Jeg vet ikke helt hva som skjer med verden for tiden, men i det siste syns jeg den romantiske oppmerksomheten fra menn har hatt en litt uheldig utvikling. Forrige helg ble jeg sjekket opp av en pen og hyggelig ung mann - og merk at nøkkelordet her er ung. Ettersom frykten for å bli beskrevet som “veldig ungdommelig” av vennene hans tok overhånd (type; “Frøken M er en del eldre enn han, men hun er jo veldig ungdommelig av seg da”), innså jeg at det var like greit å la kontakten fade ut av seg selv.
Alt vel så langt, og jeg kom meg velberget gjennom arbeidsuka uten å føle meg så alt for gammel. Men så var jeg jo ute på brun og billig pubrunde i går og da ble jeg igjen sjekket opp (legg gjerne merke til her at det faktisk er de som sjekker opp meg, så slipper jeg å fremstå som en fæl gammel røy på barnerov) av en ualminnelig Frank Sinatra-galant mann som dessuten var både morsom og snill samt svært høy & kjekk - men som ved postalkoholsk research viser seg å antagelig være.. yaikes, det er så pinlig ungt at jeg ikke tør å skrive det en gang.
Så da lurer jeg litt på hvordan dette med rebound fungerer, for der er det vel sånn at man kan tillate seg å date menn som man vanligvis ikke ville satset på - ettersom poenget med rebound ikke er et langt og lykkelig liv sammen, men heller å bare ha det litt moro en stund. Hvis det funker og ingen blir såret så er det jo en bra ting, men ettersom man vel sjelden dater (rebound eller ikke) noen som man ikke syns er det minste attraktiv, så er det jo en viss sjanse for at man kan bli forelska etter hvert. Og hva skjer da? Glemmer man bare de elementene som reduserte vedkommende til en reboundkandidat i utgangspunktet?
Kan man tillate seg å tøysedate og risikere å falle for noen man ikke burde falle for - med påfølgende sjanse for hjertesorg og sjelekvaler - mens den biologiske klokka tikker og det man egentlig ønsker seg er familieidyll og etablert voksenliv?
35 Comments | In: Singlesnakk | | # | By Frøken Makeløs on October 25, 2008
I likhet med Stranger in Sweden (fine fine bloggen, løp inn og les!) så jeg Puls på NRK i går da temaet var singlelivet - og alt det der. Til ekspertpanelet sitt så hadde de hentet inn den fantastiske Pernille Dysthe som - som kjent - har tatt ansvar og skrevet bok om alle skumlingene som opererer på nettsjekkestedene. Men dette har vi jo snakket om før.
Dessuten var Preben Z Møller der, som jo skapte furore i Bloggerbyen i fjor med boka Pen søker Trygg (vel, sikkert ikke bare i Bloggebyen, men det er omtrent de eneste nettdebattene jeg følger med på). Han kunne opplyse oss (sånn passe pene) single kvinner i trettiåra om at vi har et oppblåst selvbilde fordi vi har ligget med noen veldig pene menn. Problemet er nemlig at de veldig pene mennene ligger rundt med masse (sånn passe pene) damer men til slutt ender de jo bare opp med én eneste (smellvakker) babe. Og da tror alle vi (sånn passe pene) at vi kan få oss en sånn veldig pen kjæreste og dermed forkaster vi alle de mennene som vil være sammen med oss bare fordi vi tror vi kan få noen bedre (ehm, penere) enn vi egentlig kan. Vi jakter på menn som er out of our league med andre ord - hvertfall når vi snakker om kjærestegreier. (Ligge med oss kan de visst gjøre, de pene jævlene).
Det aller beste var nok likevel den sushispisende, hvitvinsdrikkende single tretti-noe dama de hadde laget illustrasjonsreportasje om og siden hentet inn til studio sånn at hun kunne svare på seernes spørsmål. For hun hadde selvsagt det samme gamle problemet som vi har hørt hundre ganger før, nemlig at hun jobbet så fryktelig mye nå som hun var single.
