Sommer på hytta


Vi har vært en tur på vestlandet i sommer også, hovedmålet var hytta vår utenfor Bergen. Der har jeg vært hver eneste sommer siden jeg var baby så det var veldig, veldig stas å ha med vår egen lille Bolle dit i år. Ettersom både vi og den makeløse søster-familien kastet oss i bilen straks værmeldingen lovet litt sol, var det temmelig stappfullt på hytta noen dager. Men det er jo bare kos så lenge det er vær til å være ute i. Og både morshjertet og tantehjertet ble behørig sjarmert av å se hvor opptatte de makeløse tantebarna er av sin lille fetter. Kanskje særlig den makeløse minien, som nå har rukket å bli to og et halvt. Han hentet stadig leker til Bolla, koset og klappet på han og ville gjerne at de to skulle se Timmy Tid sammen på iPaden.

På en av trilleturene tok vi en liten stopp ved denne fossen. Det var det aller mest interessante Bolla så den dagen, han satt med halvåpen munn og stirret intenst fascinert på alt vannet så lenge vi satt der. Selv pupp var helt uinteressant. Men nå må det sies at gutten også kan sitte i vippestolen sin og se på at vaskemaskinen går i en halvtime uten å kjede seg det minste. Foreløpig relativt lave krav til underholdningen, med andre ord.

De to eldste tantebarna lekte restaurant med mose og gress. Såklart! For det er jo noe man bare gjør når man er liten og det er sommer. Jeg listet meg nær nok til å høre hva de snakket om, det var omtrent som følger: Niesen var kokk/servitør/selvutnevnt lekesjef i egenskap av å være eldst, nevøen var bursdagsbarn på hennes restaurant. Han bestilte bursdagsnudler, foreldrene hans skulle få salat. Niesen lurte på om det skulle være vanlig salat, italiensk salat - eller kanskje portugisisk salat? Fnis.

Her er et sjelden bilde av Frøkna (både på bloggen men også fordi jeg er familiens fotograf og det følgelig fins hundre tusen bilder av Bolla, femti tusen av Helten og ca tre av meg) med poden i Mei Tai. Det tok litt tid å få skikkelig sving på knytingen, men da jeg første skjønte det (i vår en gang) ble den helt uvurderlig. Luv it!

På vei hjem til Oslo stoppet vi et par dager på Doktergarden i fine, fine Ulvik. Vi var på Doktergarden for første gang i fjor og etterpå skrev jeg en hel post om det fabelaktige stedet. Anbefalingen derfra gjelder så definitivt fortsatt - vi ble tatt imot som gamle kjente og har allerede avtalt å komme igjen til neste år. Kjære Bjørg og Bjørnar, tusen takk for god atmosfære, gode jordbær, nydelig interiør, utmerket service og fantastisk mat. Det er så godt å være på besøk hos dere!

2 lesere liker denne posten


Litt svinn må man regne med


Sånn, nå er barnet døpt. Jada, i kirken faktisk. Og det er visst såpass uvanlig i disse dager at opptil flere av gjestene lurte på når de skulle møte i kirken. Ikke bare klokkeslettet, men også hvilken ukedag. Men hallo da! Gudstjenester er på søndager klokka elleve, alltid.

Når man holder dåp må det også velges faddere, og det skal være minst to maks åtte. Åtte føltes litt rojalt, bare to ble for vanskelig å velge, så vi endte på fire. Alle disse fire møtte opp i riktig tid, altså søndag klokka elleve - og tre av dem møtte også i riktig kirke. Den siste hadde av ukjente årsaker funnet det naturlig å møte opp i den kirken som er nærmest der han bor, og ikke nærmest der vi bor. Jeg antar at han ante ugler i mosen da han ikke kjente igjen noen i kirken, men det er ikke godt å si. Kanskje stilte han seg bare opp ved døpefontenen og endte dermed opp med å bli fadder for en helt ukjent unge den dagen?

