Armbrøster rocker


I sju og et halvt år har jeg alene bestemt hva tantebarna mine skal få av meg til jul og bursdager. Og ettersom jeg er litt over middels politisk korrekt av meg med tanker for både miljøet, forbruk, kjønnsroller og krig og fred, så har det gått mye i bøker, filmer, brettspill, hyggelige leker og en og annen morsom t-skjorte. Som en hovedregel har jeg bestemt holdt meg langt unna krigsleker, plastikkdingser og ting med batteri.

Nå er den moralske idyllen imidlertid over, for nå har Helten begynt å bidra til gaveidèer. Følgelig fikk Makeløs Nevø, fire og et halvt år, en skikkelig armbrøst i tre av oss til jul, kjøpt for slikk og ingenting oppe i fjellene ved Chiang Mai. Jeg må innrømme at jeg var noe skeptisk i begynnelsen (”det er jo et våpen!”), men jeg lot meg overtale.

I helga hadde vi forsinket julefeiring med de søte små, og det er bare å legge seg flat. Sjelden har jeg sett en gladere unge enn Makeløs Nevø da han skjønte hva han hadde fått, og sjelden har vel noen raskere blitt favorittonkel her i verden enn det Helten har blitt nå. Nevøen suste rundt på stuegulvet og prøvde å ikke treffe lillebror med pilene (som riktignok har gummispiss, men likevel) mens han jublet - and i quote - “denne rocker asså!!”.

Så mye for gode tanteintensjoner og koselige bøker. Store gutter vet ganske enkelt hva små gutter ønsker seg - for det er det de store guttene ikke fikk selv da de var små.

Illustrasjon: Fragmented



Makeløse tantebarn


♥ Makeløs Nevø har lenge fundert på dette med tidslinjer. Hva kom egentlig først? Og nå har endelig funnet rekkefølgen på tingene: Først kom dinosaurene, så kom apene, etter dem kom vikingene - og så kom mormor.

♥ Makeløs Niese på sin side, har nylig lært om Adam og Eva på skolen. Dette spennende temaet var nylig oppe til diskusjon under en familiemiddag, og Makeløs Nevø lurte på om han der Adam og hun Eva var døde nå. Da ser Makeløs Niese på han med et slikt overbærende blikk som bare storesøstre kan ha, og forklarer han - mildt oppgitt - at “de døde jo under andre verdenskrig”.

Åh, så fine de er. Verdens aller fineste tantebarn, faktisk.

Illustrasjon: Visnup



Dobbel tantehelg


I helgen hadde Frøken Fräken og jeg besøk av hver vår niese. Fräkna og jeg er født med en ukes mellomrom og stor var derfor gleden da da viste seg at det bare var en ukes aldersforskjell på seksåringene også. (Vi konkluderte selvsagt med at universet vil det slik at vi skal få barn med en ukes mellomrom også, så nå er det bare timingen som gjenstår). Makeløs Niese erklærte allerede før møtet at hun og Fräken-niesen kom til å bli bestevenninner, så da var jo det greit. Først bedrev vi litt bonding på loppis og så dro vi hjem og perlet alle sammen.

Så tegnet vi litt (vel, to av oss tegnet og to av oss drakk kaffe..). Dette fargerike mesterverket henger nå på kjøleskapet mitt og gjør mine morgener litt gladere.

Det er ukesvis siden Makeløs Niese og jeg kikket i hennes Hobbybok for små prinsesser og ble enige om å lage prinsesse-spå når hun kom på besøk. Her har damen skrevet ned spådommene med sin ytterst sjarmerende seksårings-håndskrift. Til opplysning så så er jeg både grei og kan tegne fint. (Det ble ikke mindre sjarmis da hun skulle spå meg og måtte stave seg gjennom sine egne spådommer: “D-U du E-R er G-R-E-I grei. Du er grei!”) Som den prinsessen hun er ville hun egentlig bare ha fine spådommer, men hun lot seg overtale til å ha en tøyse-slem spådom også; Du er dom.

Dagen etter hadde de små damene ennå ikke fått nok av hverandre (de store damene får visst aldri nok), så da gikk vi alle sammen en tur i Botanisk Hage og spiste verdens største is (vel, de av oss uten laktoseintolarnse, that is. Sukk). Fräken-niesen ville gjerne kjøre trikk, så da gjorde vi det og siden vi først var på Torshov så passet det jo veldig bra å gå på kafe og drikke kakao med krem.