Altså. Hvis du jobber 24/7 fordi du ikke har en mann, så må du skaffe deg et liv. Det er det du trenger, ikke en mann. Og hvis arbeidsgiveren din tvinger deg til å jobbe 24/7 fordi du ikke har en mann (og lar dine mer familieorienterte kolleger gå tidlig for å hente barn i barnehage) så må du bytte arbeidsgiver.
Makan.
Update: Frøken Detektiv har også latt seg provosere av programmet.
1 person liker denne posten
11 Comments | In: Dette vil jeg gjerne ha sagt, Singlesnakk | tags: Dette vil jeg gjerne ha sagt, nrk, provosert, puls, Singlesnakk. | # | By Frøken Makeløs on October 21, 2008
Jeg har kjøpt meg minibærbar denne uken (det ble en Acer Aspire One). Den er vakker og hvit og shiny - men da jeg tok den med meg hjem oppdaget jeg at det var noe galt med skjermen. Mannen i butikken konstaterte raskt at den var knust - fra innsiden - og kunne ikke forstå hvordan dette hadde skjedd. Jeg sa at det visste ikke jeg heller.
Det er strengt tatt mye jeg ikke kan om pc-er, men det å bli knust innenfra vet jeg imidlertid veldig godt hvordan kjennes. Det var nesten så jeg fikk lyst til å ta med den knuste pc-en hjem igjen og gi den en klem og si at det nok kom til å bli bra til slutt. Men så sa mannen at det var ingenting å gjøre, det var rett og slett umulig å reparere den. Så da fikk jeg en ny en i stedet, og tenkte at det jammen er bra at det er forskjell på pc-er og folk.
Etterpå gikk jeg en tur ned på Aker brygge og satt litt i solen og hørte på Eva Cassidy. Litt sånn liten pike, stort hav. Og om kvelden var Homovennen og jeg på Elvelangs i fakkellys. Det er et på alle måter finfint arrangement som jeg kjenner at jeg kommer til å boikotte fullstendig inntil jeg har noen å holde i hånden og kysse litt på. Maken til bydelsinitiert romantikk skal man lete lenge etter.
5 Comments | In: Livet liksom, Singlesnakk | | # | By Frøken Makeløs on September 27, 2008
Jeg har tidligere tatt til orde for at folk skal begynne å gifte seg litt, men ettersom jeg nå befinner meg i en noe annen situasjon så vil jeg gjerne fremme forslag om at folk bør gjøre det slutt litt oftere. Det er ikke det at jeg har sluttet å like bryllup - på ingen måte - men jeg syns samtidig det er en god idé å øke antall free-floaters i samfunnet.
Ok, her er greia: Se for deg en gjeng med atomer som svever rundt. En hel del av dem er imidlertid bundet sammen med et annet atom til et molekyl og er derfor ikke tilgjengelig for de enslige atomene. Legg så til det faktum at ganske mange av molekylene består av to atomer som ikke gjør hverandre lykkelige, så ser du forhåpentligvis logikken i å ha lavere terskel for å gjøre det slutt.
Hvis alle de som ikke gjør hverandre glade kunne gjøre det slutt med hverandre sånn at de i stedet kunne funnet lykken med et annet atom, så ville resultatet vært en hel masse nye konstellasjoner med forelskete og blide molekyler.
Det er altså de som tviholder på et annet atom tross krangler og generell mistrivsel, som binder opp ressursene og ødelegger alt sammen. Jeg derimot, har tatt samfunnsansvar og sluppet mine ekser fri.