Gudstjenesten som resten av oss deltok på var av type familie. Det var fint, for da slapp Makeløs Niese og Makeløs Nevø å kjede seg så altfor mye. Vel, det var nok kanskje særlig viktig for Nevøen. Han ville mye heller tilbringe tiden på lekeplassen utenfor kirken, men lot seg (noe motvillig) overtale til å bli med til nattverd i steden - som ren tidtrøyte. Og da presten samlet alle barna oppe ved alterringen, og tok seg en liten prat med dem og spurte hvor de trodde Gud holdt til - i himmelen kanskje? Så svarte min Makeløse Nevø høyt og fra hjertet “jeg aaaner ikke, jeg har aldri sett han”.

Hans farmor snudde seg sporenstreks mot sin mann og hvisket med overbevisning “han er sin fars sønn”. Familiens ære ble imidlertid reddet av en ekte søndagsskolegutt som mot bedre viten svarte presten at “han Gud, han er det bare du som ser!” og dermed ødela hennes (åjada, en kvinnelig prest. Vi leker jo ikke politisk korrekt heller) retoriske poeng om at Gud er alle steder og ikke bare på en trone i Himmelen.

Resten av dåpen gikk relativt smertefritt og nå er den festlige mai endelig over med nasjonaldag og bursdag og dåpsdag og suprisefest og ferie til Frankrike. I morgen er det juni og jeg har for anledningen tenkt å pakke nylonstrømpene lengst bak i skapet og håpe det er lenge til jeg ser dem neste gang.

Illustrasjon: Chris Olson

5 lesere liker denne posten


Makeløs julefeiring


Etter en noe hektisk førjulsuke ble det jul til slutt. Det blir det jo i grunnen alltid - for uansett om man er klar eller ei så kommer 24. desember dagen etter den 23. Banna bein.

I år feiret Helten og jeg julaften hver for oss, for siste gang - og forsåvidt også første, hvis man ikke regner med jula 2008 og det syns jeg ikke man skal for da hadde vi bare kjent hverandre i en eneste måned. I fjor tilbragte vi julaften sammen på en strand i Thailandland og neste år har vi blitt en familie på tre med alt det det innebærer. Men i år spiste vi altså middag og åpnet gaver med hver vår slekt. Heldigvis hadde Helten tid til å bli med en tur ut til Suburbia og spise julegrøt med svigers på formiddagen. Vi ankom barndomshjemmet i vår splitter nye, ni år gamle Suzuki Baleno - med meg bak rattet! Wee, nå nærmer det seg oppkjøring med stormskritt! Og ok, så er det ikke verdens kuleste bil (min makeløse søster påstår at jeg nå har blitt det folkelige alibiet i familien, og en kompis av Helten mener Baleno er den ultimate gubbebilen..), men jeg har tross alt fyllt 35 og skal bli mamma. Glem kul, liksom.

Så ble det julekveld med søster og svoger og mor og far og tre aldeles makeløse tantebarn. Tross sykemelding og lite energi og travle tider viste det seg at jeg hadde truffet usedvanlig bra på julegavefronten i år (vel, til barna hvertfall). Og det er så stas! Fem minutter etter at Makeløs Nevø hadde åpnet Baybladen han fikk av oss (ikke spør meg hva det er) informerte han om at han ønsket seg mer Bayblade til bursdagen. Det må kalles suksess. Makeløs Niese beundret sin nye rosa lavalampe og perleøredobber og Makeløs Mini virket heller ikke misfornøyd med polvottene, selv om de nok måtte se seg slått av en annen gave; kosedyrversjonen av favoritten Timmy Time. Og blir man ikke sjarmert av en nesten-to-åring med skjorte og slips som på julaften rusler rundt på stuegulvet og kysser sin nye bestevenn på hodet, så har man et hjerte av is.

Forøvrig viser det seg at denne samboingen gjør at det fort baller på seg med juleselskaper. Ikke bare skal man delta i selskapene hos svigerslekta, men antall selskaper i egen familie blir også plutselig langt flere. For eksempel har jeg i alle år problemfritt sneket meg unna lutefiskmiddagen i barndomshjemmet, men så kommer plutselig Helten på banen og informerer om at han liker lutefisk. Så da er det jo bare å møte opp. I tillegg liker han visst smalahove (gisp), noe som fører til umiddelbare ekstrapoeng hos svigers og nok en tur til Suburbia. Så der jeg tidligere har sluppet unna med ett eneste juleselskap, er vi nå oppe i fem familieselskaper i løpet av romjula. Det er heftige greier! Da er det jo griseflaks at familiene på begge sider er sånne fabelaktige mennesker som det er en ren fryd å tilbringe tid sammen med (heihei, kjære tanter og onkler, svigers og svogers, kusiner og nieser og andre familiefolk som visstnok har begynt å henge her inne..)