Etterpå var det utdeling av noen veldig lange og gode klemmer, før Makeløs Niese og jeg dro hjem til meg og slappet av i (te-)skje på sofaen mens vi så (nok en) Barbiefilm. Og før damen ble hentet så hadde vi i tillegg rukket å skrive kort til mamma og pappa og Makeløs Nevø og Mini som jeg lovet å poste dagen etter, kaste i oss en hamburger hver og filosofere litt rundt dette med hvorfor noen ting er moderne.

Oppsummert kan vi si at:
♥ Makeløs Niese kan mye mer enn jeg tror (sånn har det i grunnen vært helt siden hun ble født)
♥ Jeg skal visst snart få barn og når jeg gifter meg skal Makeløs Niese være brudepike
♥ Det finnes spørsmål som det ikke er ett riktig svar på. Selv voksne vet ikke svaret på alt
♥ Barn har helt uforståelig store floker i håret sitt



Heldig tante


Makeløs Niese liker å perle og når det perler på presten så hender det at det drypper litt på tante-klokkeren også. Dette kjedet er jeg særlig glad i og bruker det stadig vekk, riktignok som armbånd. I utgangspunktet syntes jeg at de rosa dingsene som stakk ut var ørlite upraktiske, men så fikk jeg forklart at det var små ballerinaer og følgelig de aller fineste delene av hele kjedet. Av og til er tanter litt treige av seg, men vi skjønner det meste når vi bare får det forklart.

I påsken hintet jeg (ehm, spurte rett ut) om det var muligheter for mer perledrypp fra den makeløse niesen. Det var det tydeligvis, så på påskeaften fikk jeg et nytt armbånd - perlet spesielt til meg med navnet mitt på. O lykke!



Makeløs nevø 4 år


I går fyllte Makeløs Nevø fire hele år. Han våknet grytidlig og var utslitt allerede før barne-tv, men kviknet til da det ble klart at det fantes presanger som måtte åpnes. Noe av det morsomste han og Makeløs Niese vet, er når jeg løfter dem begge samtidig - da blir det alltid mye hoiing og “se på oss!”-roping. Ettersom det ikke er noen andre de kjenner som gidder å drive med denne typen tandemløft, så har de konkludert med at jeg må være veldig sterk. Verdens sterkeste tante, faktisk.

Derfor fikk jeg laget denne t-skjorta til Makeløs Nevø på spreadshirt.no. Veldig fornøyd med kvaliteten så langt, kan absolutt anbefale Spreadshirt for å få laget rimelige og fine t-skjorter til store og små.



Trebarnstante


Sms fra svoger mandag 12. januar klokken 1620: Vi har fått en liten gutt på 3450g og 50 cm. Alt vel med mor og barn. Jeg stod på H&M og glødet av stolthet - et nytt lite makeløst tantebarn har entret verden!

Makeløs Nevø har lenge visst at han snart skulle bli storebror (han har neppe den fjerneste idé om hva det egentlig innebærer, men det finner han tidsnok ut) og har derfor vært ganske opptatt av dette med babyer. Særlig har han lurt han på om det er noen andre i hans umiddelbare nærhet som har baby i magen sin, så både mormor og tante har blitt sjekket med jevne mellomrom. Jeg har svart avkreftende hver gang, men etter som månedene gikk var visst ikke dette tilstrekkelig med informasjon lengre. På søndag var vi alle på middag hos mormor og morfar og da ville han ikke bare vite om jeg har baby i magen nå, men også om jeg har noen planer om å få barn i nærmeste fremtid. Jeg er litt usikker på hva slags svar han egentlig håper på å få, men han slår seg stort sett til ro når vi blir enige om at både han og Makeløs Niese er litt mine barn også. Og nå har jeg tre!

Andre tar nyheten om familieøkningen med større ro. Da jeg snakket med Makeløs Niese på telefonen i går kveld, spurte jeg om det hadde skjedd noe spennende den dagen. “Njaah.. vi har spilt yatzi” kunne damen fortelle. Det var visst en større begivenhet enn at hun hadde fått enda en masete lillebror.

