ro før man har spist så mye at magen nesten revner og man banner på at man aldri, aldri skal spise noe som helst igjen noen gang.

Nei, gi meg en enkel meny med noen få retter, så kan jeg ta et valg og være fornøyd med det jeg får - og slippe å lure på om det er noe bedre der ute et sted. Vil man smake på alt så blir man aldri fornøyd.

Jeg liker denne posten!

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

4 Comments | In: Singlesnakk | tags: dating, Singlesnakk, valgets kval. | # | By Frøken Makeløs on December 6, 2008

Jeg har, temmelig halvhjertet, reaktivert profilen min på sukker.no. Minst like halvhjertet har jeg registrert meg på q500.no men der er det jo crazy dyrt (290 kr for en eneste måned) og uten å betale får man ikke engang lese de meldingene man mottar av andre - og langt mindre sende noen selv. Saken blir ikke noe bedre av at jeg har til gode å se en eneste kar der inne som jeg faktisk har lyst til å sende melding til.

Men altså, Sukker. Der har jeg jo vært før, med varierende hell. Greia er at det er en del menn (sikkert damer også, men dem får jeg ikke meldinger fra så de utgjør ikke noe problem for meg) som forventer at når de sender meg en melding så skal de få et svar. Selv om jeg ikke er interessert altså.

En del av dem er sånne ett-ords-meldinger, hvor det bare står “hei” for eksempel, og da kan de vel ikke på ramme alvor forlange at jeg skal ta meg bryet med å sende et svar hvor det basically står “hadet”. Men hvis de skriver litt mer, sender med et kompliment og kanskje til og med viser at de har lest profilen min.. Hva skal jeg svare hvis jeg ikke er interessert (for det er jeg jo ikke)?

Problemet er at når man ikke er interessert i noen på sånne nettsjekkesteder så er det stort sett fordi de 1. har en kjedelig profil, 2. virker uintelligente, 3. ikke er attraktive nok eller 4. er for lave (jeg liker høye menn, og sånn er det bare). Men ingen av de tingene kan man oppgi som grunn for at man ikke er interessert. “Hei på deg, takk for melding men jeg syns ikke du er særlig kjekk” er rett og slett ganske upassende - selv om det kanskje er ærlig så det holder. Dessuten gjør det at jeg fremstår som fryktelig overfladisk og det er jo ikke et signal jeg ønsker å sende ut til verden. Jeg har vokst opp i et møblert hjem, er godt oppdratt og vil gjerne være hyggelig med folk men altså -

hva skal  man svare da?

(Bildet er stjålet fra Eyes Wide Apart)

6 lesere liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

25 Comments | In: Singlesnakk | tags: avslag, nettsjekking, q500.no, sukker.no. | # | By Frøken Makeløs on November 25, 2008

Dette året har jeg vært mye syk og mye sliten. Jeg har grått bøttevis med tårer og fått kjent på hele følelsesregisteret mitt, jeg har gått fra å være stormende forelsket til en erkjennelse av at det forholdet jeg befant meg i, ikke fungerte slik det burde.

Når man gråter flere ganger i uka i månedsvis, når man er utslitt og tviler på seg selv, når man kjenner at man har kommet inn i en negativ spiral hvor én del av livet trekker andre deler med seg nedover til man til slutt føler seg som en grå klump av usikkerhet og håpløshet. Når man er kvalm daglig og når man kjenner at man ikke lenger har kontrollen over sitt eget liv, når man merker at man ikke når fram, ikke blir forstått, ikke blir sett. Når man strekker seg så langt for å møte andres behov at man nesten ryker på midten. Da er det lett å miste seg selv og glemme at man faktisk pleide å være glad nesten bestandig.

Nå har jeg sluttet å gråte - nå har jeg begynt å le. Jeg ler høyt og hjertelig og spontant, gjerne flere ganger om dagen, fordi verden er bra og menneskene er fine og jeg har mye å glede meg over. Jeg er blid når jeg våkner og blid når jeg legger meg, blid når jeg jobber og blid når jeg har fri. Jeg danser av pur glede på kjøkkenet og kjenner lykken kile i magen. Jeg har overskudd til vennene mine og jeg finner meg ikke i hva som helst.

Jeg skjønte at jeg var sliten da det sto på som verst, men det er først i ettertid at jeg tydelig kan se hvor utrolig utmattende det er å være i et forhold som ikke fungerer.

(Bildet er stjålet fra I’m not sure yet)

1 person liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

18 Comments | In: Singlesnakk | tags: forhold, glad, Single, sliten. | # | By Frøken Makeløs on November 7, 2008

Man kan si mye bra om Sex og Singleliv; for eksempel er den innimellom i nærheten av å være gjenkjennelig og dessuten stort sett riktig så underholdende. I tillegg fortjener de som fant på den norske tittelen en klapp på skuldra for å lage en god og vellykket oversettelse (Venner for livet slo som kjent ikke like godt an).

Men det jeg savnet var å få se hva som skjedde når disse fabuløse single damene reiste hjem til famliene sine - for det må de da ha gjort sånn en gang i blant? Greit nok å ha venner som syns det er morsomt å høre om dating og denslags - selv de som er dypt etablerte har stort sett vært single på denne siden av tusenårsskiftet og klarer i det store og det hele å relatere seg interessert til det livet jeg lever.

Men nå er det (nesten) snart jul og da dukker allslags juleselskaper og familiemiddager og slektstreff opp, hvor nære og fjerne slektninger snakker i timevis om hagestell og barnehagekøer og smokkeavvenning og den nye bilen de har kjøpt. Hvis man så ikke har noen kjæreste å fortelle om, ingen barn som har gjort noe bedårende og ingen bil overhodet - bare seg selv - hva gjør man da?

Det er ikke det at jeg mener at jeg har et uinteressant og meningsløst liv - virkelig ikke. Men det er ikke til å stikke under en stol at familielivet egner seg adskillig bedre som samtaleemne i familiære settinger enn det singlelivet gjør. I dette tilfellet fungerer faktisk “vi har lagt nye heller i hagen” langt bedre enn “jeg blir sjekket opp av stadig yngre menn på byen” - selv om jeg vet hva jeg syns er mest interessant.

Eller er det bare jeg som har utrolig kjedelige slektninger?

(Bildet er stjålet fra Stephanie Fizer)

1 person liker denne posten

Nei vent, jeg har ombestemt meg!

31 Comments | In: Livet liksom, Singlesnakk | tags: familie, familieselskap, jul, Livet liksom, samtaleemner, Sex og Singelliv, Single, Singlesnakk. | # | By Frøken Makeløs on October 29, 2008