Og hvis dere lurer, så fikk jeg klokke av Helten til jul. Med diamanter, for tenk. Heldige meg! Lille Bolla i magen fikk også gaver; saueskinn til å ha i vogna, body med mariusmønster og ullpysj. Det er så vidunderlig merkelig å tenke på at kulen på magen min inneholder et helt ordentlig lite menneske. At han som bomper rundt inni der, som skviser seg plass helt oppunder ribbeina mine, klemmer på blæra mi og får meg til å smile fordi han har hikke, skal komme ut i verden og være en helt ekte person. Det er strengt tatt ikke til å fatte, omtrent som at universet aldri slutter.

Illustrasjon: Christmasstock Images

9 lesere liker denne posten


Makeløs Niese tar en prinsesse-makeover


Denne helga har jeg hatt overnattingsbesøk av Makeløs Niese. Det har jeg omtrent en gang i året og for hver gang har hun blitt så mye større at jeg kan ikke skjønne at det bare er et år siden sist. Nå har damen fyllt åtte år og er på god vei inn i tilværelsen som tween. Barnemusikk er for eksempel ganske barnslig, Lady Gaga og X-faktor er derimot utrolig kult. Dessuten er hun fryktelig nysgjerrig på hva som fins på internett, så på fredag sprang vi frem og tilbake mellom de relativt talentløse deltakerne på tv og pc-en hvor vi blant annet fant en barne-variant av Youtube (reklamefri og uten skumle videoer). Der lot vi oss imponere av ballettdansere og 1-2-3-4-videoen til Feist, og fniste av lol-katter og dansende høner. Så danset vi til Lady Gaga (en av oss benyttet sjansen til sjekke ut egne positurer i refleksjonen fra kjøkkenvinduene) og diskuterte om man får flere stemmer i X-faktor hvis man er pen. Det får man visst (jeg vurderte å fortelle om Kurt Nilsen, men droppa det. Han vant jo i gamle dager).

Dagen etter dro vi til Nikita i Markveien, for Niesen hadde fått lovnad om hull i ørene i bursdagsgave av meg og Helten. Da de utvalge gulldobbene var på plass strålte hun om kapp med solen, jeg tror nesten ikke hun klarte å slutte å smile. Den unge frøkenen ble ikke mindre lykkelig etter et besøk på Accessorize og innkjøp av hårbøyle av typen tiara, samt forsikringer om at hun så ut som en riktig prinsesse. Til slutt tok vi en kakao på fine, fine Cocoa i Toftes gate, hvor Niesen slurpet i seg karamallkakao med marshmallow og krem og tanten fikk mørk mint-kakao med soyamelk.

Å ha Makeløs Niese på besøk er virkelig bare solskinn og glede, maken til omgjengelig, omtenksom og blid unge skal man jammen lete lenge etter. Og jeg er åpenbart helt objektiv her. Heldige meg som får være tante til verdens fineste niese!

7 lesere liker denne posten


Travel helg


I dag har jeg hatt en fin dag. Vi har gått hånd i hånd på Løkka, sittet på en benk i sola og spist årets første jordbær. Vi har også vært på tivoli, blitt ørlite redde i karusellen og en av oss har spist et gigantisk lyseblått sukkerspinn. I dag har jeg hatt besøk av Makeløs Nevø.

Det har vært en lang og innholdsrik dag, for i tillegg til det overnevnte har vi rukket å leke med vannpistol, spise iskrem, lage pizza, se Snøhvit og de syv dvergene og lese om Pulverheksa. Og vært på kino! Ikke rart at den lille nevøen nå ligger langstrakt med nesen i været, mettet på inntrykk. I morgen skal vi ta med oss Helten en tur på Teknisk Museum, før barnet blir hentet i totiden. Travle tider!