(Bildet er stjålet fra Elli Moody)



Travel desember


Hvert år hører jeg folk snakke om at desember er så utrolig travel og hvert år tenker jeg at det må være noe litt galt med meg siden jeg i grunnen har like god tid i årets siste måned som i de elleve andre. Kanskje jeg har for få venner? Lever et kjedelig liv? Eller er dette noe som bare rammer folk med barn?

Vel, i år tar jeg det visst igjen til gangs; morsomme og hyggelige ting er blitt planlagt som perler på snor. I går var jeg og hentet Makeløs Niese på skolen og Makeløs Nevø i barnehagen og så gikk vi hjem og sang Vi tenner våre lykter når det mørkner og bakte lussekatter. Viser seg at det fungerer riktig bra å bake med melis - kjekt å vite i tilfelle dere noen gang skulle få problemer med å lokalisere sukker. Makeløs Niese lagde lussehunder (haha!) og Makeløs Nevø bakte lusse-pizzaer mens han spiste rosiner og fortalte at magen hans mente at den aldeles ikke hadde lyst på middag. Snodig det der. Vi var litt usikre på hvorfor man egentlig feirer Lucia, men Makeløs Niese var uansett ganske overbevist om at Lucia levde omtrent på mormors tid.

I morgen er det duket for den årlige julegrøtfesten hos min fabelaktige Prinsessevenn og kjæresten hans. Med mine upraktiske matintoleranser kan jeg ikke spise hverken grøten eller julekakene men det spiller jo ingen rolle når selskapet er storartet og stemningen strålende.

(Bildet er stjålet fra Tigerprint)



En makeløs helg


Jeg har hatt Makeløs Nevø på overnattingsbesøk i helgen og det fortjener jo en aldri så liten oppsummering. Malen fra forrige uke passer fint, i en moderert utgave. Dette var altså helgens:

GLADESTE: Vi lekte “finne-på-ord-som-ikke-betyr-noen-ting-leken” ved frokostbordet søndag morgen. Han lo så han hikstet av de tøysete ordene våre - jeg lo fordi han er verdens nydeligste tre-og-et-halvtåring.

SJARMIS: Han hadde egentlig lagt seg men ville selvsagt helst ikke sove. Så da våget han seg en liten tur ut på kjøkkenet til meg for å fortelle at han var veldig glad i meg. Så gikk han pent tilbake til sengen sin.

ØYEBLIKK AV SELVINNSIKT: “Jeg liker å ødelegge ting jeg” (Han var lei av å spille spill og gikk derfor over til å kaste brikkene utover gulvet i stedet).

OVERRASKELSE: En ting er at katter spiser mus og edderkopper spiser fluer, men at mennesker spiser dyr?? Sjokkerende. (Og jeg som trodde de lærte slikt i barnehagen).

DYR: Det fantes elefanter som man kunne ri på i den barnehagen vi lekte i på søndag (bildet). Da vi måtte avbryte ekskursjonen vår og vende hjem igjen fordi en av oss plutselig måtte veldig tisse, var det klart at den andre av oss ble nødt til å ta på seg rollen som elefant innendørs.

REISE: Vi tok bussen til Afrika. Velger alle barn Afrika som reisemål når de leker eller har mine tanteunger blitt ørlite gladetniske av at jeg jobber med å redde verden?

KOS: Han våknet i femtiden søndag morgen og krabbet opp i sengen til meg. Så sov vi videre tett ved siden av hverandre i en time eller to før barnetv begynte. Bra start på dagen (bare synd det var så grusomt tidlig).

IMPONERENDE: Han spiste fire og en halv kald grillpølse med ketchup på til lunsj. Barnetv-godtet tok han imidlertid med seg hjem igjen.

ANTALL GANGER “HVORFOR DET?” BLE SAGT: Aner ikke, det må ha vært minst hundre.

BYGGVERK: Hus med veranda og seng. Litt skummelt at det fantes troll utenfor kjøkkenbord-med-pledd-over-og-puter-på-sidene-huset vårt, men heldigvis hadde vi magi i føttene våre sånn at vi kunne skyte de dumme beistene.

MATAUK: Vi fisket haier og sokker fra senga vår og så mistet dessverre en av oss jojo-fiskestangen ut av vinduet så den knuste. Det var veldig trist i ca 50 sekunder.



