Delingskultur – en gavepakke for selvpresentasjon?

, , 11 Comments

Jeg er glad i å dele tips her på bloggen. Om grønne smoothier, fin musikk og hvordan man kan gjøre hverdagen enklere. Kommer jeg over noe smart eller bra eller fint, er veien kort til å dele det i en bloggpost eller Facebookoppdatering.

Det gjelder ikke bare meg. Faktisk sier mange av oss at det å dele ideer og inspirere andre er en av hovedmotivasjonene for å blogge. Og jeg lurer litt på hvorfor.

Det er noe lett misjonerende over det hele. Litt sånn; se her, jeg har oppdaget hvordan jeg kan strikke en genser, pusse opp et møbel, få barna til å spise grønnsaker, komme i form, organisere hverdagen bedre (jepp, jeg er skyldig på nesten alle punkter). Og allerede etter første vrangbord har vi lagt ut oppskriften på bloggen. Delt den med andre. Tipset og gitt råd.

At vi kan dele kunnskap, tanker og erfaringer er noe av det jeg liker aller best med sosiale medier. Men jeg lurer likevel på hvorfor vi gjør det. Er det fordi vi er grunnleggende gode mennesker med et genuint ønske om å gjøre andre menneskers liv bedre? Eller er det fordi det er en gavepakke for selvpresentasjon på nettet; vi får vist frem hvor utrolig dyktige vi er, uten å direkte skryte av oss selv. Vi fremstår som både flinke, sympatiske og rause.

Hva tror du?

Illustrasjon: Hiking Artist

 

11 Responses

  1. My

    September 14, 2012 10:10

    Eg trur det i bunn og grunn handlar om å bli sett/få bekreftelse, og dette er meint positivt. Det kjennes godt å få positiv tilbakemelding på ting ein gjer og ting ein oppdagar. Ha ei fin helg! :)

    [Reply]

    Reply
  2. HildeSol

    September 14, 2012 11:03

    Ønsket om å dele med andre ting man er begeistret for, har vel alltid vært der. En jul ga jeg bort tre eksemplarer av samme bok fordi jeg syntes den var så fantastisk at alle andre også burde lese den -nå blogger jeg om dem istedet. Mamma og venninnene hennes delte matoppskrifter, viste fram sine nye håndarbeidsprosjekter og bilder av barna på jevnlige syklubbtreff -vi gjør det på facebook. Samme innhold, nye kommunikasjonsmuligheter.

    Forskjellen er at vi når flere og gjør det oftere (å poste et blogginnlegg tar mye kortere tid enn å samle syklubben), men jeg tror egentlig ikke motivasjonen er så veldig annerledes.
    HildeSols siste bloggpost: HonnørordMy Profile

    [Reply]

    Reply
  3. Lammelåret

    September 14, 2012 13:16

    Jeg kan bare svare for meg selv, og det skal jeg gjøre.
    Jeg driver ikke med håndarbeid og jeg legger ikke ut bilder, så det er ikke mye selvskryt i bloggen.
    Det jeg driver med er vel i hovedsak tenking og med det forsøker jeg å bli klokere selv, gjerne i samspill med dem som kommenterer. Jeg håper på den måten å kunne bidra til økt selvbevissthet/valgbevissthet og engasjement i temaer jeg er opptatt av.

    Når jeg deler noe som ikke er mitt er det enten for å understreke, eller gi et nytt perspektiv på, noe jeg har skrevet om eller fordi jeg har kommet over et innlegg eller en artikkel som jeg ikke bruker i egne innlegg, men som jeg synes gir et viktig eller morsomt bidrag til noe jeg er opptatt av.

    Å dele er en fin måte å lage forbindelser til andre. Jeg ser på det som en måte å strekke ut armene og inkludere andre i meg selv. Og noen ganger synes jeg det er strålende å kunne gi små hjelpebidrag til noen jeg liker eller har lyst til å fremheve fordi de har gjort en god innsats. Det kan også være en fin måte å tipse om nye blogger, synes jeg.

    God helg, frk Makeløs!
    Lammelårets siste bloggpost: Din selvtillit – mitt ansvar?My Profile

    [Reply]

    Reply
  4. L. Cecilie Wian

    September 14, 2012 14:12

    Å ikke dele er ganske vanskelig egentlig. Jeg vil jo gjerne mine medmennesker vel, og ikke minst ha litt tilbakemelding på det jeg driver med. Det er mer enn ofte at jeg deler noe og så videreutvikler andre det, og deler videre og tilbake. Det er i det hele tatt herlig. Særlig når det som deles ikke blir borte eller i mindre posjon for meg. Foreksempel så får jeg ikke mindre av oppskriften jeg deler, i motsettning til når jeg deler lakris.

    Dagens ordtak: delt glede er dobbelt glede, delt sorg er halv sorg.
    L. Cecilie Wians siste bloggpost: RakelkakenMy Profile

    [Reply]

    Reply
  5. Monstermønster

    September 14, 2012 20:03

    Jeg er i strikkeblogg/hobbybloggsegmentet, og den biten av blogglandia er vel enda mer skrytealbum enn andre deler. Det er lettere å være uenig med tanker noen gjør enn å komme med kritikk av det som noen har laget – jeg sliter iallefall med å si noe negativt om andres smak. Så vi lever muligens i en liten kose-boble. Men om jeg ikke ville at noen skulle kommentere bildene og teksten jeg la ut, så hadde jeg vel skrevet dagbok og ikke en blogg.

    Men det er utrolig mye hyggelige mennesker der ute, og deler man av seg selv/sine ideer/tanker/oppskrifter/inspirasjon så inspirerer det andre og til å dele. Og om man gjør det med en baktanke? Alt man gjør er vel med en baktanke, helt uselvisk tror jeg det er vanskelig å være.
    Monstermønsters siste bloggpost: Sirlig brodert med små, små stingMy Profile

    [Reply]

    Reply
  6. Diatessen

    September 15, 2012 22:53

    Jeg tror det handler om bekreftelse: Idet noen foretar et valg basert på din anbefaling, blir det en slags bekreftelse av jeg’et, på at “jeg er flink, mine valg er gode” (i større og mindre grad). Tror jeg.

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


nine × = 9

CommentLuv badge