Filmen vi så er den i videoen over - Operasjon froskeegg. Den har akkurat hatt premiere men på grunn av det fine været var vi faktisk helt alene i kinosalen. Det var i grunnen litt synd for det er virkelig en god film! Makeløs Nevø er ikke verdens tøffeste femåring (selv om han liker å late som han er det..) så innimellom ble det temmelig skummelt, men heldigvis endte det godt og etterpå gikk vi hjem og sang froskesangen mens vi hoppet avgårde og lo av mormoren som prompa. Anbefales!



En høflig ung mann


Det er Makeløs Nevø sin tur til å komme på overnattingsbesøk hos tante nå og etter mye frem og tilbake har hans mor og jeg endelig klart å bli enige om en dato som passer for alle. Så da gjenstod det bare å invitere selve gjesten og det skjedde via telefon:

Makeløs Nevø: Hallo? Hvem er det?
Frøkna: Hei, det er tante Makeløs!
Makeløs Nevø: Hei.
Frøkna (entusiastisk): Du, jeg lurte på om du kanskje har lyst til å komme på overnattingsbesøk hos meg?

Dermed ble det helt stille i den andre enden, det var tydelig at den unge mannen tenkte seg om, veide for og imot. Og så kom konklusjonen: Nei takk.

Et høflig, men bestemt avslag altså. Jeg må ærlig innrømme at jeg ble totalt tatt på senga og så perpleks at jeg ikke fant på noe som helst lurt å si. Og det er klart det er lov å ikke ville, men siden det noen ganger hender at man ikke helt har oversikt over hva man sier ja og nei til når man er fem år, særlig når ting kommer litt brått på, så fikk han tenke seg om litt til.

Så nå har han og jeg blitt enige om at han skal komme på besøk likevel. For tante bor rett ved de store dinosaurene, og har lovet helt sikkert at vi skal leke og hoppe på en kjempestor trampoline. Dessuten kan det hende de har sukkerspinn på lekelandet - og sånt noe må man jo finne ut!

Illustrasjon: Doodlepress



Armbrøster rocker


I sju og et halvt år har jeg alene bestemt hva tantebarna mine skal få av meg til jul og bursdager. Og ettersom jeg er litt over middels politisk korrekt av meg med tanker for både miljøet, forbruk, kjønnsroller og krig og fred, så har det gått mye i bøker, filmer, brettspill, hyggelige leker og en og annen morsom t-skjorte. Som en hovedregel har jeg bestemt holdt meg langt unna krigsleker, plastikkdingser og ting med batteri.

Nå er den moralske idyllen imidlertid over, for nå har Helten begynt å bidra til gaveidèer. Følgelig fikk Makeløs Nevø, fire og et halvt år, en skikkelig armbrøst i tre av oss til jul, kjøpt for slikk og ingenting oppe i fjellene ved Chiang Mai. Jeg må innrømme at jeg var noe skeptisk i begynnelsen (”det er jo et våpen!”), men jeg lot meg overtale.

I helga hadde vi forsinket julefeiring med de søte små, og det er bare å legge seg flat. Sjelden har jeg sett en gladere unge enn Makeløs Nevø da han skjønte hva han hadde fått, og sjelden har vel noen raskere blitt favorittonkel her i verden enn det Helten har blitt nå. Nevøen suste rundt på stuegulvet og prøvde å ikke treffe lillebror med pilene (som riktignok har gummispiss, men likevel) mens han jublet - and i quote - “denne rocker asså!!”.

Så mye for gode tanteintensjoner og koselige bøker. Store gutter vet ganske enkelt hva små gutter ønsker seg - for det er det de store guttene ikke fikk selv da de var små.

Illustrasjon: Fragmented



Makeløse tantebarn


♥ Makeløs Nevø har lenge fundert på dette med tidslinjer. Hva kom egentlig først? Og nå har endelig funnet rekkefølgen på tingene: Først kom dinosaurene, så kom apene, etter dem kom vikingene - og så kom mormor.