Makeløs Niese blir lurt


Makeløs niese og Makeløs nevø er for tiden på ferie i Thailand sammen med sine foreldre og besteforeldre. På mandag fylte niesen seks år og jeg tenkte at det var en god idé og ringe og gratulere henne med dagen. Etter litt om og men fikk jeg bursdagsbarnet på tråden:

Frøken M: Gratulerer med dagen!
Makeløs Niese: …
Frøken M: Hallo?
Makeløs Niese: Hei!
Frøken M: Har du bursdag i dag? Gratulerer!
Makeløs Niese: Nei, det var i går.
Frøken M: Hvah? *veldig pinlig berørt over å ha tatt feil av dagene*
Makeløs Niese: Eller, det var dagen før i går.. Eller, i overigår.. Eller..
Frøken M: *begynner å bli mistenksom*
Makeløs Niese: Vi har vært på McDonalds!
Frøken M: Så morsomt da! Er det fint i Thailand?
Makeløs Niese: Ja. Vil du snakke med Makeløs Nevø?
Frøken M: Gjerne!

Makeløs Nevø: (mumlemumle)
Frøken M: Hei du!
Makeløs Nevø: (helt stille)
Frøken M: Hva gjør du for noe? Har du vært på McDonalds?
(hvisking i bakgrunnen, han mottar tydeligvis instruksjoner fra sin mor)
Makeløs Nevø: Hei tante Makeløs!!
Frøken M: Hei!
Makeløs Nevø: Jeg har fått et romskip!
Frøken M: Åh, så moro. Det gleder jeg meg til å se!
Makeløs Nevø: Ja. Hadet!

Etter dette var jeg fremdeles ganske forvirret over Makeløs Niese sine påstander om at hun allerede hadde hatt bursdag, men så fikk jeg snakke med hennes mor som kunne bekrefte at jeg ikke hadde tatt feil av dagene. Saken var at bursdagen falt på en reisedag, derfor hadde de feiret en dag for tidlig (”for hun vet jo ikke forskjell på femte og sjette oktober uansett..”). Og for at Makeløs Niese ikke skulle skjønne at de hadde lurt henne så skyldte de på tidsforskjellen når noen fra Norge ringte og gratulerte ”dagen etter”. Sleipingene.

(Kunstverket over er selvsagt laget av bursdagsbarnet selv, da hun og jeg var på Afrikansk Lekestue i februar).



Rosa prinsessemuffins


Makeløs Niese har blitt skolejente (hjelp!) - det vil si hun har vel foreløpig bare blitt SFO-jente, men resten kommer jo snart. Siden jeg fortsatt har sommerferie reiste jeg ut til landlige og blendahvite strøk i dag og hentet henne på SFO. Etter ca tre minutter var vi omringet av en hel gjeng blonde seksåringer med rosa crocs/klær/hårstrikk som ikke kunne forstå hvorfor jeg hadde tatt toget ut dit. Det er tydeligvis så uvanlig å ikke ha lappen at barna innbiller seg at det er noe som bare kommer ramlende av seg selv med en gang man blir voksen. (Noen må ha glemt å fortelle dem at man kan få tre Chanelvesker for ett lusent sertifikat).

Så dro vi hjem og satte i gang med prinsessmuffinsene, resultatet ser dere på bildet. Fine eller? Jeg er nesten litt kry så dere kan jo tenke dere hvor fornøyd Makeløs Niese var (jeg er jo åpenbart noe mer blasert enn henne, kremt). Det var ganske kjedelig å vente på at de ble kalde sånn at vi kunne ta på pynten, men så satte vi på litt julemusikk (javel, så er det august - og så da?) og en av oss tok på seg rosa magedanserkostyme med paljetter som dinglet og rislet (nei, det var ikke meg) og vips så gikk tiden superfort likevel. Dessverre er det for mange skumle mennesker der ute i den store internettverdenen til at jeg vil legge ut bilde av den lille magedanserinnen her på bloggen, så dere må bare ta mitt ord for at det var litt av et syn.

Når man så på slutten av dagen blir invitert til å overnatte hos dem av både Makeløs Niese og hennes lillebror pluss at de prøver å invitere seg selv til overnatting hos meg, så må man bare konkludere med at det har vært en vellykket tantedag.