1 person liker denne posten
9 Comments | In: Enkle løsninger, Singlesnakk | tags: dating, Enkle løsninger, fysikk, Singlesnakk. | # | By Frøken Makeløs on September 10, 2008
I går var det middag hos Frøken Fräken (bildet) med bobler og champagnecoctail og entusiastisk South Park-dansing (det siste tar jeg mesteparten av skylden for). Vi fikk også videreført ukens fredagspilsdiskusjon; hvis du hadde hatt ubegrenset med penger som måtte brukes på en (bare en) plastisk operasjon - og resultatet var garantert vellykket - hva ville du gjort da? (Dette var vel å merke etter at vi hadde diskutert situasjonen i Georgia og John McCains valg av visepresident. Selvsagt).
Så svingte vi innom åpningsfesten til Plumbo hos Freudian Kicks og konkluderte med at det å være trendy ikke nødvendigvis er det samme som å se bra ut, før vi tok turen til Mono og okkuperte flipperspillet og diktet sanger om Hemingway (svenske popsanger, hur coola som hälst, faktisk).
Og med det er første bytur som single på ganske lenge ikke bare gjennomført men også bestått med glans, om jeg skal si det selv (og det skal jeg jo - det er jo min blogg).
13 Comments | In: Livet liksom, Singlesnakk | | # | By Frøken Makeløs on August 31, 2008
Det er ikke lov å begynne slacke rundt selv om man brått (ok, kanskje ikke så veldig brått - men sant) er blitt kjæresteløs. Tvert i mot bør man finne frem både kjole og perler og prinsessekrone. Min mormors venninner pleide å si at det å pynte seg handler ikke om forfengelighet - det er en plikt.
I dag morges gikk en kollega et stykke bak meg på vei til jobb, og før hun skjønte at det var meg rakk hun å tenke “hvordan klarer den dama å gå på de hælene der?”. Jeg hadde tatt på mine nye, 12 cm høye, før-tilbuds-pris 1400 kroners sko (jeg kjøpte dem ikke til den prisen - er du gal?) og følte meg sånn passelig kongelig.
Den følelsen var bra å ha i dag.
(Oi. Hvis jeg skal fortsette på denne måten bør jeg absolutt få både nytt kamera og ny plassering av speilet. Eventuelt en fotograf…? Dessuten er det jo rene sjansespillet å prøve å få bildene til å passe inn i en post. Noen som har peiling på sånt?)
7 Comments | In: Mote og sånn, Singlesnakk | | # | By Frøken Makeløs on August 25, 2008
Vi har lirket og lappet og grått og ledd, men har til slutt innsett begge to at omstendighetene og timingen ikke er på vår side.
Min makeløse mamma sier at når det er rett, så bare vet man det. Hvis man tviler, så er det ikke rett.
Herregud så vondt det kan være selv om det ikke er rett. Men nå er det nok tårer.
29 Comments | In: Singlesnakk | | # | By Frøken Makeløs on
Frøken Fräken er, ikke overraskende, en populær dame med beilere både her og der. Innimellom tar ting litt av, sånn som en lørdag natt her for ikke så lenge siden. Da hun våknet søndag morgen, alene i sin egen seng, kunne mobilen fortelle om seks ubesvarte anrop samt fire tekstmeldinger - fra samme mann. Den første tekstmeldingen var (visstnok) riktig så søt, deretter ble meldingene stadig mindre sjarmerende og stadig mer preget av både økende alkoholinntak og økende desperasjon.
Altså. Jeg skal være den første til å innrømme at det har hendt - i hine hårde dager - at jeg på nattestid, i ikke helt edru tilstand, har forsøkt å ringe Mr Right Now. Uforståelig nok har det også hendt at denne noksagten av en mann ikke har tatt telefonen og at jeg, akk så uelegant, har fulgt opp avslaget med en sms. Men så har jeg gitt meg. Da har jeg tatt hintet liksom.
Jeg tør ikke engang tenke på hvilken fylleangst man våkner med etter å ha ringt månedens utvalgte seks ganger på samme natt - uten å få svar - samt sendt fire ikke altfor sjarmerende meldinger. Helst bør man selvsagt unngå denslags pinligheter overhodet, men la oss være litt realistiske og si at det er nær sagt umulig. Så hvor går grensa for akseptabel oppførsel? Hvor mange ganger er det greit å ringe/sende sms i fylla uten å få svar?