♥ Makeløs Niese på sin side, har nylig lært om Adam og Eva på skolen. Dette spennende temaet var nylig oppe til diskusjon under en familiemiddag, og Makeløs Nevø lurte på om han der Adam og hun Eva var døde nå. Da ser Makeløs Niese på han med et slikt overbærende blikk som bare storesøstre kan ha, og forklarer han - mildt oppgitt - at “de døde jo under andre verdenskrig”.

Åh, så fine de er. Verdens aller fineste tantebarn, faktisk.

Illustrasjon: Visnup



Dobbel tantehelg


I helgen hadde Frøken Fräken og jeg besøk av hver vår niese. Fräkna og jeg er født med en ukes mellomrom og stor var derfor gleden da da viste seg at det bare var en ukes aldersforskjell på seksåringene også. (Vi konkluderte selvsagt med at universet vil det slik at vi skal få barn med en ukes mellomrom også, så nå er det bare timingen som gjenstår). Makeløs Niese erklærte allerede før møtet at hun og Fräken-niesen kom til å bli bestevenninner, så da var jo det greit. Først bedrev vi litt bonding på loppis og så dro vi hjem og perlet alle sammen.

Så tegnet vi litt (vel, to av oss tegnet og to av oss drakk kaffe..). Dette fargerike mesterverket henger nå på kjøleskapet mitt og gjør mine morgener litt gladere.

Det er ukesvis siden Makeløs Niese og jeg kikket i hennes Hobbybok for små prinsesser og ble enige om å lage prinsesse-spå når hun kom på besøk. Her har damen skrevet ned spådommene med sin ytterst sjarmerende seksårings-håndskrift. Til opplysning så så er jeg både grei og kan tegne fint. (Det ble ikke mindre sjarmis da hun skulle spå meg og måtte stave seg gjennom sine egne spådommer: “D-U du E-R er G-R-E-I grei. Du er grei!”) Som den prinsessen hun er ville hun egentlig bare ha fine spådommer, men hun lot seg overtale til å ha en tøyse-slem spådom også; Du er dom.

Dagen etter hadde de små damene ennå ikke fått nok av hverandre (de store damene får visst aldri nok), så da gikk vi alle sammen en tur i Botanisk Hage og spiste verdens største is (vel, de av oss uten laktoseintolarnse, that is. Sukk). Fräken-niesen ville gjerne kjøre trikk, så da gjorde vi det og siden vi først var på Torshov så passet det jo veldig bra å gå på kafe og drikke kakao med krem.

Etterpå var det utdeling av noen veldig lange og gode klemmer, før Makeløs Niese og jeg dro hjem til meg og slappet av i (te-)skje på sofaen mens vi så (nok en) Barbiefilm. Og før damen ble hentet så hadde vi i tillegg rukket å skrive kort til mamma og pappa og Makeløs Nevø og Mini som jeg lovet å poste dagen etter, kaste i oss en hamburger hver og filosofere litt rundt dette med hvorfor noen ting er moderne.

Oppsummert kan vi si at:
♥ Makeløs Niese kan mye mer enn jeg tror (sånn har det i grunnen vært helt siden hun ble født)
♥ Jeg skal visst snart få barn og når jeg gifter meg skal Makeløs Niese være brudepike
♥ Det finnes spørsmål som det ikke er ett riktig svar på. Selv voksne vet ikke svaret på alt
♥ Barn har helt uforståelig store floker i håret sitt



Heldig tante


Makeløs Niese liker å perle og når det perler på presten så hender det at det drypper litt på tante-klokkeren også. Dette kjedet er jeg særlig glad i og bruker det stadig vekk, riktignok som armbånd. I utgangspunktet syntes jeg at de rosa dingsene som stakk ut var ørlite upraktiske, men så fikk jeg forklart at det var små ballerinaer og følgelig de aller fineste delene av hele kjedet. Av og til er tanter litt treige av seg, men vi skjønner det meste når vi bare får det forklart.

I påsken hintet jeg (ehm, spurte rett ut) om det var muligheter for mer perledrypp fra den makeløse niesen. Det var det tydeligvis, så på påskeaften fikk jeg et nytt armbånd - perlet spesielt til meg med navnet mitt på. O lykke!