Det Bolla gjør

, , 3 Comments

Denne uka har barnet beæret verden med sitt første ord (sånn bortsett fra mamma, pappa og auauau). Det er generelt vanvittig mye skravling for tiden, det pekes, kommanderes og forklares i ett kjør, men det er ikke alltid like enkelt å skjønne hva ungen vil. Men ett ord har altså nå utkrystallisert seg til noe forståelig; trykke.

Han har et kontinuerlig og tilsynelatende utømmelig ønske om å trykke på lysbrytere, på ringeklokker, på radioknapper og oppvaskmaskinen.

Men aller, aller helst vil Bolla “tjykka” på en iPad, iPod eller smarttelefon. Vi har lastet inn en del apper (Soundtouch og Toca Boca doctor er populære, for de som er interessert), noe som har fungert veldig bra inntil han nylig oppdaget den store runde fysiske knappen nederst på midten. Da ender jo moroa, kan man si – uten at junior på noen måte gir opp av den grunn. Tjykka, tjykka, tjykka. Mamamamama, tjykka? Tjykka? Tjykkaaa?

Var det noen som sa digital innfødt?

 

3 Responses

  1. Sotengelen

    July 16, 2012 11:33

    Det er nok slik at de små vokser seg til trykkere nå til dags. Ingen dum egenskap egentlig. Det ser jo ikke ut til at trykkingen kommer til å gi seg med det først. Ja, med mindre noen faktisk klarer å lage en stemmegjenkjenning som faktisk fungerer som den skal – da må han nok fin lære seg å snakke reint først. ;)

    [Reply]

    Reply
  2. Cathrine

    August 15, 2012 12:56

    Herlig. Poden vår har traktert ipad og iphone fra før sin ettårsdag. Å oppdage den ene knappen gjorde alt litt lettere. Hun kunne velge apper selv. Hun svisjet fort inn og ut, bladde mellom sider, og inn i mapper hvor akkurat hennes favoritter lå. ‘Padde’ var ett av hennes første ord.

    Nå, som 2 1/2-åring, elsker hun fremdeles paddene. Hun sier klart fra om det er mors eller mammas padde hun vil ha, for hun har full oversikt over hvilke programmer og hvilke filmer som ligger hvor. Vil hun leses Lillesøster for, se pippi, legge puslespill eller øve på bokstavene. Verden er hennes. Småbarn tar lærdom utrolig lett. Toåringen forklarer mens morfar (mosse) følger med, han kan jo ikke traktere en padde.

    Heldigvis har hun skjønte at den ene knappen på tven ikke funker som på padden. Ikke går det an ‘å bla’ mellom kanalene via skjermen heller – enda.

    Men heldigital skal hun aldri få lov til å bli. Noe av det fineste hun vet er å få lov til å hente seg bøker i hylla og krype opp i fanget og bli lest for. Det er fint for mor også.

    ps. Det hun ønsker seg nå er en Mac. Som mamma sin. Det har hun sagt. Og det skal hun få. Men det er lenge til enda.

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


eight − 4 =

CommentLuv badge