1 person liker denne posten
18 Comments | In: Singlesnakk | | # | By Frøken Makeløs on April 21, 2008
En telefonsamtale med en entusiastisk og julestemt Makeløs Niese i forrige uke viste overraskende nok at hun og jeg ønsker oss det samme til jul, nemlig en prins. Riktignok er hennes favoritt laget av plast, kommer i en eske og kan kjøpes i butikk, men hei - minor details.
Ved nærmere ettersyn viser det seg at det faktisk ikke er så vrient å skaffe seg en hel familie til jul som man kanskje skulle tro. Dressmann lurer på om jeg ikke ønsker meg en ny mann (til forandring fra den gamle jeg ikke har da, kanskje?) og til slike tilbud kan jo ikke en single pike si nei såklart. Dessuten kan man søke etter “barn og baby” på QXL, noe som antagelig er en både rimeligere og raskere måte å skaffe seg en unge på enn de metodene jeg tidligere har hørt om.
Forøvrig er det liksom ikke måte på hvordan ting ordner seg for tiden, man rekker jo knapt å rope “flere bryllup vær så snill” på sin egen blogg før det dukker opp gifteklare folk som inviterer til fest. I januar allerede! Det er jo ikke lenge til i det hele tatt (iiih, hva skal jeg ha på meg?).
Så hvis det fortsetter på denne måten skal man jammen ikke se helt bort fra at det dukker opp en prins til jul heller - og da ikke engang en av den plasttypen Niesen synes å foretrekke, men en helt ordentlig en. Enn det!
6 Comments | In: Singlesnakk, Ting jeg ikke visste | tags: bryllup, jul, makeløs niese, prins, Singlesnakk, ønske. | # | By Frøken Makeløs on December 18, 2007
Borte hos Stranger in Sweden har jeg nylig lært et glimrende ord, nemlig emotional fuckwit. Det er hentet fra Bridget Jones-bøkene og beskriver en person (en mann, i de fleste tilfeller) som lar deg tro at han liker deg, uten at han egentlig gjør det. Ikke sånn som du liker han, hvertfall. Gjennom denne usympatiske oppførselen får han pleiet egoet sitt (antar jeg) mens du oppnår lite annet enn å kaste bort tiden din.
Oida. Fins det et ord for sånne?
Uansett. Poenget i dag er at når man har dratt en sånn “just a girl, standing in front of a guy”-greie og han har basically sagt “takk, men nei takk” så mener jeg at det gir han en slags moralsk forpliktelse til å ta to skritt tilbake og la ting ligge helt alene og i ro sånn ca ganske lenge. Min Hugh Grant derimot, gjør ikke det. Han står i beste fall på stedet hvil, og har kanskje til og med tatt et museskritt eller to fremover. Og det er ufint.
Selv er jeg jo åpenbart bare et uskyldig offer her, uten noe som helst slags ansvar for å bremse den videre fremdriften. Det sier seg selv at jeg er fullstendig ute av stand til å rygge når han ikke gjør det, jeg mener - jeg liker han jo!
Siden dere er verdens aller beste lesere som av en eller annen grunn alltid sørger for å muntre meg opp når jeg klager og er sutrete, så ser jeg ikke helt bort fra at noen av dere kommer til å si at disse museskrittene hans kan skyldes at det har gått et aldri så lite lys opp for gutten. Det hadde selvsagt vært hyggelig men hvis jeg skal prøve å beholde ørlite bakkekontakt her så tror jeg faktisk ikke det er tilfelle. Jeg tror han er en emotional fuckwit, den slasken.
Så mye for å begynne å falle for bra menn. Hmpfr.
28 Comments | In: Singlesnakk | | # | By Frøken Makeløs on November 11, 2007
